den følelsen

Reklame | annonselenke

Hei,

jeg har en dag hvor jeg føler meg.. vel, ikke helt prima. Selvfølelsen er ikke på topp og jeg går i “looper” i mitt eget hode, hvor den gjentakende faktoren er kjipe tanker om meg selv. Sånn er det noen ganger, men jeg ville likevel stikke inn å si hei! Sende litt kjærlighet til dere andre som kanskje føler det sånn på en solskinnsdag. 💞 Solen skinner ikke alltid på innsiden selv om den skinner på utsiden.

Bodyen min finner du HER. 🖤

En ting som faktisk hjalp var å laste ned appen “co-star“. Der skal du skrive inn datoen du er født, tidspunktet og hvor du ble født, så får du opp et skremmende treffsikkert horoskop. Hver dag. Hos meg stemmer alt, til punkt og prikke. Jeg skal bruke den appen som en ledestjerne den kommende uken å se om det faktisk har en positiv effekt.. Jeg har kost meg med den appen i dag og jeg tror den ga meg verktøyene jeg trengte til å takle denne dagen. Jeg har aldri blitt beskrevet så bra før, jeg utfordrer dere til å gjøre det samme. 🙂

Ikke verdens morsomste oppdatering, men et lite livsstegn. Noen av dere har jo etterlyst updates som er mer “random” eller som “back in the days”, og dette er en sånn. 

ukens veganske tips

Jeg skal begynne med en ny spalte her på bloggen, nemlig “ukens veganske tips”. Slik kan jeg vise dere hvor mye som faktisk eksisterer på markedet, informere om nyheter og ikke minst inspirere til å velge mer vegansk i hverdagen. Det er så viktig! ❤️

Jeg setter stor pris på om dere vil dele veganske favoritter i kommentarfeltet også. Da kan jeg teste dem ut selv, og anbefale videre her. 🤗

Go Vegan smøreost, tilgjengelig i de fleste matbutikker. Denne reklamerte vi for i podcasten for litt siden, men for ordens skyld; i podcast får man ikke sponset produktene og jeg har kjøpt denne selv. Go Vegan smøreost smaker nesten identisk som Philadelphia, bare uten melk og annen dritt. Favoritten min er å spise smøreosten på knekkebrød med enten agurk eller spirer over.

Vgan Sjokolade, kjøpt på Meny. Dette er ikke en sjokolade som man kan spise i et jafs uten å ville spy etterpå. Nå fikk dere sikkert veldig lyst til å kjøpe den, lol. Den er meeeeektig.. Men et par biter her og der funker fint. Smaker, som dere sikkert ser, karamell og lys sjokolade. Konsistensen er akkurat som vanlig sjokolade! Så om du prøver å kutte ut melk men har vanskelig for å kutte ut sjokoladen.. Det finnes masse alternativer, sjokoladepålegg, iser etc. Jeg kan godt lage et eget innlegg om vegansk godteri? 

Berit Norstrand Yoghurt, finnes i de fleste butikker. Disse er såååå gode!!!!!!! Jeg kunne spist hundre på rad. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i vanilje, både lukten og smaken gir meg en så deilig følelse. Vegansk yoghurt synes jeg generelt er veldig bra, og disse havner helt på topp. Berit Norstrand er et fantastisk merke (laget av en like fantastisk kvinne).

Alpro Sjokomelk, fines i de fleste butikker. Hvem elsker ikke sjokolademelk? Og best av alt, denne smaker enda diggere enn vanlig sjokolademelk, og uten den dårlige samvittigheten. Jeg nevner denne så ofte jeg kan på mine sosiale medier, av den enkle grunn at folk burde slutte med vanlig sjokomelk. Det er ikke noe poeng! Bare husk å rist den godt før du drikker. Den er like god varm (kakao) som kald. 

Jeg kan ikke skryte på meg å spise 100% vegansk. Det skjer at jeg får i meg egg i enkelte matretter, at jeg spiser pizza med ost om jeg er på besøk, osv. Jeg er ikke “nazi” men jeg vet at jeg aldri kommer til å spise kjøtt igjen i alle fall, og ren melk kunne jeg heller aldri drukket! Hjemme spiser jeg kun vegansk. Jeg får alltid mye kritikk nettopp fordi jeg ikke er den mest veganske personen der ute, men ey – vi alle kan vel inspirere hverandre? 🙂

I kveld kommer Adelen på besøk, det gleder jeg meg til. Vi snakkes i morgen og i kommentarfeltet 😘

DETTE SKJER I JULI

Reklame | en annonselenke

Når folk har spurt meg om jeg skal på ferie i sommer, har jeg trekt litt på skuldrene og svart “nei, ikke noe spesielt”. Og det er kanskje sant at jeg ikke skal noe spesielt, men jeg har likevel mange fine planer som jeg vil dele med dere! Jeg har bare ikke følt for å skryte over min lille Harstad-ferie når andre skal Gud vet hvor, haha. Men hvem bryr seg, min ferie er jo min.  I dag kjente jeg skikkelig på den gode følelsen av sommer, de fleste jeg jobber med har forlatt kontorene sine for sommeren og alt er litt mer.. stille 💓

MIN JULI..

Øredobber: Glitter. 

🌴 Mamma og pappa kommer til Oslo på mandag, og de skal være her i hele to uker! Men, de hadde lovet meg å ta med Charlie og i dag sa mamma at han ikke kommer likevel.. Jeg ble SÅ skuffet. Herregud som jeg savner Charlie! Det blir likevel koselig å ha foreldrene mine i hovedstaden for en stund. Jeg reiser til dem den 10 og blir boende der et par dager, da skal jeg bare ligge på sofaen og bli tatt vare på av mamma. Jeg tror det er både det hun, og jeg, liker aller best.

🌴 Den 15. juli reiser jeg til Harstad. Hjemmet mitt er Oslo og Harstad, like fullt og helt. Men den nordnorske delen av meg har jeg ikke fått føle på så mye dette året, jeg tok et løfte om å ikke fly så mye og de fleste flyreisene mine gikk nettopp dit. Men nå. For første gang på sju måneder skal jeg til hjembyen min, og det kribler i magen.

De første par dagene bor jeg i huset til familien min, sammen med lillesøster Frida. Hun flytter snart til New Zealand, så vi må bruke all tid vi kan sammen (som mest sannsynlig vil innebære at hun sitter på sitt rom, og jeg på mitt, haha). Og da får jeg vært med Charlie! Den 18 pakker jeg derimot sakene mine, og drar på hotell… I Harstad, haha. Louise kommer fra Oslo så vi skal ha en jenteweekend i min favorittby. Det blir festing, ut for å spise, gå turer etc. Da har jeg bestemt meg for at jeg kan drikke om jeg føler for det. For første gang på tre måneder.

Bokstavsmykke: HER 

🌴Prosjekt pusse-opp-gjesterom-til-meditasjonsrom starter sånn smått i juli. Da kommer interiørdesigneren min hit og skal legge en plan på alt.

🌴 Jeg skal ha en stor photoshoot med TV2 i juli! Eller, en stor photoshoot er det ikke, men det er for et stort prosjekt som jeg egentlig prøver å ikke tenke på, for da får jeg så noia at jeg blir kvalm. Jeg er så nervøs for å vise det til verden.

🌴 Jeg skal spille inn Elsk Meg i juli, og jeg er allerede godt i gang. Dumt at den ikke rakk å komme ut til sommeren, men dere kan jo alltids kjøpe den i pocket. Eller nyte en episode av podcasten som vil fortsette å komme ut hver uke, som vanlig!

🌴 26-27 juli skal jeg og Kasper tilbake til den veganske gården, Dale Store Gård! Jeg gleder meg til å kose med grisene igjen, være med de fantastisk fine folkene som driver stedet og bare kose oss masse. Det beste vi har gjort var å besøke den gården, haha. Vi elsker det!

Bikini: NA-KD

🌴 28-31 juli skal vi på Tretopp-Fiddan! Det er altså tretopphytter i nydelige omgivelser. Det blir en ordentlig ferie, det har etterhvert blitt nettopp slik jeg foretrekker å tilbringe litt late dager. I en hytte, uten noe spennende som skjer rundt annet enn naturen.

🌴 I mellom alt dette har jeg flere møter, podcastinnspillinger, trening og det vanlige liv. Men når jeg leser over innlegget er det slettes ikke en så kjip måned jeg har i vente, selv om det ikke skjer noe jeg aldri har opplevd før.. Men men 😎

Hva er deres planer for juli? 🤗 Jeg vil gjerne høre! 

 

ting jeg har innsett i dag

Reklame | annonse: annonselenke

🎀 Jeg har egentlig ikke vært fornøyd med vippeextensions de siste… 15 gangene jeg har tatt det, haha. Hvorfor jeg fortsetter vet ingen. Før nå! Jeg har fått bevist hvorfor jeg til tider elsker det, nemlig når resultatet blir som nå. Perfekt look, en blanding mellom korte og lange med litt mellomrom. Det er Kasja hos Lahes By Kasja som har lagt mine! Hun er _rå_.

🎀 Jeg kler tydeligvis grønn! Så mange komplimenter jeg har fått for kjolen i dag, og for en gangs skyld er det en maxikjole som ikke er alt for lang. Du finner den HER!

🎀 I dag da jeg var ute å spiste bestilte jeg stekt ris vegansk, men da maten kom til bordet oppdaget jeg at det var kylling i retten (med et uhell). Men, jeg måtte virkelig plukke i maten for å finne det, men takk Gud for at jeg fattet mistanke og ikke fikk noe i meg med uhell. Samtidig var det moralsk vanskelig; det føltes dritt å sende tilbake mat som kommer til å bli kastet uansett, men jeg vil ikke spise kylling uansett hva.. Hva kan man gjøre i en sånn situasjon? Det føltes ikke bedre med kylling i søpla..

🎀 Et sted som derimot alltid gir meg vegansk og digg mat, er The Juicery! Prøv sandwitchene deres, begge er like gode.

🎀 Det stedet jeg alltid får kviser på først er kinnet. Og vet dere hva det mest sannsynlig betyr? At sminkekostene mine er skitne. Jeg har ikke vasket sminkekostene mine på sjuuukt lenge, og jeg trenger anbefaling til en god rens! 

🎀 Kjærlighet, ass. Om jeg noen gang lurer på om Kasper er forelsket i meg kan jeg jo bare se på dette bildet, haha:

🎀 Selv om det er lenge siden jeg sluttet helt med nikotin- det vil si, jeg sluttet å snuse/røyke i absolutt alle settinger og ikke bare til hverdags – så har ikke det suget etter nikotin gitt seg. I dag for eksempel! Jeg har så sinnsykt lyst på nikotin. Det klør i kroppen, jeg har hjertebank, jeg føler meg rastløs, og det til tross for at det nå er i alle fall seks måneder siden jeg hadde noe som helst nikotin i kroppen. Dette kommer jeg sikkert til å føle for alltid, så dere må aldri begynne folkens. Det er så emosjonelt stressende.

🎀 Nå skal jeg på kino for å se Annabelle, og jeg lurte på om det er innafor å ta ansiktsmaske i kinosalen. Altså sheetmask. Men jeg har konkludert med at ja, jeg kjører på! Det handler om å multitaske selvpleie.

Håper dere får en fin kveld! Jeg skal endelig være med venninner, på kino som sagt. 

cryotherapy

I dag har jeg følt meg både dårlig og demotivert, og hva finner jeg helst på da? Fosterstilling og en eller annen serie, helst gamle episoder av noe jeg har sett før. Men hva gjorde jeg heller? 

.. Jeg dro på CryoTherapy! Jeg trengte å hente meg inn igjen, og her traff jeg blink. Det er altså en “tank” som er full av kald gass, og etterhvert står du i hele 130 minusgrader. Det er sinnsykt! Det er ikke like kaldt som det høres ut, men det er såpass at man får vondt i kroppen og jeg klarte ikke å holde ut de tre minuttene man egentlig skal stå der. De positive effektene skal være blant annet lindring av skader, bleking av cellulitter, gi bedre flow i kroppen, hjelpe mot angst, osv.

Det er så spennende å teste nye ting innenfor helse. Jeg sier aldri nei og prøver det meste av behandlinger, slik jeg ser det har man ingenting å tape.

Man føler seg ganske dritt når man står inni der på grunn av kulden, jeg personlig ble ganske kort i pusten, men med en gang du kommer ut eksploderer endorfinene. Da vil jeg alltid bare inn igjen med en gang!

Behandlingen tok jeg på Bare Flyt. Jeg anbefaler dere å sjekke ut floating også, det er så gøy og en fin premie å gi til seg selv etter å ha meditert fast over en periode. Man får mye mer ut av det om man kan meditere. Jeg og K har forresten begynt å meditere sammen et par ganger i uken og det er så fint, så nå føler jeg meg inne i en god tilstand. Som regel.

Ellers spiste vi på Gunnars Generasjonsbar. Hvem takker vel nei til lunsj hele dagen! Her serverer de masse gode drinker også, perfekt sted å ha et tidlig vors. Maten er også fantastisk, jeg har aldri spist så gode pannekaker som her.. 💕

Toppen er fra Bik Bok. Den har så deilig stoff at jeg blir sittende å stryke på meg selv. 

Nå er jeg hjemme, og skal sette meg å strikke litt i sengen. Snart er jeg ferdig med min første genser! Det tar litt tid siden jeg gjør alt i rykk og napp, men snart så.. 🙂

endelig kommer lydboken av Elsk Meg!

Reklame | egen bok

For det første, veldig interessant med diskusjonen om CBD under forrige innlegg. Jeg er overbevist om at den veien å gå er fremtiden på mange måter, dette kommer fra meg som har vært nærmest kritisk avhengig av de sterkeste sovepillene som finnes. Hva jeg får fra min lege er egentlig en privatsak, men jeg er glad jeg delte likevel angående CBD. Vi alle er ulike og har du ikke opplevd insomnia, angst etc er det kanskje ikke så lett å se for seg.. For ordens skyld, oljen jeg bruker er helt uten THC, så klart. Jeg er glad jeg har funnet noe som funker. 

Om det er åpenhet for det, og da mener jeg åpenhet, så kan jeg gjerne dele mer om min erfaring. Og ikke kom med “du har så unge lesere, så please ikke”. Uavhengig av hva jeg deler gjør det ikke prosessen ved å få tak i medisiner fra legen noe enklere.

Uansett! Jeg hadde egentlig sagt blankt nei til å spille inn lydbok for Elsk Meg, det virket ikke “verdt det”. Misforstå meg rett for det er så hyggelig med alle de fine tilbakemeldingene jeg fikk på Forbilde, men jeg bruker rundt 20 timer på å spille inn en lydbok og sitter igjen med en følelse av.. ja, at jeg er en prostituert men at det jeg horer ut er hjernen min. Jeg følte meg brukt etter å ha spilt inn Forbilde, for hele livet mitt var plutselig spydd ut og stemmen min var avsenderen – å skrive en bok er noe annet, det skjer i tryggheten av egen stue, men å lese det opp igjen foran andre (teknikeren altså), det blir så nært. Men! Det hadde jeg tydeligvis glemt av, for plutselig satt jeg i studio igjen og snakket om sex, penger, desperat kjærlighet og familie foran en fremmed, haha. Og snart er jeg også i headsettet deres!

Om dere lurer på hvorfor jeg er så trøtt i trynet på dette bildet så er det fordi man blir veldig lei av seg selv når man spiller inn lydbok, haha

I dag da jeg leste opp “og så kom han meg i øyet” (typ, setningen er ikke akkurat sånn) så måtte jeg virkelig konsentrere meg for å ikke bli flau foran lydmannen. Jeg spilte inn Forbilde med samme mann og han må tro jeg er helt ustabil 😂Ikke at komming i øyet er så unormalt men det er bare summen av det hele.

Innspillingen har så langt gått strålende! Mye bedre enn forrige gang. Hver gang man leser feil eller for fort (som jeg gjør hele tiden) må man gå tilbake å gjøre hele avsnittet om igjen, man blir gal av seg selv da, men nå visste jeg det ville komme. Da gjelder det å trekke pusten dypt å lage en scene i hodet: jeg ser for meg at jeg leser høyt i klasserommet, og må lese i et rolig tempo slik at alle sammen skal høre hva jeg sier. Det funker faktisk.

Når jeg leser boken igjen skjønner jeg hvor personlig den er, og da kommer tankene som “herregud så flaut at flere vet hvem den er inspirert av ” eller “hvordan kunne jeg skrive det her, det er privat”. Da innser jeg at jeg er glad for at jeg gjorde det. Fordi det er ekte på grensen til ubehagelig. Og hvordan klarte jeg å dele så mye? Jeg har ofte sagt at man må skrive som om ingen skal lese det, men det er i grunn et dårlig råd. Om du skriver og tenker at ingen skal lese det, så skriver du dårlig. Du må prøve å gripe leseren, men det beste for min del er den mentale peptalken. Jeg sier til meg selv “nå har du faen meg bestemt deg for å skrive, det er det du liker å gjøre, og hvem liker vel en bok som føles upersonlig?”.

Genseren er fra Skappel (som vanlig), ringene er fra Safira og skjørtet er fra Nly One. 

Nå har jeg lest inn 78 sider og er cirka 1/3 på vei. Det gikk så mye raskere enn jeg hadde trodd! Jeg skal bruke juli på å spille inn resten og så sier jeg ifra når boken slippes. I mellomtiden kan dere jo høre Forbilde på Storytel, eller sjekke ut siste episode av podcasten som ble lagt ut i dag!

Nå blir det litt jobbing, og så tidlig kveld, og en dokumentar om løping – Breaking 2, ligger på YouTube! 😍

TI TANKER PÅ EN MANDAG

🌸 I dag kom jeg – med vilje – veldig forsinket til treningstimen min på Barrys slik at jeg skulle slippe å trene. Slippe å trene som i at jeg forteller meg selv “jaja, nå er du så forsinket at du likevel bare kan dra hjem” istedenfor å bare dra hjem med en gang å innse at det ikke blir trening i dag. Så da kastet jeg altså bort en time på å gå treigt til bilen, kjøre en omvei, bli fast i trafikken og alt med vilje slik at det skulle føles liiiiiitt bedre å dra hjem. Føltes det bedre? Åpenbart ikke.

🌸 Jeg vet ikke om dette er innafor å si fordi det kanskje er litt på kanten av loven men jeg bare kjører på. Å begynne å ta CBD på kveldene er noe av det beste som har skjedd med meg. Det var en lang periode med sovepiller eller beroligende for å i det hele tatt få et par timer på øyet, nå er det et par dråper med CBD og det funket bedre for meg.

🌸 Jeg fikk feriepenger for en uke siden, og du vet du er voksen når du jubler til samboeren at “da kan vi kjøpe gressklipper!”. Hva ville jeg brukt feriepenger til for et par år siden? Sikkert operasjoner og vesker, lol. Nå ble det gressklipper og anlegg fra Sonos, akkurat det er litt mer spennende. Han er ute å kjøper den berømte gressklipperen akkurat nå.

🌸 En venninne solgte meg dette gulvteppet i går (hun med den fine leiligheten) og det er såååå fint hjemme nå. Det føles som et nytt hus! Hun tipset om å sjekke ut Finn.no, der har de i perioder hatt mange lignende tepper. Det minner meg bare på at jeg må bli flinkere til å selge mine egne ting istedenfor å slenge det i boden, som for eksempel gulvteppet jeg pleide å ha her. Jeg er åpenbart ikke opptatt av en enorm økonomisk gevinst på mine gamle møbler, men det er fint om folk får glede av det jeg ikke trenger lengre.

🌸 Jeg hadde virkelig aldri trodd dagen skulle komme, men jeg har begynt å få skrivelysten igjen. Skrivelysten som i at jeg sitter på kveldene og skriver kun for min egen del, eller tar notater når jeg er ute blant folk fordi jeg plutselig kommer på en setning som hadde vært fin å bruke. Eller en handling. Skriving har alltid vært en stor del av mitt liv, men etter forrige bok hadde jeg hele greia langt oppi halsen. Det er viktig med en hobby og skriving er min, derfor er jeg glad den har kommet tilbake.

Jakke New Look / Kjole Bubbleroom / Solbriller Nelly 

🌸 I dag avtalte jeg å dra å kino med noen venninner på torsdag, og en lunsjdate på lørdag. Det er ikke mye, men jeg innså at det faktisk betyr masse selv om jeg – for tiden – liker mitt eget selskap best.

🌸 Erlend Loe har kommet med en ny bok om en dame som finner en trapp til Helvete i bakhagen sin. Så langt har jeg lest 20 sider og jeg liker den godt, men jeg er Erlend Loe sin mest dedikerte wannabe-groupie og hadde kjøpt hva enn han selger.

🌸 Selv om det er sommerferie for mange er det ikke sommerferie for meg, og heller ikke podcasten! Og nå har altså Kasper takket ja til å være med i en episode. Jeg har hatt mine tvil og hadde forstått det veldig godt om han valgte å ikke delta, men så mange av dere har ønsket å vite mer om han – og det setter vi begge pris på. Vi spiller inn neste mandag og har en ganske god plan for hva vi skal fokusere på (ikke noe klisj klisj men heller mer om livet generelt), men om noen likevel skulle ha spørsmål er det bare å fyre løs. Jeg er ikke nervøs for hans deltagelse, jeg vet han vil klare seg bra, men jeg er heller litt spent fordi det er så veldig privat. Ja, han har vært på skjermen før og ja, han har vært med meg på offentlige tilsetninger, men dette er likevel en samtale som varer så lenge, som skal gå litt dypt, og ikke minst vise hvem han er. Ikke han som en statist i mitt liv, men virkelig han. Jeg håper dere er snille når jeg tørr å gi såpass slipp på alt..

fremtiden

Dagene mine tilbringer jeg for det meste alene, og som dere vet har jeg hatt blandende følelser ovenfor det.  Om man later som om verden utenfor ikke eksisterer går det fint, men jeg opplever at jeg er litt halvveis her, ved kjøkkenbordet, og litt halvveis med scrollefingeren på instagram og misunner alle. Men – jeg må være målrettet. Jeg vet hvor jeg skal i livet og det kan jeg ikke rote til nå. Jeg driver og jobber med et nytt prosjekt som jeg starter helt selv. Å bygge noe fra grunnen og opp er vanskelig, det er ikke bare å komme inn å sette navnet sitt på noe. Det er mye jeg ikke kan, og hinder jeg ikke engang ante at jeg måtte over.

Når man jobber som jeg gjør er det fort gjort å bare “flyte med” å ikke ta ansvar for sitt eget liv. Det er lett å glemme at man skal bli 30 år gammel, 35 år gammel og kanskje ønske andre ting for seg selv. Ja, man kan så klart klare seg uten utdanning men da må man ha bygget opp noe som er solid, noe ingen kan ta fra deg. Som influencer er du lett å erstatte og du har ingen kontrakt som holder deg trygg, og derfor er det så viktig for meg å jobbe beinhardt for alt jeg har. Om du bare er “enda en person i mengden” eller ikke har noe unikt, da er det ikke mange år du kan holde på før noen andre erstatter deg. Nytt er alltid bedre, synes mange. Og så klart – det er fort gjort å miste seg selv, og da er det ikke like enkelt å gi til følgerne sine. Det vet jeg alt om.

Nå føler jeg meg i kontakt med meg selv, men jeg er uansett nervøs for fremtiden. Og det er BRA! Jeg tar aldri noe for gitt og skal kjempe for å skape et bra liv for meg selv. 

På disse bildene ser det kanskje ut som om jeg har de beste sommerdagene på en eller annen eksotisk øy, men de ble tatt i farten da jeg ventet på taxi og skulle videre på opptak, haha. Et opptak som tok fem timer og jeg satt bare inne hele tiden, slik som det ofte blir. Tidligere på dagen hadde vi produksjonsmøte og jeg spilte inn voiceover, ingen sol på meg. Heldigvis føler jeg meg sommerfresh med det blonde håret (som enda ikke har blitt gult, hva faen!) og en gyllen brunfarge.

Dette er det siste innlegget jeg gjør for SunnyBears, og jeg vil derfor gjøre noe ekstra ut av det for dere lesere. Jeg er så glad for det samarbeidet forresten, og jeg kommer til å fortsette med produktet igjennom sommeren og høsten. Om du bestiller Sunny Bears via denne linken er du automatisk med i trekningen av to billetter til Kadetten, den beste festivalen! Selv om produktet er verdt å bestille i seg selv.. 😍Pillene er forresten ikke dyre i det hele tatt, I love them.

SunnyBears er altså et vegansk kosttilskudd som smaker bedre enn noen andre kosttilskudd der ute, faktisk også bedre enn det meste av godteri. Det er ikke verst! I tillegg hjelper det på brunfargen, og inneholder masse annet som er bra for deg, blant annet biotin som hjelper på hårveksten.

Om du er en sånn type person som blir fort solbrent, ikke oppnår den dype brunfargen eller rett og slett bare vil vedlike holde fargen lengre ville jeg gitt SunnyBears et forsøk. Bare ha i bakhodet at det er vanskelig å holde seg til anbefalt daglig dose, de smaker for godt..

SunnyBears inneholder i tillegg masse annet som er bra for deg. Jeg er veldig glad i dette produktet og selv om dette er vårt siste innlegg sammen kommer jeg til å fortsette å bruke det. 😍

Du finner tilbudet HER – og da er du, som sagt, automatisk med i en fin konkurranse

drømmeleiligheten i oslo

I dag var jeg hos en venninne som har den fineste leiligheten, den gjorde meg så inspirert. Jeg måtte spørre med en gang “herregud, føler du deg ikke så lykkelig her inne?”. Hvordan man kan ikke være lykkelig når man bor i sitt drømmehjem, som man har pusset opp akkurat slik man ønsker? Louise heter hun, og vi skal faktisk til Harstad sammen i sommer – der var vi i fjor også, på nøyaktig samme tidspunkt, tenk om vi får til en tradisjon i min egen hjemby!

Jeg ler litt av dette innlegget. Meg, som poserer i ulike rom av min venninnes leilighet.

 

Å kunne bo sånn her midt i Oslo sentrum må da være en drøm. Og jeg elsker at de har så mye kunst!

Kjolen min er fra Holzweiler forresten! Alt for lang, som nesten alle fotside kjoler jeg eier. Det er vel prisen man betaler for å være lav, og på toppen av det hele ha korte bein.

Det her er det kuleste!!!! Kunstneren heter Eirin Riley, og jeg er obsessed. Når du ikke klarer å få et kunstverk ut av hodet vet du det er på tide å kjøpe noe lignende. Jeg har mailet et galleri så får vi se hva som skjer!

I mailen min sto det, “jeg er interessert i noe fra kunstneren Eirin Riley, om dere ikke har henne for øyeblikket vil jeg ha noe seksuelt eller fargerikt, gjerne begge deler. Ikke stillbilder”. Det er harde krav om dagen.

Jeg har alltid tenkt at jeg vil ha det mest mulig mørkt på interiøret mitt, men nå angrer jeg og vil ha lyst. Men fortsatt glam, hehe. Jeg fikk kjøpt et gulvteppe fra venninnen min som er litt i samme stil som det hun har på kjøkkenet, så det skal inn i stuen min nå. Ut med alt det sorte, jeg trenger energi!

Vi spiste et vegansk måltid med oppskrift fra denne boken, jeg vet mange av dere ønsker flere tips på oppskrifter. Jeg har ingen ettersom jeg sjeldent (aldri, hehe) lager mat fra bunnen av. Men jeg har en haug av bøker og denne skal visstnok være en av de bedre og enkleste.

Hva slags stil foretrekker dere på interiør? 😍

møtet med hypnotisøren kurerte sceneskrekken min

Jeg følte jeg hadde prøvd alt. Akutte timer hos psykolog. Healer. Coach. Puste meg igjennom det. Gråte meg igjennom det. Ikke være på mobilen på flere dager. Ikke drikke koffein. Kutte skjermtiden ned til et minimum. Men ingenting hadde hjulpet. Det fantes bare en siste utvei, og selv om det virket så ekstremt var jeg desperat. Det var på tide å dra til Norges mest kjente hypnotisør. 

Da jeg var med på Skal Vi Danse fikk jeg kjenne på et nytt nivå av sceneskrekk. Jeg har aldri vært redd for å snakke foran folk, men da jeg skulle danse ble angsten så omfattende at jeg kunne ligge å riste i sengen i flere dager før jeg skulle på scenen. Så klart ødela det litt av opplevelsen, og ikke minst tok det masse energi.

Og slik havnet jeg altså her. På det lille, avlange kontoret til en hypnotisør. Hva er egentlig en hypnotisør? En mann som opptrer på barer i Syden? Hva kom til å skje? Ville jeg flakse rundt som en forvirret hane? Ville jeg røpe mine innerste hemmeligheter? Eller verre: ville ingenting skje? Da hadde jeg blitt så flau på vegne av hypnotisøren som åpenbart ikke kan jobben sin at jeg sikkert hadde faket en hypnose og gått derfra i skam.

“Hva kommer til å skje?” spurte jeg prøvende. Jeg liker å ha kontroll. 

“Det er ingenting farlig” svarte han kort, med øynene festet i mine.

“Men, hva kommer til å skje egentlig, kommer jeg til å løpe rundt her inne..”

“Vi skal bare snakke litt”, sa han, like kort og autoritær, jeg hadde åpenbart for mange spørsmål. Og, snakke gjorde vi. I 40 minutter snakket vi om hva som plagde meg, og jeg begynte å bli oppgitt. Hadde jeg kjørt til andre siden av byen, i rushtrafikk, midt i en treningsperiode for å betale tre tusen kroner for.. dette?

Men så. 

Han strakk hånden sin ut, med håndflaten vendt opp mot taket. “Press hånden din mot min”, sa han. Og jeg presset, og ble oppgitt av mine egne svake hender som jeg følte jeg måtte unnskylde.  “Jeg er ikke så veldig sterk” sa jeg, og presset alt jeg klarte mot gulvet mens hånden hans presset imot. “Klarer du ikke presse hardere? Press litt hardere” fortsatte han, så meg inn i øynene. Jeg var på vei til å svare, forklare at jeg faktisk ikke kan være sterkere – men da, så brått at hjertet mitt hoppet over et slag, fjernet han hånden sin, håndflaten min slo ned mot mitt eget lår i all sin svake kraft, hånden hans kom opp mot pannen min, og han sa,

“Sov”.

Alt skjedde på et par sekunder, og plutselig var jeg var låst fast i stolen av ren tyngdekraft, øynene var som lukket med lås, og hodet mitt hvilte mot min høyre skulder. Jeg ville le, for det var så rart at jeg ikke klarte å bevege på meg. Ikke skummelt, men rart. Jeg prøvde å bevege en finger, men det gikk ikke. Beveg en finger- sa hynotisøren. Men, jeg klarte ikke. Jeg kunne høre stemmen hans i det fjerne, han ba meg om å gå ned en trapp, lukke en dør, noe sånt. Gå inn i et rom, tømme en ryggsekk, jeg husket ikke, alt dette skulle skje i mitt indre univers, i mitt hode, det handlet om å tømme bagasjen som hadde vært. Såpass husket jeg. Men jeg var hypnotisert, jeg satt låst fast i stolen, kom meg ingen vei, ville le men klarte ikke, siklet, klarte ikke tørke det bort.

Jeg skulle tømme min mentale ryggsekk, og inni der lå sceneskrekken. Merkelig var det, men jeg kunne se at jeg selv gjorde det. Føle det. Jeg visste at jeg satt fast i stolen hans, at jeg “sov”, men jeg var også et annet sted. En heftig opplevelse.

Plutselig kunne jeg høre hypnotisørens stemme i det fjerne, han telte sakte baklengs fra ti. Jeg begynte å komme mer og mer til meg selv – og da han til slutt var på en, hadde jeg åpnet øynene og satt oppreist i stolen. Hvor lenge hadde jeg vært borte? Fem minutter? Ti?

Men, da så jeg på klokken igjen. Jeg hadde vært der i over to timer, altså nærmere en time hadde jeg hatt øynene lukket, ikke bevegd på min egen kropp, vært inne i en slags verden jeg ikke husket noe av. “Hva skjer nå” spurte jeg. “Det får du bare vente å se” sa han. Enkelt og greit.

Dagen etter klarte jeg å ha en sending hvor jeg for første gang hadde det gøy på scenen. Om det var hypnosen eller meg selv aner jeg ikke, men herregud, for en intens og spennende opplevelse det var. Visstnok skal hypnotisøren være den beste på å fjerne nikotinavhengighet, skrekk for edderkopper, flyskrekk eller hva enn. Min situasjon ble jo litt vanskeligere ettersom det som egentlig plaget meg ikke kom til overflaten før lenge senere, men sceneskrekken? Den ble jeg kvitt. Jeg kan fortsatt bli nervøs, jeg kan fortsatt grue meg, men det er langt ifra den frykten jeg kjente på før. Hvorfor eller hvordan aner jeg ikke, men det er en av de mest interessante opplevelsene jeg har hatt!

Har noen av dere gått til hypnotisør før? Eller kanskje en klarsynt? Fortell!

Neste gang kan jeg fortelle dere om da jeg møtte en tankeleser.. Det var også virkelig noe for seg selv! Jeg elsker å oppleve det alternative. <3