Først vil jeg starte med å referere tilbake til dette innlegget som jeg skrev for en stund siden. Les gjerne først. Helst skulle jeg ikke ha skrevet en dritt etter det innlegget. Bare latt det være fordi det 1. er uinteressant. 2. Fordi det er barnslig og fordummende. Det blir gjort til en mye større sak enn hva det er.
Jeg forstår og aksepterer ta dere har deres syn og meninger om hva jeg har gjort, og hvordan jeg velger å leve mitt liv. Det har dere full rett til ettersom jeg faktisk lever mitt liv i det offentlige, og har valgt å dele av min hverdag. Men, når det kommer til operasjonen i LA kommer jeg til å være forsiktig med hva jeg deler, og det har jeg sagt hele veien. Jeg ville være åpen om at jeg kom til å operere, men prosessen underveis har jeg valgt å holde for meg selv – og det kommer jeg til å fortsette med.
Grunnen er at det ikke er godt for noen, hverken meg, dere eller de som tilfeldigvis skulle ramle inn her, å få vite masse detaljer om. Jeg ønsker ikke å dokumentere alt. Men, jeg kan si det såpass som at jeg reiste til LA med et “åpent sinn”, uten noen konkret plan på hva jeg ønsket å gjøre men at jeg kom til å følge kirurgens anbefalinger for å få et best mulig resultat – in the long run. Ville han at jeg skulle fjerne alt så gjør jeg det, og ville han at jeg skulle legge inn implantater som er ment for rumpa så gjorde jeg det, og hans anbefaling om størrelse, form og plassering. Jeg har ikke flyttet fett eller tatt BBL, det vil jeg bare ha sagt.
Fra sync tidligere i dag med pappa.
Folk kan gjerne på spekulere frem og tilbake i nøyaktige detaljer på hva som har blitt gjort og hvordan kroppen min ser ut og hva som er forandret og så videre. Jeg kommer ikke til å dele noe av det. Jeg har vært åpen om at jeg har operert, men hva som ble utført etter det er noe jeg faktisk velger å beholde retten til å holde privat. Men har jeg valgt å gå for det som ville gi best mulig resultat? Ja. Når man først er i den situasjonen, så gjorde jeg det “beste” ut av det, og hørte på kirurgens anbefalinger slik at jeg slapp å ha en klump silikon bare hengende bak der, som det var før. Og ja, kroppen min synes om jeg legger ut bilde av en kjole – for det er slik jeg nå ser ut. De eneste som gjør en stor sak ut av det eller kommenterer hvordan kroppen min ser ut, er alle andre enn meg. Folk er så glade i å ta screenshots, legge ut, zoome inn, rope å kalle meg hykler (fordi jeg ikke har delt alle detaljer, som også hadde vært feil?). Eller fordi jeg for et par måneder siden sa jeg kunne ønske meg en naturlig rumpe, selv om jeg i ettertid har sagt at det ikke var noe alternativ (med mindre jeg ville leve med en rumpe som så helt “punktert” ut)? Det blir feil uansett hva man gjør, og det står jeg fint i.
Jeg vil ikke være hun rumpe-jenta eller hun plastisk-kirurgi jenta, og hadde det vært opp til meg, hadde jeg heller ikke vært det. Jeg skriver lite om det, men det er det folk legger fokus på. Merk, NOEN folk. De fleste har nok med sitt eget liv, er oppegående og travel og driter vel en lang faen i rumpa mi, haha. Men det er ikke de som roper høyest eller krever at jeg tar til ordet. Helt ærlig, om man blar igjennom mine sosiale medier for første gang, ville nok ikke en utenforstående ha forstått all kritikken i den grad den har kommet, for det er massivt. Om ingen hadde gitt det oppmerksomhet, hadde det heller ikke fått oppmerksomhet fra min side. Jeg kommenterer ikke dette for å få klikk men fordi jeg ser meg pent nødt.
.. Julelunsj var jeg også på, med forlaget mitt Strawberry Publishing.
På slutten: mener jeg at man skal promotere plastisk kirurgi? Nei, og det gjør jeg heller ikke. Mener jeg at man skal romantisere det? Nei, og det gjør jeg heller ikke. Har jeg fått sponset kosmetisk kirurgi? Aldri, og det ville jeg heller aldri ha gjort. Mener jeg at man skal få lov å leve det livet man selv ønsker? Jepp. Er jeg ferdig med å leve det livet andre mener jeg bør leve og heller høre på meg selv? Ja. Og å si “slutt å legg ut bilde av deg selv i kjoler” – come on. Det er ikke 13-14 år gamle jenter som sender meg meldinger om det. Det er voksne mennesker og journalister som klikker og blåser det opp. Og hvem sitter på Jodel? Ganske sikker på at de er godt voksne de også.
Jeg har heller aldri påstått at slik jeg ser ut er normen eller “naturlig”. Åpenbart ikke, jeg har jo operert! Noen er tynne, andre bygger muskler enkelt, andre er født med svære pupper og andre får aldri former, og noen ser ut som meg – operert. Og det er jeg ærlig på. På samme måte som alle følgerne mine har rett til å synes å mene hva man vil, har jeg også rett til å leve mitt liv selv om det er annerledes enn ditt.
