Akkurat nå sitter jeg langt oppi luften og blogger for dere – jeg er på vei mot Alicante! Eller, det er vel ikke dit jeg egentlig skal, det er en annen by i nærheten som jeg så klart ikke husker navnet på fordi jeg er et surrehode og all informasjon om dagen går inn det ene øret og ut det andre. Jeg blir heldigvis hentet på flyplassen, så jeg kommer meg nok frem dit jeg skal! Jeg er bare takknemlig for å være på flyet, jeg måtte bytte flight i Danmark og holdte så klart på å miste flyet jeg sitter på nå. Dere vet jo meg og fly.. Det er alltid noe galt, haha.
Jeg har vært på denne kanten av Spania en gang tidligere, da med mamma i 2014 for å filme bloggerne. Det var en fin reise, vi bodde på et kult hotell og hadde en stor suite i toppetasjen for oss selv. Med vannseng, haha! Romantisk.. Det er den eneste ferien jeg og mamma har hatt med kun oss to, men jeg håper vi får fler. Det var på den reisen jeg kjøpte kattene som nå bor hos mamma og pappa (lillesøsteren min har adoptert dem), rart å tenke på at de kommer fra en liten dyrebutikk i Spania og nå lever de livets late dager på bygda. De har enda samme personlighet som de hadde den gang (den ene er tøff og den andre er nervøs), og vi i familien tuller mye om at de en dag skal begynne å snakke menneskespråk, men da snakker de spansk. Sånn humor har altså min familie..
Noen bilder fra ferien med mamma
Når jeg tenker tilbake på den forrige reisen med mamma får jeg litt vondt i magen, jeg har mye dårlig samvittighet for hvordan jeg snakket til foreldrene mine – og spesielt mamma – da jeg var tenåring. Jeg var veldig utålmodig og oppførte meg som en drittunge relativt ofte uten noen spesiell grunn, for jeg har verdens snilleste foreldre som alltid har satt meg og søsteren min over seg selv. Jeg har alltid vært veldig glad i dem og jeg har aldri gjort noe slemt, men.. Ting har virkelig endret seg. Jeg får et tettere bånd med dem for hvert år som går, nå ser jeg på dem som ikke bare foreldre men også gode venner som jeg kan snakke med om alt. Derfor håper jeg så inderlig på enda en familieferie snart, det ville vært helt annerledes enn våre tidligere.
Dette bildet i bilen forstår jeg ingenting av. Hvem kjører jeg med? Haha.
Uansett, tilbake til snakk om Spania! Som jeg allerede har nevnt får jeg bare en hel dag der, for på fredag morgen går turen tilbake til Oslo. Det var alt jeg hadde tid til i denne omgang, jobb kommer først og jeg skal være DJ på lørdag, men jeg er likevel utrolig glad for at jeg får reist bort en liten tur midt i alt stresset. Høsten inntok hovedstaden for fult denne uken, selv om jeg setter pris på de ulike årstidene ha så en dag på stranden kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg opplever en slags identitetskrise om dagen og jeg føler meg dratt mellom… jeg vet ikke, ungdom og voksen kanskje. Så, jeg kommer til å bruke dagen på å virkelig slappe av, senke skuldrene og innse at jeg bare er 22 år, det er helt normalt å føle på slike ting. Jeg ble sikkert bare voksen for fort.
Vi snakkes fra Spania! Nå gleder jeg meg bare masse til å komme frem og møte Kasper på flyplassen. Ja, det er det kjæresten min heter forresten, jeg tror ikke jeg har nevnt det her før. Det er forresten enda veldig rart å skrive kjæreste. Mest fordi det ikke var planlagt i det hele tatt, om jeg hadde sett livet mitt nå for ett år siden hadde jeg fått totalt sjokk, haha. Men jeg er så glad alt har blitt som det har blitt på den fronten, der kunne jeg ikke hatt det bedre. 🙂