next stop – spania!

Akkurat nå sitter jeg langt oppi luften og blogger for dere – jeg er på vei mot Alicante! Eller, det er vel ikke dit jeg egentlig skal, det er en annen by i nærheten som jeg så klart ikke husker navnet på fordi jeg er et surrehode og all informasjon om dagen går inn det ene øret og ut det andre. Jeg blir heldigvis hentet på flyplassen, så jeg kommer meg nok frem dit jeg skal! Jeg er bare takknemlig for å være på flyet, jeg måtte bytte flight i Danmark og holdte så klart på å miste flyet jeg sitter på nå. Dere vet jo meg og fly.. Det er alltid noe galt, haha.

Jeg har vært på denne kanten av Spania en gang tidligere, da med mamma i 2014 for å filme bloggerne. Det var en fin reise, vi bodde på et kult hotell og hadde en stor suite i toppetasjen for oss selv. Med vannseng, haha! Romantisk.. Det er den eneste ferien jeg og mamma har hatt med kun oss to, men jeg håper vi får fler. Det var på den reisen jeg kjøpte kattene som nå bor hos mamma og pappa (lillesøsteren min har adoptert dem), rart å tenke på at de kommer fra en liten dyrebutikk i Spania og nå lever de livets late dager på bygda. De har enda samme personlighet som de hadde den gang (den ene er tøff og den andre er nervøs), og vi i familien tuller mye om at de en dag skal begynne å snakke menneskespråk, men da snakker de spansk. Sånn humor har altså min familie..

Noen bilder fra ferien med mamma


 


 


Når jeg tenker tilbake på den forrige reisen med mamma får jeg litt vondt i magen, jeg har mye dårlig samvittighet for hvordan jeg snakket til foreldrene mine – og spesielt mamma – da jeg var tenåring. Jeg var veldig utålmodig og oppførte meg som en drittunge relativt ofte uten noen spesiell grunn, for jeg har verdens snilleste foreldre som alltid har satt meg og søsteren min over seg selv. Jeg har alltid vært veldig glad i dem og jeg har aldri gjort noe slemt, men.. Ting har virkelig endret seg. Jeg får et tettere bånd med dem for hvert år som går, nå ser jeg på dem som ikke bare foreldre men også gode venner som jeg kan snakke med om alt. Derfor håper jeg så inderlig på enda en familieferie snart, det ville vært helt annerledes enn våre tidligere.

 


 


Dette bildet i bilen forstår jeg ingenting av. Hvem kjører jeg med? Haha.

 


 

Uansett, tilbake til snakk om Spania! Som jeg allerede har nevnt får jeg bare en hel dag der, for på fredag morgen går turen tilbake til Oslo. Det var alt jeg hadde tid til i denne omgang, jobb kommer først og jeg skal være DJ på lørdag, men jeg er likevel utrolig glad for at jeg får reist bort en liten tur midt i alt stresset. Høsten inntok hovedstaden for fult denne uken, selv om jeg setter pris på de ulike årstidene ha så en dag på stranden kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg opplever en slags identitetskrise om dagen og jeg føler meg dratt mellom… jeg vet ikke, ungdom og voksen kanskje. Så, jeg kommer til å bruke dagen på å virkelig slappe av, senke skuldrene og innse at jeg bare er 22 år, det er helt normalt å føle på slike ting. Jeg ble sikkert bare voksen for fort.

Vi snakkes fra Spania! Nå gleder jeg meg bare masse til å komme frem og møte Kasper på flyplassen. Ja, det er det kjæresten min heter forresten, jeg tror ikke jeg har nevnt det her før. Det er forresten enda veldig rart å skrive kjæreste. Mest fordi det ikke var planlagt i det hele tatt, om jeg hadde sett livet mitt nå for ett år siden hadde jeg fått totalt sjokk, haha. Men jeg er så glad alt har blitt som det har blitt på den fronten, der kunne jeg ikke hatt det bedre. 🙂 

den siste dagen

Siste dag i Albir . . .  

 

Bare solt oss idag da, gitt. Jeg og de norske over 60. Presterte å slå foten når jeg skulle ta bilder og ropte høyt ut “FITTETRYNE” og mamma bare “hysj Sophie”. Jeg svarte “Ojda, men ingen kan vel norsk her uansett”, og så kom jeg på at enhver person rundt det bassenget var norsk. Haha, aldri mer at jeg drar til et sydensted hvor det kun er norske mennesker, det beste med å være i utland er jo at man kan si hva man vil uten at noen hever et øyenbryn! Men men… I morgen setter jeg nesa mot norge, det skal bli veldig, veldig godt. Borte bra, men hjemme best! Og nå begynnner leiligheten i oslo endelig å føles som hjemme, det har den egentlig ikke gjort tidligere. Men nå folkens blir det dobbelhake i sofaen skal jeg love dere! 

I dag var jeg å leverte de små pusene mine hos deres midlertidige fostermor her i spania, en kjempesøt norsk jente som heter Henriette skal passe på dem en stund. Det var utrolig trist men samtidig så fint at de nå har et hjem hvor de er ønsket, der de kan leke, spise og sove fram til de starter et nytt liv i norge mot høsten. Det blir så fint, og tanken på hvordan livene deres kunne ha blitt gjør at jeg får ekstremt vondt i magen. . Men, ikke noe vits i å dvele over det, for nå har jeg gjort en forskjell for de to. Og forresten, så flinke vi har vært å skrevet under kampanjen jeg delte tidligere! Det vet jeg betyr masse, og jeg blir veldig stolt.

 


 

Ettersom jeg ikke fikk kjøpt noe særlig på markedet, eller hele ferien forsåvidt, ble det litt innkjøp nå i kveld. Og treningsklær faktisk! Jeg gjør jo en del øvelser hjemme, og med disse får jeg forhåpentligvis litt drahjelp. Jeg har også bestilt noen vekter, så jeg håper på litt framgang og ikke bare vedlikehold nå. 

(annonselenker) 1. Rosa treningstights fra nike kan kjøpes her. Jeg hadde jo en rosa tights men nå finner jeg den ikke, og da måtte jeg bare ha en ny. Sinnsykt fresh farge som skiller seg ut når man trener! / 2. Yogamatte kan kjøpes her. Perfekt å ha når man trener i sin egen stue. /3. Sportsbh kan kjøpes her – elsker den allerede! /4. Rosa shorts kan kjøpes her. Denne fantes kun i igjen i small, så jeg håper den passer meg likevel. 

 


 

Nå skal jeg se en episode av Lindsay før jeg lukker øynene. Har dere sett den? En dokumentarserie som følger skuespiller Lindsay Lohan etter sitt opphold på rehab. Jeg elsket Lindsay, men det var fram til jeg så en episode av serien. Desverre er hun ganske bortskjemt og kaster bort tiden til både de som ser programmet, de som jobber med henne, og hun selv. Og likevel klarer jeg ikke å slutte å se på, haha. Vel, neste gang vi snakkes er jeg i Norge! God natt 🙂 

 

behind blue eyes

Noe av det jeg liker aller best med å få litt farge på kroppen, er at øynene mine kommer mye bedre fram. Jeg elsker å ha blå øyne, som faktisk er den mest sjeldne øyefargen i verden! Det er kanskje litt lett å glemme når man bor i Norge, for her er jo ikke akkurat den fargen så unik. Men, det er ikke uten grunn man blir populær på sydenferie om man er blond med blå øyne, hehe. Så, fargen er iallfall på god vei, og i morgen er siste dag med soling for min del. Da må jeg presse på! 

Bikini fra hot anatomy, nelly (annonselenke) jeg bruker alltid medium i overdeler på bikini, til de som skulle lure. Shorts er tre år gammel fra BIKBOK

Det er ikke alltid like lett å komme med morsomme tekster på bloggen når man mest bare ligger ved bassengkanten og leser bok dag ut og inn – men en hendelse kan jeg likevel dele! Jeg skulle gå for å lete etter smoothie, det virker som om det er sjelden vare når man er i varmere land, jeg finner det aldri! Uansett, jeg gikk inn på et bakeri for å spørre der, og på gulvet sitter verdens søteste lille chihuahua, som åpenbart tilhører eieren av stedet. Jeg bøyer meg ned og snakker litt til hunden, som tar et lite steg mot meg før den klikker helt i vinkel og hopper mot meg, bjeffer og glefser etter hånden min, jeg setter meg opp men hunden slutter ikke, den løper mot meg og jeg setter jo også igang med å løpe, så vi sirkulerer rundt i bakeriet mens jeg hyler, med en liten chihuahua på slep. Jeg løp ut fra butikken og flere kunder begynte også å reise seg, haha. På grunn av en liten chihuahua, altså. At man kan bli så skremt av noe som veier 2 kg! Eieren måtte ta hunden med på bakrommet slik at jeg forfjamset kunne spørre etter smoothie, noe de ikke hadde. Jeg gikk og lo litt for meg selv hele veien hjem, mens jeg enda hadde høy puls. Er-det-mulig. 

Heldigvis er ikke kattene mine like sure – jeg har alltid trodd, og tror enda, at dyr er en refleksjon av eieren sin. Derfor er Rigmor en liten tøffing som aldri blir redd, er sosial, tisser på stuegulvet og spiser hestebæsj (for det er ting jeg har for vane å gjøre). Haha, neida. Men dere skjønner! Tusen takk for alle tips angående kattenavn, så mange søte og stygge navn, haha :) Jeg har funnet flere favoritter, men å gi dem et navn er noe jeg må ta med kjæresten min når jeg er tilbake i norge. Jeg gir dere en oppdatering på hva vi finner ut, det blir garantert ett dere har plukket ut! Så langt er nok Kjartan, Mozart eller Olsen favorittnavn på hannen, mens hunkatten er litt vanskeligere. Husmusa var ganske søtt, da! 

Forresten, så har det kommet en ny gossipblogg, som jeg etterspurte. Eller det kom faktisk ganske mange, men det er kun en jeg synes er grei å lese – gøy å lese om både seg selv og andre, og mener man som blogger og offentlig person bør tåle litt. HER finner dere den (og nei jeg eier den absolutt ikke om noen skulle tro det, en blogg er mer enn nok). 

God natt! 

en wake-up call

Om jeg ikke har hatt motivasjon til å starte en sunn livsstil før, så har jeg det iallfall nå, etter flere år med å stappe kroppen min full av unødvendig mat. Her om dagen var jeg på Albir Medical for å ta en ganske spesiell type fotbad, hvor en del av giftstoffene man har i kroppen skal bli dratt ut gjennom fotsålen. Jeg tenkte helt ærlig at dette ikke kunne komme til å fungere, og at ingenting kom til å skje. Men jo, etter bare 15 minutter med fotene mine i vann, hadde det gått fra å være helt klart til å bli gult og ekkelt. Da kom altså mye av nikotin, E-stoffer og diverse fra kroppen min ut! Det var en wake-up call for min del, for å si det mildt. . Og at dette kun er en lite del av alt som flyter i kroppen min er jo ikke akkurat en særlig fristende tanke :( 

 

Og overasksende nok fikk jeg beskjed om at jeg faktisk har en overasskende sunn kropp, noe som ble begrunnet med at jeg ikke spiser kjøtt, faktisk. Da blir det liggende mye rart i kroppene deres, skal jeg love! Men jeg ble uansett supermotivert, og siden da har jeg sjekket baksiden på alt jeg har kjøpt på matbutikken, og når vi har vært ute og spist har det gått i kun salater. Brus, iste og saft har jeg heller ikke drukket, og juicen skal nøye sjekkes før jeg putter det i kroppen. Godteri skal jeg også sjekke nøye, og kun unne meg det en absolutt sjelden gang – føler faktisk det blir feil å si “unne meg det” for det er jo tross alt ikke bra for hverken innsiden eller utsiden av kroppen. Og alkohol? No way. Nikotin? Absolutt ikke. For å være ærlig frister det egentlig ikke å putte noe som helst i kroppen etter dette, haha. Men allerede etter disse dagene merker jeg at både huden og formen min har blitt bedre :) 

Med en gang jeg er hjemme i Norge skal jeg gå til innkjøp av masse kosttilskudd, frukt, grønnsaker. . Ja, hehe. Hva mer? Trenger tips fra noen sunne sjeler der ute! 

 

første dag i bikini

Bikini fra issue 1.3 intimates nelly (annonselenke

Vi har nå byttet hotell – fra å være i en fin suite i toppetasjen, er vi nå i en leilighet hvor man faktisk har lovt til å ha dyr, haha. Så her skal jeg og mamma slappe av de neste dagene, før vi reiser til norge på mandag. I dag var faktisk første gang i løpet av hele ferien jeg solte meg, meg og hele eldrebølgen lå og koste oss ved bassenget! Her i Albir er det jo stort sett bare folk over 60, så mye liv og røre blir det iallfall ikke. Noe som er godt, for snart er det tid for festival hvor jeg misstenker det kommer til å være heeelt motsatt, hehe. 

Noen stemningsbilder fra de siste dagene i Albir. Slik har altså hverdagen her vært! 


Jeg må også takke alle de fantastisk fine leserne jeg har som har skrevet kommentarer og mailet meg de siste dagene for å hjelpe med kattene. Herregud som det varmer, dere har virkelig gjort en innsats for meg! Uten dere hadde det aldri gått, for nå har situasjonen faktisk løst seg. I kveld skal jeg å møte en norsk jente som skal ha kattene fram til i starten av August, da jeg kommer ned hit og henter dem igjen. Jeg fikk til og med mail fra selveste mattilsynet, ettersom så mange hadde mailet dem om råd på mine vegne. Tusen, tusen takk!!! Alt har ordnet seg, og kattene kommer til å ha et supert hjem her den kommende tiden, og så hos meg i oslo  Det var forresten mange som lurte på hvordan det blir med kattene, siden jeg og Mathias reiser så mye. Vi har reist så mye fordi Mathias ikke har hatt fast jobb, men nå som han har det,kan vi naturligvis ikke dra bort hele tiden. En reise nå og vil det jo bli, men det er jo ikke verre enn at noen kommer innom og gir kattene litt mat og kos mens vi er bortreist. Jeg har jo tenkt igjennom det så klart :) 

Nå trenger jeg imellomtiden masse søte kattenavn fra dere! Og ikke noe gråpus, chanel osv. Dere vet jo at jeg har en hund som heter Rigmor, og lista ligger vel egentlig litt deretter (min første tanke var å kalle den ene katten Farmor, for å si det sånn). Det er en gutt og en jente, hvor gutten er den mørke, og jenta er den lyse. Kjør på, jeg trenger tips! 

 

fine as it is


 

Som jeg nevnte litt kort for dere tidligere, har jeg hatt et lite ønske om å se etter hvilke muligheter det finnes for å operere nesen på nytt, eller iallfall få en profesjonell mening angående hva som skjedde under sist operasjon, og hva som kunne ha blitt gjort annerledes. Så, for ca et halvt år siden begynte jeg å søke etter informasjon på nett, i tillegg til å høre rundt med folk jeg visste har gjort plastisk kirurgi i utlandet. Etter hvert kom jeg fram til Albir Medical – og hit skulle jeg jo nå i Juni! Så, her var jeg på konsultasjon med en kirurg for et par dager siden. Dette er på ingen måte reklame da jeg ikke ville ha reklamert for plastisk kirurgi, men jeg er opptatt av å komme med mine historier for å eventuelt hjelpe andre som er i samme situasjon som meg. Om man først er innstilt på en operasjon, så gjør man det jo uansett. . Albir Medical er kåret til en av de beste klinikkene i verden, og kirurgen jeg skulle møte driver blandt annet med re-konstruering (etter ulykker, f.eks) og har neser som en favoritt innen kirurgi. Jeg vet for en fakta at flere kjente, rike og profilerte mennesker kommer hit for å fikse på ditt og datt, så jeg følte meg forsåvidt veldig trygg. 

Men, etter møtet med kirurgen sa han til meg at han mener jeg absolutt bør vente minst ett år til før jeg i det hele tatt vurderer noe, og at nesa mi er bra som den er. Det var jo godt å høre, å få en slags bekreftelse fra en proff, så får vi se hva jeg føler om et år da. Da kommer jeg nok ned hit igjen om så skulle være, neseoperasjon koster i tilegg 12 000 kr mindre her enn i Norge (sånn ca), og når jeg bodde i Harstad kostet det faktisk mer med flybilett til oslo enn ned hit – man kan fly direkte til Alicante flyplass fra mange steder i Norge, og det er kjempebillig.


Her er meg og hun som eier klinikken, Laura! En fantastisk herlig powerwoman, som jeg beundrer for alt hun har fått til. Hun er så smart og står virkelig opp for seg selv – og ikke minst for meg! Det var hun og mannen hennes som hjalp meg å ordne alt med kattene, uten dem hadde jeg aldri klart det. Mannen hennes er norsk og heter Jarl, det er han jeg har mailet med de siste månedene for å finne ut om klinikken, priser osv. Om noen norske skulle være interesserte eller har noen spørsmål fikk jeg lov å gi dere mailen hans, som altså er [email protected] han er superflink til å svare på alt! 

Kjolen min er fra NELLY – (annonselenke) 

 Ble ingen operasjon på meg denne gangen altså – det var ikke planen heller, men mest å få meningen til en kirurg og den har jeg nå. Jeg tok uansett to behandlinger på klinikken idag, som jeg kan fortelle dere om senere om dere vil? Jeg fikk nemlig dratt masse giftstoffer ut fra kroppen min, gjennom foten! Helt sinnsykt rart å se på. . 


en trist dag

Fra gamlebyen Altea. Kjolen jeg har på meg er fra nelly HER (annonselenke) ps – ikke min Michael Kors veske, tante sin som vi brukte for å ha alle tingene i.


Huff, dette har vært en lang dag. Den startet kjempefint med en tur til gamlebyen sammen med mamma og tante, hvor vi koste oss og så på gamle bygg, kirker og spiste god mat. Men idag var jo tross alt dagen hvor jeg skulle ta kattene med til veterinær, og etter å ha blitt anbefalt en god dyrelege av noen lokale her, ventet jeg håpefullt på positive svar. Men, jeg har desverre blitt svindlet ganske kraftig – på den veste måten jeg kunne ha tenkt meg. Kattene mine er 6 uker gamle, og har med andre ord blitt tatt fra moren sin lenge før de skulle. De har ikke utviklet ordentlige tenner engang, og skal ikke ha den maten de har fått hos meg eller på dyrebutikken. Jeg reagerte jo på at de ikke var så stødige og ikke minst små, men jeg tenkte det måtte være noe med rasen eller livet de har hatt til nå. Jeg skjønte jo at nå er virkelig alt håp ute, fordi de må være tre måneder for å få de inn i norge, og da med rett vaksiner. Nå er de for unge til å få de vaksinene de skal ha. . 

Jeg dro med en fantastisk spansk dame som heter Laura, og hun og mannen hennes (som er norsk) hjalp meg i hele kveld. Vi kjørte til dyrebutikken og klaget, og dama som jobbet der påsto enda at de er tre måneder, og at hun ikke kunne ane noe annet, og henviste oss videre til hennes dyrelege. Vi dro dit, han sa det samme – de er alt for unge, og det er overhode ikke forsvarlig å ha dem borte fra moren sin. Vi dro tilbake til butikken, hvor hun da etterhvert innrømte sine feil. Når det kom fram for henne at jeg er ganske kjent i Norge og at jeg (utrolig nok) faktisk har på film at hun igår sa til meg at de er tre måneder gamle, innrømte hun sine feil. . Hun visste at hun ble filmet av meg i går når hun kjøpte kattene, så hun hadde ingenting hun skulle ha sagt. Det er jo faktisk ulovlig i Spania også, å selge dyr i butikk som er under den og den alderen. Derfor truet Laura (som er en veldig power-woman) henne med å saksøke, og at hun har med å fikse dette på en eller annen måte for meg.

Så, etter forferdelig mye styr endte det altså med at kattene mine enten må bli levert tilbake, avlivet, eller at de må bo hjemme hos hun som eier dyrebutikken hjemme hos henne, hun skal ha ansvar for og betale for at de får pass til norge, vaksinene de trenger og chip, slik at jeg kan hente dem helt klare i starten av August. Hun skal skrive på en kontrakt (ja faktisk) hvor hun skal gi meg ukentlige oppdateringer på kattene via mail, hvor jeg får bilder, oppdateringer om formen deres, og oppdatering om hvordan det går i den medisinske prosessen deres. Så, på mandag må de altså å bo hos henne, som jeg ikke kjenner, men heldigvis har hun to katter av samme rase selv så jeg stoler litt på at det kommer til å gå bra – også med tanke på at jeg skal få oppdateringer.

Så ja. . Dette har vært ekstremt vanskelig og kostet meg både tid og penger, og jeg er så lei meg. Jeg har vondt i magen og tårer i øynene, den ene katten ligger ved siden av meg nå og koser seg, og jeg føler at jeg svikter noe så grusomt som snart må ta dem til et nytt hjem, for at de så må bytte hjem igjen å komme til meg om en måned. Jeg vet at det er ganske ille for katter å bytte slik rundt på hva som er nært og kjært rundt dem. . Men, i starten av August kommer de til meg og Mathias, da skal de få et stabilt hjem for resten av deres liv med all kosen, lekingen og maten de skulle trenge. Uten noe stress og mas. Men likevel gruer jeg meg helt forjævlig mye til mandagen, og håper sånn det kommer til å gå bra.

Om noen tilfeldigvis bor i Albir / Benidorm eller nærområdet og kan ha to små søte katter fram til starten av August og ta ansvar for disse tingene (mot å få betalt av meg, så klart – dekker utgifter, og betaler den personen som passer kattene) er jo det uten tvil best, fordi hun dama på dyrebutikken virket helt sinnsyk. Skyter vel kanskje litt blindt her, men da er det bare å kontakte meg på mail – om så du kjenner noen som kjenner noen osv, be dem kontakte meg, omså de er usikker på om de kan så vil jeg jo forklare litt mer om situasjonen og hva som kreves. Men uansett, om ikke, så har vi en midlertidig løsning. 

Vel, det var nok kattemas fra min side for en stund! Det er verdt det, alt dette styret, og håper kattene vil tenke det samme når de kommer til norge mot slutten av sommeren. .  

rett og galt

Jeg har nå lest igjennom kommentarene deres fra gårdagens innlegg om kattene, og jeg forstår både den ene og den andre siden av saken. Jeg er utrolig og smertefullt klar over hvor disse dyrene mest sannsynlig kommer ifra, og at hele industrien med dyrebutikk styres av etterspørsel og behov – kjøper ingen dyr, er det ingen mer dyrebutikk. Dette er jeg klar over, og var også veldig klar over da jeg gikk inn i dyrebutikken. Men når man først er der, og står ansikt til ansikt med disse to små, åpenbart underernærte og understimulerte kattene som dunker hodet i glasset, så mistet iallfall jeg litt av den logiske tankegangen. . Og det betyr ikke at jeg ikke vet, eller fornekter det som er realiteten. Det er jævlig, men jeg kan ikke annet enn å legge meg flat og ydmyk. Jeg gjorde det som. . ja, jeg kan ikke si det føltes rett, men for meg kunne jeg ikke gå derfra uten dem. Jeg har selv skrevet tidligere på bloggen om at dyr i butikkene blir gasset om de ikke blir solgt (kattene var på salg så det var nok neste steg), og jeg vet også at de mest sannsynlig kommer fra fabrikk (noe lille Rigmor som jeg har hjemme også gjør). Men, nå er de her, og jeg har funnet ut hvordan det skal bli gjort med å få dem til Norge (som kan skje først 2. juli), og disse to skal få et fint hjem hos meg. Og, så adopterer jeg en katt fra dyrebeskyttelsen i Norge senere. Om man tenker seg om, så er nesten alt hyklerisk uansett hvordan man ser på det. Visste dere at kattene og hundene vi avliver i Norge og utland, er en del av foret som kuer, griser osv på industrianlegg faktisk spiser? Og om vi hadde spist hunder og katter ville ikke miljøet, og missbruket av dyr i mat vært like ille som i dag? Og hvorfor spiser vi ikke hunder, men griser? Alt er bare feil, og dette er ting jeg tenker mye på. Det at jeg kjøpte disse kattene er langt ifra like ille som det som skjer i Norge, med kuer og griser. Og om jeg hadde sett en gris som snart skulle ha blitt avlivet, ville jeg kjøpt den også – kanskje uten å ha tenkt, for kanskje det ville ha støttet opp under en fæl insdustri, men det er så utrolig vanskelig når man står der og ser dem i øynene og VET at for akkurat disse to, kan man gjøre noe. Og det har jeg nå gjort, da. Jeg klarte bare ikke å snu meg å gå, det er min “feil”. Jeg hadde sikkert endt opp med alle verdens dyreraser i den lille leiigheten min, om jeg ble stilt ovenfor et slikt valg igjen.

Og det jeg sa om at jeg er for medisink testing på dyr. “For” er vel egentlig litt feil ord, men poenget mitt der var, at jeg vil heller ta medisin enn å dø, om det var valget – medisin som da er testet på dyr, for med mindre man driver med naturmedisin er det ikke andre alternativer. Det betyr ikke at det er greit, men jeg gjør heller ingenting aktivt for å stoppe det, og å ikke gjøre noe er som regel like ille som å si “ja, jeg er for at dyr skal dø”. Jeg tar en paracett om jeg har virkelig vondt i hodet. Det er testet på dyr. P-piller. Antibiotika. Listen er lang, men ender alltid opp med det samme – dyr. Jeg har nå kuttet ut kjøtt, fisk, egg, har begynt nedtrapping av ost og melk, bruker ikke pels, bruker ikke dyretestet sminke eller klær som er fra dyr, spiser ikke gelatin, styrer unna palmeolje, drar ikke på mcdonalds fordi de er helt forjævlige med tanke på regnskog, drar aldri i helvette på KFC, og prøver aktivt å skape interesse og engasjement ovenfor dette. Jeg gjør ikke så godt jeg kan (for da hadde jeg ikke brukt medin testet på dyr heller, og ikke tatt meg råd til å kjøpe klær og heller donert pengene), men jeg er på vei dit jeg vil være. Jeg kan se på dyr, og føle en ro, fordi jeg vet at jeg ikke lengre spiser dem og deres likesinnede. Uansett, om det sto på IQ – da kunne vi jo like gjerne spist mennesker som er helt grønnsak, hadde det vært rett? For hva er da egentlig forksjellen? Skulle de ha blitt pint? Nei, de får et verdig liv så godt som det lar seg gjøre, og en verdig død. Håper vi kommer dit med dyrene en dag. 

Det er synd at hver gang man har et synspunkt, som i bunn og grunn er i beste mening, skal andre finne feil ved det. Men jeg skal fortsette å stå på det jeg mener, fordi jeg er så sikker på at jeg aldri kommer til å la meg knekke av det, og all kritikken jeg får. Jeg gjør feil, men jeg gjør mitt beste for å rette opp i det, og gjøre livet fint for ALLE levende vesner rundt meg, og ikke minst i verden. At jeg kjøpte kattene var kanskje “feil”, men prøv å se det fra mitt synspunkt som sto der mitt oppi det, med pengene i veska, tiden og ressursene til å endre på noe for disse to små syke, og ikke minst et hjerte og en hjerne som kan bli litt for emosjonelt styrt noen ganger – jeg klarer ikke gå vekk, og det er tydeligvis min “undergang” på bloggen og i livet generelt. 

jeg har kjøpt katt!

The girl. 

I dag var vi i en dyrebutikk her i Spania, og vel . . Jeg kan ikke engang forklare hvordan det var. Jeg har vært i mange dyrebutikker i mitt liv, og fra utsiden så det forsåvidt helt greit ut, men fy fader når jeg kom inn. Jeg gikk for å se på to katter, og folk sto å slo i glassburene deres, drev å poket og dyttet i dyrene, og når dyrene ble kjøpt av noen ble de bare stappet ned i vesker og dyttet bort. Så ja, jeg MÅTTE bare ha disse to, fordi jeg merket meg at den ene, den hvite var utrolig underernært, og vi har uansett snakket om å kjøpe en katt. Så, Mathias ble jo glad da! Men, uansett. . Jeg kjøpte begge, det er to søsken og jeg ville ikke la de være alene. Så, nå er de her hos meg på hotellet, og jeg er 4000 kr fattigere med alt utstyret jeg måtte kjøpe. Men, lett verdt det! De dyrene som ikke blir kjøpt på så og så lenge i dyrebutikker blir jo gasset ihjel, og det var disse tydeligvis ganskr nært. . Men nå er de safe! 

Jeg er ikke helt ekspert på reglene med å ta med seg katter under tre måneder til Norge. Jeg har bevis på at de er kjøpt her og er friske, og vaksiner ordner jeg i morgen. Men jeg vet jo at det kan være snakk om en viss tidsperiode. Så, hva skal jeg gjøre nå? Noen dyreleger som vet? Noen som har en pappa, tante, bror eller whatever som er dyrelege, og kan maile meg på [email protected] med alt jeg trenger å vite, eventuelt slik at jeg kan stille spørsmål? Det eneste jeg vet er at jeg skal ordne dette! 

Og her er gutten! Toppen jeg har på meg er fra nelly (annonselenke). 

 

dag 1 i Albir

Hallo fra en glad, men sliten jente som nå befinner seg i Albir, Spania! Jeg merker at jeg har fortalt dere svært lite om denne reisen i forkant, men det er mest fordi jeg egentlig hadde glemt den selv. Det er jo ikke så lenge siden jeg var på ferie! Men, denne gangen vil jeg virkelig slappe av. Nå er jeg jo her med mamma, og hun er ikke akkurat det mennesket på jorden som er mest glad i fart og spenning, så her blir det soling, kanskje litt shopping og en forhåpentligvis veldig fin brunfarge på meg! Albir er en liten by, og tror ikke det er så mye å ta seg til uansett. Perfekt! :)

Hotellet vi bor på heter Albir playa hotel & spa, og så langt virker det helt OK. Var ikke ute etter noe superluksus, og hotellet er ganske lite (eller så er jeg kanskje bortkskjemt), men vi har en suite så jeg skal ikke klage på rommet iallfall! Og av alle ting, så har vi faktisk vannseng. Det har jeg aldri sovet i før, og første gang blir altså med mamma. Jeg sa til henne “ah, er ikke vannseng noe man sover i med kjærester, da? Eller er det vanskelig?” og mamma bare “det er veldig vanskelig, tenk deg nå selv”, haha. Trenger ikke høre mer!

Her har de faktisk sort toalettpapir. Hvor genialt er ikke det? Hvorfor har vi ikke tenkt på det i norge? Fantastisk, jeg skal stjele med meg hjem! 

(annonselenker)  Veske fra befresh..no / short fra carlings / jakke fra sheinside.com /  topp fra nelly HER / sandaler fra nelly HER

 

Nå på kvelden har vi gjort svært lite, bare vandret litt rundt, lokalisert matbutikken og slappet av – slik det skal være, og forhåpentligvis blir hele uken  Det skal bli godt å være borte fra hus og hjem en stund, selv om det alltid er godt å komme hjem til min solstråle av en samboer og kjæreste! 


Forresten, jeg var litt usikker på om jeg skulle fortelle dere dette eller ikke, for det virker som om hver gang man gjør et ganske “nobelt” etisk valg, er det noen som skal klage på alt man ikke gjør. Det vil si – om jeg donerer 10 000 til NOAH, klager noen på at jeg ikke gjør det samme til redd barna, og slik fortsetter det vel. Men, til poenget. Jeg har nå bestemt meg for å slutte å spise fisk, neste steg på lista er egg, så skal jeg ta for meg ost og melk etterhvert. For min del funker det å ta det gradvis. Jeg er ikke imot medisinsk testing på dyr, og dette har jeg sagt før. Det er vel min “gråsone”. Men, dette er i en helt annen skala, og for en helt annen grunn, en kjøtt. Anbefaler dere å lese boka “å spise dyr” , så lærer dere masse om industrien på verdensbasis. Det økonomiske, det som går på miljøet, de bondene som gjør det rett, og de som gjør det galt. Masse god info, for enhver!

Med det sier jeg god natt!