Denne ferien har vært helt perfekt, akkurat slik en ferie skal være om man reiser med sin beste venn. Takk for en behagelig og rolig tur, Joakim! Jeg elsker at vi både har det sinnsykt morsomt men også kan holde kjeft i hverandres selskap. Ekte kjærlighet. Jeg anbefaler forresten Praha på det varmeste! Bra shopping, fin by, god mat og ikke minst billig. Vi har bodd på Alveo Suites som har sykt bra beliggenhet og helt greit i pris. Jeg reiser gjerne tilbake hit!
Nå er jeg på vei mot flyplassen, flyet til Oslo går rundt klokken 20. Shit som jeg gleder meg til å se leiligheten min igjen! Der har jeg ikke vært på snart to uker, og jeg har nesten glemt hvordan den ser ut. Jeg har kun fem dager hjemme i leiligheten resten av måneden, og de skal jeg virkelig NYTE. Da mener jeg sitte i sofaen alene og ikke gjøre noe som helst. Spise brødskiver og lese en bok liksom. Danse rundt naken.
T-skjorten er fra eBay, shortsen husker jeg ikke hvor er fra. Flere av dere har spurt meg om den, og det forstår jeg godt – det er min favoritt! Det har jeg hatt i mange år, helt siden jeg bodde i Harstad. De fleste klærne fra den tiden har jeg solgt, men denne shortsen har jeg aldri helt klart å skille lag med. 🙂
I går startet vi dagen med å dra til Franz Kafka monumentet, han var altså en kjent forfatter som døde for snart 100 år siden. Hans verk ble utgitt nesten mot hans vilje, men er regnet som noe av den viktigste litteraturen i vestlig kultur. Jeg har selv lest boken hans “the metamorphosis” som anbefales! Forøvrig anbefaler jeg å dra til monumentet hans også om du er i Praha, det var et fint sted å ta bilder på, hehe. I området var det også en del shopping, pluss masse restauranter. Vi endte opp på spisestedet som lå helt nærmest monumentet, og bestilte inn alt for mye dessert – eller, for mye for vanlige mennesker kanskje. Vi spiste alt og kunne sikkert fått ned enda mer.
I natt da jeg skulle sove lå jeg i stillheten og hørte på regnet som slo hardt mot vinduet. Etterhvert kom det også lyn. Sist gang jeg slå lynet slo det ned rett ved siden av bilen vår i Russland, bare et par uker tidligere. Været er skummelt. Den sterke vinden, alt regnet, lynet. Uansett hvor mange følgere du har på sosiale medier eller hvor mye penger du har i banken, det spiller ingen rolle når jorden bestemmer. Det spiller ingen rolle hvem du er, lyner det så lyner det. Det er egentlig litt fint og tenke på, vi betyr alle like lite. At vi alle skal dø en dag burde egentlig vært god nok grunn til å være snille mot hverandre. Dessverre er egoet vårt så stort, at døden ikke virker ekte. Den er ekte, og alle du er glad i skal en dag dø. Noen av dem før deg. Jeg har vært full av anger de siste ukene over ting jeg ikke sa og ikke gjorde, før vennen min bestemte seg for å forlate oss, og ta sitt eget liv. Ikke at jeg kunne ha gjort noe annerledes sånn egentlig, men de tankene kommer. De tankene vil jeg aldri gjenoppleve, den intense følelsen av anger og skyld. Og nå er det for sent.
Jeg ligger i sengen og lurer på om jeg burde finne meg en vanlig jobb. Fra morgen til ettermiddag. Noe fast. Jeg vet at det ikke går, jeg klarer ikke legge fra meg alt dette og alle ordene jeg vil formidle, og jeg kan ikke jobbe på en vanlig jobb og klare alt dette i tillegg. Jeg liker å ha makt i ord. Det er godt og det er vondt, det at mange vet hvem jeg er. Fine ord kan lyse opp en grå dag, og rådene deres har ofte hjulpet meg i tunge perioder. Vonde kommentarer blir vanskeligere å takle etterhvert som årene går, man skulle kanskje tro det var motsatt men det føles verre nå enn da jeg var 16. Men jeg liker å provosere, så lenge det kommer noe godt ut av det. Det er uansett bare grusomt å leve et liv hvor man streber etter godkjennelse fra alle, vi er ulike mennesker og det er få av oss som tør å leve ut det man føler på innsiden. Jeg er glad jeg – om ikke annet – tør å føle på det som skjer inni meg. Alle oppturer, og alle nedturer.
Det er vel både en forbannelse og en glede, å føle alt så dypt.
Er det ikke hyggelig når man snakker om å gjøre noe – litt spontant og uten mening – men så fullfører man faktisk planen? I livet er det alt for mye snakk om “ja, vi gjør det” men så skjer det aldri noen ting. Min type mennesker = de som faktisk realiserer de meningsløse planene. Det krevde bare noen setninger på chat til hverandre, og så bestilte jeg og Joakim billetter til Praha. Ingen av oss vet noe om denne byen, eller landet Tjekkia for den saks skyld. Vi bare dro, egentlig mest for å ha besøkt et nytt land (jeg har nå vært i 29 land og prøver å komme opp i 100 før jeg dør). Vi gjør ingenting her. Vandrer rundt, shopper og er tilstedeværende, det får jeg aldri nok av.
Jeg er glad jeg har en så god venn som er ærlig med meg og genuint vil mitt aller beste. Uansett hva det måtte innebære. Her vet jeg at likes, og den jeg er sett utenfra ikke betyr noe.
Jeg har vært litt tung i hodet det siste døgnet, som jeg har prøvd å fikse med masse vann og for mye mat. Hodet har sagt natta litt for tidlig og det har blitt mange timer i senga. Men i dag skal vi få sett å tilbringe litt tid sammen utenfor hotellet også. De kommende ukene er det ekstremt mye stress og ting jeg må ta tak i, men enn så lenge er jeg her, og da trenger jeg ikke tenke på det. Nå skal vi sjekke ut litt turist-ting. Dra ned til elven, se på noen monumenter, spise en god lunsj. Jeg anbefaler dere å laste ned appen “four square”, da får dere tips på ting å gjøre i deres nærområde når man er på ferie. Elsker den appen og bruker den alltid på reise 🙂
