vennskapstatovering, hengepupper og irritasjonsmomenter

Tidligere i dag under lunsjen hadde vi en samtale jeg vil dele med dere. Vi er alle veldig glade i å se på gode filmer, og hver gang man ser en film man elsker vil man gjerne vise den til andre. Noe av det verste jeg, og vi alle vet, er når man gleder seg til å vise en film til noen og er så spente på hva de synes, men så følger de ikke med på filmen i det hele tatt. Sjekker snapchat, snakker med hverandre og sender meldinger. Er det bare vi som synes det er frekt? Haha, jeg blir faktisk irritert over det og synes det er mangel på respekt. Men, det kan jo bare være vi som er i overkant glad i å se på film. Mennesker som ikke følger med når man ser på film er ALLTID de samme menneskene som ikke følger med i samtaler heller, og sjekker telefonen. Hater det 😠

Uansett, nok om det for vi er jo tross alt i Roma (og siste dagen nå!). Det er noe å se på over alt her, perfekt for meg som elsker å ta bilder og i tillegg har fått nytt kamera og lært meg med et nytt redigeringsprogram (lightroom). Dessverre regner det enda men langt ifra like mye som tidligere på reisen. Jeg må uansett tilbake til denne byen en gang når solen skinner ☀️ 

Noe jeg tenkte på da jeg så dette bildet er at puppene mine har begynt å henge. Jeg skal ikke fikse på det, men sykt hvor fort det har gått! Da jeg tok silikon (for fem år siden, shit!) var de så klart langt oppe og nesten under armene, det var ikke særlig fint det første året og så ut som to ballonger – det var det jeg trodde jeg ville ha først, jeg ba om sånne “pornopupper” fordi ja… Det var preferansen da jeg var 18 år gammel. Nå er det mer naturlig og jeg bruker jo sjeldent BH uansett. De har også blitt mye større siden jeg tok implantat, jeg var tydeligvis ikke ferdig utviklet 😋 


 

Vennetatoveringen jeg og Anne-Sofie deler! Den gir sikkert ikke mening for noen av dere, men er kallenavnene vi hadde på hverandre da vi var små. Vi har nå vært venner i 23 år og 2 måneder!! 🙂 Yes, så nøyaktig kan vi faktisk regne det, siden hun kom på å besøkte meg på sykehuset da hun var 4 måneder og jeg var nyfødt, så har vi hengt sammen siden da. 
 


 

Jeg er egentlig ikke en museums-person, det er interessant i en halvtime og så blir jeg lei. Det kan være fordi jeg har såpass dårlig syn ( – 1,75 på ene øyet og – 2,75 på det andre) men jeg bruker ikke linser av en eller annen grunn. Så da må jeg mest gå rundt å bli forklart hva vi ser på, hehe. Heldigvis studerer Anne-Sofie historie og har vært her på klassetur tidligere, hun gjør hele opplevelsen litt mer interessant. 

Dette var det eneste bildet jeg tok inne på Vatikan-museet, som vi besøkte i dag, og det sier vel litt om min interesse. Da jeg skulle legge ut dette bildet spurte jeg Anne-Sofie “hva skal jeg skrive, her er en død mann?” og hun bare “… en mumie, Sophie”. 

Nå skal vi pakke og gjøre oss klare til hjemreise, siden vi må dra på flyplassen i NATT.. 

jeg forstår det ikke

I dag har jeg hatt en litt dritt følelse i kroppen. Det frustrerer meg at folk er slemme mot hverandre drevet av sjalusi, selv om jeg hater å bruke det ordet.. Det virker så “ovenpå” å hevde at noen er sjalu, for hvem er egentlig jeg til å bestemme det? Men samtidig klarer jeg ikke å ha forståelse for andre motiver som får folk til å være slemme. Jeg føler meg dum som bryr meg om mennesker som egentlig er uvesentlig i mitt liv. Man kan si så mye om meg, men er det en ting jeg vet jeg ikke er – så er det falsk. Jeg kan gjerne virke sur, bortskjemt, irriterende, dum, hva enn. Men jeg spiller aldri spill ovenfor mennesker for å fremme meg selv på en god måte, og det er ikke engang en kvalitet jeg er stolt av – det skulle bare mangle! 

På snakk om det med to sider.. Det var noen som spurte meg “hvordan kan du være stolt av serien din, når du virker så deprimert?”. Det er jo nettopp derfor jeg er stolt. Det hadde krevd mye mindre av meg å klatre opp på en høy hest for å leke moralens vokter. Jeg, du, alle som leser dette vet hva det innebærer å være et menneske “alle” liker, hvordan man leker “dyp”, hvordan man vinner “respekt”. At jeg viser meg som.. rett og slett menneskelig! – det er jeg stolt av. Jeg vet ikke med dere, men jeg har inntrykk av at de fleste av dere er oppegående og reflektere, og derfor ser igjennom når folk spiller en rolle de vet de kommer til å vinne på. Det er det kvalmeste jeg vet! 

Ved spansketrappen tidligere. Ligger rett ved hotellet vårt (Hotel Savoy). 


 


 


 


 

Den lange teksten kommer kanskje av at jeg, Amanda og Anne-Sofie snakket så mye under middagen i kveld, og da får jeg inspirasjon til innlegg. Vi tre jentene er så ulike sett utenfra.. Den ene studerer språk i spania, den andre studerer for å bli lærer i historie, og så har vi meg da. Dere vet jo hva jeg driver med. Jeg har ofte vært bekymret for at vi skulle skli fra hverandre, men som sagt – det skjer ikke. Vi irriterer hverandre sikkert mye men vi elsker hverandre, det er som søskenkjærlighet. Vet vi kommer til å være venner for alltid, med alt det innebærer. 

Fra tidlig middag på Ristorante Dilla. 

Jeg er så fornøyd med bildene mine om dagen! Det kommer av at jeg har begynt å bruke Lightroom, og bruker noen ferdig-laga “preesets” som en venninne har satt sammen. De finner du HER – da blir det som filter på bildene dine. Beste jeg har gjort, haha.

Nå er det night! 
 

Roma med barndomsvenninner

– reklame: annonselenke nelly –

Jeg er i Roma for første gang i mitt liv! 😀🇮🇹 Med meg har jeg Anne-Sofie og Amanda. Vi var en trio i tenårene og har holdt sammen siden da, selv om vi har bodd i ulike byer og gjort hvert vårt. Alt er det samme som det alltid har vært, og jeg kunne ikke beskrevet hvor takknemlig jeg er for det 💗Men, vi har aldri vært på ferie sammen! Det ble et par turer på Hovefestivalen, men thats it. Vi var mer opptatt av å drikke Absolut Vodka på hjemmefest enn å dra på tur sammen, om man får si det sånn. Jeg er så glad vi endelig fikk til å reise, selv om det regner.. Så klart, haha. Man burde ikke klage for man er i en magisk by, men man får ikke sett noe særlig når man må konsentrere seg om å ikke bli gjennomvåt. Vi tre har det uansett veldig morsomt sammen, og det er alt som teller! 

Tidligere i dag gikk vi til en park nærme hotellet, Villa Borghese! Planen var å ta inn arkitekturen og så gå inn i museumet, men vi kom oss aldri så langt før vi var våte og måtte hjem – men tror vi gikk rundt i nærmere en halvtime. Det var nydelig utsikt på toppen, og det klarte vi å nyte uansett. Om dere ser bildene under kan man se regndråpene til og med ☔

Jakken jeg har på meg finner du HER

Fineste og snilleste jentene! Amanda til venstre og Anne-Sofie til høyre. 

For en nyyyyydelig by! Jeg trodde Paris var magisk, men denne er en real konkurrent. 

Vi spiste frokost på Ginger Sapori E Salute – et sted med masse veganske alternativer, som i tillegg fremmer at de er en palmeolje-fri resturant! Det har jeg aldri sett før, men ble så glad. Kanskje vi går mot det i Norge også etterhvert? Å spise på bra steder er seriøst min lidenskap når jeg er i utlandet. Jeg bruker flere timer på å gjøre research, så dere kan stole på at tipsene jeg kommer med er av ypperste kvalitet. Og til en fin pris! Selv om jeg tjener bra har jeg venner og kjæreste som studerer, da er det viktig å tilpasse litt. Ja, jeg er altså en reiseleder i hjertet mitt, hehe. 


 


 

Denne frøkna har blitt forlovet nylig, og det er altså derfor vi er her 💍 Forlovelsesgave fra meg og Anne-Sofie til henne. Gleder meg så mye til hun skal gå ned kirkegulvet (eller hva det nå blir, haha). Jeg blir rørt av å tenke på det 

Nå skal vi ordne oss, og så dra ut for å spise, se den kjente fontenen og Colloseum. Gleder meg!