Som dere vet har jeg brukt vippeserum en stund, og fått veldig gode resultater. Vippene mine har blitt så lange og jeg trenger ikke extensions som jeg var totalt avhengig av før, derfor har jeg også spart en del penger! Først brukte jeg et serum fra maybeauty som har gått ut av produksjon, jeg begynte da med iGlow men det reagerer jeg dessverre på.. Fikk røde øyne, svie og kløe – det er grenser på hvor langt jeg vil gå for at vippene skal se bra ut, haha. I tillegg koster iGlow en del. Men nå har jeg funnet et nytt serum jeg ELSKER som har gitt helt syke resultater den siste tiden.
Vippene mine nå med mascara, ingen extensions. Dere kan se video på min insta-story!
Jeg begynte på serumet til Komorebi for snart to måneder siden av to årsaker: det var billig, og var ett av få serum som ikke har fått kritikk for å inneholde farlige ingredienser. Her skulle alt være trygt, og at det produseres i Sverige er fint å tenke på. Resultatet jeg har fått er så bra! For første gang reagerer jeg ikke på et serum, men får like bra resultat. Vippene mine er så fine og lange!
I dag koster serumet 199 kr, og med koden SOPHIEELISE15 får du 15% ekstra rabatt. Det er så bra! Du finner det her.
Tenk så fort dette året har gått. Sikkert det raskeste i mitt liv, uansett hvor rart det høres ut. Fra mai, da jeg møtte Kasper, har alt virkelig gått i rekordfart og jeg kan ikke tro at vi nå sitter her ved årets slutt på vei til New York sammen. Et nytt kapitel starter når vi er tilbake – som samboere. Han har flyttet inn i leiligheten min, og jeg gleder meg til å pusse opp kjøkkenet og litt diverse slik at den blir mer vår. I dag våknet vi alt for sent, jeg måtte pakke og gjøre litt jobb før vi dro til Gardemoen og her har alt gått til helvete. Bankkortet mitt knakk, for å nevne noe. Så typisk, jeg har mistet en million bankkort men aldri knekt ett eneste.. Da var det bare å puste dypt og tenke at det ordner seg, alltid. Klokken 18:00 går flyet og vi reiser business (eller premium som det heter hos norwegian), derfor får vi kose oss i loungen frem til da og drikke noen glass vin – jeg skal svare på litt mailer, han leser D2, jeg er i godt humør og i dag er første gang på lenge jeg ikke sitter med gråten i halsen. Dere vet,når man blir fysisk sliten av å holde tårene tilbake, som å prøve å holde lokk på en kjele som koker over. Akkurat i dag har jeg ikke den følelsen, selv om jeg er forberedt på at den vil komme tilbake.
annonselenke: Genser fra only – uvant å bruke så sterke farger, men denne likte jeg!
Jeg har kjøpt ny parfyme i dag, det gjør jeg før hver reise sammen med kjæresten min (dette er vår femte reise til utlandet sammen). Da blir en spesiell lukt forbundet med en spesiell opplevelse, jeg har en parfyme jeg brukte hver dag i Paris som vi begge blir helt varm i hjertet av nå. Lukter bringer frem sterke minner. Uansett, i dag ble det denne fra Chanel og jeg gleder meg til å skape nye minner med nettopp denne.
Ved midnatt norsk tid er vi i luften og skåler på flyet! Vel fremme i New York skal vi spise koreansk med en venn og ha en relativt rolig kveld. Stor klem (og jeg hater klemmer, så da betyr det en del), takk for at dere har fulgt meg dette året <3
Mitt største mål for 2018 er først og fremst lykke. Tidligere har jeg fokusert mye på karriere og alle tingene jeg ønsker meg, og det kan jeg ikke prioritere høyest lengre. Jeg tror alt det vil falle på plass uansett om man bare har det bra. Det har riktignok hjulpet meg å være ærlig om hva jeg føler, også ovenfor dere. Jeg får så mange fine meldinger hele tiden og skal prøve å svare alle så fort det lar seg gjøre (altså i løpet av reisen til New York!)
I 2018 skal jeg prøve på dette:
💋 Bli flinkere til å si nei, spesielt i jobb. Om jeg ikke vil gjøre noe må jeg faktisk ikke gjøre det.
💋 Være et bedre forbilde. Finne tilbake til “verdiene” mine med dyrevern og miljø, og holde fast ved dem. Det har vært vanskelig å tenke på de tingene når jeg har hatt det vondt selv, men det er absolutt ting jeg bryr meg om.
💋 Huske på at jeg bare er 23 år gammel, og at jeg ikke trenger å leve som noe annet.
💋 Fortsett å holde det “ekte” – være ærlig med de rundt meg, ha ærlige forhold, være ærlig med leserne mine.
💋 Fortsette å være en god kjæreste (og samboer siden vi faktisk akkurat har flyttet sammen).
💋 Bli flinkere til å snakke med familien min. Svare på meldinger, ikke være så kjapp i telefonen, ikke ha det så travelt. Man har det aldri for travelt for dem man elsker.
💋 Reise masse! Det gjør meg så glad å oppdage nye eller gamle steder, haha. Om så bare turer til Harstad liksom, det føles eksotisk bare det.
Godt nyttår til dere alle! Nå drar jeg til Gardemoen.
Jeg har gledet meg til å skrive for dere igjen, selv om jeg er nervøs for å publisere dette innlegget. Det har vært mange tanker angående hvordan jeg skal løse dette på best mulig måte. Alternativ en var å si at jeg bare hadde tatt et par dager fri, slik som folk pleier å gjøre. Fordi jeg vil virke “fab” og at folk skal beundre livet jeg har, hva vet vel jeg, men man beundrer kanskje ikke noen som sliter.. Alternativ to var ærlighet. Faktisk er det vanskeligere for meg å lyve, for da føler jeg at jeg spiller et spill med dere. Magefølelsen sier at jeg skal dele.
Jeg er deprimert. Det er en setning jeg har misbrukt mange ganger tidligere,og jeg hører folk slenge ut ordet “depresjon” over en lav sko. Nå har jeg virkelig vært deprimert, og strengt tatt er jeg enda i mørket – men nå klarer jeg å fungere nogenlunde normalt. Jeg har ikke klart å gjøre noe de siste ukene, jeg har vært alene for det meste, med lyset av, og klarte knapt å reise hjem til Harstad for å være hjemme i julen. Nå sier det seg kanskje selv at man ikke akkurat blir bedre av å ligge inne i mørket, og det har jeg fortalt meg selv gang på gang. Men hver gang jeg har forsøkt å komme meg ut, møte folk, så har jeg måttet ta en pause på toalettet for å gråte før jeg går ut til de andre igjen.
Hvorfor alle disse vonde tankene, har jeg spurt meg selv om. Og jeg har ingen logiske svar, men jeg vil tippe noe som dette: jeg har opplevd mye, både veldig gode ting og veldig fæle ting, men jeg har ikke bearbeidet noen av dem. Gått videre til neste ting, ikke tenkt. Sliten hele tiden, konstant minus i kropp og sjel, og plutselig en dag sa det bare stopp. Det høres jo idiotisk ut, og jeg skulle nesten ønske jeg hadde et slags traume å skylle på, men nei – livet mitt er utad perfekt, og jeg har alle muligheter i verden og det føles enda vondere at jeg ikke er i stand til å ta dem.
Som dere vet slet jeg med selvskading før, og når ting har vært som tyngst de siste månedene har jeg falt tilbake og begynt igjen. Ikke like alvorlig som før, men det føles likevel som et nederlag fordi det er en tvangstanke og noe jeg bruker for å lette på smertene, og det er det eneste som “funker”. Jeg føler meg ferdig med det nå – men kanskje kun fordi jeg har hatt det bedre de siste dagene. Det verste med alt er at jeg føler meg tilbake til som da jeg var 15-16 år gammel, som om de siste årene ikke har betydd noe.
Nå er jeg tilbake i hovedstaden etter en ukes tid i Harstad og livet må nesten bare fortsette. Jeg reiser til New York på nyttårsaften (altså i morgen) og jeg er så takknemlig for det, jeg trodde ikke jeg kom til å klare å reise i det hele tatt. Det var julegaven fra meg til kjæresten min, og noe jeg har planlagt lenge – han er forresten så bra å ha i denne situasjonen, han har visst om hvordan jeg har det siden vi møttes, og er tålmodig med meg. Det føles fint å bli sett for den jeg er, at han ikke bare ser depresjonen min. Det hjelper meg til å bli bedre, og å huske på at det finnes et fint, ekte og kult menneske på innsiden av alt det vonde.
Jeg har det MYE bedre nå enn hva jeg har hatt det, fordi nå har jeg fått snakket om hvordan jeg har det og innrømmet det ovenfor meg selv, ikke minst. Jeg føler meg modig og sterk som har tatt tak i psyken min, det har jeg ikke turt fordi jeg var redd for å “miste” alt. Miste alt det overfladiske, for å være ærlig. Men hvordan jeg har det betyr faktisk mest, hva er vel fine klær om man gråter hver kveld uansett? Å snakke foran mennesker, dele meningene sine, være et “forbilde” som jeg har fått så mye skryt for og fått høre hvor modig jeg er, det er faen meg INGENTING sammenlignet med å møte seg selv i veggen. Det føles egentlig godt å ha innsett, nå gir jeg litt faen i alt av det som ikke er viktig og fokuserer på å ha det bra. For jeg tror det er fullt mulig å ha det bra, nesten hele tiden, og ikke mest vondt.
Jeg håper noen kan finne en trøst i dette om du først er så uheldig å ha det vondt. Jeg skal blogge som “vanlig”, men ikke være redd for å legge skjul på dette fremover. Når jeg spiller et spill for dere blir det bare verre for meg også.
Jeg skal ta fri fra alle sosiale medier. Ingen mobil, ikke mail, ikke blogg, ikke snapchat, ikke instagram. Faktisk skal jeg slette alle appene fra telefonen denne perioden og for første gang kjenne på hvordan det er å bare være.
Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men jeg har ikke turt. Jeg har innsett at noe av det tøffeste, vanskeligste og modigste en person kan gjøre er å ta tak i sin egen psyke og helse, å bare kjøre på kommer “enkelt” for meg, men å faktisk ta en pause er vanskelig.
Så hva skal jeg gjøre denne perioden? Ingenting. Lese. Skrive bøker. Kanskje se på serier. Kanskje ligge inne på et mørkt rom å sove 15 timer. Kanskje gå turer på fjellet. Poenget er at jeg kan gjøre hva jeg vil.
Jeg er tilbake om en uke forhåpentligvis med masse god inspirasjon, og forhåpentligvis med en ferdigskrevet bok nummer to.💞
Klokken har passert midnatt, det er offisielt 18. desember og jeg fyller 23 år – gratulerer med dagen til meg. Hele kvelden har jeg vært litt emosjonell, det går litt i bølger for meg hvor jeg er trist fordi jeg tenker på global oppvarming og hvor slemme mennesker er med dyr, haha.. Og så spinner de tankene videre og jeg er lei meg for alle som er ensomme i julen, alle som er bekymret for at de ikke kan gi økonomisk trygghet til barna sine, alle som får hjertet sitt knust i dag osv. Det høres sikkert teit ut, men jeg kan bli så enormt lei meg for ting som ikke har noe med meg å gjøre at jeg ligger å gråter mange timer i strekk. I kveld kunne ha blitt sånn, jeg får dårlig samvittighet når jeg har bursdag og fordi jeg har et fint liv, når så mange har det vondt.
I kveld føltes det ut som om kroppen veide 100 kg, så jeg la meg på rommet alene en liten stund bare for å “komme ut av det”. Samtidig sortere kjæresten min i skapet mitt (uten at jeg ba om det, jeg trengte det virkelig siden skapet mitt var helt kaos men jeg har ikke hatt ekstra energi til å gjøre noe med det) og han var så fin da han hentet meg på rommet for å vise meg hva han hadde ordnet for min del. Jeg vil nesten grine når jeg skriver det for jeg har vært i så mange kjipe relasjoner, både vennskap og kjærlighet fordi jeg har vært dumsnill og akseptert den kjærligheten jeg har trodd jeg har fortjent – altså svært lite, og like dårlig som jeg har behandlet meg selv. Nå har jeg en som gjør fine ting for meg, små hverdagslige ting uten å få noe annet igjen for det enn at jeg smiler litt på en mørk kveld og han gjør sånne ting for meg hver dag. <3 <3 Og nå har vi akkurat spist vegetar-taco fordi det ønsket jeg meg på bursdagen min. Altså jeg gråter når jeg skriver dette og aner ikke hvorfor haha, jeg klarer vel bare ikke forstå at jeg fortjener å ha det så fint som jeg har det og det føles kjipt når jeg vet hvor mange av dere som sliter?? Det hjelper nok ikke at jeg er trist på vegne av masse fremmede, men jeg er jo glad i dere og blir trist for at jeg ikke kan hjelpe alle. Vit at jeg har det veldig mye dritt jeg også, om det hjelper haha. Jeg har bare hatt ekstremt flaks med alt det eksterne i livet mitt selv om innsiden er mørk.
God søndags kveld, everyone ♥ Håper dere takler “mørketiden” bedre enn meg. I går sovnet jeg klokken 23, og min siste tanke før jeg lukket øynene var alle bekjente som løper rundt på fylla med vinterbleike legger, krangler med taxisjåføren, har mascara i hele trynet etter en one night stand samtidig som jeg sovner trygt på min overprisa pute fra Missoni. Life.
Men det finnes mange fine ting med denne sesongen også. Du trenger liksom ikke være bleik eller å ha mascara i hele trynet etter et par timer på klubben. Her kommer noen små tips og triks til hvordan! Og husk at coverbrands har mellom 20-80% på en rekke varer som egner seg til partysesongen – du finner utvalget her.
💅🏼 Jeg må bare si, denne ansiktsmasken gir meg komplekser, haha. Den påpeker virkelig hvor lite symmetrisk jeg er i ansiktet. Den er nesten for liten i pannen og alt for stor på haken, som om den skriker til meg “ansiktet ditt har en jævlig sær form” og jeg bare “JEG VET”. Men masken er amazing før fest, så jeg har brukt den mange ganger likevel. Maskeraide Pre-party prep heter den, og gir skikkelig frisk ut før man sminker. Du bare slenger den på og drar den rett av – perfekt! Selv om man ser stygg ut når man har den på. Kjæresten min synes av en eller annen grunn jeg er pen med den på, da? Betyr det at jeg er stygg til vanlig? Hehe. Du finner den her.
Et par andre ting som er greit å kjøpe til partysesongen nå som det er tilbud, er:
💅🏼 Selvbruning, så klart. Jeg er stor fan av både Jet set sun og Sunspa, og varierer mellom å bruke begge to. I dette innlegget har jeg vist sistenevnte på bildet, men kan anbefale begge og har vanskelig for å velge favoritt.
💅🏼 På snakk om selvbruning, en god skrubb er gull verdt. Jeg har brukt Cocoa Brown Tough Stuff i et par år. Den både ser fresh ut i dusjen, lukter ganske greit og fjerner alle skjolder fra fargen – noe som igjen gjør at selvbruningen sitter finere, lengre og bedre.
💅🏼 Øyenskygger med gode pigmenter som ikke tester på dyr? Faktisk litt sjelden vare, men mulig! E.L.F er et merke jeg liker godt, de har gode priser, er dyrevennlige og leverer kvalitet på de fleste av produktene. Jeg har ikke tipset om akkurat skyggene deres tidligere fordi de ikke holdt mål før, men kvaliteten har tatt seg opp nå. Need it nude er en fin palett!
💅🏼 Lilly Lashes er dyre, men de har ganske god kvalitet og kan gjenbrukes flere ganger. Om du skal spandere på deg noe litt mer eksklusivt er de på tilbud nå – for den mer uerfarne vil jeg nok heller anbefale vipper fra f.eks Ardell, det er også et merke Coverbrands fører.
💅🏼 Jeg elsker merket Milani, og deres blush ser fin ut – både i forpakning, men også på kinnene. Finnes her.
💅🏼 .. Derimot om du ER nybegynner kan jeg anbefale highlighteren fra Ofra. Veldig pigmentert, og gir en glamorøs look.
💅🏼 Sist – highlighter for kroppen! Sånn, om du har behov for å dra litt ekstra oppmerksomhet til eller fra et område. Sexy bein, for eksempel.. Eller mer markerte kragebein. Du bestemmer selv! Tan Luxe the gloss heter den.
Coverbrands har forøvrig over 250 kjente og ukjente merkevarer, så bare shop til you drop! Om du bestiller nå skal du akkurat rekke å få varene før jul, men i alle fall før nyttår.
Dette er kanskje litt flaut å melde, men jeg har ikke kjøpt en eneste julegave så langt – og jeg stresser ikke over det heller. Jeg har en del ting lagret hjemme som jeg har tenkt ” dette KAN være en julegave for en eller annen venninne eller familiemedlem” uten at jeg vet til hvem, og nå har alt blitt feilplassert og jeg finner ikke igjen noe av det jeg har gått til innkjøp av de siste månedene. Vel, julen handler (for min del) ikke om gaver uansett, så null panikk her i gården. Så til alle venninner: ikke kjøp gave til meg, for da må jeg løpe rundt lille julaften for å finne til dere. La oss heller ta en god middag sammen i romjulen!
Jeg og kjæresten gikk litt rundt på Aker Brygge tidligere i dag for å finne en bursdagsgave, og rundt oss stresset folk for å handle det siste de trenger til jul – og vi gikk i vår egen boble. Det var fint å være så uanfektet av det hele! Vi passerte også en utendørs kino hvor Love Actually ble vist, og personlig kunne jeg ikke ha tenkt meg noe jævligere enn å sitte ute i kulden å se på julefilm. Imponert av folk som faktisk gjør DEN innsatsen for å kose seg, sånn anstrengt og jævlig kosing er beundringsverdig.
Vi har vært i familiebursdag på kvelden, min lille kusine fyller snart. Pappa har tatt turen fra Harstad også, hyggelig å se han igjen – vi jobbet sammen i formiddag, og i morgen skal vi på filmpremiere sammen. 🙂
Holdte på å si “beklager for bildene” men helt ærlig så gir jeg meg en god faen i at alle bildene på bloggen skal være av god kvalitet. I de fleste innlegg, ja – men i alle, nei. Er jeg den eneste som finner tekst mer interessant enn bilder? I guess so, siden instagram er en hit.
Mennene i mitt liv, pappa og Kasper.
Vi kom akkurat hjem etter å ha tatt t-banen (prøver å bli bedre på å reise kollektiv, alltid, men det tar jo mye lengre tid) og jeg skal ferdigstille et komersiellt innlegg før vi vasker klær og sover. Pensjonister i sjelen. <3
Julen er en tid for glede, men jeg bruker som vanlig en del tid på å irritere meg også. Kanskje spesielt nå, som man må være så mye sosial. Det var deilig å skrive denne listen, det er godt å være forbanna, her kommer en liste over ting som er dritt.
🙅🏼 Gjerrige folk. Jeg har full forståelse for at mange har et stramt budsjett i hverdagen og spesielt i julen, men come on. Å krangle over småkroner er så forbanna trist, bli heller hjemme om du har tenkt å dra ned stemningen ved å være gjerrig. Eksempel: en gang spanderte en venninne en shot på meg.. Trodde jeg. For dagen etter våknet jeg opp til meldingen “hei, orker du å overføre 68 kr for den shotten eller?” Eller når man blir invitert hjem til noen i bursdag og verten sier “ok så skal vi alle spleise på en pizza fra peppes? Det blir 28 kr hver” SJUKT stress.
🙅🏼 Folk som ikke eier det de mener. For å forklare: en blogger skriver et langt innlegg som egentlig er veldig dypt, personlig og bra, sårt om vonde følelser angående livet, eller kanskje man mener noe som ikke er helt politisk korrekt, men avslutter med å skrive “meeeeeeeen vi er alle perfekte som vi er / folk må få være seg selv og vi er alle ulike<3” bare for å ro seg unna, å kjøre safe, i tilfelle noen skulle være uenig. At man MÅ være politisk korrekt fordi man er for feig for noe annet.
🙅🏼 Bekjente som ber meg om å linke låtene deres på bloggen – jeg har ingen god grunn til å si nei, annet enn at det er totalt urelevant for mine lesere OG jeg liker ikke låten din engang. Derfor setter du meg i en ukomf situasjon hvor jeg må si “liker jeg låten, deler jeg. Jeg har ikke delt, så gjør mattestykket sjæl”.
🙅🏼 Folk som sender meg melding på innboks og spør om jeg kan være med å spleise på brystoperasjonen deres. Nei hva faen.
🙅🏼 SMATTING. Denne er så åpenbar at den sikkert ikke trenger å bli inkludert sånn egentlig, men jeg får seriøst lyst til å banke noen når folk smatter.
🙅🏼 Fattige sponsormailer. At nettbutikker enda, i 2017, sender mailer til bloggere og spør om man vil skrive om shampoen deres i bytte mot et gavekort på 100 kr. Det hadde ikke engang funka i 2011 da jeg hoppet i taket over alt som var gratis.
🙅🏼 De som snakker i klisjeer. “Alt ordner seg til slutt”, “det er menneskelig å feile”, “grip dagen”, “det viktigste er å tro på drømmene dine”. Jeg får så lyst å spørre hva de egentlig mener – for åpenbart har de ikke peiling på hva de snakker om, og snakker ut i løse luften.
Jeg håper alle har det fint! Med meg går det helt OK, hverken mer eller mindre. Jeg prøver å “hang in there” da, og er vel litt i tenkeboksen om dagen.. Og så har jeg sånn “styggeperiode”, haha. Jeg fikk en veldig god nyhet på det personlige planet for en ukes tid siden som jeg gleder meg til å fortelle dere i alle fal! Det er ganske personlig og jeg venter bare på klarsignalet til å dele 💞 💞
Jeg synes det er helt merkelig å lese mange av meldingene på innboks etter å ha vært åpen om operasjonen min – flere blir støtt og krenket av hvordan jeg håndterer situasjonen. At JEG føler meg mindre “kvinnelig” fordi jeg ikke er så fruktbar burde jo være lov å si? Det er jo mine følelser. Det har ingenting med DEG å gjøre, du som leser dette må være sterk nok i deg selv og trygg nok på at du ikke trenger å bli preget av hva jeg føler om meg selv og mitt liv. Jeg takler dette på min måte – og jeg takler det ganske bra – men at jeg i svake øyeblikk kan føle meg litt mindre “feminin” eller hva faen man nå skal si fordi jeg har litt problemer, det er kanskje ikke logisk for alle og muligens støtende for noen, men ja.. It is what it is.
