Disse historiene om meg har du ikke hørt før

// reklame 

Jeg har aldri vært redd for å dele historier med dere. Rett og slett fordi når et uventet øyeblikk først inntreffer tar jeg imot med åpne armer og godtar at jeg er en klumse som ofte gjør noe pinlig. En ting mange jenter synes er privat å snakke om, det er mensen. Jeg skal ikke fortelle andre hva man skal prate om og ikke, men jeg lover – med en gang man sier noe høyt, forsvinner også det “skumle” ved det. Mensen er det mest naturlige som eksisterer, men likevel skal det bli hysjet ned og ikke snakket om. Jeg har derimot en million mensenhistorier, og jeg tenkte å dele et par av dem med dere. Kanskje noen kjenner seg igjen?

Da jeg gikk siste året på barneskolen var det nesten en konkurranse internet mellom jentene å få mensen først. Og jeg? Jeg var sist. Jeg trodde i alle fall det. “Alle andre” hadde det jo, og man gikk i flokk på badet for å skifte bind og tamponger og jeg ble forlatt på utsiden. Det gikk så langt at jeg latet som jeg fikk mensen kun for å være en del av gjengen, og den løgnen holdt jeg gående i hele to år.. 

Første gang jeg fikk mensen var jeg faktisk i bursdag. Jeg var 13 år, snart 14, og ante ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. Jeg ble helt sjokkert da jeg oppdaget blodet, og prøvde å leke kul ovenfor de  andre jentene som trodde jeg hadde hatt mensen i et par år, akkurat som dem. Jeg ante ikke hvordan man satte inn en tampong og sleit med det i sikkert en times tid. Vondt var det også!

Her var jeg 13 og ventet enda på den store dagen, som “sist i klassen”. Den dag i dag tror jeg nok neppe jeg var sist, sånn egentlig.

Jeg har fått mensen i veldig mange upassende situasjoner, jeg har ujevn syklus og vet aldri når den slår til. Jeg har blant annet fortalt dere om da jeg fikk mensen på tv-opptak, men en annen gang fikk jeg det samtidig som jeg tok spraytan. Hos en profesjonell! Altså, da står du naken foran et menneske du ikke kjenner og så klart måtte jeg få mensen da. Jeg prøver som sagt å bare godta at slike ting skjer med meg så jeg bare “hehe WOPS fikk mensen har du papir og tampong eller” og hun bare “eh…”. Man kan trygt si hun ikke gjorde situasjonen noe bedre. Men hva skal man gjøre, liksom?

Vel, en ting man kan gjøre som jeg også har blitt bedre på, er jo å ha tamponger med seg til enhver tid. Jeg ender ofte opp med å låne fra andre, og jeg vet ikke om dere har merket det – men tamponger fra enkelte merker kan være kjempeubehagelige og vanskelige å sette inn. Jeg har hatt mensen i 8 år nå, og likevel kan jeg slite med det. Nå har Libresse lansert en ny tampong som er enda smalere, det gjør den enkel og behagelig å sette inn. MEN den er enda like sikker som før!

Jeg vil gjerne oppklare en myte om tamponger som irriterer meg litt. Det virker som om mange jenter tror at størrelse på tampongen, altså mini, normal eller super, har noe med størrelsen på vaginaen å gjøre. Feil feil feil! Det har med hvor mye du blør å gjøre. Altså, man får plass til litt av hvert der inne og de fleste får nok plass til alle tampongene, det handler derfor ikke om det. Det kan derfor være lurt å bruke ulike tampongstørrelser iløpet av mensen, for man blør ikke like mye hver dag. Min er alltid verst dag nummer to, da kan det hende jeg må bruke normal eller super, mens jeg andre dager kan bruke mini.

Jeg anbefaler virkelig å sjekke ut de nye tampongene til Libresse! Jeg har alltid brukt merket og det er uten tvil min favoritt, og de nye tampongene er kjempegreie å bruke. Ikke vær redde for å snakke om det – vær heller glad kroppen din fungerer og hvor fantastisk det egentlig er! 

GLAD!!

JEG ER SÅ LYKKELIG!!!! Herregud, jeg forstår ikke at det er mulig, men jeg har fått nytt pass. Det tok bare et døgn. Jeg må rette en enormt stor takk til pappa, manageren min og hele tv-produksjonsteamet som har stått på døgnet rundt og brukt alle mulige kontakter, denne prosessen hadde tatt veldig lang tid om ikke. Det er rett før sommerferien, milelange passkøer og ventetid på opptil to uker, men nå står jeg altså her. Med nye billetter booket og alt. Jeg blir hentet straks, og starter på min reise JORDEN RUNDT! Det mest spennende er at jeg ikke aner hvor jeg skal, dette er en tv-produksjon hos NRK som kommer på tv til våren. Jeg vet kun hvor jeg starter, og det er i Istanbul.. Men kun for å bytte fly. Spennende! 🙂

Og for en gangs skyld klarte jeg å ta et passbilde hvor jeg ser sånn passe søt ut. Merk dere: sånn passe. Man får jo ikke lov å smile.


Jeg oppdaterer dere så snart jeg får mulighet! Jeg blir bare borte en ukes tid, og så skal vi fortsette reisen i slutten av måneden. På grunn av min lille fuck-up måtte vi altså ta det i to runder.. Men alt ordnet seg, selv om jeg er utrolig flau og skamfull over hele greia. Det blir i det minste en historie å fortelle. 

resultatet er SÅ bra!

// annonse

Jeg er sjeldent veldig pratsom av meg på snapchat, men for litt siden fikk jeg “ånden” over meg og snakket masse – blant annet om noen piller jeg tar for å bli brun, og at jeg gledet meg til å dra til Barcelona for å sjekke resultatet av fargen. Jeg var på ferie i kun et par dager og tilbragte ikke så alt for mye tid under solen, mest under en parasoll for å være ærlig, men likevel.. Fargen min har blitt SÅ fin! Herregud, jeg har gått på pillene noen måneder og jeg skal definitivt fortsette, og gleder meg sjukt til å se resultatet utover sommeren!


Pillene jeg snakker om er TANCARE. Dere har sikkert hørt om dem fra flere bloggere, så jeg trenger ikke bli alt for teknisk. Konseptet er enkelt: du tar en pille per dag over en periode, og så blir du (mye) brunere enn du vanligvis blir, med en farge som holder lengre. Du trenger ikke engang være i solen for å merke forskjell! Og for meg som alltid blir rød er disse gull verdt. Altså, det er ikke et mirakel og du KAN enda bli brent, men det hjelper virkelig på å ta disse. Det er alltid viktig å bruke faktor når man soler seg, men merk mine ord, jeg ville ha blitt rød som en tomat i Barcelona om det ikke var for disse pillene. 

Jeg anbefaler virkelig disse pillene til alle! Flere av vennene mine har begynt nå, etter å ha sett at jeg for en gangs skyld ble brun og ikke rød haha.. Så, det er 100% tommel opp fra meg! Pluss er det ikke fantastisk å få holde litt ekstra på den fine fargen man får i sommer, i Norge er det jo sjelden vare. 🙂 Bestill TANCARE HER! (og pst! akkurat nå er det 40% men det varer ikke lenge, så lurt å slå till..) 

DE BESTE ANSIKTSMASKENE!

// annonse 

Tidligere hadde jeg faste dager hvor jeg pleiet huden min, men jeg har funnet ut etterhvert at det funker like greit å gjøre det etter behov. Jeg har litt ulike masker liggende hjemme som alle hjelper på hvert sitt område, for huden min endrer seg jo også litt avhengig av stress, temperaturer, hvilken tid det er på måneden osv. Det er også deilig å bruke en maske før et event, eller en jobb hvor jeg må se litt ekstra fresh ut. Disse maskene dekker faktisk alle de ulike områdene hvor jeg kan behøve litt ekstra hjelp!

Før måtte man kjøpe produktene separat, men nå har de kommet i en samlet ansiktspakke. Det er jo helt topp! 

Facemask er en peel off maske som fjerner hudormer, den suger til seg talg og gjør porene mindre synlige på bare en behandling. I tillegg forebygger den acne. Før syntes jeg den var ubehagelig å fjerne, og ja – det er ikke akkurat deilig – men om du tar på et tykt og jevnt lag er det ikke noe problem. Det viktigste er bare å unngå brynene og hårfestet, for da drar du med et par hår i slengen. Huden blir litt rød rett etterpå, men det er kun fordi blodsirkulasjonen kommer i gang. Det er positivt! 

Face Gel er nok den behandlingen som går raskest. På bildet over har jeg benyttet meg av den, og det du kan se på huden min er faktisk død hud! Behandlingen tar bare noen sekunder, og funker slik at du smører gelen på huden, og så masserer du. Døde hudceller “faller” av med en gang, og resultatet er virkelig helt sykt. Jeg kunne ikke tro det første gang jeg brukte den! Denne behandlingen er så rask og smidig, perfekt for den som ikke har så mye tid til overs. 

Pore Mask er en leirmaske, som jeg må innrømme er min favoritt. Den gjør porene mindre synlig og funker etter kun en behandling, det er altså ikke noe du må benytte deg av jevnt for å få fin hud. Den minsker også urenhetene tydelig fra første gang. Jeg elsker å bruke denne før jeg skal sminke meg og ha litt mer heavy makeup som skal holde hele dagen!

Jeg elsker alle disse produktene! De inneholder kun naturlige ingredienser og ingen av dem er testet på dyr. Jeg bruker produktene etter behov. For eksempel når jeg har et konkret problem med huden som porer, oljete hud etc. De fikser alt på et blunk! Og, de er også perfekte om du er solbrent og vil pleie huden litt ekstra. 

Hvis du også har lyst til å teste ansiktspakken  har jeg fått lov til å gi dere en rabatt på 30% for en begrenset periode. Bruk koden sophieelisepen eller kjøp ved å trykke på linken HER

alt har virkelig gått galt

De siste dagene har vært ganske krevende,i alt har virkelig gått galt. Jeg skulle reise jorden rundt og starte på lørdag, nå er det mandag og jeg er enda i Norge. Nærmere bestemt Harstad.. Her ender jeg jo alltid opp, haha. La meg forklare: da vi skulle  reise til Russland for å mellomlande ble jeg stoppet da det tydeligvis var noe galt med passet mitt, som jeg ikke har blitt gjort oppmerksom på tidligere. Jeg har reist til USA to ganger og Istanbul to ganger som begge har strenge grensekontroller med akkurat det passet, men Russland er litt særegent og strenge så da ble jeg fratatt passet mitt. Ikke bare det, kofferten min ble sendt uten meg så jeg hadde et døgn i Oslo uten noe som helst. Hadde det vært bare meg det gjaldt så hadde det ikke vært så farlig, men vi var et team på 8 personer hvor alle måtte utsette reisen sin, altså jobb, på grunn av meg. Og de andre dro til Russland uten meg og måtte bare snu.. Nødspass har jeg fått for mange av. Uansett: tusen telefonsamtaler senere, besøk hos politiet, et evig styr og mye flaks har det nå ordnet seg på mirakuløst vis, og jeg får passet i morgen tidlig! Jeg måtte reise til Harstad på grunn av kortere passkø, i Oslo var det helt umulig. Jeg har vært her i et døgn, og reiser tilbake til hovedstaden i kveld. Gleder meg, og takk Gud at alt ordnet seg, selv om jeg ikke kommer til å tro på det før jeg faktisk står i Russland.

Derfor har det altså ikke blitt noen oppdatering her, jeg har ikke hatt pc (som sagt, den har vært i Russland og what not). Og disse dagene her har på en måte ikke eksistert, jeg skulle egentlig vært et helt annet sted. Det har vært trist, men også på en måte litt fint å være i denne situasjonen for jeg har virkelig måtte fokusere på løsninger istedenfor å grave meg ned i problemet. 

Her kommer et bilde av meg og “verdens beste jenter”, som man så ofte kaller det. Tips: ikke kall vennene dine for verdens beste jenter om du faktisk mener det. Verdens beste jenter er de man møter på toalettet på byen og aldri snakker til igjen. Disse her derimot, de trenger ikke så mye introduksjon. De er bare amazing.


 

et menneske med for mye

De siste dagene har vært ganske rare. Jeg er vanligvis en person som stresser meg noe voldsomt opp så snart noe ikke går min vei, eller om tiden ikke ser ut til å strekke til, men jeg har distansert meg litt fra hele den “bli stressa” greia mentalt sett (ja, det er faktisk mulig). Det hjelper jo ingen uansett, og i alle fall ikke meg. Men uansett: noen ganger er det et faktum at døgnet ikke har nok timer, og at man har for mye å rekke over på kort tid. Jeg kom fra Tromsø i går ettermiddag, og i morgen reiser jeg jorden rundt sammen med NRK. Det kommer til å bli hardt, både fysisk men mest av alt psykisk. Egentlig har jeg tatt på meg mye ekstra jobb som skal ut og gjøres samtidig som jeg er bortreist, men jeg har innsett nå at det bare må bli lagt bort for denne turen. Jeg er bare ett menneske, og det er ikke normalt å skulle balansere tv-jobb med annonse-innlegg, normale bloggposter og alt annet man driver med på en gang. Så.. Jeg har bare brukt ettermiddagen på det, altså å innse at det ikke er meningen jeg skal kunne gjøre alt. Det var “hardt” å innse, men fint å bli ferdig med det stresset også.




 

Uansett. I dag hadde jeg en time til overs mellom et par møter og podcast-innspilling, så da spiste jeg og noen venner lunsj på Alex Sushi, og litt soling på terassen. Så måtte jeg stresse til neste avtale. Akkurat i skrivende øyeblikk har jeg verdens verste “fomo”, altså fear of missing out. Slik blir det alltid når jeg ser venner er ute og gjør morsomme ting på snap, samtidig som jeg sitter inne og skriver mailer haha.. Men sånn er livet mitt. Det er vel det jeg har valgt.

Vi snakkes når jeg reiser jorda rundt a, folkens!

ingen bryr seg om hva du gjør uansett

Noe alle burde teste ut før man dør, eller kanskje til og med allerede i dag, er å spise ute alene. Jeg begynte med det i fjor, og herregud så deilig det er. Noen synes kanskje det er flaut eller merkelig, men det eneste som er flaut og merkelig er å være et menneske som er opptatt av sånne rare sosiale koder. Hvorfor skal man ikke kunne nyte sitt eget selskap? Det er jo det beste som finnes. Jeg var kanskje sånn før, jeg turte ikke engang å sitte på en restaurant alene i 10 minutter for å vente på venner, fordi “herregud så flaut, tenk om noen tror jeg ikke har venner”. Bare sånn at dere vet det: folk gir en god faen i om du sitter å spiser alene, alle er for opptatt av seg sjæl. Jaja, glad man kommer over slike ting.. Uansett, til poenget: samtidig som jeg skriver dette innlegget sitter jeg faktisk på restaurant i Tromsø. Helt alene. Jeg venter ikke på noen, og skal bare skrive dette innlegget kjapt før jeg legger bort pcen og ser på mennesker samtidig som jeg spiser maten min. Det høres helt perfekt ut for min del. Og så skal jeg gå tilbake til hotellet, også alene. Da er nok mobilen min tom for batteri, så jeg kan ikke høre på musikk heller. Bare høre på havet, eller hva jeg nå passerer.


 

Dagen har gått til å møte en gammel bekjent fra Harstad, vi tok noen drinker og så gikk jeg å kjøpte bøker. Blant annet kjøpte jeg koranen. Jeg har faktisk fått den boken før av en bloggleser, men jeg mistet den da jeg pusset opp før jeg rakk å lese nok, så da kjøpte jeg en ny. Jeg finnes ikke religiøs og synes det er veldig merkelig at mennesker kan begrense seg til å tro på noe uten å ville utvikle seg videre eller få nye inputs, men samtidig kan jeg ikke dømme eller snakke om noe jeg ikke aner noe om. Jeg har allerede lest bibelen og tok med meg fine ting derfra (og noen ting jeg ikke forsto meg på i det hele tatt) og koranen kan nok gjøre det samme for meg. Jeg er likevel sikker på at jeg aldri kommer til å bli religiøs, selv om jeg sikkert får 10 mailer fra folk hver dag som prøver å konvertere meg til et eller annet. Sorry ass, jeg mener verden er for kul og for spennende til å tro på noe så hard, og religion bygger ofte opp under fordommer mot andre religioner. Den der “min Gud er rett og din er feil” er så fordummende tankegang. Som de så fint sa i Skam, man trenger ikke en religion for å huske på å være et godt menneske og snill med andre. Jeg personlig klarer det fint selv uten å måtte forholde meg til noe som er skrevet i en gammel bok. Men jeg har uansett respekt for at vi alle er ulike. 


En annen bok jeg leser for tiden er The power of now. Jeg fikk den av en venn og var først skeptisk, jeg er ikke så fan av selvhjelpsbøker og jeg likte virkelig ikke The secret. Når folk anbefaler meg The secret tenker jeg at de er litt bakpå, haha. For en simpel og fordummende bok. Etter at jeg leste den, og følte jeg kastet bort flere timer av livet mitt på å lese om ting jeg allerede vet, så la jeg selvhjelpsbøker litt på hylla. Bokstavelig talt. Men denne er faktisk veldig, veldig bra. Jeg må ta pauser ofte underveis for å tenke over og fordøye det jeg har lest, og jeg tror genuint den kommer til å gjøre meg bedre som person. Den har hjulpet meg mye med eksistensiell angst, for eksempel. Anbefales!

 

Nei, nå kom maten min her. Vi snakkes litt senere! Kanskje jeg drar på kino i eget selskap? Faaaab! 

en fin sommerdag

//annonse

I går kom sommeren tilbake til Oslo, i alle fall litt! Selv om jeg nettopp kom fra Barcelona, er det likevel noe helt eget og fint med norsk sommer. Jeg kunne aldri ha flyttet fra dette landet, ene og alene grunnet de få sommermånedene vi får. I går da jeg våknet slang jeg først på meg en fin sommerkjole, satte opp håret i en enkel topp og så åpnet jeg en spennende pakke fra Daniel Wellington som inneholdt denne fine klokken. Dette er min andre klokke fra merket, jeg har brukt min første i flere år og er kjempefornøyd! 

Akkurat nå har de en kampanje på hjemmesiden hvor du får med et ekstra NATO-band ved kjøp av alle Classic og Classy-modeller. Som dere kan se på bildene under finnes det en del å velge mellom, i tillegg til de jeg har finnes det også i skinn. Jeg vil bruke klokke uten skinn, men da finnes det noe for enhver smak. 🙂 Det er kjempeenkelt å bytte, og da får du plutselig en helt ny klokke til prisen av en. 

Rabattkoden SOPHIEELISE gir 15% på alle produkter fra deres offisielle hjemmeside www.danielwellington.com ! 🙂 Rabattkoden kan kombineres med andre tilbud! Til dere som kanskje lurer, så er cuffen min (altså armbåndet) også fra Daniel Wellington, og den finner finner du HER


Nå skal jeg ut å gripe dagen i Tromsø. 🙂 

Dette rørte meg veldig

Om man skal imponere meg, nytter det ikke å kjøpe masse materialistiske småting. Jeg er nok den verste å finne bursdagsgaver til, det mener i alle fall vennene mine. “Du har jo alt du trenger” pleier de å si. . Men det jeg aldri får nok av, og det penger aldri kan kjøpe, er de små tingene som krever at man bryr seg og viser litt innsats. Da jeg kom inn på hotellrommet i går ble jeg møtt av denne lappen:

Og så flyttet blikket mitt seg til disse bildene, som var gjemt lengre inn på rommet..


 

Hele familien min! Jeg vet ikke hvordan hotellet har funnet frem til disse bildene, men jeg ble så rørt. Jeg må få de med meg til Oslo på en eller annen måte, jeg håper ikke de knuses i kofferten. 

De hadde til og med plassert et bilde av pappa ved siden av sengen! 🙂 Et ganske utypisk pappa-bilde for å være ærlig, jeg har knapt sett han drikke alkohol i hele mitt liv men nå skåler han plutselig ved siden av sengen min. Uansett var dette fantastisk hyggelig, tusen takk! 

Jeg kom altså frem til Tromsø i går kveld, og bor på hotell her akkurat nå. Jeg har folk jeg kunne ha bodd hos, men valget falt på hotell ganske kjapt. Da er det ferie 🙂 Norgesferie, ass. Så undervurdert.

 

vi skal prate til vi dør

Det sa stopp. En plass på veien satte jeg opp en vegg, som skulle beskytte meg fra alt utenfra. En slik vegg, som endte opp med å ødelegge meg, for jeg ble beskyttet fra mine egne følelser. Følelser har vært det som holder meg gående. Jeg er et følelsesmenneske, og har pleid å føle alt så sterkt. Men så skjedde det noe. 

I fjor ble hjertet mitt knust. Det var lenge veldig sårt og vanskelig for meg, men nå, som jeg sitter her i sengen min alene, vet jeg at jeg er 100% over det. Det er ikke noe kjærlighet der, det er ikke noe håp meg prøver å overdøve, men kanskje viktigst – det er ikke noe hat. Det er total likegyldighet, og det er godt. Det finnes ikke en eneste liten del av meg som håper på melding, slik jeg gjorde hver eneste dag i hele fjor. Tanken om å hoppe opp fra sengen for å kunne løpe til han, om så bare for å møte han i fem minutter, den viljen er ikke der lengre. Og den viljen tar virkelig knekken på en person om den ikke er gjengjeldt.


 

Kjærlighet kom alltid veldig enkelt for meg. Ble jeg forelsket i noen, så ble det gjengjeldt. Tanken på å bli helt hodestups i noen som likte meg – men ikke likte meg godt nok – den virket så fjern. Hvordan kunne det skje med folk? Hvor dumme og naive er folk, egentlig? Slik tenkte jeg. Men så havnet jeg der selv. Skikkelig dypt, hardt og intenst inni det.

Jeg er glad jeg fikk den erfaringen, for det er vel noe alle burde gå igjennom. Den fasen hvor man overanalyserer alle små signaler, og tror, håper og lager unnskyldninger på vegne av et annet menneske. “Han liker meg, jeg vet det. Han er vel bare sliten. Han har mye å tenke på. Han klarer bare ikke vise følelser”. Men nei, liker noen deg, så vet du det. Vil noen være med deg, så er de det. Det er faktisk så smertefullt enkelt, og man fortjener mer enn å leve i en fantasiverden, inni en boble som blåses opp, og så sprekkes hull på annenhver dag.

Jeg har aldri vært den type jente som løper etter gutter som ikke vil ha meg. Spiller noen spill med meg, vet jeg allerede at jeg er over dem. Da føler de at de må bevise noe, være “han kule” som ikke svarer på melding, rett og slett fordi personligheten deres ikke er nok å lene seg på. De må spille på ubesvarte anrop og ubesvarte meldinger for å få en jente, og det funker ikke på meg. Det er jeg glad for. Den fasen av livet er jeg over. Husk på det: om noen spiller spill med deg, så har du dem allerede. Du orker ikke spille spill med noen du ikke bryr deg om.

Jeg er glad for alt som skjedde i fjor. Hver eneste opptur, nedtur og detalj. Enhver person du møter gir deg noe som du tar med deg videre, og det er så viktig å være rundt rett mennesker. De jobber alle med å deg til den du blir til slutt. Du har sikkert hørt det hundre ganger før, men jeg sier det igjen nå, og forhåpentligvis tar du til deg ordene. Du blir formet av forholdene du har, både romantiske men også med venner – til det bedre, men også til det verre. Jeg gikk lenge og følte meg uverdig, og aksepterte det jeg fikk, fordi det hadde jeg blitt vandt til. Vandt til å kjempe for så lite. Vandt til å gi mye, men få lite igjen. Det er et enkelt mønster å låse seg inn i, og vanskelig å bryte ut av. Men det går, og jeg klarte det.

Det er aldri lett å være åpen og ærlig om følelsene sine, spesielt ikke ovenfor noen man liker. Det er fort gjort å falle inn i den der med å spille vanskelig, for å beskytte seg selv, eller for å virke kul. Men jeg kommer ikke til å gjøre det fremover, og jeg har ikke gjort det på lenge heller. Jeg er sterkt og selvstendig, og jeg er nå mer rolig i meg selv og vet at om det skjer, så skjer det. Jeg orker ikke å pushe på hverken den ene eller den andre veien. Og det føles så fint!

Det er spennende å tenke på at jeg ikke aner noe om hvordan livet mitt kommer til å ende opp. Hvem holder hånden min når jeg er gammel? Kommer det i det hele tatt til å være noen? Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å prate med ham. Vi skal prate til vi dør. For det er tross alt det viktigste, og snakke, når man er så heldig å ha noen å snakke med som forstår. Og det er ikke så mange som forstår meg. Men de som gjør det.. Ah.