LES LITT AV BOKEN MIN GRATIS!

//egenreklame

 

En ting jeg ikke var klar over før i dag, er at man kan lese de 25 første sidene av boken min gratis online via tanums nettsider! Det finner du HER, og så trykker du bare “bla i boka”. Jeg ble glad da jeg oppdaget det, nå får du som leser en forsmak på om boken er noe du kunne ha tenkt deg – selv om sikkert en del av dere har lest den allerede, nå som den har solgt så bra. Det ser jeg forresten på med enorm ydmykhet, og fallhøyden er så stor, noe som skremmer meg litt. Skrekkblandet fryd Jeg får bare håpe at dere kommer til å ville lese ordene mine i mange år som kommer, for det er jo dette jeg vil drive med.


 

Boken min selges over alt hvor det finnes bøker! For eksempel flyplasser, posten, bohandlere – og på internett, via linken jeg delte tidligere i innlegget. 

 

Jeg deler et kapittel fra boken min

//egenreklame

Ei av jentene i håndballgjengen hadde bursdag, og jeg var invitert. Det var den vakreste av dem alle, hun med det lange, rød- brune håret, de fine fregnene, de lange beina og smilet som smittet over på alle. Sigrid. Så naturlig vakker. Jeg elsket Sigrid, og skulle ønske jeg var som henne. Jeg skulle ønske jeg var hvem som helst andre enn meg selv.

Det var lørdag, og jeg var invitert. Jeg hadde ikke trengt å pushe meg på! Jeg fikk komme! De hadde invitert meg, helt av seg selv. Jeg kunne ha heist flagg.

Den hvite blondekjolen jeg hadde valgt meg ut, var litt for stor. Kanskje var den arvet, men ingen hadde sett den før, så jeg brydde meg ikke. Jeg festet de brune kontaktlinsene på mine krystallblå øyne. De vakre øynene mine, som forteller min his- torie. Historien jeg ikke ønsket at noen skulle se. Extensionsene var nye, kjøpt av han som inntil nylig var kjæresten min, og som fremdeles var i militæret.

Jeg krøllet håret, sminket meg. Solpudder fra Isadora. Jeg kommer alltid til å huske det solpudderet, for det fulgte med meg overalt. Den runde, brune innpakningen med logoen på som nesten skinte mot meg, jeg tror enhver jente på min alder som har vært over middels usikker på seg selv husker det solpudderet og den oransje tonen det ga huden ? i mitt tilfelle var huden fremdeles mørk etter siste runde med Melanotan, og nå ble den oransje-mørk. Jeg syntes det var svært flatterende, men ethvert annet menneske som ikke var fargeblind ville nok ha argumentert imot. Jeg stresset. Rettet på løsvippene fra Cubus, smurte på en lyserosa leppestift fra Viva la diva. Budsjettslepper. Jeg hadde fått kjøpt inn en flaske vin. Jeg hadde på meg 3 behåer for anledningen. Det syntes knapt under kjolen, som passet fint rundt puppene som liksom var så store. Det var vanskelig å puste med så mange sett av behåer på seg, men hvem bryr seg, så lenge man har store pupper. Jeg brydde meg ikke. Det finnes ingen diagnose for en slik type sykdom, så vidt jeg vet. Men forstyrret er man så absolutt.

Det var kaldt ute den kvelden. På vei ned mot bilen til mamma og pappa, en sliten grønn golf, satt jeg på ryggen til faren min. Jeg hadde høye hæler, og jeg ville ikke falle. Det var trygt. Det var hjemme. Pappa var trygg.

Etter en ti minutters kjøretur var vi framme. Fest. En av mine første fester hvor jeg følte meg ordentlig invitert og vel- kommen. Fantastiske Sigrid åpnet døren. Hun strålte mot meg, et humør som kan smitte over på hvem som helst, det fantas- tiske håret jeg misunte så mye, og den slanke kroppen. Hun smilte så ekte. Jeg smilte ikke tilbake, for jeg likte ikke tennene mine, leppa eller hvordan nesa så ut når jeg åpnet munnen. Jeg skulle ønske jeg kunne smile tilbake. Det var jo ingen andre enn meg selv som hindret meg i å vise en viss form for glede eller takknemlighet for å få være der dag dagen. Men jeg klarte ikke.

Jeg plasserte meg på en stol i stua hennes. Jeg var sent ute, de andre snakket sammen og var sosiale. Lekte. Jeg drakk, drakk og drakk. Jeg turte ikke snakke, og det var så rart. Jeg følte at alle forventet eller trodde at jeg var en pratsom person som skulle snakke mye. Men slik var det ikke. Riktignok trodde de fleste at jeg hadde store pupper også. Når noen ga meg komplimenter for formene mine, ble jeg glad. Men formene eksisterte ikke. Det var bare puter, og flere lag med undertøy. Det tror jeg de aller fleste kan klare.

Ett glass. To glass. Ti glass.

Selv om promillen begynte å stige og jeg hadde problemer med å fokusere, turte jeg fremdeles ikke å ta ordet. Om jeg ble spurt, så svarte jeg kort. Jeg ville så gjerne spørre tilbake. Jeg ville spørre hvor Julie har kjøpt toppen sin, jeg ville spørre hva Sigrid synes om mattelæreren, eller om vi kunne høre på favorittsangen min. Spørsmål som kom så naturlig for alle andre. Men om jeg skulle stilt dem, så jeg for meg at folk ville bli sjokkert over at jeg tok opp tiden deres.

Jeg holdt kjeft, og verden snurret rundt. Guttene kom, og jeg klarte ikke å se hvem som var hvem. Jeg visste at de var noen år eldre, jeg visste at de gikk på vår videregående skole. Men alle framsto ganske like, med sine skjorter fra Ralph Lauren og for- kjærlighet for bandet Kings of Leon. Ikke overraskende var det Kings of Leon de satte på, sangen het «Sex on Fire», og jeg kunne den. Jeg ville synge. De andre gjorde det, de kjørte allsang. Jeg hørte på, og smilte med munnen lukket og blikket festet ned. Selv med promille, med mye på hjertet og mye jeg ville si, en sangstemme som ikke var så verst og 3 sett med behåer, så turte jeg ikke å synge med. Det var som hentet rett fra en dårlig film, hvor jeg var den usikre nerden som ikke turte å si noe, men av en eller annen grunn var på fest med de kule ? bare at i filmen åpner alltid nerden munnen til slutt, eller gjør noe annet helt sykt drastisk, og så får nerden oppmerksomhet, eller så er nerden egentlig skikkelig deilig og blir populær. Men jeg kan love dere at den nerden i filmene aldri bruker tre behåer, og hun vegrer seg ikke for å smile fordi leppene er for små. Jeg kunne ha sagt noe smart. Jeg var smart. Men jeg var også usikker. Og dette var ikke en film, det var livet.

Etter hvert kom gitaren fram. En gutt tok initiativet, og jeg hadde så lyst til å dra en spøk: Så klart kom gitaren opp når klokka ble tre. Jeg mannet meg opp, begynte på en setning, hørte et lite pip komme ut av munnen min, men jeg stoppet meg selv. Jeg var så redd noen skulle avbryte, at noen skulle snakke i munnen på meg. Så jeg sa ingenting. Som vanlig.

Jo færre folk som satt igjen på festen, desto mer utilpass følte jeg meg som holdt ut så lenge. Jeg burde vært hjemme. Egentlig hatet jeg denne gutten med gitaren. Han satt der og var så mye bedre enn alle andre. Han gikk etter jenta med lys stemme, som hoppet opp og ned, hylte og hvinte. Og han dro opp gitaren på nach. Det var så åpenbart, en klisjé, og jeg følte allerede at livet var så forutsigbart. Jeg kom alltid til å være på nach som dette, med folk som dette, og jeg kom ikke til å si noe.

Heldigvis kan man faktisk sjokkere. Ikke bare alle andre, men seg selv også.

«Hvor lenge har du spilt gitar?»

Der. Sjokket. Ordene kom ut av min munn. Lavt, men tydelig. Egentlig ville jeg si «du streber veldig, føler jeg», men i stedet spurte jeg om bakgrunnen for hans, i beste fall under gjennom- snittet gode, gitarprestasjoner.

Han så på meg.
Ikke bare han, men alle så på meg.
Som et insekt.

Ett sekund. To sekunder. Ti sekunder.

Det kunne like gjerne vært en time.
Stillhet.
Før alle så bort igjen.
Jeg fikk ikke engang noe svar. Jeg eksisterte ikke.


Og merkelig nok var det i øyeblikk som dette jeg følte det sterkest. At livet var alt annet enn forutsigbart. Og at en dag kom denne gutten til å spørre meg om noe.

Jeg hadde helt rett, for det gjorde han. Fem år senere ba han meg om å dele en av låtene hans på Facebook.

Jeg svarte ikke.


Takk til alle som via snapchat og instagram hjalp meg å plukke ut et tilfeldig kapitel! Boken min selges alle steder hvor bøker finnes, og om dere kjøper bok på hovedbutikken til Cappelen Damm i Oslo får dere signert eksemplar! ♥ 

TAKK FOR MEG!

Hei alle sammen! Jeg kom akkurat hjem fra enda et stopp på bokturneen, jeg har vært i Kongsberg! Det er gøy å få oppleve så mange nye steder, selv om jeg ikke rekker å se så mye. Møtene med mennesker er jo det fineste, og i dag var det så mange gode jenter og gutter på plass. 🙂 Beklager at jeg ikke var helt i topp form, jeg er virkelig forkjølet om dagen og jeg er klar over at det umulig kan være særlig sjarmerende å få bøker signert når jeg er skikkelig snørrete og ekkel.. I bilen på vei hjem var jeg plassert sånn som dette, helt utslitt:

Boken min har forresten vært på topp 5 i Norge i 6 uker på rad nå! Det er så gøy! 


 

OG! Når jeg blir spurt om hva som er det beste ved å være kjent klarer jeg aldri å komme på noe godt nok svar, men det beste må nok være ALL MATEN MAN FÅR! Det er virkelig himmelen, og selv om jeg slukte i meg en del på “backstage” er jeg enda sulten, og skal snart begynne med matlagingen. Vegetariske nuggets og wok, it is!

Dagens lunsj <3 <3 


 

DERE ER DE FINESTE!

//inneholder annonselenke 

Hei dere! Jeg sitter i bilen på vei hjem etter et hyggelig bokbad i Sørumsand. Jeg blir så glad av å møte dere, og ikke minst glad for at dere liker boken 🙂 Husk at dere må legge meg til i bildet om dere legger ut på instagram, en tag får jeg sjeldent med meg. Og forresten så ble jeg så glad for at flere i dag var litt frampå og turte å stille spørsmål, da blir det litt mer fart i meg også!


 

Nå er planen å dra inn til Oslo, lete etter et hvitt juletre å ha i stua – som forøvrig blir mitt aller første juletre noen sinne – og så skal jeg på kino med noen venner. Jeg fikk en hel haug av godteri her på bokbadet av de som arrangerte (godteri spør jeg alltid etter, haha) og det kom jo ekstra godt med nå som jeg skal på kino! Yey! 


 

(annonselenke) Skjørtet mitt er fra Rare London / tskjorte fra missguided. 

 

 

 

svar på noen spørsmål

// egenreklame

Hei dere! Jeg har akkurat fikset meg fordi jeg skal på date med en venninne, det blir mat på delicatessen og jeg gleder meg til å spise ordentlig! Har gått rundt og spist pepperkake hele dagen, hehe. Jeg er et sånt irriterende menneske som kommer i julestemning bare jeg ser en melkekartong med nisser på, og det er jo cirka to måneder før selve dagen.

Til noe litt annet: det er mange av dere som spør meg om boken min vil komme på noe tilbud snart, og nei – ikke med det første. Prisen er 349 kr de fleste steder, men noen få selger den også for rundt 300, uten at jeg har helt oversikt over hvor. Lydbok vil bli spilt inn, men heller ikke her er det fastslått noen konkrete datoer (å spille inn lydbok tar også tid!). Riktignok vil pocketbøker komme cirka ett år etter utgivelsen og da er prisen litt mildere. Men bøker koster litt, men man kan ha dem hele livet riktignok!!:) Neste bokbad er i Sørumsand, 1. desember! <3

Og til de som har lurt: dette er bøkene jeg leser nå! Ikke alle samtidig, hehe. Men jeg har lest alle sett bort fra “nærvær”, som jeg holder på med nå. 


 

 

FORBILDE – FØRSTEPLASS & TERNINGKAST 5

egenreklame

Det er under to uker siden boken min ble sluppet, men likevel føles det som nesten et helt år. Det har skjedd mye, men jeg har også levd med denne boken en stund. Den eneste måten jeg klarer å vise følelser er ved å skrive, i virkeligheten er det helt umulig for meg. Men det er viktig at jeg får prosessert disse tankene og tatt innover meg alt som skjer, så derfor kommer dette innlegget. 

Hver gang jeg går forbi en bokbutikk nå for tiden går jeg litt ekstra fort. Jeg elsker å titte på bøker og kjøper som regel et par bøker i måneden, men etter at min egen bok kom ut har jeg følt at det er litt “kleint” – som om jeg ser etter min egen bok, og at folk legger merke til det. At jeg er selvopptatt om jeg går inn i en bokhandel. Men det er vel bare janteloven som våker over meg, så her om dagen ga jeg litt faen og gikk inn i en bokhandel i Oslo. Og der var den, på andreplass over de bestselgende bøkene i Norge hos Tanum.. Og gjett hva? På notabene er den nummer EN!! Det er en helt uvirkelig følelse, at det faktisk er meg. Jeg ante jo ikke hvordan dette kom til å gå. Vil noen i det hele tatt lese ordene mine? Kommer folk til å hate den? Hate at jeg prøver? Kommer andre enn mine nærmeste venner til å bry seg? Jeg har hele tiden visst at den er bra, men jeg kan jo aldri være sikker på om andre ville forstå min mørke humor og budskapet jeg prøver å få fram. Men å se den der på topplisten.. Det gjorde meg satt ut, men glad. 

Hele dette året har jeg vært på autopilot. Inn og ut av politiet på grunn av den helvetes hevnpornosaken parallelt som jeg har skrevet boken, parallelt som jeg har vært teit hekta forelsket i en person, jeg har hatt så lyst til å gi opp. Men alt løste seg mot slutten, alle tråder. Ikke lengre forelsket, jeg har tatt makten tilbake over meg selv OG boken er ute. Herregud – tenk at alt løste seg så bra. Mange av dere som har lest boken kommer med fantastiske kommentarer og mailer til meg, lærere sender meg lange meldinger og takker for at jeg har fått elevene deres til å lese sin aller første bok, og det er mer enn jeg kunne ha drømt om. 


Det er vanskelig å se alt dette utenfra. Venner prøver å minne meg på om det, “du har skrevet en bok, Sophie!” og jeg tror egentlig jeg må sette meg ned å meditere eller noe, for at det skal føles ekte. Jeg vil si tusen tusen takk til alle dere fantastiske mennesker som har kjøpt boken min, og tusen takk til alle som gir meg tilbakemeldinger. Jeg håper dere vil anbefale boken videre, og at den kan utgjøre en forskjell i deres liv. Takk for alle bildene dere poster på instagram, det gjør meg glad. I dag leste jeg også en anmeldelse skrevet av Eva Myklebust for Fedrelandsvennen, terningkast 5. Det må være innafor å sitere henne litt:


“Sophie Elise skriver godt, og river med seg leseren gjennom alle de korte kapitlene, som nesten kan minne om blogginnlegg. Her blottlegger hun alle sine usikkerheter og forteller åpent om plastiske operasjoner, selvskading, abort, mobbing og pillemisbruk. 

Uten tvil pirrende temaer, som lett kunne blitt redusert til ren sosialpornografi. Men det gjør det ikke, for Sophie Elise reflekterer rundt det hun har vært gjennom i løpet av sin unge alder.

Det er disse refleksjonene som er de mest interessante med boken, og det skulle gjerne vært enda fler av dem. Samtidig må vi huske at Sophie Elise fremdeles bare er 21 år. Hun har kommet langt, og hun vil komme lenger.” 


Takk. ♥

Planen min videre er å ha flere boksigneringer, og jeg skal informere dere om tider og steder når det nærmer seg. Det blir nok også en del foredrag etterhvert, og jeg gleder meg sånn! Jeg ELSKER å holde foredrag, haha. Jeg har blitt veldig flink til å snakke på scener etterhvert og en eventuell skrekk jeg hadde for det før, er som blåst av banen. Og neste uke skal jeg også møte alle leserne som søkte om å få meg hjem til seg for å overrasske noen som fortjener det.. Men det skjer på privaten, uten kamera og uten blogging. 

HUSK AT DU KAN KJØPE BOKEN MIN ALLE STEDER DE SELGER BØKER! 

kjærlighet

KJÆRLIGHET. 


 

@maddekh // @makeuptone  // @piaapettersen // @stinehoas // @johannaguttormsen // @karensofieu (litt feil rekkefølge, men uansett) 

 

Vet dere hva som gjør meg skikkelig glad? Å se alle bildene dere legger ut på instagram av boken min! Det er en helt surrealistisk følelse, jeg er så fantastisk stolt. Det er virkelig ikke noe bedre enn å gjøre folk interessert i å lese bøker, det er dumt at “dagens ungdom” kan skryte av å aldri ha lest en bok, for da har man gått glipp av mye. Jeg elsker å krype opp i sofakroken med en god bok, godteri og tid for meg selv, og at så mange av dere velger min bok for nettopp det gjør meg ydmyk. Husk å bruk hashtaggen #forbilde om dere legger ut, eller tagge meg i bildet så får jeg med meg. ♥ Dere skal vite en ting, jeg har sykt vanskelig for å føle på noe som helst i livet mitt. Etter at jeg ble så fucket over av en person jeg var så glad i, så har jeg på en måte bare stengt ned. Jeg føler aldri på glede, forutenom når dere gjør fine ting for meg og når arbeidet mitt betyr noe for dere. 

Noe annet som gjør meg glad er at boken har solgt så godt!! Det er helt ufattelig. Jeg vet at tallene jeg har hatt ikke er normalt for førstegangsforfattere, og i alle fall ikke etter så kort tid! Steder jeg så langt har på planen for boksigneringer er ………. Tusen takk for at dere legger ut bilder av boken min og anbefaler den videre. Det må dere bare fortsette med, for det betyr alt for meg. 

 

min første boksignering!

// egenreklame




 

I dag markerte en slags “milepæl” i karrieren min så langt – jeg hadde min første boksignering! Det er så hyggelig å møte dere, hver eneste gang. Å se hvor bredt boken min kan treffe i ulike aldersgrupper, både jenter og gutter, mennesker fra hele landet.. Jeg var ikke så nervøs i forkant men jeg er alltid bekymret for at ingen skal dukke opp, men det kom heldigvis masse folk. Jeg er helt støl i ansiktet av all smilingen og jeg har vondt i hånden av skrivingen, men det føles bra. Håndskriften min er forresten helt forferdelig, så jeg håper alle klarer å lese hva som står, hehe. Tusen takk til alle som kom. ♥

Jeg er skikkelig trøtt for tiden, som jeg har nevnt før. Jeg har vært våken i knappe ni timer men jeg skal allerede hoppe til sengs, og så ta fatt på dagen litt tidligere i morgen. Da har jeg noen intervjuer før jeg stikker til Molde for å spille på kompagniet, det blir stas! Jeg har aldri vært i Molde før nemlig. Og dagen etter drar jeg til Ålesund for å spille på terminalen:) Jeg har forresten veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke får svart på alt av meldinger dere sender meg på diverse kanaler, men jeg lover å få svart på det meste i morgen! Gi meg gjerne en tilbakemelding etter dere har lest boken, det er skikkelig fint for meg å høre hva dere tenker. ♥ 

farfar overrassket meg på tv!

I går var jeg på God morgen Norge, jeg kom rett fra bokfesten med samme sminke, hår og klær, men jeg kom meg opp og hadde det veldig hyggelig på intervjuet.  Men midt under sendingen fikk jeg en skikkelig overasskelse, farfaren min hadde spilt inn en video til meg som de viste meg for første gang på direktesendt tv. Om det hadde vært mamma og pappa ville jeg ikke blitt så sjokkert, men farfar har ikke vært så veldig “delaktig” i den offentlige delen av livet mitt, så.. Jeg fikk sjokk, og ble så glad! Jeg skriver en del om farfar i boken, og det er ikke noe jeg setter mer pris på å høre enn at han er stolt av meg.  Dere kan se hele klippet her! 


Det er veldig vanskelig å ta innover meg alt som skjer nå. Jeg er stolt og glad, samtidig som jeg er sliten – men for første gang på en veldig god måte. Jeg er heldig som har så fantastiske folk rundt meg som tar vare på meg, så jeg passer på å slappe mye av i denne perioden også. 

Jeg vil også gjerne si tusen millioner takk for alle fine ord jeg får fra dere som har lest boken min. Jeg har fått tårer i øynene flere ganger, og verdens største smil om munnen! Takk for at dere heier på meg og har troen på meg. ♥

PS: Boken min er ute i alle bokhandlere landet over, men utsolgt noen steder. Likevel skal den være mulig å få tak i, om dere ønsker det! 

BLITZBOX FUN

HAHAH!!! Jeg har fått tilsendt ALLE bildene som ble tatt i blitzboxen på festen min, og bare la meg si en ting.. Jo lengre ned jeg kommer i denne mappa, altså jo senere det ble på kvelden, jo verre ble bildene.. Og det er små filmer også, så nå har jeg masse å kose meg med de neste timene. Jeg har bare rukket å gå igjennom et lite utvalg, og dere skal få en liten smakebit. Dere som var på festen kan skrive til meg så får dere innloggen om dere vil ha bildene!  Forresten, en stor takk til Fetisha på cutters for håret mitt, og Dajana for makeup! Jeg følte meg så fin 🙂 





 

Jeg anbefaler alle som skal arrangere en litt større fest å leie inn blitzbox, folk digger det! Og de skikkelig serviceinnstilte, jeg booket dem til og med på feil dag men de kastet seg rundt å møtte opp når jeg trengte dem. Tommel opp! Dere finner nettsiden deres HER for booking, og mailen er [email protected]. Ekstra gøy var det at man kunne ta mini “boomerang” videoer av seg selv, og det er blitzbox de eneste som tilbyr. 





Til noe annet.. Jeg auksjonerte bort en date med meg hvor inntektene gikk til Røde Kors, og vinneren kom med et bud på 20 500 kr. Det er helt fantastisk kult, jeg håper pengene hjelper! Så nå sitter jeg å spekulerer i litt i hva jeg skal finne på når denne daten kommer, jeg må stelle i stand noe fantastisk..