annonselenke
Jeg elsker den her skjorten (fra nelly – her ) som jeg har på meg idag. Jeg finner nesten aldri skjorter jeg liker, men denne.. Den passer meg. Nå skal jeg dra på kino med min Joakim, det skal bli herlig å se han igjen. Min fine, kreative kompis som inspirerer meg. Han er mitt friminutt i en ukeplan full av mattetimer, sånn føles våre kvelder sammen. 🙂
Hver gang jeg reiser hjem til Harstad får jeg en veldig rar følelse. Det er så vakkert. Alle fjellene som strekker seg mot himmelen, lufta som føles ekstra frisk og jeg har menneskene jeg elsker aller mest der. Mamma og pappa. Besteforeldrene mine. Lillesøsteren min. Dyrene. Jeg har senga på jenterommet som jeg satt i da jeg skapte bloggen. Jeg har en lilla hylle som før var fylt opp med sponsa mobildeksler og annet dill og dall. Jeg har sengehimmelen som Truls Svendsen ødela da han var hjemme hos meg. Jeg har veien utenfor huset hvor jeg løp fram og tilbake, la meg ned på asfalten og poserte for å få de beste bildene. Jeg har uendelige minner, latter og fine øyeblikk jeg husker fra denne tiden. Jeg har verandaen hvor jeg sneik meg ut for å smugrøyke. Jeg har trappa i gangen hvor jeg har løpt raskt opp og ned, delvis fordi jeg følte det spøkte der, delvis fordi det var kaldt. Men jeg løp alltid mot den store senga, mot mamma og pappa nede, eller mot utgangen for å dra på nye eventyr. Livet.
Men når telefonen ringer idag, og en journalist eller et annet menneske med en agenda sier “du er jo herfra, så kan ikke du gjøre dette for oss?”. Da tenker.. Så NÅ er det OK at vi kommer fra samme sted? Jeg har alltid likt Harstad. Det har alltid vært hjemme for meg. Men det er først når jeg får klemme Thomas og Harald på senkveld at jeg er godkjent for dere.
Jeg har ikke glemt at jeg var en skam for byen da Truls Svendsen kom til Harstad og valgte å besøke meg. MEG. Ikke en gammel kanon fra krigen, ikke artic race og ikke ordføreren. Meg. Jeg har ikke glemt det kollektive hatet som spredte seg for at han kunne være så dum – i følge dere – som besøkte duckfacet med lav IQ når han først skulle vise fram byen. Jeg var en skam for byen, jeg. Dere ville flytte. Dere ville gjemme dere under bakken. Dere ville gi meg skylden for at byen ikke hadde noe annet å representere der og da. Jeg har ikke glemt at mamma og pappa måtte slette flere venner fra facebook, fordi så mange bekjente av dem, i samme by, skrev dritt om deres egen datter.
Jeg har ikke glemt læreren som lo meg i ansiktet og brukte rosablogger som en fornærmelse. Læreren som ga meg 2 på en prøve, fordi jeg skrev om markedsføring i sosiale medier. Som jeg selv levde av, men det var ikke realistisk i følge henne og jeg løy bare. Jeg har ikke glemt læreren som sa at løpet var kjørt for min del, og at jeg kastet bort tiden min.
Takk gud har jeg ikke glemt vennene som kjørte meg hit og dit for å få tatt fine bilder. Vennene som også la seg ned på asfalten. Vennene som kranglet med folk på mine vegne. Vennene som aldri ba meg gi opp, som opprettet fanpage for meg på facebook som i dag har 52 000 likes. Den gang var det 10 likes, men en venninne så meg og sa “jeg vet det kommer til å bli stort”. Jeg har ikke glemt midnattsolen. Alle små forelskelser. Mamma og pappa som ville ha ofret alle vennskap, alle familieforhold og alt de eier for å backe meg opp.
Jeg vil faktisk takke Truls litt ekstra. Han var en av de første som tok turen helt til meg, selv om han kunne valgt alt annet. Han fikk nok med seg hvor lite fornøyde folk var med at han besøkte meg. Han fikk nok kanskje også med seg blikkene folk ga meg, uansett om han har glemt det nå. Men jeg kommer aldri, aldri til å glemme at han faktisk besøkte meg den gangen for så mange år siden, at han fikk hilse på familien min og at jeg fikk vise han byen. Han er så godt likt, han er så “innafor”, og han hjalp meg til å forstå at.. Vet du hva? Jeg er også ganske kul. “Ikke bry deg om det”, sa han den gang, da vi snakket om alt hatet som kom min vei. Den dag i dag, om jeg møter han tilfeldig og får en god klem, så betyr den ekstra mye for min del. Samme klem ga han for 3 år siden, men til en mye mer usikker og hatet jente.
I dag er jeg glad. Og idag ser jeg tilbake på episoden vi spilte inn den gang da, og tenker på hvor utrolig heldig jeg er for absolutt alle menneskene som har kommet hjem til meg, reist til Harstad og hjulpet meg på vei. Truls var den første som var virkelig “big deal”, og etterpå har journalister fra VG, dagbladet, d2, nrk, tv2 kommet. Bloggerne har vi filmet. Så mange fine mennesker, hjemme i vårt gamle hus med slitte møbler og uferdig gulv. I byen som var redd jeg skulle kaste skygge over byen, farget i rosa.
Rosa skinner greit i Oslo uansett.
Spellemann, ja. Det var en fantastisk kveld, og jeg merker jeg blir rørt av å se Marcus og Martinus opptre.. De er så flinke, jordnære og gode gutter når man møter dem, og på scenen er de virkelige entertainere. Ellers var et høydepunkt å se Lars Vaular live med Ingebjørg Bratland, deres nye låt “stjernene” var veldig fin og er lagt i spotifylista mi. “Om du vil se en stjerne, se på himmelen for den er stor og fin, ikke se på skjermen din på mobilen” rapper Vaular. Tror ikke den trenger så mye utdypelse. Ellers kult at karpe vant pris for videoen “hvite menn som pusher 50”, hun som har regi på den videoen laget faktisk min reklame for infinitum også! Da ble det litt ekstra, ekstra fett.
Etterfesten var også morsom, kort oppsummert var det mye dans, kule mennesker, jeg spiste sikkert 40 vårruller og jeg mistet solbrillene mine, som jeg av en eller annen grunn tok med meg på fest.
Bilde: seher.no
Nå skal jeg slappe av på sofaen i noen timer! Det trenger jeg.
Her kommer noen kjappe og ikke så veldig fine bilder av looken min for årets spellemannspris! Jeg er faktisk utrolig spent. Jeg har sett spellemannsprisen på tv i alle de år, så å være der i egen person med min aller beste venninne føles ekstra stas.
Takk til Dajana for sminke (hun skal snart holde kurs, info finner du om du trykker på linken) og til Jostein Wålengen for styling! Gleder meg til dere får se hele looken fra rød løper. Ønsk meg god kveld!
// annonselenker
I dag var lett den kuleste dagen i 2016 så langt, kanskje det blir den kuleste i hele år? Og klokka er ikke engang 15! Vanligvis har jeg ikke gjort annet før klokken 15 enn å svare på noen mailer og sminke meg, ca. Nå har jeg fått åpenbaringer og blitt et bedre menneske, på en måte. Da jeg våknet i morges følte jeg at jeg skulle på leirskole i 7. klasse, at jeg skulle få mitt første kyss, at jeg skulle leke favorittleken min i gymtimen.. Barnslige forventninger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen. Og det irriterende med det, som med alt annet, er at jeg ikke kan fortelle dere enda. Men allerede i overimorgen, mandag morgen.. DA får dere vite det. Og det er så stort. Jeg er så stolt. For å si det sånn, i dag gråt jeg på jobb. Ikke fordi det var fælt, ikke fordi jeg ble glad, men fordi jeg ble.. berørt. Jeg blir aldri berørt.
Jeg sier bare, grip dagen. Og det betyr to ting.
(annonselenker) Genser her / jakke her (den er på salg) / bukse bik bok / sko her / veske celine / solbriller d&g.
I dag er det spellemannsprisen, folk har sagt “lykke til” som om jeg liksom skal vinne noe, haha. Jeg tror heller de mener “lykke til” som i “lykke til med å drikke i 6 timer og enda være oppegående, for å SÅ dra på etterfest”. Men jeg sa jo til dere, dette er min siste og eneste crazy helg. Så er det tilbake til å være kjedelig å ha sosial angst, ikke tørre å gå ut og hele den pakken.. Akkurat nå blir jeg sminket av Dajana samtidig som jeg blogger. Looken min får dere senere 🙂
Som dere vet shopper jeg en del på internett, og det kan ikke alltid gå like bra.. Sist uke kjøpte jeg to “malerier” som liksom skulle være store, men under ser dere altså resultatet. To små bilder som passer aller best på kjøleskapet, haha. Jeg som hadde kjøpt store rammer utifra målene på nettsiden. De er uansett veldig søte, og de kler kjøleskapet mitt, men faen da.
Og prisen? 600 spenn. Dyr kjøleskapspynt, der ja.
Jeg vet ikke om dere har sett disse her før, men de lager coverversjoner av verdens mest kjente låter i reagge-versjon! Jeg blir så glad av å høre på den, og er det feil å si at jeg liker denne bedre enn originalen?
Nå har jeg endelig et lite pust i bakken, så jeg skal forklare dere litt hvordan ting er om dagen – eller, hvordan de har vært de siste dagene, og hvordan de kommer til å være framover. Dere skal så klart få ta en del av hele prosessen, men greit å gi dere en liten oppdatering slik at dere henger med i svingene.
Jobb: Fra nå av skal jeg sitte på kontorene til Anti hvor jeg har managementet mitt, istedenfor å jobbe hjemmefra. Jeg starter der neste mandag! Der får jeg min egen mac, min egen pult og får være i et fantastisk kreativt miljø med mennesker jeg har høy respekt for. Grunnen til at jeg velger å være på kontoret er at da får jeg en annen arbeidsro enn hjemme, og det er lettere å få ting gjort. Det jeg skal ha hovedfokus på framover er bloggen som nummer en, boken og å sette opp foredrag.. Så er det et par småting innimellom der også, blant annet premiere av bloggerne om ikke så lenge!
Denne helgen: Dette er den siste helgen jeg har før all jobben kickstartes for fullt. Jeg skal jobbe denne helgen også, meeeen nå er Anne-Sofie på besøk og på mandag er det som sagt i full gang med kontorjobb fra 09-16:30, så denne helgen skal NYTES. Jeg og Anne-Sofie skal finne på mye sprell, og skal feste både idag og i morgen. I kveld blir det ANGST, og i morgen er det spellemannsprisen! Men jeg oppdaterer dere, så klart.
Et bilde fra igår. Kjolen min finner dere her (annonselenke)
PS. JEG ELSKER SUITE 16?? KAN DE VINNE MGP?
Dere er bare for gode. Ikke nok med at dere gir meg støttende tilbakemeldinger, dere tar dere tid til å sende meg laaaange mailer for å gjøre meg glad på ulike måter. Ja, det gjør meg så himla glad og varm i hjertet. En av dere tenkte at litt shopping kunne muntre meg opp.. Og det gjør det jo, iallfall en liten stund. Hun tipset om en instagram-konto som jeg så klart ikke husker navnet på nå, hvor de solgte litt forskjellig dill og dall. Så, det gjorde jeg for noen dager siden, og her om dagen dukket denne søte kaffekoppen (?) opp i postkassen!
Jeg synes eeeeegentlig den er litt klein. I swear on my chanel, liksom. Men da er det faen seriøst, haha.
Jeg er forelsket i Joakim. På en eller annen merkelig måte. Ikke sånn at jeg får sommerfugler i magen eller blir sjalu, men jeg bare liker han så utrolig godt som det fantastiske mennesket han er. Vi har et fantastisk vennskap, og jeg unner virkelig alle gode mennesker å ha noen man binder seg til på samme måte som vi. Så, selv om det er mye rykter om at vi er i et forhold kan jeg avkrefte det, Joakim er homofil og jeg.. Ja, jeg blir avvist, haha. Jeg er så glad i deg Joakim! Og til dere, jeg håper videobloggene våre kan gi dere gleder på en ellers grå onsdag.
Del 2 av videoen kommer neste Onsdag på bloggen, men de legges ut på youtube kvelden før. Så, klikk her og følg oss på youtube!
