Jeg har periodevis i livet mitt vært kjent for å være “hun brune”. På ett stadie i tiende klasse var jeg faktisk så brun at folk ble skremt og jeg ble tatt inn til alvorsprat med kontaktlæreren – jeg brukte helt alle lommepengene mine på solkort, og kjente jeg ble kvalm om jeg ikke fikk tatt sol på en stund. Så, tanoreksia er nok en veldig virkelig psykisk lidelse, men det er noe jeg i aller største grad har klart å vokse av meg. . Helt til jeg får farge på kroppen. Da kommer den intense trangen og følelsen av at fargen må oppbevares, og jeg blir dratt mot brun og blid så snart jeg setter foten på norsk jord. Må-ikke-bli-bleik. Hva er problemet? Hvorfor ønsker man å være brun? Det er jo ikke bare veldig farlig, men også dyrt og unaturlig på vår side av jordkloden med 100% norske gener å se ut på den måten jeg ofte har gjort. “Heldigvis” har jeg en samboer som kjefter på meg når jeg tar for ofte sol, det er nulltoleranse med melanotan og jeg har så vidt fått presset inn betakaroten i huset nå (han er litt redd for alt som kan være unaturlig), MEN selvfølgelig kan han holde på slik. . Bare SE hvor brun han er! Og han var blekere enn meg før vi kom! Og han er 100% norsk! Og han tar aldri sol! ER DET MULIG!?!??!?!
Bare se på magen. . Det er nesten skummelt! Men er det bare min erfaring, eller blir gutter generelt fortere brun enn jenter? Mulig jeg bare har hatt ekstremt uflaks med både kompiser og tidligere forhold, men uansett hvor brun jeg er, ender jeg opp med å være den blekeste etter noen timer i sola. . Så come on girls – noen andre som sitter med en kjæreste som tydeligvis tisser pigmenter, eller er det bare min vanlige flaks? Vel, heldig er han uansett. Han bare “ja nå trenger vi sikkert ikke å ta sol i norge heller, om det bare er fint vær nå og da”. Snakk for deg selv, tenkte jeg. Jeg blir ikke brun av norsk sol.
Nok om det – til kveldens antrekk ♥
Skjørt fra sheinside (skal selges på klessalget 29. mai) og topp fra nelly HER
Vi har faktisk allerede pakket koffertene våre, i natt blir vi hentet på hotellet klokken 03:25. . . Måtte gud være med oss, det kommer til å bli en lang dag. Når vi kommer inn til hovedstaden er vel byen i full gang med å vinke til kongen, dytte ned pølser og blåse i fløyter, mens jeg må stresse gjennom gatene med en koffert på 25 kg, en morgengretten kjæreste på 1.90, og extensions i vinden for matlaging står nemlig på planen! Jeg skal forberede meg så godt som det lar seg gjøre til Masterchef, selv om det vel egentlig allerde er en tapt sak for min del. Kanskje jeg overassker alle, men dette er litt som om Hellstrøm skulle ha vært med på duckfacekonkurranse – et helt fremmed felt for matkongen, men jeg hadde nok vunnet der med glans.
Vi skal ut for å spise et siste fransk måltid her på hotellet, den ene resturanten vi ikke har prøvd her – jeg gleder meg! Takk for nå, mövenpick hotell, og Sousse ikke minst! Det har vært en fantastisk tur, og jeg må bare anbefale på det varmeste å ta med kjæreste, venninne eller familie til akkurat dette hotellet. Full avslapping, men muligheter til å gjøre masse mer om man ønsker det. Vi regnet faktisk over det i sta, og vi har brukt til sammen 1000 kr mens vi har vært her. Altså, 500 kr på hver! Det er ikke mye. Angrer uansett noe forferdelig på at vi ikke benyttet oss av tur med firehjuling i Sahara med Detur. . Pokker ta, det hadde jeg elsket. Men, next time!
Deler av reisen min har vært sponset, men det er likevel 100% ærlige meninger, som jeg har nevnt for dere tidligere. Jeg får riktignok ikke noe penger for å skrive eller linke, så vet dere det. Jeg reiste først med detur på eget iniativ, linket masse og fikk ordnet en konkurranse til dere, og nå fikk jeg ordnet for meg selv også 🙂
Vi blogges i Norge, ønsk oss god tur – og ha en fin nasjonaldag, Norge er best (på alt utenom miljø, dyrevern og innvandring men det får vi ta en annen dag, hehe).