Reklame | annonselenke Nelly
Vi befinner oss på Bestum hos familien min, de elsker Kasper! Og meg så klart, hehe. Vi spiser, sitter i hagen, ser på VM og tar livet med ro. Jeg har valgt å ikke feste meg ihjel på pride slik jeg kanskje burde (og har lyst til) fordi jeg må jobbe og i morgen skal jeg opp klokken 07 for å delta på radio. Det blir fint, radio er noe av det gøyeste jeg vet! 🙂
verdens fineste jeansjakke i rødt finner du HER. Nå på 30%
Måltidet du spiste: brødskive med vegansk leverpostei (kjøper på meny) og vegansk sjokomelk. Jeg føler meg forresten som en idiot når jeg påpeker at “det er vegansk”, men jeg må jo det – om ikke spør noen hva slags grusomt menneske jeg er som kaster alle mine moralske standpunkt ut vinduet. La oss bare ta utgangspunkt herfra om at jeg spiser mest plantebasert. Og den leverposteien? Håper jeg aldri blir lei i hele mitt liv. Nam!
Kjøpet jeg gjorde: Litt kjedelig, men jeg kjøpte kontaktlinser (90-pakk). På veien ned til optikeren så jeg nesten ingenting, føltes det som. Rart hvor fort man blir vandt! Før gikk jeg jo uten linser hele tiden.
Filmen du så: “the client list” på flyet. Egentlig syntes jeg den var bra, men så sjekket jeg IMDB og der hadde den bare 5,7 i score. Hva faen, det kan jeg ikke stå inne for, så nå synes jeg plutselig den er dårlig.. Kanskje. Klarer ikke å bestemme meg for hva jeg synes. Åpenbart har jeg ingen egne meninger.
Personen du begynte å følge på instagram: Theluxegoals, haha. Aner ikke hvorfor jeg synes det er så tilfredstillende å se på bilder av rike folk som gjør kjedelige poseringer. Om jeg var dødsrik hadde jeg hatt en mye fetere insta-konto enn å posere rundt masse shoppeposer, men jeg liker å se på det.
Gangen jeg lo: da jeg våknet i morges skulle jeg forklare Kasper at det første jeg tenkte var at jeg selv var stygg, men jeg formulerte meg feil og sa “det første jeg tenker når jeg våkner er, fy faen så stygg og ekkel du er”, så virket det som om jeg mente at HAN er stygg og ekkel, at det er min første tanke. Ganske funny. Og egentlig veldig tragisk.
Gråt: tidligere i dag:((( Men det ordnet seg.
Appen du lastet ned: Kim Kardashian sin app. Jeg laster sjeldent ned apper, så det var altså den siste. Anbefales forresten IKKE. Det er ganske åpenbart at hun ikke skriver noe av innholdet der selv. Trist.
Siste emojien du brukte: Regnbuen. Har blitt mye av den i anledning pride, selv om jeg står over selve feiringen i år.
Boken du leste: Begynner å bli en stund siden, men boken var altså “mor om natten”. Sett bort fra at jeg leste igjennom hele min egen bok så klart.
Siste gang på fylla: Da jeg var i Harstad helgen som var. Under kommer et herlig bilde.. Jeg var seriøst så full at jeg blir kvalm av å tenke på det nå. Og flau. Her snakker vi at jeg tvang et utested til å la meg være DJ, før jeg dro på en brun bar og nesten havnet i slosskamp. Med en 50 år gammel dame (hun var gal og kalte meg hore, helt ut av det blå).
Notat på telefonen: Shit, nå føler jeg meg så naken. Men forstå dette, den som kan. For meg gir dette veldig god mening (og en del stress), men det er altså folk jeg må kontakte angående jobb.
Reisen du var på: til utlandet er det faktisk Bali for tre måneder siden allerede. Drar til Mallorca (for jobb) i neste uke.
Målet du nådde: EEEHMMM… Kill me now, for kan faktisk ikke huske sist gang det skjedde. Da jeg var i Harstad sist flydde jeg helikopter, det har aldri skjedd før. Ikke akkurat et mål, men! Det er da noe.
Jeg og Kasper startet helgen med å kjøre opp til Ekeberg! Oslo er verdens beste by som har både by og mark så nærme hverandre. Gud så deilig det er å komme seg et lite stykke utenfor bråk og mas som kickstart på helgen, kun ved hjelp av ti minutter i bil! Hvem sier man ikke kan få alt 😍
I kveld stikker jeg ut en kjapp tur, Fetisha har sin første dj-jobb og jeg skal støtte henne så klart. Gøy for henne!
Ps! Jeg har lappen men enda ikke turt å kjøre noe særlig i Oslo. Lukeparkering er min verste fiende.. Faktisk vurderer jeg å ta et par kjøretimer her, slik at jeg slipper å tenke så mye på det. Tips på kjøreskoler i Oslo?
Hvordan kan en influencer egentlig bli utbrent? I verdens enkleste, og tilsynelatende bortskjemte jobb – hvordan er det mulig?
Jeg har fundert på dette lenge. Om vi virkelig er en gjeng full av psykisk ustabile mennnesker, om det er kult å sette diagnose på seg selv eller om mange av oss faktisk sliter. Om man bare overdriver fordi man er vandt til å leve enkelt.. Slik jeg ser det er det en viss type menneske som havner i min bransje, og ofte fra veldig ung alder (jeg var akkurat blitt 16 år da jeg startet). Jeg har aldri lært meg å skille mellom jobb og fritid, de henger sammen og jeg lever av det som en gang var en hobby. Mye av det vi Influencers gjør er hverken særlig vanskelig eller anstrengende, men gjør man det hver dag, året rundt uten å noen sinne ha ordentlig ferie er det klart blir sliten. Jobben henger med deg på ferie, på julaften, på bursdager og i sykdom. Du får aldri hentet deg inn igjen, og det kan drive hvem som helst i veggen.
Både Selena Gomez og Britney Spears har måttet ta pause fordi man er utmattet, deprimert og har truffet veggen. For å ikke snakke om Lindsay Lohan. De lever i manges øyne et drømmeliv – og da er det så vanskelig å si stopp. Det er liksom ikke greit heller å si “jeg vil stoppe innspilling av musikkvideo eller verdensturne”, for man burde være glad for alt man har. De er hverken utakknemlige, dumme eller late. Men når man lever ut drømmen sin er det vanskelig å bremse.
Det er nettopp det jeg gjør. Lever ut en drøm, og da har det krevd en del å sette ned foten. Om du ikke har fritid kan du bli utbrent selv om jobben din går ut på å ta bilder av deg selv. Eller om du har verdens beste jobb.
Vi Influencers har på ingen måte samme press som en lege, advokat eller en politiker, så klart. De jobbene står det enorm respekt av. Men kravene blir stadig høyere også for oss- det holder ikke lenge med dårlige bilder og et normalt liv. Alt skal være større, bedre, dyrere. Man skal mene mer, provosere mer, tjene mer. Herregud jeg blir stresset bare av tanken. På toppen av det hele er det en bransje hvor man er veldig, veldig slemme mot hverandre. Ingen suksess blir fortjent i andres øyne.
Jeg har truffet veggen før, og når jeg kjenner at jeg balanserer på grensen gjør jeg det som er rett: tar ett steg tilbake. Jeg vet hva som kreves av meg, det har jeg lært på den harde måten. Da må jeg strukturere opp livet mitt bedre, legge en ny plan å lytte på kroppen. Sånne her ting ordner seg ikke av seg selv! Jeg har hatt to runder med sykemelding og vil helst ikke dit igjen.
Nei, jeg har ikke blitt diagnosert utbrent, men jeg har blitt sykemeldt ved flere tilfeller på grunn av det. Det holder ikke med en ukes pause for å bli bedre, men en pause på en uke kan hjelpe mot at jeg havner der igjen. Det vet jeg. Men jeg har på ingen måte hatt helt fri. Uken hvor jeg har vært fraværende her har jeg gjort korrektur på boken, filmet fem dager på rad (og i strekk), vært i studio og jobbet på siden i et firma som jeg har investert i. Det krever en del – og da måtte jeg sluse ut det eneste som var mulig på det tidspunktet, bloggen. Det er leit, for det er også den jeg savner mest. Det føles både deilig og skummelt å skrive her igjen.. Uansett hvilen bransje du er i, vil det være ulike typer mennesker. Min bransje er glamorøs og virker problemfri. Midt i alt dette er det lett å glemme at det faktisk finnes de som kjemper mot en psykisk sykdom. Enten du er influencer, brannmann eller hotelldirektør.
Det har vært mye stress og press de siste ukene med drama både på jobb og privaten, spesielt på toppen med salg av bolig midt i alt. Det endte godt – jeg fikk solgt leiligheten min! For 1 million mer enn jeg kjøpte den for. Herlig følelse. Det var en enorm lettelse så klart. Rekkehuset flytter jeg inn i 27 juli . Nå skal jeg og samboeren min gå tur rundt Songsvann. Vi snakkes senere i dag!
Reklame | eco cult
Jeg har farget håret brunt. Som alltid kommer jeg til et punkt hvor håret mitt ikke tåler mer bleking og konsistensen begynner å ligne mest på tyggis, selv om jeg går til en salong som bruker milde produkter. Håret kan ikke tåle all verden, og da er det ikke annet å gjøre enn å krype til korset! Nå skal jeg for alvor prøve meg på prosjekt få-tilbake-min-naturlige-hårfarge som jeg forøvrig ikke har sett på flere år, men om jeg skal dømme utifra etterveksten vil jeg tro den er mellombrun og kald. Kanskje naturlig er best når det kommer til sveisen? Da mener jeg naturlig farge, extensions kommer jeg neppe til å gi slipp på noen sinne.
Hver gang håret blir mørkere får jeg en ekkel følelse i starten, fordi jeg føler meg som en blondine i sjelen. Når jeg går forbi et speil skvetter jeg til og lurer på hvordan jeg skal finne tilbake til identiteten min i det hele. Men så går det noen dager og jeg «aksepterer» hvordan ting må være og hva som er best for håret mitt. Da elsker jeg det mørke og hvordan jeg ser eldre ut med det, pluss det rammer inn øynene så fint. På utseendet liker jeg kontraster: mørkt hår og blå øyne, lyst hår med mørke øyne. Det er vakkert!
Som alltid har jeg farget håret på Eco Cult. De er så flinke der, og dessuten er det en grønn salong med fokus på økologiske produkter og miljø. Nå farget vi mitt eget hår samtidig som det blonde løshåret fortsatt satt i, hverken jeg eller frisørene var 100% sikker på hvordan resultatet kom til å bli (ofte får man flekker i håret da), men det ble virkelig perfekt! Vi er riktignok ikke i mål enda, nå er det store kontraster med veldig lyse striper og mørkt hår (mitt ønske) men vi skal jobbe oss mot en kaldere farge jevnt over. Jeg er veldig fornøyd! PS: Koden SOPHIE gir 20% avslag på kombinert farge og klipp, extensions, voksing, pedikyr og gelénegler hos Eco Cult. Gjelder til 14. juli!
Så, hva synes dere om min nye farge? Kan virkelig brunetter ha det like gøy? (Av erfaring er livet som blond morsommere, faktisk).
Jeg satt å leste igjennom kommentarene mine nå i ettermiddag og fikk øye på en som gjorde meg forbanna.
Det krever ikke lang tid på internett før unge mennesker skal lokkes til å ta lån, jeg har til og med sett enkelte influencere reklame for forbrukslån slik at man kan kjøpe seg alt fra sko til møbler. Jeg blir så frustrert over hvordan bedrifter lokker den målgruppen som øker mest hos inkassoselskapene, altså unge mennesker. Dette er den raskeste måten å ødelegge sin egen privatøkonomi totalt – for litt shopping! Jeg håper alle mine følgere tenker seg om en ekstra gang, å ta lån for hverdagsting er dumt og kan ende i katastrofe. Sats heller på å spare noen hundrelapper i måneden og kjøp kun ting du har råd til eller som vil lønne seg i lengden. Shopping, ferier og utseendet er ikke på den listen.
Reklame | annonselenke: missguided
Jeg er tilbake i hovedstaden igjen og har akkurat landet inn døren hjemme hos tante og onkel. Stemningen her er til å ta å føle på, min yngste kusine skal nemlig på ball! Jeg ble nesten litt rørt av å se henne stolt vise frem kjolen, få krøllet håret og alt som hører med. Jeg husker mitt første ball, jeg var 11 år gammel og dro til en proff for å få både spraytan, sminke og hår ordnet. Jeg var under 1.40 høy og så ut som en liten dukke ? noe jeg fikk høre, kvelden igjennom. Det står ut som et lysglimt i oppveksten min, en dukke ville jeg være både da og nå.
Kjolen min finner du HER – jeg har snudd den bak frem.
Vi skal sove her i natt ettersom det er visning på leiligheten i morgen. For en time siden dro vi innom for å sette ferske blomster i vasene og rydda unna det siste, da oppdaget jeg at de vi har leid inn for å male enda ikke hadde blitt ferdig, som de skulle være for snart 10 (!) dager siden. Jeg vet at sånt ofte blir forsinket, men come on.. De kommer tilbake i kveld for å ordne alt, så flaks for oss at vi har et annet sted å være i mellomtiden. Men da blir i alle fall alt på stell når leiligheten skal vises frem de kommende dagene! Om noen skulle være interesserte i mer info, sjekk ut annonsen på finn her. Tips gjerne noen som skal flytte i hovedstaden!
Jeg elsker å være sammen med kjæresten min men kan føle på en liten sosial «angst» om det kun er oss to i flere dager. Ikke fordi vi ikke har det fantastisk, for det har vi, men jeg er livredd for den der «har vi blitt kjedelige, hva skjer, er vi gamle» og det der. Vi er jo så unge, men så fort man kommer i et stabilt forhold lander man litt i livet og man forbinder ofte det med å feste, møte nye folk osv med å “finne seg selv” som man skal gjøre disse årene. Der må jeg bare snu litt om på egen tankegang, man kan like fullt finne seg selv og verdiene sine i en relasjon som faktisk går bra, det trenger ikke være en karusell av følelser for å være ekte. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg føler heller, men man vender seg jo til at det skal være drama. Når det faktisk bare går fint er det som om noen skriker i hodet mitt at det er umulig, ting kan jo ikke bare være fint? Det funker vel ikke sånn? Hodet er min egen verste fiende og jeg må ukentlig børste bort en djevel på skuldra som mater meg med løgner og stress. Altså, livet kan jo være bra. I guess.
Håper alle har det fint! Jeg er stresset, full av tanker men lykkelig og trygg i bunn.
Det er hyggelig å være noen mil unna hjemme, fordi med en gang jeg begynner å tenke på livet i hovedstaden blir jeg kvalm. Ikke fordi jeg hater livet mitt der, tvert imot, men jeg er så nervøs siden jeg skal selge min første leilighet. Bare tanken gjør meg – som sagt – kvalm. Det er spennende, jævlig, gøy og alt på en gang. Før vi dro hit holdte jeg på å klikke helt, jeg var så lei meg og følte jeg hadde tatt totalt vann over hodet med alt som er på gang. Så da er det fint å rømme til sørlandet hvor følgende aktiviterer skjer:
-Spise masse og lenge.
-Ligge i sofaen.
-Ligge i sengen.
-Se på Westworld. Jeg har sagt det en million ganger men dere som ikke ser den serien går glipp av noe i livet. Jeg hadde en pause fra serier lenge fordi jeg føler aldri man har lært noe av en serie (med mindre det er dokumentar), jeg har aldri møtt noen og tenkt «shit, hun er smartere enn meg fordi hun har sett mye på serier» men Westworld er ikke bare spennende, man blir også tvunget til å tenke på store spørsmål som er VIKTIGE. Se serien!!!
-Hørt ferdig «en mørk historia» podcasten om Arbogakvinnan. Vi har kjørt tur kun for å høre den ferdig. Om du kan svensk, hør den.
-Spist enda litt mer. Og booket en ny time hos SK som konsekvens av det.. Hallo vann i kroppen!
-Jeg har vært irritert fordi jeg har pakket som en idiot, slik jeg alltid gjør. Løper rundt i kjoler og Kasper i praktiske klær fordi han er en sånn perfekt person.
-Sover.
I morgen må vi sjekke ut herfra klokken 12, så er det to timers biltur mot hovedstaden.
Uansett hvor mange fine tilbakemeldinger jeg får for panneluggen min klarer jeg ikke å like den selv. Det er ikke helt min greie.. Jeg fikk en melding på instagram som var sånn «nå ser du faktisk normal ut» og jeg tar IKKE det som et kompliment, haha. Jeg vet jo at mennesket som sendte meldingen ikke mente det som et kompliment heller forøvrig, det der er skjult bitching på sitt beste / verste. Nå får jeg bare vente til luggen har vokst ut slik at jeg kan skinne med min store panne!
Ellers har vi hatt en rolig men fin dag her i Kragerø. Spist lang frokost, drukket kaffe, kjørt til sentrum, spist på Tollboden (som var ganske oppskrytt), deretter gikk vi gatelangs og i sirkel for å ta inn atmosfæren. Folk her er så søte og i godt humør, jeg blir skikkelig inspirert til å jobbe hardt for å så kunne kjøpe et lite hus her! Eller et annet sted på landet.. Så fantastisk å kunne starte dagen med å mate høner, sette seg ned for å jobbe via pc og så bare nyte stillheten hver eneste dag.
Nå skal jeg jobbe litt med sånt som jeg gjør. Finne inspirasjon til bok-coveret er første prioritet pluss en jobbsamtale med pappa klokken 20.
