bli med meg å gjør verden litt bedre!

Reklame | annonse

Hei dere!

Jeg har akkurat kommet til Italia og sitter faktisk på bakken, utenfor flyplassen for å oppdatere dere, haha. Jeg gleder meg til å dele innblikk i jobben jeg skal gjøre her. Det er starten på et så fint prosjekt og samarbeid, det betyr allerede mye for meg og jeg tar stort eierskap til dette. Alt skjedde på initiativ fra meg også, fordi jeg ønsket det så sterkt. Uansett, gleder meg til å dele.

Men! Nå har jeg noe annet jeg vil dele med dere. Den første uken i mai er det den nasjonale strandryddedagen. Det aller meste av søppelet som blir kastet rundt omkring havner til slutt i havet..Trist, og viktig at man er klar over. I dette innlegget deler jeg bilder fra da vi spilte inn All Your Friends, en av de fineste naturopplevelsene jeg har hatt. Som overhodet ikke ville vært det samme om menneskene hadde satt sitt preg her, i form av søppel og dritt.

Så, jeg ble spurt om å dele konseptet “Coop rydder Norge”, og det vil jeg så gjerne! Ikke bare informerer jeg dere, men jeg skal faktisk delta også. Fra 27. April til 4. Mai deler alle Coop-butikker ut gratis ryddeutstyr som består av hansker og sekker, samtidig settes det ut avfallscontainere fra Norsk Gjenvinning ved de samme butikkene slik at man lett kan levere det som blir ryddet. Hvilke butikker som er med finner du HER. Det er masse butikker som er med, så jeg håper dere går inn å sjekker!

Jeg er neppe den eneste som har blitt trist og frustrert når man kommer på stranden og ser alt søppelet. Jeg plukker opp litt her og der, men det er mange år siden jeg aktivt har gått ut for å rydde. Hadde jeg hatt en familie ville jeg definitivt tatt dem med på aktiviteten.

Jeg har avtalt med noen venner å rydde 30.april, altså tirsdag neste uke. Jeg skal dokumentere her hvor mye søppel vi finner og forhåpentligvis engasjere noen av dere til å rydde også!

Ta bilder med #coopryddernorge og del når du rydder, jeg gleder meg til å se. Vi kan sammen bidra til å gjøre verden litt bedre, og ikke minst ha et felles mål! En felles dugnad for landet vårt og strendene. Takk til Coop som setter i gang så fine tiltak, det digger jeg å være med på.

la oss være litt blide folkens

Reklame | annonselenker

Siden stemningen her i går var litt dyster – ikke at det byr meg imot for jeg elsker å lese dystre og drøye ting – men uansett, det er godt med forandring. Generelt sett har jeg vært negativ hele påsken, men den er tross alt over i morgen! Her kommer et par ting jeg liker eller er glad for.

💖 I morgen reiser jeg til Italia på jobb i tre dager. Jeg har gledet meg til den turen lenge, men jeg hadde ingen andre forventninger enn at vi (samarbeidspartner og meg) skal dra på fabrikk for å bestemme oss angående litt vareprøver. MEN! Nå har jeg fått så mange fine meldinger fra dere om Firenze, så jeg gleder meg skikkelig til å se byen. Ikke at jeg får sett så mye, men å være i de omgivelsene kommer til å gjøre meg inspirert. Og så reiser jeg med så fine folk, også. Hvem det er, får dere se i morgen.

💖 Håret mitt! Sebastian har lagt inn noen mørkere striper slik at overgangen mellom etterveksten ikke skal bli like hard. Så lagde han en fin flette på det. Han kom inn på fridagen sin kun for å fikse meg, så vi hadde salongen alene. Skikkelig snilt gjort, jeg måtte få fikset håret før vi reiser bort i morgen (det skal filmes en del). Han jobber på Park Lane på Majorstuen, bare spør etter Sebastian og du havner i hendene på et geni. Han er virkelig en karakter for seg selv.

💖 Greta Thunberg er på coveret av siste I-D, et sinnsykt fint cover dessuten. Jeg gleder meg til å kjøpe magasinet å legge det på hedersplass i stua (det skal så klart se tilfeldig plassert ut, hehe). Herregud som jeg elsker den dama, jeg ble så imponert over talen hun holdt forrige uke hvor hun dro parallerer til Notre Dame. Jeg måtte sende talen til min venninne Anne-Sofie, som er laget av stein og “ikke helt kjøper tårene til Greta”, haha. Vi begge digger henne altså.

💖 I dag har jeg sett ut som “catwoman” som en følger så fint sa. Ikke fordi jeg har tatt så mange operasjoner at jeg ser ut som en katt i motvind som Joakim poengerte, men fordi jeg har skinn fra topp til tå! Det er fake, så klart. Og faktisk ikke så klamt og varmt som man skulle tro, Oslo byr på nærmere 20 grader og slik har det vært lenge nå. Det gir jo meg panikk så klart, haha.

Bukse er normal i størrelsen, du finner den HER / Topp fra Nly Trend

💖 At vi skal podcaste i morgen tidlig! Vi valgte å ikke podcaste i dag ettersom jeg ikke var i god form, angst som tok overhånd og ikke på en sånn “la oss podde om det”-måte men på en helt ekte og brutal måte. Så, det fine teamet vårt kastet seg rundt og stiller opp i morgen istedenfor, tidlig ettersom jeg har et fly å rekke. Episoden blir derfor forsinket med en dag, men den som kommer blir jævlig bra – det føler jeg i hele kroppen. Vi har en kul liste med ting vi skal snakke om. Vi er så opptatt av å levere kvalitet og heller at den blir en dag forsinket enn at vi bare slang sammen noe.

💖 Det lukter helt sinnsykt godt i huset nå. Vi kjøpte duftepinner på Son Spa, som seriøst er den godeste lukten jeg har opplevd! Det er som å gå inn i et femstjerners hotell, der lukter det alltid så eksklusivt og deilig, som det gjør her nå. Jeg er veldig opptatt av lukter, og de skal føles litt dupe, varme, eksklusive, mystiske.. Ja, hehe. Jeg er ikke så glad i søte lukter og ville heller ha brukt en herreparfyme om jeg måtte velge mellom det og noe veldig søtt.

💖 På snakk om! Her er mitt siste tilskudd i parfymesamlingen. Hun som solgte den til meg i går mente at jeg IKKE burde kjøpe den, den var alt for maskulin og “streng” for meg, og da måtte jeg hvertfall ha den. Den lukter spennende, bedre kan jeg ikke beskrive det. Voksent. Som alle parfymene mine! Denne var ganske dyr (3000 kr), men ellers er merket jeg liker best Givenchy.

💖 Jeg har akkurat bestilt mat fra Foodora akkurat NUH. Ikke Pad Thai denne gangen men.. Chop Suey!! Min andre favoritt. Det har skjedd en feil inne på Foodora-kontoen min så Kasper sitt nummer blir koblet opp, hver gang. Han er i familieselskap i Harstad. Så irriterende at han må avbryte det for å forklare en sjåfør som ikke finner veien hvordan han skal komme for å gi MEG mat, fordi jeg ikke gidder å lage selv.

💖 Og jeg har kjøpt en ny baderomsmatte! Hvor sinnsykt fin er ikke denne? Veldig min stil. Deilig å stå på også. Før hadde vi en litt mindre fin håndduk der som jeg har klødd i fingrene etter å erstatte.

Du finner den HER.

Ellers snakket jeg nettopp i telefonen med mormor, det var skikkelig koselig. Besse, som jeg kaller henne! Siden jeg er eldst av barnebarna var det jeg som fikk bestemme navn. Nå kommer maten min på døren, jeg skal spise, tøye litt og så må jeg sove virkelig. Hodet mitt er helt kjørt, kroppen likeså. 

velkommen inn til utsiden

Jeg er en outsider.

Og da mener jeg ikke outsider som i at jeg bor i en trehytte utenfor samfunnet fordi jeg hater folk, eller at jeg stiller meg imot skjønnhetsindustrien og Kardashians kun på trass og prater høyt om hvor mye verre alt var før, en tid jeg ikke levde i og en tid jeg ikke aner noe om, at jeg sier drøye ting kun for å illustrere at jeg er utskudd av samfunnet, en folk glemte men som opp fra ingen steder og triumferende kan si “her er jeg, dere holdt meg utenfor men se så bra det gikk”. Man ser det kanskje ikke på meg i det hele tatt. Ikke med mindre du følger med, i små sekunder, når blikket mitt flakker og jeg ikke vet hvor jeg skal feste det. Når jeg ikke tør å holde øyekontakt. Når jeg går hjem tidlig. Når jeg ikke møter opp.

Jeg liker at jeg er en outsider fordi det er den motivasjonen og drivkraften jeg har. Der andre kan slappe av i vissheten om å få arvet penger en eller annen gang, eller i det minste viten om at man blir invitert i de riktige festene uansett hvor til helvete det går eller alltid har noen å snu seg til fordi man er vandt til sosiale koder, eller å kunne slappe av i at man er pen og alltd har blitt behandet litt bedre enn andre. Jeg er livredd for å miste pengene mine. Derfor tør jeg ikke å bruke de jeg faktisk tjener, som Kanye West sier “white people get money dont spend it”, han synger om meg når jeg sitter med vondt i magen og spanderer middager på folk som jeg er redd skal forlate meg om jeg ikke, folk som aldri ville gjort det samme tilbake men som alltid skal ta regninga neste gang, men neste gang kommer og så glemmer man hvordan man teller. For hva ellers har jeg å by på. Det er meg som har tatt flere operasjoner enn jeg kan telle – jeg har glemt hvordan jeg teller der også – men egentlig ikke har vært fornøyd med noen av dem og fortsatt synes jeg er langt ifra så pen som jeg burde ha vært – skulle ha vært – med tanke på all den smerten, alle de stormene, alt det. Når bekjente og ukjente himler med øynene, sier “du har jo alltid vært søt”, men jeg vet hvordan det er å bli holdt utenfor fordi man ikke er det. Når jeg sier de ordene kan jeg nesten se hylekoret gnikke seg i hendene, “der sa hun det, der avslørte hun seg, se hva hun bryr seg om, se hvor ulykkelig hun er”. Hva er å være lykkelig? Det er ikke en tilstand. Det er en følelse. Jeg føler den når jeg har grunn til å føle det, og det skjer ofte. Men jeg kan også se igjennom spillet jeg spiller med meg selv, mot meg selv, løper fra meg selv, overser meg selv, elsker meg selv, hater meg selv.

Den eneste grunnen til at jeg orker, er at jeg er en outsider. Min største motivasjon i verden er å kunne sitte ovenfor mine fremtidige barn en dag å si “jeg gjorde det der, jeg levde igjennom det der. Jeg kjempet meg frem til dette. Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg er her uten å dømme”.

På andre måter hater jeg å være utenfor.

Sånn som i påsken. Om så noen hadde invitert meg med på en hytte på fjellet hadde det ikke føltes riktig. Jeg blar fort forbi alle snappene jeg ser på mystory, fordi jeg skulle ønske jeg var der og at jeg ikke tenkte over det engang, at jeg alltid hadde vært invitert. At jeg ikke måtte følge med i samtaler men likevel havnet på sidenlinjen gang etter gang fordi jeg ikke er en del av spøkene som har vært der fra start, for jeg kom først inn da jeg ble bra nok. Jeg kunne spilt med, forstått hva folk snakker om, ledd, kost meg, drukket riktig mengde alkohol, lagt meg akkurat passe sent, vært et hyggelig tilskudd. Men jeg hadde ikke følt at jeg hørte hjemme der – plutselig på innsiden, en del av noe, en gjeng, folk. Noe jeg kjempet så hardt for så lenge.

Jeg merker hvor utsultet jeg er på det, en overfladisk oppmerksomhet for overfladiske ting. For snart to uker siden sa en venninne til meg at jeg er pen. Jeg ble så glad at jeg tenkte på det lenge, jeg tenker på det fortsatt. Jeg fikk høre en gang at jeg er så flink til å gi komplimenter, og det er jeg, jeg gir komplimenter hver gang jeg er med vennene mine. Fint hår, fin hud, fine øyne, fine klær, du er morsom, du er bra, du er en god person, jeg blir glad av å være med deg. Higer etter å få det samme tilbake. Så, ringte jeg en god venninne fra Harstad her om dagen og hun svarte med “herregud så glad jeg ble for at du ringer”, og da innså jeg at hun hadde ringt meg ukentlig, hver uke i flere uker uten at jeg hadde ringt tilbake, for jeg hadde vært for opptatt med mitt. Kanskje fikk hun en melding i retur med en lovnad om at jeg ringer tilbake, noe jeg aldri gjorde, før jeg plutselig satt i stillheten alene når alle andre var på afterski.Jeg er takknemlig for at jeg i det minste ser det, og at det aldri kommer til å skje igjen, men hvodan kan en så stor kjærlighetserklæring drukne i alt? Det gjør at jeg føler meg som et kjipt menneske. Tenker du noen ganger det om deg selv, at du er et dårlig menneske? De fleste har noen gang tenkt at man er stygg, feit, dum – men dårlig menneske?

Så hver  gang det er påske, jul, 17.mai – hva enn – så trekker jeg meg unna. Bort fra folk. For jeg ønsket meg ikke annet enn gruppebilder, champagneskåler, selfies med mange likes, dyre klær og gutter som vil ha deg. Jeg ville ha det, men jeg var utenfor, jeg var outsider, jeg var hun stygge, hadde stygg bil, extensione dine er synlige, hadde stygg nese, var ekkel, prøvde for hardt, var en hore, hadde ingen fremtid, ikke bra nok, dra hjem fra festen, du får ikke komme hit, du er en rotte, du er en taper, du har ingen fremtid, hvorfor får du i det hele tatt ligge, kan du fjerne deg fra gruppebildet, kan du slette bildet du la ut av oss.

Jeg liker ikke perioder som den her for det blir ekstra tydelig for meg, på ett vis. At ting som har vært ikke var enkle og at jeg på ett eller annet vis løper et løp fra meg selv. Alltid mot meg selv.

Og jeg er jo invitert. Jeg trenger ikke være utenfor lengre. Hvorfor bryr jeg meg om hva som har vært. Folk endrer seg, jeg har endret meg, vi er voksne nå. Smartere nå. Snillere nå. Høfligere nå. Fakere nå.

Stakkars, lille bortskjemte fitte som sitter på millionlønn fordi hun har operert trynet sitt og en eller annen gang sa noe treffende om palmeolje, og har folk som forguder henne fordi hun presser på et fucka verdensbilde som bygger opp under narsissisme, naivitet og implanteter. Stakkars.

God påske. Glad den straks er over og alt går tilbake til hverdag, mas, møter, du er velkommen her, hit passer du inn, her på jobb.

hvordan jeg gikk fra acne til perfekt hud

Hei dere, håper påsken har vært fin. Min har vært så langt ganske dårlig men jeg håper det tar seg opp litt nå, jeg skal forklare hvorfor etterhvert. I dag snakket jeg lenge med Fetisha og vi diskuterte litt samtaleemner for neste podcast, og den tror jeg blir SÅ bra, men der kan jeg også forklare litt nærmere hva jeg har gjort i påsken og hvordan ingenting gikk som planlagt.

Jeg forklarer dere mer etterhvert, kanskje i tekst også om jeg føler jeg får til (og orker). Det er liksom så mye enklere å fortelle om noe som har skjedd på podcast, men følelser synes jeg er enklere i tekst. Det er to formater for helt ulike ting. Enn så lenge, her kommer en video jeg spilte inn her om dagen. Jeg spurte på instagram hva dere ønsket å se i neste video og mange ønsket tips og triks om acne. For meg som har slitt ekstremt med huden og gått tre runder på sterke medisiner er dette et emne jeg kan snakke i evigheter om! Jeg tipser også om produkter som passer perfekt å bruke når du sliter med huden, både pleiende men også sminke. Ingen av produktene i vidoen er sponset 🙂

 

 

disse bøkene bør du lese i påsken!

Reklame | egenreklame

Jeg kunne gjerne ha gitt dere boktips en gang i uken ettersom jeg leser så mye, men jeg har fått for meg at dere ikke synes det er så interessant? Jeg kan ta feil – så vi gir det et forsøk. Min typiske smak i bøker er galgenhumor, det er også slik jeg forsøker å skrive selv. Ha litt ironi og sarkasme inn i de mest håpløse situasjoner. Utover det er jeg svært glad i fakta og biografier, men en sjanger jeg ikke har falt helt for enda er krim. Da vendte jeg meg til lillesøsteren min for råd, hun har fantastisk smak i bøker og hun slo ikke feil her heller.

Så, siden det er påske og alt.. Her kommer noen favoritter i sjangeren KRIM som jeg har lest på en uke!

💕 Malin Persson – Størst av alt. Dette er boken som serien Quicksand er basert på. Boken er veldig annerledes enn serien, og spesielt hovedpersonen Maja skiller seg ut. I boken får man jo ta del av tankene hennes og alt blir sett fra hennes perspektiv, og i hodet hennes.. Der er det mørkt. Boken starter i rettsalen og tilbakeblikkene er basert på det som blir fortalt der. Dette er sinnsykt å melde, for serien er fantastisk men boken er BEDRE. Den er over 500 sider lang men fenger fra første stund og er skremmende lett å kjenne seg igjen i. Spesielt alle som har vært i et forhold hvor man blir psykisk mishandlet og hele verden gir deg “ansvaret”. Terningkast 6! 

💕 Karen Dionne – Myrkongens datter. Denne håper jeg det blir laget film av! Boken handler om Helena som levde sine første 12 år i fangenskap, kidnappet av sin egen far. Han er kjent som “myrkongen”, og rømmer fra fengsel da Helena er voksen. Ingen, ikke engang hennes egen mann kjenner til oppveksten hennes, og ingen vet at hun er oppdratt til å drepe. Dette er en psykologisk thriller som jeg virkelig elsket, den er uforutsigbar og suger deg inn. Jeg klarte ikke å legge den fra meg og boken var lest ut på litt over en dag. Terningkast 5! 

💕 Camilla Lackberg – Gullburet. Denne kjøpte jeg egentlig kun fordi den var nummer en på boklisten. Jeg synes Camilla Lackberg er en ganske oppskrytt forfatter, litt som Jojo Moyes, de bare havner på førsteplass uten å være mer enn middels. Bøkene er forutsigbare med et enkelt språk (som egentlig kan være en bra ting), men her mangler jeg det lille ekstra som suger meg inn og gir meg medfølelse for karakterene. Boken handler om Faye som tilsynelatende har et perfekt liv med fin leilighet, bra mann og en livsstil i luksus. Hun har gitt opp alt for en mann som til slutt forlater henne, og da raser verden hennes sammen og hun begynner å planlegge en grusom hevn. Jeg har enda ikke lest hele og mangler cirka 40 sider, så det kan hende jeg tar totalt feil nå, men så langt har den vært ganske forutsigbar selv om det er grei underholdning. Terningkast 4. 

 💕 Ellers kan jeg nevne at min første bok Forbilde er på salg i pocketversjon rundt omkring i landet! Så, den koster bare 79 kr akkurat nå. Den passer perfekt å lese i påsken:-) Eller høre på StoryTel!

Foresten, dere har vel ikke gått glipp av den siste episoden av podcasten? Da er Morten Hegseth gjest og vi har en skikkelig lang, ærlig og fin prat. Jeg tror dere kommer til å elske episoden for det gjorde jeg! Du finner den HER.

Kanskje dere har noen boktips til meg? Skal jeg begynne å anbefale mer bøker? 

når søvnproblemene styrer livet

Reklame | sleepwell

Jeg er en av de personene som ikke fungerer med lite søvn.

Og når jeg sier ikke fungerer, så mener jeg ikke “åh nei, nå var jeg litt trøtt og sliten”. Å gå med lite søvn trigger angst hos meg, og den aller verste følelsen av dem alle, eksistensiell angst. Jeg tåler ikke å sove lite, og prioriterer det veldig høyt i livet mitt. Syv timer er absolutt minimum men aller helst trenger jeg nok ni timer. Jeg kan aldri dra videre på fest etter jeg har vært på byen for eksempel, kun fordi søvn er så forbanna viktig.

Dessverre er jeg også en av de personene som sliter med søvnen. Jeg sliter med å sovne inn, jeg sliter med at jeg våkner hele tiden, jeg sliter med søvnparalyser og jeg våkner så fort jeg hører den minste lyd. Jeg er heller ikke en sånn person som kan legge seg nedpå en time for å ta igjen tapt søvn, jeg må ha flere timer til disposisjon om jeg i det hele tatt skal rekke å sovne inn for en powernap. Man kan trygt si at søvn styrer en god del av livet mitt.

I perioder har dette gått til ekstreme lengder. Jeg har gått på sovemedisiner og til slutt blitt “avhengig” av disse. Jeg ble immun, og medisinen jeg til slutt måtte gå på (under Skal Vi Danse) var såpass sterke at jeg fikk korttidsminnet mitt kraftig redusert i en periode og i tillegg slet jeg med forvirring – og det skremte meg sånn at jeg bare måtte slutte. Veien derfra ble lang, jeg klarte ikke lengre å sove på egenhånd og ante ikke hvordan jeg skulle klare det uten medisiner. Det er veldig personlig å dele, men sånn var det for meg. Det ble mange netter med knapt noe søvn i det hele tatt før jeg kom over kneika og i det minste fikk et par timer av gangen.

Siden da har jeg prøvd både akupunktur, gå turer, trene som en gal, ikke ha skjermtid på kvelden og alt annet man kan tenke seg. Det funker sånn halvveis – hovedproblemet ligger enda i at jeg bruker lang tid på å sovne og at jeg våkner flere ganger i løpet av natten. 

Nattbordet mitt og alt som hører med der. Kosttilskudd, bøker, ringene mine, ansiktsspray, fuktighetskremer og blomster.

Nå vet dere at jeg har vært dypt inne på sovepille-kjøret, og jeg har derfor ikke trodd “naturlige” midler skulle funke for meg. Det virket bare så lite usannsynlig.  Men – jeg går uansett på B12 ettersom jeg er vegetarianer, og da kom jeg over noe som heter SleepWell Forte, ettersom det også inneholder B12. Det skulle visstnok funke mot stress og gi bedre søvn, så jeg sendte over en mail og spurte om de ønsket å sponse meg så kunne vi se på et samarbeid om det funket. For min del var det bare ett pluss ettersom B12 er noe jeg uansett må prioritere å ta, og SleepWell inneholder biotin som jeg også tar for hårvekst.

Vel, jeg hadde min første uke med SleepWell Forte før vi dro på spa, og har tatt en pille hver kveld siden da. Dette er på ingen måte som en sovepille, du føler deg ikke “rusa” og du blir ikke glemsk og rar. Men det jeg merket (og som jeg hadde savnet med sovepiller haha) var at tankekjøret stoppet og at jeg dermed faktisk har fått sove mye bedre. Og da blir livet mitt litt bedre også! Jeg våkner enda på natten, men forskjellen nå er at jeg faktisk sovner igjen og ikke blir liggende i en time. Herregud, det setter jeg så stor pris på at dere aner ikke.

Mitt beste råd her er aldri, aldri begynn på sovepiller. Vær snill mot deg selv å prøv et naturlig middel først som ikke gir deg negative konsekvenser over tid. SleepWell Forte er laget i Norge og inneholder ingenting du ikke trenger likevel, men med det lille ekstra som beroliger deg og gir bedre søvn. Jeg ville gitt det et forsøk. Altså, for alt jeg vet kan det være “placebo”-effekt men det driter jeg egentlig litt i, for det funker for meg. Og hva enn som stopper dette hodet på kvelden som ikke er skadelig er noe jeg heier på.

Du kan bestille Sleepwell Forte til halv pris HER! Tilbudet er tidsbegrenset. <3

på mitt beste og mitt verste

I dag ved frokostbordet hadde vi en interessant diskusjon som jeg gjerne vil dele med dere. Vi pleier å søke opp “questions to get to know someone” på pinterest å spørre hverandre ut, det anbefales. 

Hva er mine beste egenskaper og hva er mine verste? 

Når jeg er på mitt verste er jeg irrasjonell. Følelsene tar overhånd, og jeg vet de kommer som følge av ting jeg har opplevd før. Det vonde som henger igjen fra ungdomsårene får plutselig leve et eget liv nå, ti år senere. Det er vanskelig å innrømme ovenfor seg selv, så da blir jeg sint, forbannet faktisk. Og det må gå ut over noen. Jeg prøver jo å fortelle meg selv at jeg har kommet over det, men det har jeg ikke. Det er nesten litt flaut å vite at jeg fortsatt lever i mønster som skulle tilsi at det var 2009 akkurat nå. Tankene om meg selv som ikke er reelle for i dag..

Når jeg er på mitt verste er jeg apatisk. Jeg har enda ikke lært meg at vonde følelser ikke forsvinner ved at du er stille og ser inn i et hjørne. Alle andre merker det jo. Jeg vet at alle andre merker det. Jeg tenker når jeg sitter der “nå må du skjerpe deg!” men så er det noe annet, noe større, som holder meg nede. Og holder blikket festet i veggen. Og meg, i det apatiske. Da lurer jeg alltid på om jeg noen sinne vil klare å komme meg bort fra den følelsen. Og det gjør jeg.

Når jeg er på mitt verste handler jeg for kjapt og det blir feil. Det blir krisehåndtering etterpå. Jeg tenker ikke alltid konsekvens og bare gjør det som føles riktig i sekundet. Ofte blir det veldig bra (fordi jeg er ekte), men noen ganger blir det veldig feil og spesielt når hele landet vet hvem du er. Jeg er utålmodig og vil at alt skal skje på en gang. Jeg tar heller kontakt med 150 mennesker og må håndtere kaos etterpå, enn å sende to mailer å aldri få svar. Det gir mye ekstra stress.

Når jeg er på mitt verste krisemaksimerer jeg. Her har jeg riktignok blitt bedre, men om du har levd med angst såpass mange år er det fort gjort å tenke det verste når man allerede er i en kjip periode.  Redd for selve livet, redd for alt. Det er fort gjort å si “det er ikke meg, det er angsten” men det er jo meg. Hvem ellers skulle det være. Det er bare en side av meg jeg ikke liker så godt.

Morning selfie. 

Men når jeg er på mitt beste.. Da er jeg fantastisk. Jeg tror alt er mulig. Jeg tror på at lille meg kan gjøre forandring i verden. Når jeg er på mitt beste gråter jeg fordi jeg er bekymret for planeten og dyr, for mennesker som har det vondt, men jeg tar tak i meg selv og prøver å endre noe. Det blir ikke håpløshet, det blir bare håp.

Når jeg er på mitt beste orker jeg å bane vei for de som ikke er like sterke. Når jeg er på mitt beste tar jeg sjanser og er aldri redd for å gjøre feil. Heldigvis er jeg uredd mesteparten av tiden, og jeg er enormt heldig som føler det sånn. De vonde periodene jeg har, når jeg er på mitt verste, de er enormt vonde. Nesten ikke til å tåle. Men heldigvis har jeg det ikke sånn 95% av tiden og det er derfor jeg får gjort så mye. Jeg er ikke redd for å faile, jeg bare kjører på. Jeg blir ikke flau, jeg angrer ikke, og jeg tror på at for å komme noen vei må du alltid ha noe på gang – samme hva det er. Bare noe.

Når jeg er på mitt beste er jeg kreativ. Jeg tenker ett steg lengre, jeg visualiserer, jeg har tydelige mål. Jeg er klar for å nå dem.

Dessuten har jeg lært meg å tenke noe veldig fint. Jeg minner meg selv på alt jeg faktisk har kommet meg igjennom. Alle de apatiske dagene, alle de mørke ukene. Alle stormer, debatter, kriser. Alt det har jeg tatt meg igjennom helt alene. 

Når det kommer til meg som kjæreste anser jeg meg selv å være ganske “laid-back”, jeg er selvstendig og jeg har ikke så mange regler og grenser. Det synes jeg er fint, og det gjør meg til en bra versjon av meg. Jeg heier på kjæresten min. Om han plutselig vil reise til India for å bli munk hadde jeg sagt “kjør på”. Hva enn det måtte være, jeg heier på drømmene hans og jeg heier på drømmene til alle rundt meg.

Det verste med meg i relasjoner er nok at jeg kan bli litt for fri. Jeg forventer ikke at folk skal stille opp på det ene og det andre for meg, og er like avslappet på det tilbake – uten å tenke at ikke alle er som meg. Jeg setter meg selv og jobben min først, og forventer egentlig at andre er på samme måte. Jeg vil heller være uthvilt å prestere enn å feste hele natten fordi noen har bursdag. Ofte tar jeg det som en selvfølge at andre mener det samme.

På den andre side dømmer jeg ikke, jeg lager aldri drama og jeg stiller få krav. Fordi jeg liker å ha det sånn. Jeg er ikke den viktigste personen i andre sitt liv, jeg er den viktigste i mitt. Om jeg tar vare på meg selv smitter det over på andre og vice versa. Jeg kan sikkert være litt for hard, men folk vet hvor de har meg. Man trenger ikke gå rundt å lure – mener jeg noe, så sier jeg det. Rett frem. Med en gang. Sier jeg ikke noe, så er det ikke noe. Det er ikke noe skjult spill med meg og det er veldig deilig for min egen del også.

Hva med dere? 

 

veien videre i karrieren

Reklame | annonselenke

 

Da var spaferien over for denne gang og vi er allerede tilbake i hovedstaden. Det har vært fint å starte dagene tidlig, og bare fylle dem med hva enn jeg måtte ønske.. Og det jeg aller helst har hatt lyst til når kvelden kommer er å oppdatere dere.  Mitt problem er ikke motivasjonen, og det har det aldri vært. Jeg elsker å jobbe og jeg elsker bloggen. Dessverre har jeg prioritert feil, og ikke hatt mulighet til å skape innhold når jeg flyr rundt på møter, på innspillinger, intervjuer og hva enn det måtte være – uten noen til å ta bilder for meg, uten noen sekunder til å kunne sette meg ned å skrive. Når kvelden først kommer har jeg ikke overskudd til å komme med noe “personlig”, og det er heller ikke gøy å ramse opp en dag hvor jeg ikke har tilhørende bilder. Det har alltid føltes kjipt, for jeg kan uttrykke meg  i tekst når jeg først får muligheten. Der er jeg god på en helt annen måte enn i de andre mediene, der er jeg meg på en annen måte.

Jeg – som alle andre – er nødt til å utvikle meg. Jeg ønsker å lære mer om TV og produksjon, jeg ønsker å starte mitt eget brand, jeg ønsker å bli fantastisk dyktig på å holde foredrag og jeg ønsker å drive med podcast. Ikke minst, jeg ønsker å gjøre det bra. Sosiale medier endrer seg og jeg tror ikke blogg kommer til å være en greie om fire-fem år, kanskje et par stykker kommer til å drive med det, og det kan like gjerne være meg så lenge jeg finner balansen. Men jeg elsker likevel å holde på med det – og jeg er så glad for at assistenten min begynner å mai, hun er dødsgod på foto og jeg kommer endelig til å kunne skape masse innhold for dere igjen. Jeg savner det veldig.

Kjole: HER
Øredobbene er vintage.

Jeg har hatt så godt av å koble av, puste inn å bare være. Det skal jeg få til mer av i mitt liv uten å ha et evig kaos med alt jeg kanskje har glemt, mailene jeg burde svare på, ting jeg ikke rekker. Assistenten kommer nok til å gi meg et helt nytt liv! I løpet av de siste dagene har det dukket opp ting i hodet mitt som jeg ikke har reflektert over på lenge, som for eksempel den mer spirituelle siden av meg, hva jeg ønsker å gjøre av veldedig arbeid i verden, hvilke verdier jeg ønsker å videreføre til de som følger meg etc. Det er SÅ nødvendig å gå de rundene med seg selv noen ganger.

Hva skal der gjøre i påsken? For første gang siden jeg startet bloggen har jeg valgt å ta en uke fri fra møter, å skulle filme, intervjuer eller foredrag. Jeg har hatt pauser tidligere men det har alltid vært fordi jeg – fordi det har blitt for mye og jeg har havnet nede i kjelleren. Nå er det påske og jeg bestemte meg for lenge siden at jeg skulle ha fri som alle andre da. Og det skal jeg! Det kiler så klart i kroppen og jeg ønsker å takke ja til både det ene og det andre, men her gjeldet det å være streng mot seg selv. Bloggen vil bli oppdatert som normalt, samme med mine andre sosiale medier og det kommer ny episode av podcats. Men jeg skal få slappe av litt hjemme og heller ha overskuddet til å være kreativ istedenfor. Det fortjener jeg, og det fortjener dere.

Vi har akkurat fått en stor eske levert på døren med blant annet kaffemaskin og brødrister (haha), vi har gledet oss VELDIG til det. Så gjenstår å pakke ut av kofferten, lage middag og.. ja, ta kvelden fri kanskje. Håper dere har det bra!

jeg trengte det virkelig

Reklame | annonselenke + rabattkode

Dette sier jeg vel strengt tatt etter hver eneste ferie, men: dette må være den fineste ferien jeg har vært på. Kanskje fordi jeg virkelig trengte en ferie nå, fra dypt innerst i sjelen. Og når jeg først var her fikk jeg endelig en god nyhet. Jeg måtte gråte en liten tåre i sta fordi jeg ble så lettet og glad. Og stolt. Nå snakker jeg kanskje en del i koder, men det er alt jeg får si akkurat nå.

Uansett! Her kommer noen bilder fra vårt siste døgn her i Son. I dag benyttet vi oss av spaet for fullt, og etter frokost og trening var det bare å hoppe i badetøyet. Her er jeg på vei inn i det varmeste bassenget som har rundt 40 grader. Jeg elsker varmen! Bikinien jeg har på meg er fra mymuse, og koden sophieelise20 gir 20% rabatt og gjelder i en uke fremover.

Vi hadde nesten hele området for oss selv i dag. Deilig. Ser ikke dette ut som en luksusvilla, med båtene utenfor og alt? Det er lite som minner om Norge slik jeg har kjent det før, men jeg elsker den siden av landet vårt som jeg blir mer kjent med. Skjærgården, båtene, maten.

Vi ble sittende i boblebadet utenfor leeeenge. Det var så varmt, både i luften men også i vannet. Solen stekte oss i ansiktet og jeg kan sverge på at jeg fikk litt farge! Vanligvis er jeg en selvbruningsjente, men nå har jeg begynt på betakaroten igjen og da blir jeg (faktisk) mye raskere brun. Det fikk jeg kjenne på i dag. Kasper har så fin rygg, forresten. Jeg er så glad for at han velger meg, hver eneste dag.

Dette er veldig ulikt meg ettersom jeg i hovedsak liker å være alene (eller med de jeg kjenner godt), men i dag har vi faktisk snakket med en del fremmede mennesker. Kasper gjør alltid sånt, men jeg slår ikke av en prat med noen bare fordi vi sitter i samme basseng. Bortsett fra i dag! Om noen har snakket til meg har jeg med glede latt samtalen gå videre. Jeg liker å være i min egen sone, og vet ikke hva jeg skal si til folk jeg ikke aner noe om. Så det er deilig når jeg merker at jeg faktisk kan, at jeg ikke er helt sosialt fjern, at jeg ikke er kjip, at jeg ikke er kald, at jeg ikke er så lukket som jeg tror. Eller, at man i det minste kan endre på det man alltid tror man har vært.

Eller så var det bare en jævlig god dag og jeg hadde bra humør, hvem vet.

I dag har jeg kjent meg lykkelig, hele dagen. Oppskriften er tydeligvis som følger – vi spiste en god frokost, brukte lang tid på trening og etter det tok vi ting litt som de falt seg. Vi var i bassenget utenfor en stund, og så gikk vi opp i noe kalt “magic circle” (om jeg husker riktig). Man betaler 200 kr ekstra for inngang og da kommer man til en veldig spennende del av spaet, med ulike små bassenger, temperaturer, dusjer og opplevelser. Minnet litt om The Well, men mer rolig stemning. Og så satt vi i infrarød sauna en stund. Tenk å bare ha alle disse tingene i sitt eget hus! Hadde man blitt lei? Kanskje av infrarød sauna, den forsto jeg ikke så mye av. Men alt det andre kunne jeg virkelig ha gjort hver dag.

Vi mediterte forresten også en del i dag. Ute i dette bassenget. En ny ting jeg har begynt med er lyd-meditasjon, altså at jeg bare fokuserer på lydene rundt meg og forsvinner inn i dem. Ikke musikk altså, men lydene som naturlig oppstår i et miljø. Ved havet er det noe helt, helt eget.

I kveld var dette utsikten fra rommet vårt. Om dere skal hit – book sjøutsikt! Det er helt magisk å sitte her på kvelden når solen senker seg som dette, og det har den gjort hver eneste kveld. Det er det eneste jeg savner ved å være på cruise, og det skal jeg nok aldri gjøre igjen. Man kan tydeligvis ta båten hit fra Aker Brygge også, to timer tar det. Det er nesten sånn at jeg vurderer å gjøre det noen ganger i sommer, ta båten hit, tilbringe en natt her, ta båten tilbake. Få lade batteriene med god mat og trening.. Altså, jeg er virkelig så forelsket i denne lille byen. Og Son Spa. Og Kasper. Og endelig begynner livet å se litt lysere ut også. 

Som sagt, jeg elsker byen. Sjarmerende små hus over alt og trange gater. Vi har gått inn til sentrum hver kveld for å spise.

I kveld spiste vi på Solsiden. Jeg likte det! Veldig hyggelig atmosfære, bra mat og tidenes forrett. Jeg elsket maten vi spiste på bildet under, men jeg klarer aldri å huske på hva noe heter.. Sikkert fordi jeg ikke er interessert i å lage maten selv, da er det på en måte ikke noe vits å henge med i ingrediensene. Vi sier bare “vegetar, glutenfritt” og aller helst vegansk.

Når vi går til sentrum er dette veien vi bruker, altså langs bergene, mot en liten sti og så opp til veien etterhvert. Spaet kan dere se i bakgrunnen! Jeg elsker å klatre på steinene, det minner meg om da jeg var liten. Samtalene flyter så fint da også.

Bildet under tok egentlig Kasper med et uhell bare for å sjekke om minnekortet sto i kamera, haha. Men jeg synes det ble fint! Utsikten fra soverommet vårt er fantastisk. Rart at et bilde han bare tok med uhell kunne vært noe en pretensiøs influencer hadde lagt ut, med caption “details”. Eller kanskje noe sånt som “golden hour”. Og så viser ikke bildet en dritt, haha.

I dag tok vi en klassisk massasje hver, 60 minutter over hele kroppen sånn cirka. Jeg er egentlig ikke så veldig stor fan av massasjer – jeg finner aldri en behagelig stilling å ligge i, føler jeg må konsentrere meg om å slappe av, om å ikke slippe en fis eller hva enn, det er liksom ikke så avslappende som jeg har hørt det skal være. Men, nå trengte jeg virkelig en massasje. Jeg er så stiv i skuldrene og nederst i korsryggen og det plager meg. En massasje fikser det så klart ikke, men det er greit å få en pekepinne på hvor man ligger an og hvordan jeg burde ta tak i problemene i tiden fremover. Og hun som masserte meg i dag var flink – litt sånn polsk og direkte, det elsker jeg. Nå sier jeg så klart ikke at alle som kommer fra polen er direkte, og jeg aner helt ærlig ikke om hun var fra polen i det hele tatt, herregud haha. BRA VAR DET I ALLE FALL!

Shortsen jeg har på meg finner du HER.

Nå har jeg fått Kasper hektet på Quicksand, så han ser på det ved siden av meg med headset på. Jeg har allerede sett hele serien men skal joine han, jeg kan gjerne se det en gang til!!! Elsker den serien. Den minner meg litt om et forhold jeg tidligere har vært i, uten å nevne navn

stay here forever please

Reklame | mymuse

 

 Her får dere se litt mer bilder av hvordan jeg skal bo de neste dagene – den fine utsikten fra verandaen nyter jeg hvert sekund av.  Jeg sier det igjen, dra til Son Spa folkens. Bodyen min finner du HER. 💖 

Det passet perfekt at jeg fikk en pakke på døren med litt nyheter fra MyMuse før jeg dro hit. De har endelig sluppet sin vårkolleksjon, og jeg har gledet meg masse! Kimonoen jeg har på meg er virkelig en favoritt. Du kan bruke den både når du tusler rundt hjemme men også som en del av et antrekk! Og – en gledelig overraskelse var at en venninne av meg er modell på nettsidene deres, det ante jeg ikke 🙂 Du finner kimonoen HER!

Kimonoen føles så luksus! Jeg har den allerede i en mørkere farge som jeg bruker flere ganger i uken. Denne føles mer sommerlig, og som alt annet fra MyMuse vet jeg at kvaliteten er helt topp, så du kan bruke den i flere år. Og i tillegg har de som vanlig fri retur og 30 dagers åpent kjøp. Og verdens beste kundeservice. Jeg er så stolt samarbeidspartner og vet vi kommer til å gjøre mye gøy i tiden fremover!

En pakke fra MyMuse kommer alltid i de fineste eskene, så du kan gi bort nydelig undertøy rett i gave om du ønsker det. For meg føles det alltid som julaften! Og koden sophieelise20 gir 20% rabatt på alt på nettsiden. Hvor bra er ikke det? 💖

 

Dere visste kanskje ikke at at MyMuse har et bredt utvalg av badetøy i tillegg? Jeg EEEELSKER dette settet med leopardmønster! Størrelsene er normale, men som sagt er det fri retur i tilfelle noe ikke skulle passe. Om du bruker rabattkoden min på dette settet blir det ganske billig.

Overdelen jeg har på meg er utsolgt, men du finner underdelen HER – lignende overdel finnes HER.

Husk rabattkoden sophieelise20!  💖