shake it like a polaroid

annonselenke

Teltturen som egentlig skulle skje i går, ble flyttet til i overigår på grunn av værmeldingene, så jeg pakket sammen lavvo, liggeunderlag og sovepose raskere enn du kan si “rosablogger” og kastet meg i bilen. Mobil,sminke og speilrefleksen ble lagt igjen hjemme, så var det bare meg, natur og en søt person ute i fjellet. Koselig ♥  

For å forevige turen tok jeg med meg lillesøsteren min sitt polaroidkamera, jeg kjøpte det til henne i julegave. Et slikt må jeg skaffe meg! Det er så utrolig koselig å ta bilder, og bare ligge spent å vente på hvordan de etterhvert kommer til å se ut. Det er noe jeg faktisk anbefaler alle å kjøpe seg, jeg skal bestille et eget til meg selv nå og henge opp bilder på kjøleskapet etterhvert. Perfekt å ha med seg på reise, eller når man skal noe spessielt! Det jeg bruker, finner dere på coolstuff her 

 

Nå er det siste dagen min i Harstad, og jeg kjenner jeg både gleder og gruer meg. . Den siste dagen skal nytes til det fulle med familie og venner, heldigvis har jeg noe på planen de aller fleste dagene i oslo framover. Breathe in, breathe out. Dere får ønske meg lykke til, straks starter det nye livet mitt alene . . Eller, ikke helt alene, kattene kommer jo også om litt :)  

 

alt og everything (ikke ingenting)

I dag da jeg våknet opp gjorde jeg slik jeg gjør hver morgen – skroller igjennom både intagram og newsfeeden på facebook på ren automatikk uten å egentlig registrere hva jeg egentlig ser på. Men, idag skjedde det noe sinnsykt. Jeg oppdaget at Halvor, altså KongHalvor befant seg i Harstad! Noe så tilfeldig ettersom jeg fikk kommentarer på bloggen for kun kort tid siden om at jeg burde ta meg en samtale med han angående hvordan jeg har hatt det den siste tiden. Så, som sendt fra gud var han plutselig her. Jeg skrev han en melding med en gang og bare “wtf? er du i harstad? Henter deg om 30 min!”. Så rullet jeg ut fra senga, sminket meg raskt som et lyn og kjørt enda raskere bort for å hente han.

Jeg har nå personlig vist Halvor alle krinker og kroker som er verdt å se av Harstad (altså “her hadde jeg min første fyllekule, her hadde jeg sex første gang, her bodde jeg da og da” osv). Hehe neida, men vi brukte en del tid på å beundre fjell, sitat fra Halvor “kan vi stoppe her å ta bilde av det lyset som reflekteres på det fjellet” – og vi har sett på havet. Vi har faktisk vært på museum også! Og vi har vært ute og spist! Og vi har snakket om livet! Og vi har tatt selfies! Dere har sikkert allerede skjønt det, men jeg kan bekrefte det også. . Det har vært en strålende dag.

Kanskje jeg får sett Halvor litt mer før han drar, jeg håper det! 


Uansett da, så har jeg faktisk hatt med meg kameraet de siste dagene når jeg har gjort ting, selv om det ikke har vært stort å melde. . Jeg har kjørt rundt, og har dermed vært hypersosial fordi jeg er en av få venner med lappen som enda ikke er lei av å kjøre. Så, disse dagene er både drivstoff og selvrespekten på min regning. Jeg skulle være så diskret å kjøre rundt å “spionere” i går med en venninne, jeg klarte selvfølgelig å kvele bilen i en sving, i et stille nabolag, mens jeg lente meg framover og tutet. Og “sånn går nu dagan”. . Jeg er altså en veldig dårlig sjåfør. 

Her har dere råneruniformen min . .

(annonselenke) Topp: NLY trend Bukse: Weightless Caps : cubus

 

Sko: Tommy Hilfiger 


Innimellom slagene som wannabe-råner har jeg også fått tid til litt familiebesøk, i går dro jeg til Farmor og Farfar. Jeg har jo hatt det gående en stund med å være sunn, men når man kommer til familiemedlemmer over 60 er alt håp om å innta et visst antall kalorier per dag slengt ut av vinduet. Jeg hadde intensjoner om å spise en vaffel da jeg kom inn, ettersom jeg ikke var sulten engang. Jeg spiste seks. Det er noe magisk med bestemødre og matlyst, altså. De to henger visst sammen.. 

Hos bestemor hadde jeg på meg en genser fra Rebecca Stella for nelly. (annonselenke)


Jeg fikk et råd engang om å holde hver bloggpost til et spesielt tema, men det er ikke alltid like lett når man har hundre forskjellige tanker på hjertet. Slik som nå, jeg fikk veldig lyst til å vise dere den nye stekespaden jeg fikk av Lotte : 

Var den ikke søt? Gleder meg til å komme hjem å. . vel, ha den i kjøkkenskuffa. Jeg vet ikke engang hvem jeg prøver å lure, jeg lager ikke mat før det står på liv eller død. Noe det mest sannsynlig også kommer til å gjøre etterhvert, haha.


Nå skal jeg gjøre litt treningsøvelser, tusen takk for mange gode råd på gårdagens post! Nok mat, vekter og litt mer varierte øvelser er tydeligvis nøkkelen for meg. Jeg har faktisk to venninner nå som er utdannet PT, og har virkelig lyst til å komme ordentlig igang når jeg er tilbake i oslo. Hvorfor ikke, liksom? Jeg bør også fokusere mer på å spise rett, jeg er jo ikke ute etter å bygge masse muskler, men heller ikke miste alt jeg har, så det er vel en ganske fin mellomting jeg er nødt til å finne. 

Og imorgen skal jeg faktisk på telttur! Wow, det hadde jeg ikke trodd om meg selv, men det blir nok veldig koselig og kjenner jeg gleder meg 🙂 Vi snakkes før den tid uansett!

 

hvordan få stor rumpe

For litt siden skrev jeg om at den eneste måten det er sosialt akseptabelt for jenter å legge ut bilder i lite klær, er om de trener. Du kan legge ut bilde av rumpa de i stringtruse bakfra, så lenge du hashtagger #fitspo eller “akkurat ferdig med dagens benøkt!”. Samme være om du bare har spist pommes frites hele dagen, jeg synes det er forfriskende og jeg elsker å se på bilder av jenter i lite klær så for all del, ingen klaging fra min side. Og siden jeg likevel skulle oppdatere dere på hvordan det går med meg på treningsfronten, og stille et par spørsmål til dere, kunne like gjerne noen lettkledde og ikke så nødvendige bilder komme med i samme slengen.

 

Jeg trener så og si kun styrke, og trener kun hjemme med små vekter og egen kroppsvekt. For å finne øvelser jeg liker googler jeg som regel bare, for eksempel “how to get a big butt” og så følger jeg de trinnene så godt det lar seg gjøre. For tiden holder jeg på med utfall, squats, en øvelse som heter “skøyteløper” (som ser like rart ut som det høres) og froskehopp. Jeg løper også opp og ned trappene en del. Jeg bytter øvelser hver uke slik at jeg ikke blir lei, men det jeg alltid fokuserer på er rumpe og lår. Jeg er så heldig å ha en flat mage som ikke trenger trening enn så lenge, og jeg er ikke så veldig interessert i muskler i armene, så da holder jeg meg til rumpe og lår.

Men, nå har det seg slik at jeg etter lang tid har insett at jeg mest sansynlig har gjort noe veeeldig galt. Altså, rumpa mi blir jo ikke større, men DET blir lårene! Når jeg strammer lårmusklene, noe jeg ikke gjør på bildene over, ser det ut som om jeg spiller fotball tre ganger i uka. Og det er jo fint det også, men det er synd å enda ha en minimal rumpe mens låra begynner å bulke utover. Jeg har hørt at man skal legge trykket på hælen, og ikke nærmere tærne når man tar f.eks squats, men jeg føler uansett at det er mest i lårene det brenner. . Er det normalt, eller gjør jeg noe veldig feil her? Også med froskehopp. Jeg kjenner det ikke litt i rumpa engang, så enten har jeg en veldig sterk rumpe eller så gjør jeg noe helt feil. .

(annonselenke) Toppen jeg har på meg i innlegget finner dere her på nelly – 79 kr koster den! 


Trening har faktisk vært en utrolig stor glede for meg de siste ukene, selv om jeg kun gjør øvelser her hjemme eller ute i hagen. Edorfiner er langt ifra oppskrytt, så de dagene jeg har hatt aller mest lyst til å bare ligge inn å gråte har jeg heller røyst meg opp og tatt litt squats eller hva som nå måtte falle meg naturlig der og da. Så der har dere et tips som faktisk funker. Og det kommer fra meg, som både er lat, har dårlig kondis, og er deprimert, haha. Man trenger ikke å gjøre så mye, nok til å få pulsen opp og at man tenker på noe annet så har treningen gjort sitt for min del. 

 

hva med en ekte sky på rommet?

Hei dere ♥ Nå er jeg back on track med å svare i  kommentarfeltet igjen. Selv om jeg har lest alt har det vært godt og nødvendig med en liten pause, men det skal bli gøy å snakke mer direkte med dere igjen. Uansett, jeg har sovet av og på / vært sjåfør for venner og familie idag, jeg hadde nemlig glemt hva som skjer om man har det litt for gøy når man drar ut . . en hangover av dimensjoner hersker over meg akkurat nå, for meg blir det alltid slik og jeg glemmer det alltid. Nå har jeg det nedskrevet, så note to self – fylla er ikke verdt det, ever. Bortsett fra igår. Det var verdt det. Jeg kjører uansett sminkefri dag, og prøver å pleie meg selv litt :D  


Resten av kvelden kommer jeg nok til å være fast i senga, da blir det også en del tid på internett. . og jeg finner alltid mye jeg vil dele vivdere med dere. Først og fremst, denne lampa som jeg bare må ha! Den er laget av Richard Clarkson, og den både blinker og lager lyd (om man ønsker det). Man kan til og med kontrollere lampa med å bruke stemmen sin, og den har utrolig mange forskjellige moduser. 

interactive-storm-cloud-lamp-speaker-richard-clarkson-1

interactive-storm-cloud-lamp-speaker-richard-clarkson-4

Dette fikk meg videre til kunstneren Berndaut Smilde som har laget innendørs skyer! Han lager skyene ved å bruke en fuktmaskin, og skyen har ikke akkurat lang holdbarhetstid, men jeg skulle gjerne hatt en slik likevel. Disse skyene blir vist på kunstgallerier, og varer i kun få sekunder før de er borte igjen.

Så, slik har altså mennesker blitt. . Drar på utstillinger, for å se skyer. Inne. Og jeg ønsker meg dette. . Haha. Så, kunne dere ha tenkt dere å ha en sky inne på rommet? Tenk så gøy, snart har vi vel små fjell og plener innendørs! Juletre er vel bare en liten forsmak (juletre er jævlig sært om man tenker på det).


 

 

antrekk for kvelden

Kjole: nly eve // Ring: YSL (annonselenke)

Hei dere! I dag skal jeg faktisk ut å feste litt, om man ser bort fra hovefestivalen og en liten fyllekule på surfecamp i Portugal har jeg faktisk ikke vært ute siden mars. Så jeg krysser alt jeg har for at dette blir en god kveld. Alle jentene har vært i supergodt humør i hele dag, meg selv innkludert – heldigvis! Jeg pakket ikke med meg så alt for mange kjoler til Harstad ettersom jeg regnet med været kom til å snu til det verre, noe jeg også hadde rett i, men denne søte, blondekjolen tok jeg likevel med. Jeg liker den, men den er litt for stor og får også meg til å se større ut enn hva jeg egentlig er. . Så lurte litt på om jeg skal bytte om? 

En anonym leser kom med en veldig fin kommentar igår som fikk meg til å tenke. “Å si at noen ikke kan ha det tøft fordi andre er det verre, er som å si du ikke kan ha det bra fordi andre har det bedre”. Jeg måtte dele det på twitter også, og jeg håper virkelig mange tar det til seg. Dere har delt så mye fint med meg oppigjennom årene, og jeg har tatt mye lærdom av dere også. Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg. . Men det går fint med meg, og dere har helt rett, hver eneste dag går det litt bedre. Jeg trodde helt ærlig dette var slutten. Men det er da alt starter.  


Så, hva synes dere om kveldens look? Og hva skal dere gjøre ikveld, da? ♥ Håper ingen er ensom, og såfall kan dere tenke på at jeg også skal hjem å legge meg alene senere med frustrerte fruer surrende bak for å lure meg selv til at jeg har selskap, haha. Vi tar en high school musical – we are all in this together! 

en liten videoblogg!

 

I natt fikk jeg sove. Jeg leste ikke blogg, jeg leste kommentarene deres på gårdagens innlegg. Tusen millioner takk. Jeg har lest hvert eneste ord dere skriver, og setter så utrolig stor pris på all motivasjonen som kommer min vei – og at flere som sier de aldri har kommentert blogg før, men tok seg tiden til å gjøre det igår. . Hva skal man si? Det gjør meg ydmyk og stolt over meg selv, det er en så god følelse ♥ Hvem bryr seg egentlig om stygge kommentarer, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen – flere ganger har kommentarer her virkelig gitt meg god tro på mennesker, det å skrive noe så fint å være anonym, altså ikke få noe som helst igjen for det annet enn å glede et annet menneske, er en utrolig beundringsverdig ting å gjøre. Slike mennesker fortjener alt godt! 

Jeg har egentlig ment å fortelle dere dette lenge nå, men sist uke forlovet mamma og pappa seg etter over 20 år som kjærester. De har vært sammen siden mamma var bare litt eldre enn det jeg er nå, og still going strong! Så, gratulerer til mamma og pappa, en uke på etterskudd, selv om jeg så klart har sagt gratulerer ansikt til ansikt også. Uansett, nå skal jeg, mamma og lillesøster dra og grille sammen med Anne-Sofie sin familie, og etter det skal jeg på kino med noen venninner og se 22 jumpstreet. Har noen av dere sett den, er den bra? Jeg kommer tilbake til dere! I dag er også første dagen på lenge jeg faktisk tar med meg speilrefleksen ut . . nå blir det andre sjokoladeboller :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Toppen jeg har på meg er samme som igår, og den finnes her – koster 99 kr. 

Igjen, tusen takk skal dere ha ♥ Nå skal jeg prøve å kose meg resten av dagen! 

 

Hvorfor skriver jeg dette?

I natt.


Akkurat nå er klokken 03:33. Det er enda lyst ute. Jeg hater det med nordnorge, fordi døgnrytmen min kommer helt skeivt ut. Og er det noe jeg hater enda mer, så er det å sitte våken om natten med tankene mine. Så, jeg gjør som sikkert flere tusen andre jenter der ute i norge. Jeg leser blogg. 

Jeg har lest side opp og side ned på samtlige blogger nå. Jeg har vondt i magen. Fordi jeg skulle så ønske jeg var slik. Jeg skulle ønske jeg trente hele tiden. At jeg var flink til å lage middag. Satt sammen fine outfits. Hadde et spennende liv. At jeg hadde mennesker rundt meg som forguder meg, mennesker jeg forguder tilbake. En rosa hverdag i en rosa boble. Og så innså jeg. . Det sitter sikkert flere jenter der ute, som leser min blogg akkurat nå. Jenter med dårlig selvtilitt, jenter med vondt i magen som gruer seg til en ny dag hvor de nok en gang føler de ikke presterer. Igjennom en pcskjerm ser de meg, i den rosa bobla som sprakk.

Jeg har ønsket så gjerne å ha en fin hverdag, fylt med glitter, et colgatesmil som lyser at jeg er vellykket, vesker til flere tusen og et liv uten problemer. Et liv hvor jeg sovner med en gang hodet treffer puta. At alt jeg brydde meg om var mascara. Jeg skulle ønske jeg var så enkel. Jeg hater at jeg er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg ikke lå på gulvet i leiligheten og hylte sist uke, mens jeg samtidig var helt rolig og tenkte “ligger jeg virkelig her og hyler nå? Har jeg det virkelig så vondt?”. Og jeg vet at andre folk har det verre.  Jeg vet at folk kriger i verden, og at mine problemer sikkert er “filleting”. Da får jeg såfall være en idiot, som hyler over ingenting. 

Jeg føler jeg ser meg selv fra utsiden. I dag hadde jeg et slikt øyeblikk. Det var sol ute, jeg kjørte bil med vinduene nede og jeg hørte Beyonce fortelle meg via høytalerne at om man liker en jente, skal han “put a ring on it”. Jeg hadde nettopp tatt på rosa leppestift, så meg i speilet nå og da og sa til venninna mi at jeg har en “god periode sånn utseendemessig og det var iallfall dårlig timing”. Jeg hadde nettopp spist is, vært ute i solen, ledd masse og fortalt om ting jeg gleder meg til. Små ting som at vi skal ut til helgen. At jeg tenker på å lage smoothie imorgen, handle masse frukt og se på dårlige tvserier med venninner. 

Men så stopper jeg opp i et sekund. Tenker på at jeg totalt har blokkert ute det siste året fra minnet mitt. Hvor ble det av? Hvor er det nå? Ser meg selv i speilet, og merker at jeg egentlig ikke kjenner min egen kropp. Jeg er helt tom. Strekker ut fingrene. Diamanten. Den hadde jeg glemt. Og så husker jeg den, og glemmer den igjen. Tenker på ting jeg gleder meg til. Tenker at jeg er glad for livet jeg har, og at jeg enda ler. Jeg har det jo greit, har jeg ikke? Har virkelig de siste månedene vært ekte? Eller var det bare en drøm? Hvorfor er jeg egentlig i Harstad nå? Hvorfor må jeg være sosial hele tiden, hvorfor klarer jeg ikke å være alene? Hvorfor er jeg så svak? Hvorfor i helvette synger jeg med til denne teite sangen av Beyonce og gjør slike rare bevegelser med hånda og ler? Jeg føler jo ingenting. 

Er jeg egentlig svak, eller forventet jeg bare at jeg skulle være det? Ser andre på meg som sterk? Er jeg hun der som slår av en pervers vits og tar på et ekstra lag leppestift når ting er vanskelig? Er jeg hun som gråter og kommer over det? Hvordan ser de rundt meg det hele? Hvorfor roper jeg i det ene sekundet at dette ikke skal definere meg, før jeg i det neste har lyst til å hyle så høyt at noen bare må hjelpe meg? Hvem er jeg egentlig? Hvordan har jeg det? Jeg lover det er ingenting som føles så meningsløst som et jævla outfit akkurat nå, eller rosa leppestift eller en god hårdag. Men av en eller annen grunn klamrer jeg meg fast til de tingene, fordi alt annet blir for komplisert. Så da er jeg vel faktisk virkelig en idiot. Og om jeg ikke er en idiot, så håper jeg nesten jeg blir det. At tankene bare stopper. 

Min rosa boble sprakk sist uke. Det er ikke kjærlighetssorg, og det er teit at ryktene og kommentarene mine skal ha det til å være noe sånt – i wish. Kjærlighetssorg er greit – det har jeg taklet før, og det kommer man seg igjennom. Dette er “hvem faen er jeg og hvordan skal noen se opp til, eller dømme noen som ikke engang vet hvem de selv er”-sorg. Kanskje en identitetskrise, kanskje jeg endelig blir voksen eller kanskje jeg har tatt et steg tilbake. Og samtidig vet jeg veldig godt hvem jeg selv er. Jeg føler jeg er alt, og ingenting. Og det gir ikke mening. Nå, mens jeg avslutter dette innlegget, tenker jeg at jeg er gal. Hvordan skal folk gi meg en sjangse, hvordan skal jeg bli kjent med nye mennesker om jeg er en person som skriver innlegg slik som dette? Og at jeg i det hele tatt bryr meg, hva sier det om meg som person?

. . Og hva var poenget med dette innlegget? Herregud. 

 


(annonselenke) – smykke i innlegget fra glitter, topp fra estrauder hos nelly

 

en god oppfordring

I dag har jeg en liten oppfordring til dere lesere, som jeg er ganske sikker på de aller fleste av oss trenger i hverdagen. Man må naturligvis ikke gjøre alle, men minst EN skal vi alle klare. 

(reklamlenke) Kjole fra Rebecca Stella for Nelly


  • Gi foreldrene dine en klem. Om de ikke er der, send dem en melding, fortell at du er glad i dem. Gjerne besteforeldre også, mens du først er i gang.
  • Be noen på en date! Om så det er kjæresten din, en du er forelsket i, eller kanskje en venninne som føler seg litt deppa. 
  • Send en melding til noen du savner, og si nettopp det. Livet er for kort til å la ting gå usagt.
  • Gjør noe du har utsatt – for min del er det å sjekke innboksen på mail, og det har gitt meg en vond magefølelse lenge nå. Når det er unnagjort vil jeg garantert føle meg 100 kg lettere. 
  • Be noen på besøk, og faktisk vær til stede. Legg fra deg mobilen. Ikke sjekk snapp. Vær en god lytter, en god venn. Det kan redde dagen til noen som har det vanskelig, stol på meg. 
  • Gi komplimenter. Jeg tenker mye fint, men er dårlig på å si det. Nå skal jeg være ekstra flink.
  • Smil til en fremmed, eller to eller tusen. Smil til alle!
  • Om du føler du har noen som irriterer deg, eller noen du gjerne skulle ha kjeftet på/drept/sendt ut på havet i en gummibåt uten årer. . Skriv dem et brev. Altså et fysisk brev, ikke på facebook. Du poster ikke brevet, men det er godt å få tankene sine ut. Enkelte mennesker kan man ikke snakke ordentlig med uansett, ofte ender det bare i krangler og det har vi vel ikke tid til? Så, da er ofte et slikt brev den beste løsningen. 
  • Du vet det øyeblikket, akkurat nå? Akkurat nå er faktisk livet ditt, og hver eneste dag er kun en ting sikkert – man går nærmere og nærmere døden. Det er ikke vits å kaste bort tiden på mennesker som ikke vil deg noe godt. Det er faktisk ikke noe poeng, og jo før vi innser det – jo bedre. Hver dag du kaster bort på å være lei deg, er en dag du ikke får tilbake. Så for min del ble vel det blokkering av enkelte personer, sletting og å bare bestemme meg for at nok er nok. 

For meg som har vært i min egen lille merkelige boble de siste ukene hjelper det å høre slike ting som dette. At man kan gjøre dagen bedre for andre. For seg selv. Gjøre livet sitt litt bedre, om man bare prøver.

 

Jeg har selv utført noen av punktene allerede, for jeg har hatt date/være til stede-tid med Anne-Sofie ♥ Vakkert bilde vi klarte å ta, forresten.

 

lionheart live

//

Her er altså den rolige versonen av lionheart! Eller, akustisk versjon kan man vel si, slik som den egentlig skulle være. Her synger jeg den sammen med guttene bak låta, som har skrevet den og som jeg altså kan takke for den fine opplevelsen jeg har hatt. Jeg var veldig syk dagen vi spilte inn (man kan faktisk høre at jeg er veldig tett), men resultatet ble helt greit og jeg er glad vi gjorde det 🙂 Som jeg sa i intervjuet med VG, jeg tror ikke jeg er verdens beste sanger og det er heller ikke hva jeg prøver å bevise.. Men man må få ha det gøy uansett. Lionheart har forresten solgt til gull nå, må bare takke for det!

Jeg hadde på meg en kjole fra oness nelly for anledningen, og den har jeg brukt flere ganger siden. En av mine favoritter! (annonselenke) 


Jeg er på plass i Harstad og bruker dagene sammen med venner, og på meg selv. Gleder meg som sagt til å komme tilbake til oslo, da har to av mine beste venninner også flyttet til hovedstaden og vi skal ha det så morsomt sammen ♥ Idag skal jeg også få bestilt biletter til spania for å hente kattene også, så det er mye å se fram til. Aller helst vil jeg jo slippe å reise hele veien ned bare for en dag, og håper noen kan ta de med seg til oslo om de likevel skal turen. Så om noen skal reise fra alicante-oslo i august er det bare å maile meg! De som gjør det får betalt, i tillegg til at jeg dekker transport av kattene, og så møter jeg dere på flyplassen. Om det er noen som allerede bor i Albir/Alicante/Benidorm men bare tenkte seg en tur til norge, betaler jeg flybilettene 🙂  Om ikke fikser jeg det så klart selv, gleder meg til å få dem uansett hvordan det blir.

Håper dere har det fint, det har jeg!

nettmobbing

Ettersom jeg fikk lappen kun to dager før jeg flyttet til hovedstaden har jeg fått kjørt veeeeeldig lite bil – såpass lite at jeg nesten var redd jeg hadde glemt av hvordan jeg gjør det, men det er vel likt som med sykkel. Man glemmer aldri! Derfor var det så utrolig godt å få kjøre litt igjen nå disse dagene, jeg hadde helt glemt av hvor mye jeg elsker det. Høre på høy musikk, ha vinduene nede, fint vær og kjøre hvor man vil. Med den lille hunden min i setet ved siden av, så klart.

Som dere sikkert skjønner slapper jeg enda av med familien og har det faktsik veldig fint, og jeg skal begynne igjen imorgen å svare på kommentarer i kommentarfeltet, selv om jeg enda leser alt. Nå vil jeg kanskje påstå at 80% av alle kommentarer er stygge, noe som så klart er veldig trist, for hva har jeg egentlig gjort galt? Jeg har en vanskelig periode, men jeg har ikke vært slem med noen av dere og jeg har oppdatert som godt lar seg gjøre. Hvorfor man da på daglig basis fortjener å høre at man er stygg, feit og en svak person forstår jeg ikke. Men jeg skal i det minste ikke la meg knekke av det. Men til de som har stilt spørsmålstegn ved at jeg har lagt meg på operasjonsbordet tidligere – det er jammen ikke rart når kommentarfeltet mitt er slik som nå. Det hadde enhver blitt veldig lei seg av, men “heldigivs” (eller tragisk nok) har jeg holdt på med dette i såpass mange år at jeg har blitt vandt med det. Men jeg synes veldig synd i nye bloggere, som får helt sjokk over hvordan mennesker kan være. Jeg får daglig kommentarer og mailer fra jenter som er helt fortvilte over nettmobbing, har vi virkelig ikke blitt litt bedre på nettvett enda?  Mennesker er de verste, altså. Og iallfall jenter.

(annonselenke) Jeg har på meg en skjorte fra Hilfiger Denim idag 🙂 Den ser litt rødere ut på dette bildet enn vha den egentlig er, faktisk ser fargen heeelt annerledes ut på dette bildet enn hva den er, haha. pluss, min er nok litt for stor, men jeg liker slike skjorter litt oversized. 


Nå skal jeg drikke opp juicen min, og så kjøre tilbake til det lille huset vårt her, trene litt og legge meg tidlig. Imorgen er det hjem til Harstad hvor det er meldt 19 grader, som nok blir den siste fine dagen der på en stund, så jeg satser på litt nyting der også.

Vi blogges!