Et bilde fra den siste dagen i Barcelona.. Så herlig å ha en egen jacuzzi på verandaen! Jeg kan virkelig anbefale hotellet vi bodde på, h10 urquinaona plaza. Ikke sponset i tilfelle noen skulle lure på det, haha.. Badedrakten jeg har på meg er forresten fra Ebay. Jeg hadde en periode da jeg shoppet masse på både eBay og Wish, men jeg stoppet en dag jeg hentet fem pakker på rad å så hvor mye plast som ble liggende i leiligheten..Da fikk jeg vondt i magen, og med tanke på at bare halvparten av plaggene ble tatt i bruk er det ikke verdt det. Denne badedrakten liker jeg, da!
Nå sitter vi faktisk på flyet mot Oslo. Et døgn i egen leilighet venter før vi setter kursen mot Bali! Det blir spennende å oppleve et helt nytt land ❤️ Kasper har vært der før og sier at den delen vi skal bo på andre halvpart av reisen er forferdelig. Masse turister, søppel i havet osv. WHAAT? Håper ikke det stemmer eller at det har forbedret seg til nå.
Hei alle sammen! Jeg håper dere har det fint 😘 I dag har det ikke skjedd så mye. Jeg har blitt sånn der ferie-forkjølet som man fort kan bli av aircondition, og så har jeg vært en tur hos frisøren. Det ser kanskje ut som om jeg har klippet pannelugg men nei, håret er bare stylet sånn. Jeg har lang lugg til vanlig men vurderer nå å klippe den bare 1-2 cm kortere slik at jeg kan ha panneluggen litt mer fremme etter eget valg. Det er jo så fint, men samtidig en frisyre jeg blir sykt fort lei av. Jeg, som har så stor panne, burde derimot vurdere å ha pannelugg hehe.
I går sendte jeg forresten mail til dyrebeskyttelsen i Oslo angående å få jobbe frivillig. De svarte meg ganske kjapt, og det får jeg altså! Jeg ser frem til å starte med det. Jeg jobbet litt frivillig på avdeling Harstad da jeg bodde hjemme, men jeg skulle gjerne ha gjort mer. I natt lå jeg bare å følte med hele kroppen at dyr, det er min lidenskap. Uten tvil. Det er mye jeg brenner for men om jeg bare måtte velge en ting for resten av livet, så hadde det vært dyr. I natt da jeg lå i sengen var det som om all ondskap i verden vibrerte igjennom kroppen min, jeg vil ikke kalle meg selv høysensetiv for jeg tror det bare er sånn jeg er. Følsom for enkelte områder her i livet. All ondskap som dyr blir utsatt for er en av dem.. Så da må jeg bare starte et sted. Det jeg skal fokusere mest på er faktisk kaniner og marsvin hos dyrebeskyttelsen i Oslo. De er så undervurdrerte og noen av de mest neglisjerte dyrene vi har!
Anyway.. Nå skal jeg spise litt, så sove. Håper jeg er bedre i morgen. 💖
God kveld fra Barcelona! Vi droppet å dra ut for å spise i kveld. Jeg har istedenfor sett en dokumentar om Britney Spears (I am Britney Jean) og den var ikke så veldig bra.. Haha. Men jeg elsker Britney og er så lei meg for at jeg ikke fikk billetter til konserten hennes i Norge. Dumme meg trodde jeg kom til å få det gratis via enten Universal eller United Influencers, for det pleier jeg å få til de fleste konserter, men så klaaaart ikke denne. Man skal aldri ta noe for gitt tydeligvis. Så det blir å lete på finn.no de kommende ukene, jeg må få sett henne! Vår generasjons største ikon innen pop 💓 På snakk om pop, jeg så nettopp at jeg har streamet til gull for låten min “in my head”! Er så sjukt stolt over at det skjer kun via mine dedikerte følgere, for jeg har fått typ null rotasjon på radio. Tenk at den ene låten min har snart 11 millioner streams, også det uten en eneste avspilling på radio? Og, 70% av de streamsene kommer fra Tyskland! Ganske vilt.
Hvor fin er ikke denne kjolen forresten? Du finner den her! God stretch, sitter perfekt og former kroppen så fint. Kan tenke meg den er fin med et belte i midjen også. Den er på 50% rabatt nå og koster derfor kun 199 kr. Normal i størrelsen! Pluss for at den er så sinnsykt behagelig.
Ord kan ikke beskrive hvor magisk det var å få sjekke inn på hotellet i dag! Jeg har alltid bodd på “W” når jeg har vært i Barcelona siden det liksom skal være kulest og best, men nå bor jeg på H10 Urquinaona Plaza – og hit kommer jeg nok tilbake. Det koster ikke halvparten så mye engang, og her har vi egen terrasse med jaquzzi! Gleder meg til kvelden kommer, da kan vi tenne lyspærene utendørs å få litt romantisk stemning. Det hadde vært en sann drøm å ha noe sånt hjemme 😍
Her sitter han og leser som vanlig. Som dere kanskje vet studerer han psykologi men generelt har han en lidenskap for.. ja, man kan vel si mennesker og hvordan vi fungerer, hva som skal til for at man kan få det bedre osv. Det kommer veldig gunstig for meg i alle fall, haha. Et fint sitat synes jeg er at om man jobber med seg selv, for seg selv – så gjør man en innsats for forholdet også.
Jeg så noen spurte meg om hvordan jeg tør å legge ut bilde av strekkmerkene mine. Selv om jeg er opptatt av å se ut på en viss måte kunne jeg ikke brydd meg mindre om strekkmerker, cellulitter, om jeg går opp eller ned noen kilo osv. Jeg er ikke perfeksjonist på utseendet som mange har misforstått meg til å være bare fordi jeg liker å se ut på en viss måte. Men skulle jeg helst ønske jeg ikke hadde strekkmerker? Yes. Men jeg bryr meg liksom ikke og synes jeg ser hot ut uansett liksom.
I dag har jeg vært så trøtt at jeg ikke aner om dere burde ta noen av de kommende setningene på alvor. Jeg blir en helt annen person med underskudd på søvn, haha. Så irritert og bitchy.. Da Kasper foreslo å dra på ferie i September, men jeg ikke kan pga jobb, var det rett før det brast for meg. Aller helst ville jeg bare på hotellet for å sove, men vi hadde ikke innsjekk før klokken 15.. Dette er en sånn typisk dag hvor humøret kunne svingt meg ned i det dypeste helvete og jeg kunne låst meg inne i fem dager på rad, men jeg er stolt av meg selv som klarte å snappe ut av det. Fikk nesten panikk-angst på Starbucks men har øvd på pusteteknikker som sykt nok fikk meg ut av det. Halleluja!
Ja, vi er i Barcelona forresten! Siden vi hadde fem timer på å slå ihjel gikk vi rundt i byen for å være turister (HAHAHA jeg skrev terrorister først, jeg er enda trøtt). Jeg hadde et par steder jeg ville sjekke ut:
Først spiste vi på brunch and cake. Et veldig kjent, og oppskrytt sted. Det var sikkert 50 mennesker i kø utenfor, og på innsiden ventet.. Vel, helt grei mat og et ganske trangt lokale. Eller, nå var jeg streng. Maten var GOD, men det var et sånt typisk sted som blir veldig veldig populært, alle drar dit, det er svindyrt, og du kan få like digg mat hundrevis av andre steder. Om dere er i Barcelona og er opptatt av at maten ser kult ut, og at de setter sammen spennende kombinasjon er ville jeg tatt turen – men husk laaaaaang kø. Vi spiste blant annet egg, veggiskjøttdeig, nachos og avocado i samme rett (ikke den over, det er vaffel, smeltet ost, la
ks og egg med salat på siden). Man ble inspirert til ting å prøve hjemme!
Etter maten gikk vi til Park Guell, et sted jeg husket som fantastisk fra da jeg var her for et par år siden. Det er helt nydelig der, men så sykt mange turister.. Det til tross for at vi var der før tolv. Vi endte med å gå ned en slags skråning i parken, som førte oss til en mer skjult sti hvor det kun var oss og et par folk med hundene deres. Det var jeg glad for, jeg hadde ikke taklet et øyeblikk til med alle selgerne og folk som tok “follow me there”- bilder (haha, sånne bilder hvor man holder i hånden bakfra, om det ga mening).
Nå er vi omsider på hotellet, og det er så fint!!!! Viser dere bilder senere <3
Dere ser det kanskje ikke, men for meg er det tydelig. Det lille smilet mitt på bildet over. Kasper tuller med meg fra bak kamera, og jeg er litt oppgitt for jeg vil ha det fort gjort slik at jeg kan stupe ned i sengen, samtidig som jeg prøver å posere, men jeg er så glad og masken holder ikke. Lykkelig. Det er ikke til å legge skjul på at jeg kjemper mot mine demoner på innsiden, men på utpust føler jeg meg trygg. Rolig. I små øyeblikk som det, når jeg sitter i senga, poserer for å skape en fremstilling av virkeligheten, samtidig som min virkelighet sitter rett bak og tuller med meg for å få frem et lite smil. Når jeg tenker tilbake på livet mitt er det ikke de store øyeblikkene som har betydd mest. Det er de små – slik som akkurat her.
Dette er siste dagen vår på cruiset. Vi var på middag med sjefene for den norske delen av selskapet i sta, og jeg fikk det fineste komplimentet av dem. “Du er så proff”, sa de. Jeg har to ting jeg aktivt jobber mot i livet, og det er:
1. Få alle mennesker jeg møter til å føle seg sett, tenke på hva jeg kan lære av hver enkelt og hvordan jeg kan gjøre dagen litt bedre for dem. Om så bare med et smil, et kompliment eller ved å være til stede når jeg snakker med dem. 2. Være proff. Sette pris på jobben jeg har, relasjonene jeg skaper til folk, ha respekt for deres tid og ha respekt for deres penger.
.. Så, det ble jeg fryktelig glad for å høre. Stolt blir jeg også!
Nå sitter Kasper ute å mediterer (jeg er stolt av han som gjør det en time hver dag, og så blir jeg inspirert). Jeg skal legge meg ned i sengen for å sove, det er vår siste dag på skipet og jeg håper jeg kan sove i ti timer før vi går i land. Haha… Jeg trenger så jævlig mye søvn at det er flaut.
Jeg fikk den rareste mailen midt på natten.. Den sjokkerte meg virkelig. Det har seg nemlig slik at iPhonen min, som var en av mange gjenstander som ble stjålet fra meg i Paris, nå har blitt tatt i bruk. Midt i ødemarken i Marokko. Den er naturligvis slått av igjen, men tanken på at telefonen min, pcen min og kameraet mitt som inneholder mye privat er i hendene på en fremmed, som befinner seg helt i Marokko – den tanken gjør meg kvalm. Og sint. Det er jo ingenting jeg kan gjøre så klart.. Men jeg håper de menneskene har det vondt på innsiden.
Uansett.. Vi er på cruise som sagt, Royal Caribbean tar godt vare på oss. Sol, sommerfølelse, masse gratis mat, hundrevis av ting å gjøre, og blått hav så langt øyet kan se 💙 Det er forresten noe jeg ikke liker med å være på cruise: musikken. På dekk er det musikk fra et liveband som spiller ganske høyt, og det er alltid coverlåter av typ “greatest hits 2004”, det er den musikken jeg liker minst i verden. Men alt annet er helt fantastisk – jeg tenkte bare at siden dette er et samarbeid var det noen som etterlyste en “ærlig tilbakemelding” og det er jeg jo, så da gikk jeg inn i meg selv og lette etter noe å hate på. For deres skyld haha, tydeligvis kan man ikke være ærlig med mindre man også hater. Men sett bort fra det elsker jeg å være her, så da kan man si at 99,99% er perfekt.
Vi har hatt en magisk dag. Vært oppe på dekket hvor vi leste bok,jeg irriterte meg over musikken, vi slappet av, så på utsikten og spiste mat etterhvert. Nå sitter vi nede på rommet og jeg skal sminke meg litt kjapt før jeg stikker på spaet. De har en frisørsalong der og jeg fikk stylet håret der flere ganger på sist cruise, folkene der er sinnsykt flinke. Så jeg gleder meg til å få det vasket og krøllet i dag!
Nå er vi på vei fra havnen i Malaga, og setter kursen videre mot Barcelona! Royal Caribbean har fått et nytt skip som nok en gang er verdens største – kalt symphony of the seas. Vi får være med på jomfruturen sammen med litt diverse journalister, influencere og samarbeidspartnere verden over for å feire åpningen! Vi var på cruise i Januar og likte det såpass godt at jeg faktisk mest sannsynlig skal en tur senere i år også, da med familien i anledning pappa sin 50-årsdag. Men mer om det når den tid kommer, det er tross alt en stund til ❤️
Skjørtet er fra Missguided, topp fra Ralph Lauren, tilbehør fra Glitter.
Det jeg likte best med å være på cruise sist gang, var dagene hvor vi bare satt på verandaen, så havet passere, leste i en god bok og snakket litt med hverandre når vi leste noe interessant. Når kvelden kom forflyttet vi oss til sengen, bestilte room-service (som er inkludert i prisen) og leide en film. Første filmen vi så sammen var faktisk på cruise tror jeg, og vi gjør ikke sånt hjemme så da benytter vi sjansen på ferie, haha. Det er det jeg liker med cruise, man kan gjøre masse om man ønsker det, eller absolutt ingenting slik som vi liker. Og vips, så er man på et nytt sted! Eller i vårt tilfelle, i Barcelona om to dager.
Fin fyr som faktisk ikke poserer, men bare ser så hot ut når han går rundt omkring.
Skipet tok av fra havnen såpass sent at vi dessverre ikke fikk med oss solnedgangen annet enn fra havnen, det var litt trist.. Så, jeg gleder meg til å se den i morgen. Ellers er planene få de to dagene vi har ombord. Jeg skal til frisøren i morgen for å få vasket og stylet håret siden det koster så lite, og så skal vi sikkert ta en tur til bassenget. Vi får se!
Jeg elsker å kjøre bil. På en eller annen måte er det som om tankene aldri får ordentlig feste, de bare forsvinner bak deg på veien. Du ser på et tre som forsvinner bak deg, tankene dine gjør det samme. De forfølger deg ikke like mye som til vanlig. I bevegelse er jeg fri. Slik pleier det å være, i alle fall.
Som noen av dere vet var jeg i en bilulykke i Tyrkia for noen år siden. Vi kjørte på en motorvei, og ble kræsjet inn i av en bil som kom raskt bak oss da vi skulle bytte kjørefil. Hverken jeg eller venninnen min ble alvorlig skadet fysisk, men mannen i motsatt bil gikk det verre med.. Jeg kommer aldri til å glemme synet av den vraka bilen hans, og ambulansefolkene som dro han ut. Denne hendelsen gjorde meg redd for å kjøre på motorvei i flere år, spesielt om man skal bytte fil. Naturlig nok, for hvem ville ikke ha vært.
Et par år senere var jeg og eksen min på ferie i USA. Siden han ikke jobbet, og heller ikke hadde planer om det, var det jeg som betalte turen for oss. Jeg hadde leid en fin bil som han insisterte på å kjøre, noe han fikk lovt til siden jeg uansett var redd for motorvei. Dette var han klar over, og likevel dro han frem en øl og drakk alkohol samtidig som han kjørte som et svin, kjeftet på meg som gråt fordi jeg var redd, og kalte meg både hore, utakknemlig, psykopat, psykisk syk, og hva enn. Hele ferien gruet jeg meg til hver gang vi skulle inn i den bilen og jeg kom til å bli kjeftet på, redd for at han skulle bli stoppet av politiet fordi han drakk. Da vi skulle til flyplassen forsvant han med bilen, uten meg. Det endte med at bilen ble tauet bort, han kom tilbake og var høy som et hus, og jeg måtte stå ansvarlig for alt samtidig som jeg ble kjeftet på av han. Kjeftet på for å eksistere, kjeftet på for at jeg gråt.
Jeg hater å skrive om ham. Eksen. Redd for at det skal virke som om jeg har noen tanker om han, eller et ønske om å gi han mer oppmerksomhet som han ikke fortjener. Jeg var over han allerede før jeg gikk ut av forholdet, kanskje var jeg over han allerede der i bilen. Men han hadde en egen evne til å bryte meg ned, til slutt fantes jeg ikke lengre. Da er det ikke så lett å gå, for du har ingenting å kjempe for. Jeg kan enda huske øyeblikket hvor jeg følte et snev av meg selv, den jeg pleide å være. Det lille glimtet var nok til at jeg dro, jeg trengte ikke mer.
I dag, da jeg kjørte på motorvei og ikke var redd for hverken bilene som kom bak oss, fremtiden eller fortiden, tenkte jeg på hvor utrolig langt jeg har kommet. Jeg har enda mine vonde dager, men jeg har i det minste noe å kjempe for. Jeg kunne aldri ha vært i et slikt forhold som jeg var i nå, som er så bra og hvor jeg faktisk tillater meg selv å bli elsket, om jeg ikke hadde hatt så vonde erfaringer tidligere. Jeg har vært nødt til å ha dem for å kunne åpne hjertet mitt. Jeg har vært nødt til å ha dem for å kunne gå inn i det her uten å tenke “hva annet finnes der ute?”. Jeg har opplevd både vondt, fint, dårlig, godt, fantastisk og jævlig. Det har vært nødvendig og for det er jeg glad.
Uansett skulle jeg ønske jeg kunne gå tilbake å gi meg selv en klem, men jeg er glad den muligheten ikke finnes. Jeg er glad jeg sto i det alene, og at jeg i dag ikke har noe å være redd for. For jeg har kjempet for hardt til å gi opp nå.
Jeg har vært litt frem å tilbake på om jeg skal dele dette, mest fordi jeg er så utrolig flau.. Men faen heller, jeg kan ikke være den eneste! Håper jeg?
I går skulle jeg som sagt på Sephora for å kjøpe vippelim. Jeg hadde også tenkt til å kjøpe bind eller tamponger, mensen var på vei men den skulle ikke komme i går. Tenkte jeg. Uansett, så der sto jeg, fremst i køen på Sephora. Lettere oppgitt fordi kassedamen hadde brukt et kvarter på småprat med en venninne istedenfor å hjelpe meg, og vi var mange i køen. Jeg hadde på meg en kort kjole som knapt nådde meg over rumpa, og under hadde jeg kun en liten truse. Endelig ble det min tur, jeg begynte å lete etter bankkortet i veska og skulle bare hoste litt forsiktig, men det resulterte i at jeg kick-startet mensen der og da. Fremst i køen. Jeg fikk sjokk og så med panikk på damen bak kassen som ikke kunne engelsk, jeg krysset beina og rygget baklengs inn mot veggen. Det var ikke lite heller akkurat, det kom skytende ut som en kanon. Begynte å se rundt i butikken etter Kasper som naturlig nok hadde vandret avsted fordi Sephora er helt jævlig om du ikke er interessert i sminke, og jeg kunne ikke gå noen sted – måtte stå med beina stramt i kryss for å ikke dryppe over hele gulvet. Jeg fikk uansett hjelp da, og alt ordnet seg men FY FAEN det var flaut.
Jeg hadde tenkt å holde dette mellom meg, alle på Sephora og uheldigvis kjæresten min (dreeeeeep meg for at han var tilstede), men nå deler jeg det med hele verden slik at jeg kanskje kommer over det, haha. Her kommer noen bilder fra da jeg fikk byttet kjole, puttet på et fake bitch face og kjøpte godteri for å drukne sorgen.
