livet akkurat nå

Jeg har lest igjennom de fleste av kommentarene på deres forrige innlegg. Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, og det gjør situasjonen betydelig enklere for min del. Jeg gruet meg litt til å trykke publiser. Jeg har jo lurt på hva dere kom til å tenke, men dere kjenner også meg såpass at dere merker når jeg ikke er helt åpen. Det har også vært godt å snakke med vennene mine –  jeg har jo holdt alt dette mest for meg selv den siste måneden. Gått litt under jorda.

I dag fikk jeg av bandasjen og fjernet halvparten av stingene. Jeg hadde litt nerver i forkant, ikke fordi det skulle være vondt men fordi jeg prøvde å forberede meg på resultatet. Det var noen i kommentarfeltet som lurte på hva jeg egentlig har gjort, og jeg har altså tatt brysk fra øret og flyttet det inn til nesen for å bygge den opp igjen, og dermed gi meg mulighet til å puste normalt – men i samme operasjon gå tilbake til en litt større nese. Første gang dette ble gjort var operasjonen elendig utført og alt ble verre, noe som har gitt meg enda mer smerter, og i en periode negative tanker om meg selv på grunn av kommentarene her inne.

En følelse jeg har kjent på den siste måneden er skam. Og det er jeg ikke vandt til, jeg skammer meg aldri. Jeg føler ikke for å unnskylde den jeg er, og jeg angrer seriøst ikke på en dritt jeg har gjort – trodde jeg, for plutselig angret jeg på så mye.  Men, når jeg har hatt det kjipt på grunn av noe som er min egen feil så har jeg skammet meg og den følelsen har jeg ikke likt i det hele tatt. Men den forsvant med en gang jeg var åpen, er det ikke rart at de tingene man holder for seg selv bare vokser seg større og større, til de tar over alt du er? En hemmelighet kan virkelig spise deg levende, og ta så mye mer plass enn den fortjener.

Nå skal vi ut for å kjøpe godteri på en skandinavisk godteributikk. Dere forstår jo savnet, men det finnes ikke noe bedre enn vårt eget godteri. Jeg skal holde meg unna salt mat i en måned for at hevelsen skal gå ned, det fikk jeg vite i dag, og jeg har trykket nedpå med pommes frites og potetgull hver dag den siste uken. Sånn kan det gå, det skal jeg i alle fall ikke gjøre fremover.

Vi snakkes i morgen! Da skal jeg i møte med en agent klokken 11, det blir så spennende. Jeg prøvde å visualisere i går at jeg selv skal få gi ut bok i utlandet, tenk om! Etter det skal vi på et senter for meditasjon å ha en time på 35 minutter. Jeg prøver å imponere Kasper, haha. 

Her på tampen kommer et tips som sikkert er litt nørd for mange. Men, sangen “a dream is a wish your heart makes” er så fantastisk. Dere husker den kanskje, det er en gammel disney-klassiker. Jeg tar den på headset og så lukker jeg øynene, og gråter. Det er som om jeg blir veldig trist, veldig glad, veldig håpefull og veldig.. meg. Alt på samme tid.

SANNHETEN.

Jeg har tenkt lenge på om jeg skal si dette til dere eller ikke. Aller helst vil jeg være ærlig, men det har ikke vært like enkelt. Jeg ønsker ikke å være et dårlig forbilde, men jeg føler meg samtidig ikke bra om jeg lyver.. Men dette er ting jeg alltid har fått beskjed om å holde kjeft om. Det er utrolig forvirrende – for på en måte er det feil om man er ærlig og på en annen side er det feil om man lyver. 

Jeg har hatt problemer med nesen i flere år. Da jeg opererte den i 2015 ble den gjort alt for smal over neseryggen, og jeg har hatt mye smerter men også problemer med pusten i ettertid. Det eneste jeg ønsket på det tidspunktet var en så liten nese som mulig og jeg tenkte ikke konsekvens. Jeg hadde sett meg ut et ideal, og det ville jeg ha.

Jeg var litt redd for å fikse på pusteproblemene mine fordi jeg ikke ville ødelegge utseendet til nesen min, uansett hvor overfladisk det høres ut. Jeg hadde jo operert, jeg ville ikke gå tilbake til som det var før.. Men etterhvert ble jeg gal av meg selv, den konstante lyden når jeg pustet, at jeg alltid følte meg syk. Jeg bestemte meg derfor for å dra tilbake til samme kirurg for å se om han kunne fikse på det, jeg stolte mest på han og at han kjente saken min –  han lovet meg at alt skulle ordnes uten problemer. Han måtte bygge opp nesen min fra grunnen slik at den kom tilbake til sitt originale utseendet, men da skulle jeg i det minste få pusten tilbake. Det syntes jeg var veldig kjipt, så klart. Jeg har alltid hatt komplekser og tanken på å skulle gå tilbake på null virket skremmende, men jeg hadde ikke noe annet valg. Det virket litt som om “alt var for ingenting”, om jeg likevel måtte gå tilbake. Men jeg måtte veie for og imot. Vil jeg leve resten av livet mitt med en nese som irriterer meg? Med en pust som er begrenset? Nei. Så da valgte jeg å operere.

Dessverre ble ikke operasjonen helt som forventet. Jeg var forberedt på å ikke like resultatet, faktisk hatet jeg det fra første sekund. Da de skulle ta av meg bandasjen hos legen fikk jeg nesten ikke puste, det var så rart å se et utseendet som ikke føltes som mitt.. Men det største problemet var at masse bein / brusk hadde flyttet seg inn til høyre nesebor og gjort nesen min helt tett, verre enn før, med en trykkende smerte. Jeg var så trist, jeg gråt i flere dager i strekk. Jeg har vært så sint på meg selv den siste måneden, dere aner ikke. Så lei meg for alt jeg har gjort og nå måtte igjennom. Plutselig satt jeg her med en nese som gjorde konstant vondt, som var skeiv, som var ødelagt.

Her var jeg egentlig bare innstilt på å “gi opp”, haha. Det kunne liksom ikke gjøres noe mer. Jeg tror jeg har møtt enhver kirurg i landet for å se om noe kunne endes på, og den eneste som var god nok til å ta saken fantes i New York og han var fullbooket. Dette er ikke en vanlig sak. Det er en nese som har blitt tuklet med, helt ødelagt faktisk, og som nå var så skjør at ikke enhver kunne røre den. Nesa mi var hundre ganger verre enn den noen sinne hadde vært,  noe så mange påpekte i kommentarfeltet (og hvor stygt det var). Jeg har slitt masse med de stygge kommentarene, spesielt når det har kommet av noe så kjipt. Og i tillegg var den nå skeiv, jeg fikk ikke puste, og man kunne kjenne bein stikke ut på innsiden av nesen. Det var ingen som kunne hjelpe meg, og å dra tilbake til samme sted var uaktuelt.

Spol litt frem i tid, og jeg fikk booket møter med et forlag her i New York. Jeg valgte å takke ja, men klarte ikke å slå fra meg tanken om kirurgen her.  Jeg tenkte litt “nå er det faen meg nok, jeg orker ikke å ha vondt mer, jeg orker ikke å føle meg sånn her” og så kaste jeg meg på telefonen og ringte helt til jeg fikk svar hos kirugen og nærmest tvunget meg inn på konsultasjon. Jeg gråt i telefonen med de ansatte der da jeg forklarte hva som hadde skjedd meg meg, jeg gråt da jeg kom på konsultasjon, jeg gråt bare jeg kom inn på kontoret hans,  jeg har seriøst hatt så panikk den siste måneden..  og heldigvis takket han ja til å operere meg, han må ha sett hvor kjipt jeg hadde det. Med forbehold. Nesen min var såpass ødelagt at han skulle se hva han kunne gjøre, han ante ikke hva han ville finne på innsiden, men at jeg skulle slippe å leve i smerter kunne han garantere.

Så, da dro jeg til New York. Hadde et par dager med vellykkede møter, så ble jeg syk og livredd for at jeg ikke skulle få operere, herregud da hadde jeg gått ned i kjelleren, men alt ordnet seg og jeg fikk operasjon. En reversert neseoperasjon hos verdens beste kirurg som har kostet meg flere hundre tusen kroner. Det er kvalmende å tenke på alle pengene jeg har måttet bruke på å rette opp i min egen naivitet. Nesen min har vært ødelagt fordi den har blitt tuklet med av folk som ikke har tatt seg god nok tid, eller gjort en god nok jobb, hva vet vel jeg. Det er uansett ingen andre å skylde på enn meg selv. Man kan ikke shoppe kirurger som man shopper vesker, det er ikke spontant og billigst er IKKE best. Man må tenke seg nøye om, og det gjorde ikke jeg.

Jeg har bandasje på nesen nå, men føler meg helt fin. Nesen min ser ut nå på samme måte som den gjorde før jeg opererte noen sinne, altså i 2013 sånn cirka. Men jeg får heldigvis puste, den er ikke skeiv og jeg har ikke bein som står ut i nesen. Det er litt rart å ikke føle meg “som meg selv” fordi nesen min nå ser ut som den gjorde før. Altså, nå er både pupper og nese tilbake på null haha.

Det har kommet ut snikbilder av meg tatt i New York da jeg går rundt med bandasje på nesen. Jeg hadde ikke gått rundt sånn om jeg var redd for å bli “tatt”, på en måte har jeg vel ventet på min mulighet til å si sannheten. Det er fullt av nordmenn i New York og jeg var forberedt på å bli oppdaget. Men, jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, med debatten i bakhodet og alt som har skjedd. Jeg har fått så mye dritt i det siste, og jeg vet at folk kommer til å tenke “hun presser komplekser på andre”. Dette er meg som er ærlig om mine komplekser og hvor de til slutt førte meg.

Jeg er ikke her for å fortelle folk at man ikke skal operere, men hør i det minste på meg her: jeg har brukt så mye tid, smerte og penger på å reversere noe som kunne ha vært unngått. Om du først skal operere, spar opp masse penger og gjør det hos noen som har peiling (jeg burde gjort det her fra starten), ikke ta det billigste og beste. Det er ikke en spontan greie. Det er ansiktet ditt, livet ditt. Jeg har angret så mye at dere aner ikke.. Jeg har hatt det helt jævlig de siste månedene, virkelig. Jeg har vært så sint på meg selv, følt meg så dum.. Alt! Men nå vet dere også hele sannheten.

Hvordan hadde livet mitt vært om jeg bare aksepterte nesen min i 2013? Jeg aner ikke. Jeg tror dette er veien jeg ble nødt til å gå. Men det er jo litt ironisk at jeg nå, etter alt, sitter tilbake med samme resultat som alltid. 

Men er det en ting kan si for sannhet, så er det at jeg vet hvordan det er å leve i stormer. Jeg vet hvordan det er å hate sitt eget utseende. Og jeg vet hvordan det er å føle at man ikke kan være ærlig. Jeg forstår og ser alle dere som sliter men jeg håper dere kan lære av mine feil: og det eneseste jeg ønsker for dere, er at dere tenker dere om to ganger.

Jeg godkjenner forøvrig ikke at pressen bruker dette bildet, men det beste for meg nå er å “eie” situasjonen min. 

Jeg får av bandasjen på tirsdag! Det kommer altså ikke til å være noe stort “wow”, den kommer til å se ganske lik ut, men bare at jeg føler meg bedre.

tanker på en søndag

Reklame | tre annonselenker

💕 Forrige gang jeg var i New York var desember 2017, jeg skulle feire et nytt år her sammen med det som – på den tiden – var min nye kjæreste og snart samboer. Kasper. Alt var enda så nytt, så spennende. Selv om jeg så vidt hadde turt å slippe han inn var jeg fortsatt på min beste oppførsel, opptatt av å alltid føre samtalen videre, være spennende, si noe interessant, gjøre gærne ting. Man kan snakke om fortiden uten at det stikker i magen, man kan fortelle alt som man egentlig ikke skal si, for man flørter fortsatt med hverandre. Vi drakk så mye vin. Jeg var så glad for å endelig ha en kjæreste jeg kunne feste med uten at det ble dårlig stemning, jeg var vandt til å bli verbalt skjelt ut hver gang jeg tok en drink med eksen.
Denne gangen er ting ganske annerledes. Ingen av oss drikker. Vi kan sitte stille ved siden av hverandre, lenge, og ingen tar samtalen videre ut av plikt. Da kan jeg fort bli litt stressa å lure på om vi har blitt kjedelige, om vi bare skal bli fulle fordi vi burde, fordi vi ikke er gamle enda, vi skal jo tross alt ikke ha barn på sikkert ti år, hva venter vi på? Men nei. Det er jo så mye bedre nå. Det er bare annerledes.

💕Tenk at jeg har klart å kutte ut de fleste dårlige vanene fra livet mitt! Scrolling på telefonen med en gang jeg våkner, kjipe mennesker, alkohol (må bare påpeke at jeg sikkert kommer til å drikke i fremtiden men nå er jeg på to måneder uten), jeg elsker trening, og nå må jeg bare kutte ut negative tankemønstre om meg selv så er jeg.. perfekt? Haha. Jeg skal lese en bok om vaner nå, som jeg mer enn gjerne anbefaler videre om den er bra!

Topp HER / Skjørt HER / Solbriller HER. Elsket virkelig alt jeg har hatt på meg idag.

💕 Jeg koser meg sånn med å bare se på Ugly Betty og Frustrerte Fruer!!! De seriene er LIVET, selv om Betty irriterer meg litt (hallo, du kan i det minste prøve!) Jeg er faktisk et så simpelt menneske at jeg kan se de samme seriene, om igjen og om igjen uten å bli lei. Men det er faktisk kun disse + sex and the city som funker å se mange ganger for meg, jeg kunne aldri ha sett noe tungt drama flere ganger. Hvilken serie / film kan dere se igjen og igjen? 

💕 Jeg er typisk serie-monogam, det vil si at jeg har forhold i 1-2 år, og så blir jeg lei, og så kommer det et nytt forhold. Dette her er nå det lengste forholdet jeg har vært i uten pauser, og uten drama, og uten et-eller-annet-dritt som på sett og vis fører det videre fordi det tar lang tid å krangle. Kanskje jeg ikke er serie-monogam, om det i det hele tatt er en greie, jeg tror ingen mennesker er monogame. Men jeg har funnet den personen som irriterer meg minst, og som jeg ler mest med, og som jeg kan være med i flere timer i strekk uten å ønske meg bort fra.

Lunsj på Maman. Anbefales. 

💕 Da jeg så deltakerne til Farmen Kjendis syntes jeg det var så trist at jeg ikke kunne være med i år! Jeg hadde egentlig tenkt til det, og hadde vel sånn cirka takket ja, men så kom det en annen stor jobb i veien.. Casten er SÅ bra i år! Det er nok mitt favorittprogram når det kommer til kjendis-reality! Den første sesongen var så bra, og så har det dessverre gått litt nedover, men i år har jeg virkelig troen.

💕 Jeg er så lei av å være en person som ikke tenker seg om, at konsekvenser ikke finnes i mitt vokabular, alt “ordner seg alltid” og ja visst – det gjør det – men gir meg en haug ekstra stress. Jeg har ikke den stemmen i bakhodet som ber meg tenke meg om, eller kanskje vente litt, gi ting litt tid. Alt skal skje på en gang, helst samtidig. Det resulterer i at jeg får mye gjort, men jeg har til gjengjeld alt for mye å gjøre. Og det er ofte mye kaos.

Jeg svarer på ukens spørsmål i kveld, så om du har noen, fyr løs i kommentarfeltet. 

5000 kr for en brusboks

Hello, sånn her føler jeg meg nå: 😵😡 😓 👅

Jeg har seriøst holdt en hånd over øynene hver gang jeg har logget inn på bloggen de siste ukene, uten å overdrive. Det har vært så mange kommentarer som er så stygge at det gjør vondt langt inn i hjertet – og mest når folk uttaler seg om ting de ikke har noen peiling på. Det er ingen, utenom mine aller aller nærmeste som aner hva jeg har vært igjennom den siste måneden. Hvorfor ting har blitt som de har blitt. Hvorfor jeg har tatt visse valg, som egentlig ikke har vært mine engang, med resultater som jeg hater. Det er ikke i nærheten av å være som folk tror! Og det er slitsomt å lese. Jeg kan ikke eie noe som ikke er sannheten, men jeg har heller ingen jævla meldeplikt på ting som er sinnsykt personlig. Den meldeplikten har ikke blitt fortjent, i det hele tatt. Jeg har blitt slått så mye når jeg ligger nede og det er jeg ferdig med. Punktum. Det er heldigvis noen av dere som forstår greia og som forstår meg, det setter jeg pris på. Det krever en del av et menneske å dele så mye i så mange år som jeg har gjort nå..

I dag kjente jeg at hele meg var i ferd med å eksplodere, så da dro jeg på meg treningsskoene og nærmest løp i en time. Da kommer du langt i denne byen, Manhattan er lite. På veien stoppet jeg også innom Sephora hehe, så jeg kan ikke ha vært såååå sur.

  • Laura Mercier setting powder. Dette bruker Dajana ofte på meg, og jeg elsker det! Gir en sånn “photoshop” finish. Og retusjert hud i virkeligheten takker man ikke nei til.
  • Stilla Liquid Liner. Denne aner jeg ingenting om, men hun som jobbet på butikken påsto at til og med jeg, som skjelver som en gærning skulle klare å håndtere denne. We will see, missy!
  • Vippetang fra Sephora sitt eget merke. Jeg har aldri eid en vippetang!!!!! Det var på tide.
  • Nars Velvet Lip i fargen Bound. En _perfekt_ farge om du spør meg!
  • Tarte Big Ego Mascara. Jeg trengte en ny mascara, enkelt og greit. Jeg liker når vippene blir så lange at de nærmest ser ut som beina på en edderkopp. Når andre sier “vask av deg sminken, det er for mye”, da smiler jeg på innsiden.

Øyenskyggen fortjener sin egen lille post..

Too Faced Chocolate Gold. HVOR FANTASTISK? Fargene er perfekte, pigmente er perfekte, herregud som jeg gleder meg til å bruke den rosa. Og den grønne. Jeg har vært så basic på øyenskyggene mine i det siste og gleder meg til å leke litt igjen.

Det var ikke alle innkjøpene mine, for på vei hjem gikk jeg innom What Goes Around Comes Around, en helt fantastisk butikk som har størst samling av vintage chanel.. i verden! Her kunne jeg gått rundt i evigheter, om ikke de ansatte var så “på”, jeg tør faktisk ikke å gå ut derfra uten å kjøpe noe. Så, da ble det clip on øredobber fra Chanel. Jeg hadde kanskje trodd jeg kom til å føle noe da jeg dro kortet. Glede? Angst? Kåt? Nada. Jeg tror ikke materialistisk lykke er en greie for meg lengre, kanskje det aldri har vært.

Er det ikke litt rart at disse, som egentlig ser ut som toppen av en cola-boks koster 5000 kr? Håper ikke jeg mister dem, haha.. Men jeg unner meg seriøst aldri noe dyrt, som Kasper sa, for å rettferdiggjøre det hele.

Nå skal vi ut å spise! Spise bort den sosiale angsten og sinnet! 

krystaller og misforståelser

Reklame | en annonselenke

Tror dere på at krystaller kan ha en helbredende kraft? Jeg kan alt for lite om det til å ha en mening her, egentlig. La oss ha i bakhodet at jeg kjøpte “krystaller” på frisørsalongen Gevir til flere tusen kroner, og så fant jeg helt like på AliExpress til to kroner senere, haha.. Der har du mitt kunnskapsnivå.

Jeg er nok akkurat på gjennomsnittet spirituell. Kanskje litt mer enn mange jeg kjenner men jeg er likevel laaaangt unna å være såkalt “våken”, haha. Jeg leser mye, mediterer nå og da, er opptatt av min indre verden og jeg prøver å være fokusert i nuet, fokusere på pusten når det er mulig, at den treffer helt ned i magen. Men det er mange deler av spiritualitet jeg ikke liker så godt, mennesker som bruker det de kaller for “spiritualitet” som et personlig tilbehør for å være bedre enn andre. At man “vet så mye”. At man er et steg fremfor. Da har man totalt misforstått hele konseptet, men det har gitt spiritualitet et dårlig rykte når det egentlig kun handler om å være snill med mennesker og tilstede i seg selv.

Kjole: HER. // Øredobbene mine er clip on, og kommer fra Glitter.

Når jeg har vært langt nede har jeg ofte fått beskjeden om at jeg bare burde meditere eller puste eller hva faen, så hadde det gått fint. Der er jeg uenig, du kan ikke begynne å trene når du er alvorlig overvektig å forvente at det skal gå over på en dag. Pluss å være tilstede i angsten kan trigge enda mer angst.. Det er en prosess og helst burde man jo starte før det har gått så langt. Jeg er veldig glad i å visualisere og synes det er mye mer spennende enn selve meditasjonen, men der finner alle sin vei.

Uansett. Vi var på butikken Rock Star Crystals, der kunne jeg ha surret rundt i flere timer. Alt er veldig Amerikansk, altså “over the top” og med en gang vi kom inn på butikken var det noen som sto å kranglet om abortloven. Ironien, krangle i en butikk full av krystaller haha.. MISFORSTÅTT!!!!

Og prisene var ikke så alt for ille heller, selv om man må regne med å betale en del for krystaller som er ekte. Og fake tydeligvis, utifra mine tidligere erfaringer haha. Uansett, vi kjøpte et par forskjellige som jeg gleder meg til å pynte med hjemme! Om noen av dere er interesserte i krystaller og kan tipse meg om bøker hvor jeg kan lese mer, eventuelt nettsider så gi meg en lyd. Jeg ønsker alltid å lære mer. 

night

Reklame | en annonselenke

Lokal tid: 18:24 
Norsk tid: 00:24

Det er så rart hvordan kroppen bare vet at “ok, nå kan du slappe av litt, da er det på tide å bli syk”. Det slår aldri feil. Heldigvis fikk jeg låne Hulu av en følger (som Netflix, bare bedre) og kan derfor se på Frustrerte Fruer og Ugly Betty, hurra! To av mine favoritter igjennom tidene – for den spesielt interesserte kan jeg meddele at Frustrerte Fruer kommer tilbake på Viaplay i juni! Jeg misunner faktisk den som enda ikke har tatt del av livet til fruene på Wisteria Lane. Den serien er best 💗

Kasper er liksom ute å lever sitt beste liv, mens jeg ligger i senga og har kløe i beina fordi jeg vil gjøre det samme. Jeg hadde ikke trodd jeg kom til å få reise til USA i hele år, eller til neste år heller for den saks skyld, og nå er jeg i min ultimate favorittby uten å få ta del i den.. Det er så typisk. Men i dag føler jeg meg faktisk helt grei, så i morgen er det ut for å oppleve! Da kan jeg endelig tipse dere om bra restauranter, shopping osv  🎉Jeg har alltid høy standard, men ekstra høy når jeg er på reise og kan derfor love at tipsene er gode. Det skjer ikke at jeg gjør noe “random” på reise, alt er nøye planlagt. Jeg har ikke gått inn på et spisested og “sjanset” på at det er bra på sikkert fire år.

Vårt nye, lille rom. 

Vi byttet hotell i dag forresten, nå er vi på The Roger som ligger i et område jeg liker godt, NoMad. Hotellet er bra og rommet vårt er helt OK, men man kan seriøst ikke ha høye forventninger i denne byen. Om man får et rom man klarer å bevege seg rundt på uten å kræsje i veggene er man heldig. Hver eneste gang jeg reiser benytter jeg meg av Secret Escapes, en nettside som gir deg gode tilbud på både fly og hotell. Derfor må vi også bytte hotell så ofte ettersom jeg har booket de dagene som har best tilbud! Alle som har vært i New York vet hvor dyrt det er for bosted, men her betalte jeg på det billigste 450 kr per natt. Det er virkelig en helt sinnsykt god pris for to personer, og i alle fall mpt standaren vi får. Og nei, det er ikke sponset. Det hadde vært drømmen! 🙂

Andre apper jeg bruker mye er foursquare og happycow for mat, og nå som jeg ligger på rommet bestiller jeg en del fra UberEats. 

Tøfler HER – det er kun 3 igjen på lager, så det gjelder å være rask.

Og hallo dere, hvor søte er ikke disse tøflene? Er så glad jeg tok de med meg på turen, og på flyet var de virkelig tipp topp.

Vel, i morgen skal jeg være bra igjen! Som jeg har bestemt meg for. Heldigvis har jeg ikke møter før søndag og onsdag. 

influencer-kaos

Reklame | to annonselenker

Hei, fine dere. Som dere kanskje allerede har sett på instagram story har jeg blitt syk, det skjer jo hver gang det ikke skal skje. Men jeg føler meg allerede mye bedre enn i går og satser på å være i fin form fra i morgen – samme hva som skjer skal jeg i alle fall gripe dagen. I morgen har jeg nemlig enda et møte, pluss en tur på blow-dry-bar. Det er altså et sted hvor man drar kun for å få vasket og fønet håret, et fantastisk konsept som jeg benytter meg av hver gang jeg er i store byer, og gjerne hver dag. Det skulle ha fantes noe sånt i Norge men det blir vel for dyrt, antar jeg.

Den første dagen, før jeg rakk å bli truffet av magevirus og pollen og alt som er, var vi på Pietro Nolita. Et veldig koselig sted selv om influencer etter influencer kom inn døren kun for å ta bilder av interiøret, for å så dra igjen. Det må være slitsomt for eierne, de kan jo ikke si nei heller. Morten Hegseth mente tydeligvis maten her var dårlig, jeg er uenig, pastaen jeg hadde var god! Så, hit vil jeg anbefale dere å dra. Gå en runde på shopping etterpå også, nabolaget er så kult! Når jeg er i utlandet shopper jeg kun vintage, bøker eller krystaller. Det er ikke snakk om å gå på kjedebutikker eller annet man kan finne over alt ellers.

Interiøret utenfor er også noe for seg selv. Her har jeg sett masse bilder fra på instagram! Ansiktet mitt indikerer derimot at jeg er litt flau, og jeg kunne nesten ha vært det, for folk ville ta bilder ved inngangen der hele tiden. Jeg fikk lyst til å si “dette er jobben min, jeg må sitte her på trappen!!!!” men hva faen, folk får jo ta bilder om de ønsker det uansett. Det er bare jeg som blir klein!

Smykkene er gamle fra na-kd og glitter.
Kjole: HER
Sko: HER

På Pietro Nolita opplevde vi at damen på nabobordet stakk fra regningen. Hun bare løp ut fra restauranten da servitørene snudde ryggen til, skikkelig diskret jobbet, jeg ble nesten imponert. Det ble litt av et drama etterpå med servitørene som nektet å innse at hun faktisk hadde stjålet.. Tydeligvis skjedde det “hele tiden”.  Hver eneste gang man er ute i denne byen opplever man noe lignende – og jeg elsker det. Du trenger ikke å gå ute i mer enn ti minutter og så har du sett mer, observert mer og kanskje følt mer enn du gjør en hel dag i Norge. Det kan så klart være utmattende også, men utrolig inspirerende. Det er så mange karakterer over alt. Om man skal skrive en bok må dette være stedet å starte, alle karakterene nærmest faller i fanget på deg.

Badet, som dere sikkert allerede har sett på instagrammen min. Flere spisesteder nå til dags burde fokusere på å få et fint bad, uansett hvor teit det høres ut. Men, det er der det ofte fotograferes haha, og slik kan spisestedet få spredning på sosiale medier.

Det er så kjedelig at jeg hadde gledet meg sånn til denne turen, og per nå orker jeg ikke mer enn å dra ut for å spise frokost på morgenen, ligge i sengen og kanskje dra innom en butikk. Øynene mine er opphovnet av pollen, og jeg trodde helt ærlig jeg skulle slippe unna det i år – men nei, det traff meg her. For ikke å snakke om mageproblemene.. Vi har heldigvis en hel uke igjen her, så jeg skal som sagt gripe dagen i morgen 🙂

Håper dere har det fint! Om noen har tips på god vintage shopping i NY tar jeg hjertelig imot det <3 

nesten helt naturlig

Reklame | Sunnybears

Så hyggelig at dere likte den siste videoen min! Jeg får jo alltids litt noia når huset ikke er 100% klart men likevel skal vises frem, og så er det jo mitt innerste, mest personlige. Hjemmet jeg har skapt for meg selv. Vel, takk for fine kommentarer uansett!

Før jeg dro til New York knipset jeg disse bildene til dere, fordi jeg ville vise hvordan jeg ser ut uten selvbruning. Mange stiller jo spørsmålstegn ved at jeg kan reklamere for Sunny Bears når jeg likevel tar spraytan. Dessverre har jeg enda ikke funnet en selvbruner jeg er 100% fornøyd med og som ikke flekker av huden etterhvert, derfor må jeg ha brunfarge som gir grunnlag. Som regel er jeg også helt “naturlig” i fargen, slik som på bildene her. Tro meg, jeg skulle ønske jeg hadde funnet en spraytan som faktisk holder mål, men det har jeg enda ikke gjort og naturlig farge er det beste. Jeg tar så og si aldri solarium lengre, så denne brunfargen har kun kommet av kostilskuddet. Jeg elsker det! ☀️

Jeg er så utrolig fornøyd med Sunny Bears. Ikke bare smaker det såpass godt at jeg spør alle som kommer på besøk om de vil ha litt, men resultatet snakker likevel for seg selv. I tillegg blir jeg brun i ansiktet, noe jeg virkelig aldri hadde blitt naturlig. Jeg har testet mye forskjellig betakaroten, men dette er de beste! Jeg spiser to bjørner hver dag, og det er så deilig å føle seg fresh uten å måtte hoppe i solariumet eller presse seg til det ytterste så snart solen skinner.

Boksen er i tillegg fin, og ikke sånn som blir skitten av sminke etterhvert. Du vet, når man tar rundt omkring med brunkremfingre, haha..

Du kan ta Sunny Bears hele året så klart, fargen kommer uansett. I tillegg er produktet 100% vegansk og som sagt – det smaker så godt. Det er enda ikke for sent å bestille om du vil få fin farge til sommeren, men du må gi det et par måneder før du ser full effekt. Om du bestiller nå er du derfor sikret 💗

Om du har lyst til å teste Sunny Bears får du 50% rabatt ved å bestille HER. Tilbudet gjelder frem til i morgen, så det lønner seg å være rask om man vil kjøpe de til 149,-Jeg vet du kommer til å bli like fornøyd som meg ☀️

Nå skal vi bytte hotell her i New York, forresten. Håper jeg blir like fornøyd med dit vi skal nå! Da tenkte jeg også å røpe hvordan jeg får booket hotellrom til under 1000 kr natten i denne byen.

NY VIDEO – HOUSETOUR!

Det tok sin tid, men nå er endelig housetour ute! Og i kjent stil blir man jo aldri ferdig med å kjøpe nytt, flytte på ting, pusse opp.. Haha. Det er fortsatt mye jeg ønsker å endre på og møbler som må kjøpes, men dette var jo bedre enn ingenting. Om noen av dere har tips til hvor jeg kan kjøpe fine gardiner og gulvtepper, let me know. Jeg elsker sort, men det suger jo til seg støv så det får bli noe annet.

Ellers har jeg det fint i New York, bortsett fra at jeg er veldig kvalm og forstoppet om hverandre. Som alltid når jeg er på tur. I morgen bytter vi hotell og da tenkte jeg å komme med noen gode tips til dere, for eksempel hvordan jeg finner de beste spisestedene og hvordan jeg får booket så billig hotell. 🙂

 

statusoppdatering

Foto. Nora Angeltvedt for Det Nye.

Ny podcastepisode er ute, du finner den her eller bare søk på Spotify <3 

Hei fine dere! Gud, det var skikkelig hyggelig å logge inn på bloggen i dag, så søte kommentarer på forrige innlegg. Ikke noe spesielt egentlig, bare ingen som ga meg vondt i magen og det skjer sjeldent. Takk! Jeg setter skikkelig stor pris på det, og dere. Publikummet mitt på bloggen er det jeg liker best, haha.

Jeg har akkurat ordnet meg for dagen, for å være ærlig lå jeg våken fra klokken 05. Om noen har gode kjerringråd mot jetleg tas det imot med en stor takk!

Tirsdag betyr som vanlig en ny episode av podcasten vår Status. Du finner den over alt der podcaster høres, for eksempel her. Jeg må rette på meg selv i denne epsioden, hehe. Det er fort gjort å bli litt ivrig. Når jeg sier at “bare jeg og Jenny Skavlan gjør noe” mener jeg så klart ikke at ingen gjør noe, men at få fronter en kampsak utad. Men folk gjør det, og der må jeg rette på meg selv! Kristine Ullebø og Annijor gjør mye bra for å nevne noen, Sigrid Bode Tusvik snakker mye om kvinners kamp, Sandra Lyng om mental helse, det er mange som har noe. Det jeg egentlig mente var at den generelle influencer-inspirerer-outfits-reiser-drinker-middager ikke fronter noe annet enn.. nettopp det. Forståelig nok fordi det er jobben vår, men om absolutt alle bare frontet noe bra, uansett hva det var, så hadde verden vært et finere sted.

Uanset, nå skal jeg ut på en lang og travel dag. Wish me luck!