I dag er faktisk min aller siste dag i Afrika, snart starter en 13 timer lang reise, en uke før tiden. Dette er ikke et innlegg jeg har gledet meg til å skrive, og det er heller ikke en avgjørelse som har vært lett å ta, men nå har det blitt slik – og jeg vil gjerne forklare meg. Åh, jeg aner ikke hvor jeg skal starte, så jeg må bare prøve. .
Først og fremst må jeg si at jeg overhode ikke hadde det fælt i Sør-Afrika, heller ikke på camp Ingwe. Vi ble tatt utrolig godt vare på, jeg har lært å kjenne mennesker jeg aldri vil glemme, og dagene har vært lærerike med mye nye intrykk jeg har tatt til meg. Øyeblikk hvor jeg har vært totalt rolig, og tenkt “nå er jeg virkelig lykkelig” mens vi har kjørt igjennom det afrikanske landskapet og sett på storslåtte dyr jeg tidligere kun har drømt om å få være nær. Jeg reiste til andre siden av kloden, og er glad for det. Jeg vil definitivt anbefale jenter (og gutter) som ønsker en annerledes reiser å dra ned hit, om du enten ønsker å utvikle deg selv, få nye venner eller jobbe nært dyr så er jeg sikker på at man kommer til å få det fint. Fra sekund en ble vi tatt godt vare på av Yadie som bor på campen, og jeg hadde flere lange, gode samtaler med henne. Vi fikk god mat, vi fikk slappe av når vi ville slappe av, og da jeg kom til campen var jeg syk og fikk medisin. Om det var noe vi ville gjøre, måtte vi bare skrike ut for å bli tatt med på aktiviteter. Blandt annet kunne vi dra å besøke vanskeligstilte barn, vi kunne hoppe fallskjerm, padle, dra på spa, shoppe. . ja, you name it, they got it. Jeg bruker vanligvis å være veldig stresset for å dra til nye land uten å helt vite hva jeg kommer til, naturlig nok, men dette gikk overasskende bra og jeg kom fort inn i det. På campen føltes vi alle som en liten familie.
Men for meg er det ikke etisk rett å jobbe rundt dyr som er der av “egoistiske” grunner. Det vil si at man har løvene fordi man selv vil ha løver og elsker å være rundt dyr, ikke fordi løvene nødvendigvis trenger det. Jeg hadde vel sett for meg før jeg dro at løvene var her fordi de var syke, og så ble sluppet ut i det fri, men slik er det ikke – camp ingwe driver ikke med canned hunting og er gode der, men det er ikke poenget for meg – selv om det er bra. Selv om camp ingwe ikke er åpent for turisme til vanlig, er det som en liten dyrehage, og det vet dere jeg ikke liker. Jeg synes løver skal være løver, og ikke kjæledyr for mennesker. Derfor holdt jeg veldig tilbake hele reisen og følte det ble feil for meg å jobbe tett på noe som ikke er rett for meg – jeg kan ikke gi opp mine verdier for en ferie, eller fordi jeg ikke turte å gjøre noe med det. Jeg klarte ikke å være helt tilstede, og nyte opplevelsen slik som Andrea, som ikke tenker helt likt som meg på dette området. Ikke missforstå meg – løvene på campen har det bra. De slapper av, blir tatt vare på, og jeg vet at Yadie elsker dem over alt på denne jord. Men, det var bare ikke noe for meg. Når det er sagt sparer Yadie alle pengene hun tjener, slik at hun kan bygge store områder til løvene hvor målet er at de en dag skal kunne jakte fritt. Yadie er 100% ærlig, og hun fortalte meg absolutt alt jeg ville vite. Jeg vet hun er god, intensjonene hennes er gode, og hun vil det beste for både dyrene og de som kommer hit som frivillige.
Det betyr ikke at jeg vil fraråde noen fra å dra, om dere først vil dra på en slik reise kan dere gjerne dra hit og få en super opplevelse. Men denne turen har lært meg utrolig mye om mine egne verdier, og at jeg definitivt skal bli strengere med meg selv, og en strengere dyrevenn. Det går faktisk litt i perioder, jeg bryr meg alltid like mye om dyr, men når jeg har mye som skjer rundt meg tenker jeg ikke alltid “er denne parfymen testet på dyr” eller “nå er det lenge siden jeg har blogget om dyrevern”, men nå er jeg nok en gang veldig motivert. Så, jeg betalte altså flytur hjem som kostet meg som faen, bare fordi jeg virkelig er nødt å stå for det jeg mener er rett nå. Å se dyr i bur er generelt sett ikke OK for meg. Man kan elske dyr, men man elsker på forskjellige måter og det har jeg også lært. Jeg er en “ekstrem”, og om du ikke er det, så kan du gjerne ta turen hit og ha det helt fint. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å sette meg på flyet tilbake til norge å reise i 13 timer når jeg nettopp hadde kommet hit, og betalt for det hele. Jeg kunne jo bare ha slappet av på campen, ta litt avstand fra hele løvegreia å bare feriert den siste uka, men jeg ville ikke blogge hver dag om det å framstille noe som greit, om jeg mener noe annet. Jeg vet at løvene her er oppvokst i fangenskap og at de uansett ikke kunne ha blitt sluppet ut i det fri – men, hvorfor skal de være i fangenskap fra starten av i utgangspunktet? Det er ikke nødvendig for noen – det er slik at vi mennesker skal ha det gøy og koselig. Det kan jeg ikke forsvare, jeg kan ikke ta all den dritten i kommentarfeltet som jeg egentlig er enig i – jeg har ikke så mye imot kommentarer om at jeg er stygg, eller at jeg gjør feil valg når det er noe jeg kan stå for. Men når jeg egentlig sitter og er enig, kan jeg ikke skrive hver dag om hvor fint og fantastisk det er, når jeg i bunn og grunn var trist, utilpass og stresset selv over å være nært løver som til tider sirkulerte rundt i buret sitt.
Takk til goxplore som fikk meg hit ettersom denne erfaringen har lært meg mye, og en enda større takk til Yadie for alle visdomsord, alle de fine øyeblikkene og generelt alt du har gitt meg. Du viste meg respekt, forståelse og omsorg, når jeg kom til deg med mine meninger. Om dere vil lese mer kan dere gjøre det på nettsiden HER, så setter heller jeg en strek for meg selv og dette kapitellet i livet mitt nå, og tar med meg lærdommen videre. Dette var bare ikke rett for meg, og jeg klarte ikke å forsvare meg mot kritikk i kommentarfeltet som jeg egentlig var enig i. Så, da tok jeg heller et kjipt valg. .
Og sist, men ikke minst – tusen takk til Andrea, vi har hatt det så utrolig koselig, og jeg gleder meg til å være mer sammen med deg i oslo. Aner ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg her, vi har allerede fått masse internt og vi er sinnsykt like – vi klikker mye bedre enn jeg hadde trodd!
Nå sitter jeg på flyplassen i johannesburg, jeg har betalt meg inn i en lounge hvor jeg har massasjestol, gratis nett, masse mat, internett og alt jeg trenger resten av tiden før flyet mitt går. Jeg er i norge klokken 09:30 imorgentidlig, så fra nå av får jeg vel fokusere på å først og fremst ta vare på mine egne katter, haha. I følge Robin har de blitt litt tøffere mens jeg har vært borte, slik går det når matmor forlater huset og de får barnevakt – da blir man badass! Vi snakkes fra hjemme ♥