Bukse:HER Genser:HER Sko:HER Armbånd:HER (på 70% rabatt) Alt er normalt i størrelsen, og buksen har en god del stretch.
I dag er jeg skikkelig trist.. Dere som har hengt med lenge husker vel familiehunden vår, Rigmor? Den lille hvite hunden som bor hjemme i Harstad? Hun døde i dag.. Det er forferdelig for ikke bare meg, men hele familien som var så glad i henne. Hun har vært syk lenge og foreldrene mine har virkelig gjort alt for at hun skulle bli frisk, men så holdt det ikke. Hun hadde det ikke noe bra det siste året og det er litt fint, midt i alt det triste, å tenke på at hun i det minste ikke har vondt mer. Hun har vært i livet mitt siden jeg var 15 og det kommer til å bli rart å komme hjem uten å møte henne.
Vel..Jeg tenkte på en ting tidligere i dag, da pusten liksom ikke ville treffe bunnen av magen og hele livet føltes som et eneste kaos.. Og det var takknemlighet for at jeg har dere. TAKK! Jeg setter så veldig stor pris på det, selv om jeg kanskje ikke klarer å “vise” det med hverken ord eller prestasjoner på bloggen nå om dagen. Dere er helt fantastiske og alt av støttende ord og oppmuntringer har virkelig hjulpet meg på vei i denne perioden. Det betyr mye for meg å ha “vokst opp” med flere av dere, og enda er ikke reisen over. Det er fint å tenke på når livet går imot.
Jeg håper virkelig dere har det bra! Og om ikke, så blir det bedre etterhvert selv om veien dit kan virke uendelig. Det vet jeg alt om 🖤 Nå har jeg akkurat landet i sengen etter en lang og intens dag. God natt, fine dere. I morgen er det sending igjen!
Her om dagen skrubbet jeg av meg all selvbruningen, en prosess som kan være litt skummel i seg selv. Altså jeg er nesten litt flaut opptatt av å være brun, men jeg føler meg så mye bedre da. Freshere, det er enklere å sminke seg (eller bare droppe sminken), og jeg er gjerne brun året rundt. Men som sagt, jeg skrubbet av meg selvbruningen og til min store glede er jeg brun likevel! Bare se på bildet undr, den dype og fine fargen:
Jeg er en sånn person som egentlig ikke blir brun og må legge inn en innsats for å få svak farge. Jeg har gått på betakaroten av og på i flere år, første gang jeg testet var jeg vel kanskje.. 13? Men jeg har brukt det hyppigere de siste årene, ikke bare for fargen sin del men også for å slippe unna soleksem. Fordelene ved å bruke betakaroten er mange, og dere kan de nok garantert fra før av – produktet er jo så kjent. Men akkurat nå går jeg faktisk på den originale betakaroten, som er eksternt analysert og faktisk kan garantere gode resultater.
🌴 Den er vegansk 🌴 http://bit.ly/2KLKCqshar maksimal opptaksevne i kroppen 🌴 Du trenger kun å ta en tablett om dagen og resultat kommer etter cirka en måned. 🌴Av de ulike typer betakaroten jeg har testet er det denne som gir raskest resultater.
Dette er den eneste betakaroten som lover å ikke gi orange eller gul bivirkningsfarge, og det kan jeg skrive under på. Likevel mener jeg det største skillet til andre typer betakaroten er hvor fort man merker effekt – her har de nemlig tilsatt høy dosering av betakaroten, og det merkes. Her slipper jeg å påpeke at man må starte flere måneder i forveien slik som tidligere, men det holder faktisk å bestille nå om du vil rekke å få farge i sommer. Du får 50% ved å bestille HER.
Jeg har reklamert for ulike typer betakaroten før, og for å være helt ærlig: betakaroten er stort sett betakaroten, de inneholder det samme. MEN det som gjør denne så bra er den høye doseringen, de har vært lengst på markedet og har derfor brukt lengst tid på å få den beste kombinasjonen. Som sagt – her slipper du å vente så lenge på fargen, og sluttresultatet blir det samme. Jeg har aldri blitt spesielt oransje av betakaroten (tror jeg), men jeg vet at noen sliter med det. Her slipper du å tenke på akkurat det!
Noe annet som gir denne betakaroten en tommel opp er de små tablettene. Det pleier å være relativt store og “avlange” piller, ofte må man ta to om gangen. Men her holder det med en liten, hurra! Så slipper man å bli kvalm etterpå.
Her kan du bestille for å få 50% rabatt! Kun via linken HER 🌴
Hva er den største forskjellen på å bo i en stor og liten by? Siden du kommer fra Harstad. Jeg skal nemlig flytte fra et lite sted til Oslo snart, og er nervøs. Det meste er ganske ulikt synes jeg, men først og fremst føler jeg meg mer fri i hovedstaden, alt er mulig her. Du har aldri en kjedelig dag om du ikke ønsker det. Jeg føler meg ikke så begrenset i Oslo og jeg får være den jeg vil, kan gå med de klærne jeg vil å bruke så mye eller lite sminke som jeg vil. Det var et problem da jeg bodde i Harstad, jeg skilte meg ut og fikk en del dritt pga det. Men det er typisk for små byer.. Jeg synes du skal glede deg! Oslo er en fantastisk by. Jeg elsker riktignok Harstad også, det er byen min, men kjærligheten der er mer nostalgisk.
Hva er din favorittblogg? Isabelles.nu uten tvil! Hun er svensk, ligner litt på meg (haha I wish i det minste), hun er nydelig, har fine klær, tar fine bilder og virker jordnær og kul. De seneste årene har jeg vært så heldig å få henne som venn også, og hun er nok den eneste jeg kun har møtt et par ganger men som jeg likevel kan sitte å savne, haha. Dere burde sjekke ut bloggen hennes! I love it.
Spørsmål: Hvorfor sa du først at du ikke hadde tatt fillers siden 2015, og nå plutselig sier du at du har tatt fett? Du er så sykt dobbeltmoralsk.
Etter at jeg skrev på bloggen at jeg hadde fett i leppene, og ikke fillers (selv om jeg riktignok har fillers i leppene fortsatt, restene er nok der enda. Noe av det har også samlet seg over leppene, om man nå skal snakke detaljer), så fikk jeg en haug med kritikk for at jeg tidligere har sagt at jeg ikke har tatt fillers siden 2015. Jeg løy riktignok ikke, jeg har ikke tatt fillers siden 2015, og fett er heller ikke en “permanent forandring”. Det er vanskelig å si hvor mye fillers jeg har igjen, og det samme med fett egentlig. Eneste måten å finne ut av det på er å sprøyte inn et stoff i leppene som fjerner restylane, og så sjekke hvor mye det er. Dette har jeg ingen planer om.
Jeg føler ikke det er så farlig egentlig.. Jeg unnlot å skrive at jeg hadde fett i leppene, for å skjerme foreldrene mine fra noe jeg ikke hadde fortalt dem enda. Selv om man har mange følgere tenker jeg ofte først og fremst på de rundt meg, og hvordan jeg skal fortelle dem om ting. Dette var i en periode hvor jeg hadde fått så mye kritikk for plastisk kirurgi, og jeg ønsket ikke mer av det, samtidig fikk jeg også kritikk om jeg unnlot å svare på spørsmål om f.eks fillers. Så da svarte jeg, men unnlot å fortelle ?alt?. Ikke at jeg forstår hvorfor det egentlig utgjør noen forskjell..? Hva har det å si om jeg har fillers eller fett, den ene er jo like drøy eller umoralsk som den andre, ingen av delene er permanent og resultatet er jo typ det samme.
Hvorfor løy du i utgangspunktet om at du hadde operert rumpa?
Rumpa fortalte jeg ikke til NOEN. Altså, ikke en sjel bortsett fra han fyren jeg datet på det tidspunktet, venninna mi som jeg reiste sammen med til Istanbul, og et par andre nære venner. Ikke nærmeste familie, ikke noen av de jeg jobbet med og heller ikke følgerne mine visste om operasjonen. Jeg var ikke flau over å ha gjort det, men jeg visste hvordan det ville bli tatt imot. Jeg var den første jeg kjente som hadde gjort noe sånt, og jeg ante ikke hvordan folk kom til å forholde seg til hele greia. Dessuten orket jeg ikke å dokumentere ?her drar jeg får å operere? på bloggen, og ville heller ta to uker litt fri. Det var i grunn ganske deilig..
Så, jeg måtte bare finne ut av hvordan jeg gradvis kunne fortelle det til folk. Til slutt visste de fleste rundt meg om det, og om følgere sendte meg melding privat å spurte svarte jeg der på alle spørsmål de måtte ha. Det gjorde jeg ikke i starten, da ble det for personlig siden mange jeg kjente ikke visste. TIl slutt hadde det gått så lang tid, og jeg begynte å bli redd for hvordan man skulle si noe sånt. Var det noe poeng? Ville det virke som noe jeg skrev om plutselig for å få oppmerksomhet? Det gikk to år, og jeg tenkte at det var like greit om det gikk forbi uten noen offentlig kunngjøring. Den avgjørelsen står jeg for den dag i dag. Det ble snakket om i serien min, ikke på mitt initiativ, men da tenkte jeg at det var “på tide” og “like greit” å si det selv. Svart på hvitt.
Hvorfor tror du at du er bedre enn andre bloggere? WOOOW det tror jeg ikke i det hele tatt, haha. Bare fordi man er uenige med noen betyr det ikke at man tenker man er BEDRE enn dem. Jeg er uenig i at man skal krangle over internett, for om man faktisk hadde et problem med hverandre, kan man ikke bare snakke som normale mennesker siden vi er voksne? Om man da likevel velger å krangle på internett, så handler det om to ting: fremme seg selv som et bedre menneske, og å få klikk som igjen betyr penger. Akkurat det synes jeg er kynisk. Jeg forstår at det er leit for de involverte, men.. Man velger på en måte at det skal være leit. Men det gjør meg ikke bedre enn noen, og hvem vet hva jeg hadde gjort selv i samme situasjon.
Er du fornøyd med kameraet ditt? (Leica Q). Tenker siden du først sa at du var fornøyd, og så ikke fornøyd. Jeg er happy med kameraet, men ble litt skuffet først siden det tross alt koster 40 000 kr. Da forventet jeg meg et slags mirakel, men nå som jeg har lært meg å redigere bildene er jeg fornøyd. Så, etterarbeid har alt å si! Nå som jeg har blitt flink med redigering kunne jeg riktignok vært like fornøyd med et dårligere kamera.
Du skrev nylig i ett innlegg at det for din del ikke er “sunt eller bra og scrolle mye på instagram eller lese blogg” fordi du selv blir påvirket. Du sa også nylig i et intervju med VGTV at du håper at “hvis folk blir påvirket av tingene jeg gjør, at de blir påvirket av de bra tingene jeg gjør”. Hvorfor tar du ingen ansvar når det kommer til å påvirke andre? I følge deg må jo alle andre tenke selv. Hvis du i en alder av 23 år fortsatt blir påvirket, hvordan kan du virkelig tro at dine langt yngre lesere bare kan tenke selv og kun bli påvirket av de bra tingene du gjør?
Jeg mente at det ikke er sunt eller bra for meg å scrolle igjennom instagram eller visse blogger av en litt annen grunn enn du tror. Jeg blir ikke påvirket i den grad at om jeg ser noen pene mennesker tenker jeg ?åh, nå hater jeg meg selv?, eller “jeg burde se sånn ut”. Derimot siden jeg har angst og skulle ønske jeg klarte å være mer sosial, delta på ting, pushe meg selv, så kan jeg føle enda mer på det om jeg ser at ?alle andre? klarer det. Samme om det er bekjente på instagram eller blogger som jeg ikke kjenner – med blogger kan det stikke fordi vi deler jobb, og jeg kan sammenligne meg på den måten.
Jeg leser et par blogger som inspirerer meg på den RETTE måten. Dette er også mennesker som gjør ting, er med venner, er pene og trener og spiser sunt og what not, typiske ting man kunne blitt påvirket av. Men så har de noe annet ved seg også. God humor, et fint vesen, kule meninger eller et engasjement som gjør at jeg blir glad av å lese bloggen, eller i det minste inspirert. Om så er de gode på sminke eller er pene, det kan inspirere meg også uten at jeg blir trist. Det er jo det jeg håper folk får ut av meg også – at de blir inspirert av det gode, for det er jo fullt mulig. Jeg har jo mange venninner jeg er uenige med, men vi klarer jo å være venner basert på andre ting. Om du skjønner hva jeg mener? At følgerne mine ikke skal svartmale meg totalt pga de tingene jeg gjør feil, og om de vil lese så er det jo mye bra de kan hente ut her også. Det var poenget mitt.
Spørsmål kan stilles til meg i innboks på instagram, eller på facebook! Alle forblir anonyme.
Vi flydde med Qatar Airways, som jeg har reist med flere ganger og er veldig fornøyd. Vi fløy first class, men det spiller egentlig ingen rolle for economy class er også sykt bra på dette selskapet. Flere gratis matserveringer på turen, masse GODE filmer og underholdning.. Så lenge det ikke er turbulens så koser jeg meg ihjel på disse reisene alltid. Første flyturen er rett i underkant av 7 timer, du mellomlander i Doha (dødsbra flyplass), og så er neste reise på cirka 11 timer. Jeg booket reisen via momondo, som jeg alltid bruker for å booke lengre reiser.
HER BODDE VI 🏝
Maison at C. Her bodde vi først, og valgte å booke en suite for dette oppholdet (det kostet rundt 1000 kr per natt og hadde inkludert frokost).Hotellet generelt sett er ganske fint, men når du har en “suite” har du god plass, du har eget svømmebasseng og hotellet er veldig sentralt. Da vi bodde her kunne vi gå alle stedene vi skulle. Dette hotellet har også bar i bassenget, i tillegg til at maten her er ganske god. Litt mer “party” stemning, men samtidig relativt rolig. Anbefales spesielt om du reiser med venner.
Maharaja Villas. Dette stedet elsket jeg! Det lå i et litt roligere område, og her booket vi også en suite som kostet rundt 1000 kr per natt, da hadde du inkludert frokost og lunsj. Servicen på dette hotellet var fantastisk, rommet var nydelig men jeg fikk generelt inntrykk av at de fleste som bodde her, var par. De fokuserer på en litt mer “romantisk” stemning. Spaet her er også veldig bra.
FROKOST / LUNSJ 🥝
Kynd. Et superkjent og “insta-vennlig” sted som hadde den diggeste frokosten vi spiste på hele turen. Hele stedet er vegansk. Et fint sted hvor maten blir servert og ser ut som et inspo-bilde, og veggene på utsiden er rosa.
Coffee Cartel. Uten tvil den beste smoothien vi drakk på hele reisen! Maten var også god. Dette stedet hadde også en herlig atmosfære.. Ah, hit skulle jeg ønske jeg kunne dra igjen. Lov meg å drikk smoothie der om du skal til Bali!
Cafe Organic. De diggeste, økologiske kakene. Maten var helt grei, de som jobbet der var sure, men jeg likte stedet likevel. Muligens på grunn av kakene.. Kaffen var også god.
MIDDAG + FEST 🍸
Potato Head. Dette stedet fikk jeg mange tips om i forkant, og det var fint! God mat, bra stemning, masse kult å ta bilder av.
Ku De Ta. Første stedet vi dro på, også mest “party”. Her elsket jeg å spise, maten var fantastisk.
HotelW. Her tok vi alle de fine bildene av solnedgangen! Det var magisk å være på stranden nedenfor der.. Hotellet har to spisesteder og jeg elsket begge, uten tvil favoritten av de ulike beach-clubsene vi dro på. Hit anbefaler jeg å dra for å henge på dagtid også, selv om vi aldri gjorde det selv.. Haha. Men jeg skulle ønske!
GENERELT 🐒
Husk å ta de blå taxiene, og spør om de har takstometer. Du kan fort bli lurt på mye penger ellers! Om vi kjørte i en “ulovlig” taxi kostet det som regel rundt 100 kr, men i en ordentlig taxi koster det alltid mellom 20-30 kr.
Om du – som meg – er besatt av å se fin ut på håret (haha), burde du dra til Jaz B! En fantastisk frisørsalong hvor det koster rundt 150 kr å få vasket, fønet og stylet håret. Om håret ditt har blitt ekstra tørt av bølgene, vil jeg anbefale å ta kuren som heter Alfapart Hair Therapy.
Det er mange dyr som har det vondt på Bali, men det er heldigvis noe man kan gjøre. Om du kontakter BAWA i forkant av reisen din, kan du melde deg til å jobbe frivillig. Det innebærer som regel å gå tur med hunder, for å trene dem opp til å gå i bånd. Dette er noe du kan gjøre en gang, eller flere ganger.
Bali er nydelig men jeg skulle ønske vi tok oss en tur ut av turistfella, og inn i skogen. Det hadde vært noe for meg! Vel, vi får heller ta det neste gang.. 💋
Bildene er fra vår siste kveld, og natt på Bali. Det var en fantastisk følelse å svømme rundt i bassenget, alt var så stille rundt, dukke opp for en bit pizza og ha kvalitetstid med han jeg er så glad i. Badedrakten er fra Triana Iglesias sitt eget merke, og man skulle nesten tro at jeg bodde i den hver eneste ferie – og sånn er det faktisk også. Jeg må le litt når jeg tenker på hvor dårlig samboeren min var på å ta bilder da vi først møttes, jeg måtte finjustere på enhver bevegelse og til og med da ble det ikke bra nok. Jeg ble fortvilet av tanken på at han kanskje aldri kom til å bli bedre, det gjør min jobb vanskeligere og skaper unødvendig stress innad i forholdet også – det høres kanskje sykt ut, men jeg blir jo oppgitt når man står der for femte gang å prøver å få et eneste brukbart bilde, for å ikke snakke om slitsomt for han. Men ut av det blå har det skjedd et mirakel, han har blitt så god med kamera og jeg trenger aldri å gi instrukser lengre. Han ser ut til å like det også, og jeg føler meg aldri pågående eller irriterende om jeg ber han om hjelp.
Vi har forlatt Bali for denne gang, vi har hatt en flyvning på 10 timer, og nå sitter vi i loungen på Qatar flyplass. Her har vi spist, og nå er det hver vår PC og litt jobb som må bookes av! jeg ble møtt av den triste nyheten at trip advisor har fjernet alle klagene vi har sendt inn på hotellet. HVA POKKER! Det går i mot regelverket deres.. Men, det har i det minste blitt lagt merke til. Jeg skal som sagt lage en bali-guide og da skal jeg inkludere info om hvordan dere kan jobbe frivillig med dyr, for eksempel. Alt hjelper. Og takk til alle som har skrevet! Og ikke minst takk til alle som drar for å besøke apen. Om det varmer hjertet mitt? Ja, så mye at jeg måtte felle en tåre her på flyplassen.. Når jeg kommer hjem skal jeg gråte masse.
Møt Augustina. Det er navnet på apen jeg har blitt så glad i, som jeg tilfeldigvis passerte forbi første dagen av ferien og endte opp med å bruke flere dager på å besøke, mate, og forhåpentligvis redde. Hun har vært i dette buret i 8 år. Hun er nå 15 år gammel.
Hun er eid av manageren på hotelletTaman Rosani, som ligger i Seminyak, Bali. Han hevder å være glad i henne. Hun har ikke annet enn dette buret som gir turister – glade i dyr eller ei – fritt innsyn til henne. Om de vil stikke henne med pinner eller gi henne mat er opp til tilfeldighetene.
Jeg har prøvd alt. Jeg har vært i kontakt med en rekke organisasjoner, privatpersoner, jeg har prøvd å kjøpe henne fra eieren sin. Alt uten hell. Det som nå har skjedd er at BAWA (frivillig organisasjon) har klart å forhandle frem med eieren at jeg skal finansiere et større bur for henne, samt en plass hun kan sove på. Det var alt vi fikk til. Det er bedre enn ingenting, og jeg betaler med glede (pengene går til organisasjonen, ikke eieren av apen) – men jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Jeg har uansett donert, og vil følge opp situasjonen så godt som det lar seg gjøre fra Norge.
Augustina er en av flere tusen aper som står i bur på Bali. Hun er “heldig” fordi hun har plass til å gå frem og tilbake, og hun har tak over hodet. Det er det mange som ikke har. Hun er redd, stresset og stum (hun kan ikke lage lyd). Hun er en av mange tusen, nettopp fordi turister synes dette er morsomt. Søtt. Koselig. Det er turistenes feil, lokalbefolkningen følger etter det som gir penger.
HER ER DET VI KAN GJØRE FOR HENNE, OG ANDRE DYR I SAMME SITUASJON.
– Om du ønsker, kan du skrive til hotellet som eier Augustina. Be om bedre leveforhold for henne. Gi dem dårlig anmeldelse på tripadvisor. Det gjør du her.
– Om du ser noen dyr leve i fangenskap under dårlige forhold på reise, si ifra til de som eier stedet. Det er viktig å gi beskjed!
– Om du har venner på facebook eller på instagram som poserer med dyr som tydelig har det vondt, si ifra. Jeg har ikke telling på hvor mange bilder av venner jeg har måttet kommentere. Det er kanskje ubehagelig, men folk fortjener å høre det.
– Om du skal til Bali i løpet av året, ta gjerne en tur innom hotellet Taman Rosani for å gi apen vann, litt frukt å se om forholdene hennes har bitt bedre. Oppdater meg gjerne.
– Doner gjerne penger til frivillige organisasjoner. BAWA har vært helt fantastiske. Skal du til Bali kan du kontakte dem i forveien, så får du jobbe frivillig om det er noe du ønsker.
Sammen kan vi skape en litt finere verden, selv om den er ganske fæl nå. Hjertet mitt gråter for at jeg ikke fikk satt henne fri, men jeg har ikke gitt opp håpet om at hun kan få det bedre.
Dette er vår siste dag på Bali.. Den siste dagen med å sove lenge, slappe av på hver sin solseng kun avbrutt av en dupp i bassenget nå og da, flere sunne og gode måltider hver dag, en sol som steker og en brunfarge som blir gradvis dypere. Til tross hadde jeg trodd det ville bli godt å reise hjem, jeg hadde faktisk sett litt frem til det. Bali er nydelig, men det har liksom ikke helt falt i smak hos meg – før nå, tydeligvis. Plutselig fikk jeg vondt i magen med tanke på å dra hjem, jeg ville bare at tiden skulle gå sakte i dag. Som alltid når man ønsker at tiden skal gå sakte går den veldig fort, og nå er det plutselig natt hos oss. Men for en fin dag det har vært! En fin slutt på reisen 💕
Vi har ikke gjort så mye annet enn å ta det helt med ro, før vi på kvelden dro til “sentrum” slik at jeg fikk besøkt en optiker, dratt til frisøren og så spiste vi på en mexikansk restaurant. Med litt is på veien.. Om du reiser hit, må du love meg å spise masse is! Jeg er egentlig ikke en is-person men hver eneste kule jeg spiser her smaker himmelsk 😋
På veien hit så jeg filmen Hairspray, og siden da har jeg hatt alle låtene klistret på hjernen. Spesielt “goodmorning Baltimore”, så vi hører den på repeat her på rommet og skal nok fortsette med det til vi sovner, haha. Flyet går i morgen tidlig, reisen tar 29 timer (!!!) og jeg burde få litt søvn, men før den tid MÅ jeg få laget et innlegg om apen og alt jeg har funnet ut. Vi snakkes straks med et viktig budskap! 🙊🌸
Hva gjorde du med sminke da du gikk på Isotretinoin mot kviser? Siden man blir så tørr i huden.. Jeg får ikke til å sminke meg. Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde siden det begynner å bli en stund siden, men det lureste er nok å la huden hvile i så stor grad som man klarer. Å gå på ISO er en stor påkjenning i seg selv, og du kan trøste deg med at huden er på vei mot å bli bedre uansett hvor tør og irriterende den føles nå.
Hvilket redigeringsprogram og kamera bruker du? Det evige spørsmålet, hehe 😘 Jeg bruker lightroom cc til redigering, og så er kameraet Leica Q. Er veldig fornøyd med begge deler! Jeg bruker lang tid på hvert eneste bilde jeg legger ut, så det er dessverre ikke slik at man bare kan haste på et filter og så ser bildene helt magisk ut (mtp at mange spør hvilket filter jeg bruker). Men om du har en interesse for fotografi vil jeg absolutt anbefale å investere i lightroom! Det koster rundt 100 kr i måneden.
Kan du legge ut nummeret til helaeren din, og hva har han egentlig hjulpet med? Jeg legger ikke ut nummeret til healeren min offentlig på bloggen, ettersom man aldri vet hvem som leser og hva slags intensjoner folk har. Men jeg gir det mer enn gjerne ut til de som skriver til meg privat og jeg merker kunne fått nytte av å gå dit, så flere av følgerne mine har fått nummeret hans. Det er ikke slik at jeg sitter å tar en vurdering på hvem som er ?god nok? til å få dra dit, for alle er så klart velkomne, men du må være ganske åpen for noe annerledes – om ikke vil du aldri få noe utbytte av det. For min del funker han aller mest som et ?kompass?, i mangel på bedre ord. Han dytter meg mot dit jeg burde være på det spirituelle plan, og han hjelper meg fremover i livet. Men jobben må jeg gjøre selv. Han kan også heale, (så klart), og jeg går derfra med en lett, god følelse i kroppen og full av energi. Vi har også eksperimentert en del med pendel, som jeg synes er superspennende! Og øye-meditasjon, som har vært både spennende og etterhvert litt skummelt. Hvorfor kan jeg gå inn på en annen gang! 🙂
Hva skjer med apen? Jeg har seriøst snudd om på hav og himmel for den apen.. Jeg har kontaktet alle organisasjoner, samt tilbudt å donere store summer til dem for å hjelpe – men de sier at apen kun er en av mange som trenger hjelp. Det forstår jeg, men denne apen blir på en måte ?symbolsk? også. Om den settes fri, viser det til et stort publikum at man faktisk kan gjøre en forskjell.. Jeg har også vært i kontakt med en rekke privatpersoner som har hjulpet meg på vei, kontaktet politi, jeg har snakket med eieren og tilbudt meg å kjøpe apen (uten hell) og det jeg har kommet frem til nå er: en organisasjon skal dra ned til apen i løpet av helgen og snakke med eier for å overtale han til å kjøpe et mye større bur til apen + ta bedre vare på den (dette har jeg tilbudt meg å betale for). Man kan ikke tvinge han til å sette den fri dessverre, og jeg synes det er et elendig alternativ men bedre enn ingenting.. 😥 Skal oppdatere dere.
Snuser du eller røyker du enda? Jeg har sluttet med begge deler, i alle fall snus. Men det kan hende at jeg tar meg en røyk i festlige sammenhenger men det skjer svært sjeldent.. Pluss jeg våkner alltid opp dagen-derpå og både ser, og føler meg hundre ganger mer sliten enn hva jeg hadde trengt å være, nettopp på grunn av røykingen. Tidligere kunne jeg røyke kanskje 20 sigg i uka, men nå er det kanskje 1-2 i måneden maks. MAKS.. Hehe 🤷 Men så har jeg også vært inne i en veldig rolig periode hva angår festing.
Er du lei deg for at du ikke er med I bloggerne lengre?
Nei, for sånn som jeg jobber nå, med Sophie Elises Verden er jo minst like gøy! Men jeg er glad i Bloggerne uansett, jeg liker serien og er stolt av å ha vært med fra start – vi hadde jo fire gode år sammen! Jeg har faktisk hjulpet produksjonen litt i ettertid på å finne karakterer til sesongene som har vært uten meg, noe jeg synes er veldig gøy! Men i min serie kommer man mer under huden og vi har mer tid til å jobbe rundt hver enkelt storyline. Dessuten var det mitt eget valg å ikke være med i Bloggerne lengre, nettopp fordi jeg ønsket å få en egen serie, pluss å gå videre med nye ting. Selv om det kan virke skummelt burde man alltid satse 💪
Hvordan er det for vennene dine / kjæresten din at du har mye penger? Spanderer du mye, eller hvordan får de råd til å gjøre tingene du gjør? Jeg er ganske spandabel, ja. Om jeg vil gå ut å spise med noen som ikke kan ta seg råd til det pga studier eller andre årsaker, så kan jeg gjerne spandere (om det er en person jeg stoler på, og da må det også være en person jeg kan gjøre ting med som ikke koster penger). Når det kommer til kjæresten min har vi en balanse på det som funker fint, og vi gjør svært sjeldent ting når vi er hjemme som koster noe særlig penger. Vi slapper bare av i leiligheten liksom.
Jeg lurer på hvor ofte du tar fillers i leppene? Tidligere tok du vel ganske ofte, men nå påstår du at du ikke tar lengre, jeg forstår ikke. Jeg tok fillers relativt ofte da jeg startet, kanskje hver 2-3 måned. Da ble leppene for store og det samlet seg også restylane over leppene, det så ikke bra ut! Etter det ble jeg mer forsiktig og tok en gang i halvåret. Men, da jeg opererte nesa forrige gang tok jeg fett fra magen min inn i leppene, og det er altså det jeg har nå. Dette var i 2015, og jeg har ikke hatt behov for å røre på dem siden da. Er veldig fornøyd med hvordan de ser ut nå i grunn, selv om det enda kunne blitt gjort et par finjusteringer (det henger litt på den ene siden etter snus, som er god nok grunn i seg selv til å aldri starte).
Det varierer hvor ofte fillres forsvinner fra kroppen, noen må ta et par ganger i året, noen kan vente et par år osv. Det er uansett viktig å huske på at man for all del ikke må ovedrive slik jeg gjorde! Da kan det samle seg over leppene, å fjerne er både vondt og dyrt + du kan ødelegge vevet i leppene. Så, om jeg skulle gått tilbake i tid ville jeg definitivt ha roet litt ned..
Jeg svarer på spørsmål hver uke, og jeg henter spørsmålene fra innboks på face og instagram 🌸🌸
Jeg vet ikke hvilken dag det er engang. Jeg merker på mailboksen at det er helg siden den står nesten helt tom, og har så klart dobbeltsjekket hvilken dag det er nå, men da vet man at feriemoduset har kommet for fullt. Skikkelig deilig, selv om det var i siste liten 😛 Hodet mitt er litt treigt akkurat nå, jeg dro på apoteket tidligere for å få noe som kan hjelpe mot smertene i kjeven, og det ble blant annet halspastiller som inneholder bedøvelse – noe jeg ikke var klar over før jeg hadde tatt en pastill. Det demper jo smerten, men det er en litt ekkel følelse i munnen som minner meg om å være hos tannlegen. Men det hjelper på smertene, og da kunne jeg nesten gjort hva som helst! Det er så klaustrofobisk å ikke kunne åpne munnen ordentlig 😩 OK nok om det, hehe.. Kunne omdøpt bloggen min til en kjeve-regulerings-klage-blogg.
Kjole: Bubbleroom– link HER! Solbriller: Glitter Veske: Chanel.
Bildene over er fra da vi spiste på Cafe Organic tidligere i dag, som sagt kommer jeg med en guide etterhvert. Vi har funnet ut av masse bra og godt på et par feller, men da har jeg i det minte gode tips til dere! Vi begge er glad i å spise organisk og helst vegansk mat til frokost, og til middag skeier man mer ut 🍕
Det har skjedd noe rart med instagrammen min forresten. Jeg får meldinger fra flere hele tiden som spør hvorfor jeg har blokket dem, og at de aldri har funnet meg på instagram. Det betyr at jeg har blitt usynlig for mange som ikke følger meg, og da kan man heller ikke få flere følgere. Så plagsomt! Jeg mister alltid følgere men pleier å få flere enn jeg mister, men nå er det jo motsatt. Ah, håper det blir ordnet opp i. Det er jo jobben min tross alt 😧
Nå skal jeg lage ferdig et innlegg med “ukas spørsmål” og så snakkes vi!
Jeg er ikke en av de som viser dere mine siste innkjøp så ofte – rett og slett fordi jeg sjeldent shopper. De fleste klærne jeg bruker er flere år gamle, fordi jeg gjenbruker det samme om og om igjen. Da er det ikke vits å kjøpe nytt! Ellers gir jeg en del til venner, lillesøster og så sparer jeg fordi jeg tenker “en gang kommer jeg kanskje til å elske denne toppen”, og som regel har jeg faktisk rett.
Nå fikk jeg lyst til å unne meg et par nye plagg av ting jeg trenger, så jeg har sett litt rundt på det store internett (for en gangs skyld ikke nelly) og har funnet noen ting jeg ELSKER. Og jeg tror det vil falle i smak hos noen av dere også 💕 Bare trykk på merket eller navn, så kommer du direkte til plagget.
Denne genseren gleder jeg meg til å gå rundt i hjemme.. Kjøpt på mytheresa, og merket er Calvin Klein. / Koseshortsene er fra samme merke, altså Calvin Klein, og er kjøpt på Asos.
Denne kjolen!!! Jeg vil nesten gråte, så fin er den. Og utrolig nok er merket Vero Moda! Ja, jeg elsker den butikken, men jeg ante ikke at de har så fine kjoler. Denne er fantastisk.. Kjøpt på Asos!
Det var alt for denne gang! Kan gjerne dele flere innkjøp når det kommer noen, om dere ønsker.
