Jeg kan ikke tro at det gikk, men.. nå har jeg grått hår!

 Og akkurat den nyansen jeg ville ha! Jeg hadde aldri i mitt liv trodd det kom til å gå på bare en dag, håret mitt var jo slitt fra før av og i tillegg veldig mørkt, på enkelte steder i håret nesten svart. Men her sitter jeg nå med mine nye, fine lokker og er i sjokk, haha. Håret mitt føles ikke slitt engang, og jeg mistet knapt noe. Litt ble jo slitt i tuppene og falt av, men ikke noe jeg merker. Dette tok 9 timer, men det var kortere tid enn forventet med tanke på at jeg også satt på extensions! Hun som gjorde det heter Sara W, hun jobber på hendrix hair pilestedet og er en god venninne av meg. Dere kan nå henne på sms 91794426 om dere vil bestille time eller har spørsmål – tro meg, hun klarer faktisk det aller meste, for dette er jo bare sykt! 

Ellers kom oppdateringen nå fordi jeg som nevnt tidligere hadde tatt med meg feil lader til macen og ble sittende uten noe å blogge fra hele dagen. Jeg som hadde planlagt å jobbe hele dagen, haha.. Da får jeg sitte hele natten istedenfor, dritt. Og nå går jeg på mitt snart tredje døgn med kun tre timer søvn totalt. Det er tortur! Jeg blir som et barn i trassalderen når jeg er trøtt, jeg takler lite søvn ekstremt dårlig. Rart at kroppen kan få en sånn fysisk reaksjon av å mangle søvn? Det eneste man gjør når man sover er jo bare å lokke øynene litt, og så zoner man litt ut, og det er HELE kroppen så avhengig av? Lade batterier liksom? Nei, vi mennesker er noen merkelige skapninger.. Rart at jeg eksisterer i det hele tatt. Blir vel sittende våken å tenke istedenfor jeg, virker det som. Lurer på når jeg skal møte noen som tenker som meg?

Vi snakkes i morgen når jeg er litt mindre filosofisk! 

Min stil både i valg av sminke, klær og hår er jo veldig “meg”. Jeg har hatt jevnt over samme stil i flere år selv om jeg interesserer meg for mote, jeg interesserer meg bare ikke for det på meg selv, hehe. Jeg vet hva jeg liker, liksom. Mange stylister klør likevel i fingrene etter å få mikse og trikse litt med meg, og jeg har ikke stolt på noen. Men så møtte jeg Jostein, som jeg har en veldig god kjemi med – og idag hadde vi en liten shoot hvor han stylet meg og jeg la alt i hendene hans. Jeg fikk se noen av bildene, og de ble helt FANTASTISKE! Shit, jeg så ut som en annen person. Jeg følte meg vakker, og ikke bare.. deilig? Jeg føler meg, i beste fall, deilig på bilder. Noen ganger søt, på samme måte som at en fransk bulldog er søt, eller at en veldig feit baby er søt. Men aldri vakker, men idag gjorde jeg altså det. Uten vipper, uten hår og uten å vise hud. Da har man altså klart et mirakel 🙂

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Det kan vel ha noe å gjøre med at jeg startet dagen med et møte som gikk over all forventning! Jeg er ute av huset hele dagen hadde tatt med meg både avtalebok og mac, men SÅ KLART feil lader. Jeg lar det ikke ødelegge humøret mitt, og nå synger macen på sitt siste vers og jeg synger inn i telefonen til Robin med et håp om at han kanskje vil bringe laderen min hit.. Om ikke må jeg sitte våken hele natten å jobbe. Men WHOOOO CARES, det ordner seg. Ikke sant?!

Jeg er hjemme i Oslo igjen, livet ruller sin vanlige gang og bla bla.. Dere vet jo alt det der. Man kommer hjem etter en lang reise, stirre litt på kofferten, ønske at den pakker ut av seg selv. Det skjer jo ikke, så nå manner jeg meg opp til å sette igang. Må sortere i klesskapet også, for der er det kaos.. 

Fra det ene til det andre. Her i Oslo tar jeg en god del taxi, og jeg har opplevd mye rart. Idag var en av de rareste opplevelsene.. Da jeg kom inn i bilen ble jeg møtt av en sjåfør i telefonen på høytaler over annlegg (det hater jeg, de er jo på jobb?), og han snakket hverken norsk eller engelsk så jeg kunne jo ikke akkurat henge med i samtalen deres heller og få underholdning av det. Og så sier han til meg “er du blind?!” og jeg trodde han sa noe annet så jeg bare “eh nei, jeg er Sophie?” (hahah…) og så sa han “er du blind OG døv eller?! Er det en sånn førerhund du har?” og jeg lurte på om han var seriøs, jeg holdt jo Charlie i hendenen så hvordan kunne han ha ført meg rundt..? Uansett, jeg fikk komme inn i bilen, og sjåføren fortsatte å snakke med kompisen sin på høytaler og de ropte til hverandre og lo høyt. Jeg satt der og hadde såå lyst til å si at “unnskyld, private samtaler kan du jo ta på privattiden så kan vi nyte stillheten her i taxien”, men jeg turte jo så klart ikke. Så halvveis i turen oppdaget jeg at han ikke hadde slått på takstometeret, så jeg kjørte med andre ord gratis. Jeg sa “unnskyld, du har glemt å skru det på” og peikte, og han bare ga meg det drepende blikket og sa “JEG GJØR MIN JOBB, DU GJØR DIN”. Eh okei sorry for at jeg gir deg mer penger liksom, jeg kunne gjerne ha kjørt gratis.. 

Haha kanskje det ikke var så ille men jeg følte det var utrolig ubehagelig, jeg vil si at 70% av alle taxiturene mine i Oslo er litt kjipe på en eller annen måte – man føler seg jo rett og slett som verdens største byrde når man sitter i en taxi, som om det er en storebror som kjører deg rundt gratis under tvang fra foreldrene liksom. Slik innstilling føler jeg at jeg ofte blir møtt med. Så nei, fra nå av kjører jeg uber rundt i Oslo! 

Nå som jeg skal hjem til kjølige Oslo er det greit å ha noe å se fram til – og det har jeg mye av, men i akkurat dette innlegget tenkte jeg å fokusere på det mest overfladiske. Nå som jeg ser ganske ufresh ut gleder jeg meg til å bli pyntet litt på, og i tillegg til spraytan, fiksing og bryn, negler og vipper rett etter at jeg kommer hjem skal jeg også gjøre en litt større forandring..

Nå har jeg hatt mørkt hår lenge (okei, under ett år, men likevel..) og da føler jeg virkelig for en større forandring! Jeg har aldri hatt grått hår før, og med tanke på både hudtonen min og hvordan jeg sminker meg tror jeg denne fargen vil passe meg perfekt. Jeg er litt nervøs da, dette innebærer at jeg må ha tape-extensions en stund, ettersom min egen extensionskolleksjon ikke er helt klar enda hvor vi jobber med grå farger.. Og tapehair gjorde at jeg mistet masse hår sist gang jeg brukte det. Mulig det var min egen feil, mulig det var stress, og jeg får bare passe på håret mitt bedre denne gangen. Planen er å klare denne forandringen i løpet av en dag, og frisøren min (Sara W på hendrix hair pilestedet) skal nok klare det fint. Vi skal bare bruke masse olaplex i håret mitt, pluss at vi har satt av hele dagen så får vi se hvor langt vi kommer! 🙂 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg har frisørtime på onsdag, krysser fingrene! 

Idag på matbutikken så jeg noe som alltid knuser hjertet mitt litt.. Dyr i små bur. Det stikker vel kanskje litt ekstra ettersom kattene som nå bor hjemme hos mamma og pappa ble kjøpt på en slik dyrebutikk som dette, og at jeg lurer veldig på hvilke skjebner som venter disse hundene. I dyrebutikker kan jo hvem som helst gå inn å kjøpe seg hva som helst, noe som er forferdelig for det er så alt for mange som ikke burde hatt dyr. 

Det viktigste for dyr, og kanskje spesielt en hund er omsorg og kjærlighet. Jeg håper disse små nydelige skapningene kommer til hjem som ønsker dem godt, og som har mulighet til å gi dem trygghet <3 Jeg må personlig bare ikke tenke på det, for jeg kan ikke gjøre noe her.. Hadde jeg bodd i et land hvor de selger hunder og katter i dyrebutikker ville jeg nok ha eid minst 100 stk, og det er jo ikke bra det heller, haha. 

Jeg har virkelig innsett den siste tiden hvor riktig det var for meg å sperre kommentarfeltet. Jeg har alltid satt pris på tilbakemeldinger fra dere, men de får jeg jo enda både på instagram, på fanpagen min og på mail. Men nå som jeg slipper å tenke på masse krangel i kommentarfeltet skriver jeg mer fritt, bloggen fungerer igjen som en dagbok / terapi for meg, og jeg kan virkelig se tilbake på de siste månedene og føle meg.. fri? Haha, det er så rart at noen få ord på internett kan skape en slik hverdag, at noen tilbakemeldinger skal forme en så mye som de har gjort med meg. Men jeg tror ingen kan gå igjennom det samme som jeg har gjort uten å bli påvirket, da er man umenneskelig.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

I går var vi to ute på en bar, og så gikk vi til neste bar, og slik fortsatte egentlig kvelden. Noen drinker her og der, litt vannpipe, masse mat. Slik en fin utekveld skal være om du spør meg! Klokken 03 ville så klart Robin feste videre, jeg ville hjem noe som var et smart valg for han sovnet i taxien, og igjen på sekundet da vi kom hjem. Dagen idag har vel vært preget av alle drinkene vi tok igår, og vi har vært i totalt sneglemodus. Jeg leser litt i en bok, tar oppvasken, leser litt mer, sitter ute i solen litt og slapper av. Og inatt reiser vi altså hjem.. Og det føles helt OK. Jeg har savnet norsk lakris! Jeg eeeeelsker lakris.. Så der har man brått noe å se fram til likevel. Og så klart huden vår <3 Marte som passer han sender bilder hele tiden, og jeg skal klemme han ihjel når jeg kommer hjem. 

Jeg skal sminke meg ferdig her, så må vi ut å kjøpe inn litt greier til huset + jeg skal ta noen bilder av Robin, haha. Han elsker å bli tatt bilder av.. Vi snakkes senere idag!

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Hei alle sammen! Idag skal vi for første gang siden vi kom hit dra ut å feste.. Men likevel har vi drukket vin her hver eneste dag. Jeg kjenner at kroppen min ikke har det bra som følge av all alkoholen, og til dere som faktisk klarer å jobbe med å feste (min kjæreste innkludert i fjor sommer), dere er syke i hodet, haha. 

Planen tidligere på dagen var å dra på Nikki Beach, men noen ganger når det er snakk om å dra på steder med masse folk får jeg litt panikk. Hele kroppen min slår seg vrang og jeg får høy puls, begynner å stresse og jeg bare.. jeg klarer ikke. Det er så rart, for jeg er jo ikke redd for folk. Jeg hater ikke mennesker, og når jeg først er i de situasjonene går det jo alltid helt fint. Men når jeg ser det for meg før jeg drar dit, masse folk som drikker, tar bilder og snapchatter, høy musikk.. Da vil jeg heller bare låse meg inne å gråte. Av en eller annen grunn. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, og nå utover kvelden føler jeg meg helt fin og kunne gjerne ha dratt dit men nå er det for sent. Det er vel fordi jeg er vandt til å ikke kunne gå ut å bare få være “meg”. Alltid på jobb, liksom. Så da leder store sosiale sammenkomster heller til stress enn til hygge.. Det er som om jeg har to personligheter. Den ene siden av meg elsker å være med folk og har verdens beste selvtilitt. Den andre delen av meg er totalt motsatt, og jeg vet aldri hvor jeg har meg selv. Det er så rart..

Men – nå blir det en fin kveld! 

Jeg har faktisk ikke shoppet så alt for mye på denne reisen, jeg har valgt å kjøpe ting som jeg skal ha en stund istedenfor masse plagg som likevel kommer til å havne bak i klesskapet etter noen måneder. Jeg er ikke så glad i shopping generelt, jeg blir så fort lei av å gå rundt i butikker og jeg finner sjeldent noe jeg liker. MEN – shoppingen her har faktisk vært ganske bra! Vi har jo vært på kjæresteferie på Kreta tidligere i år, og der er det jo nesten umulig å shoppe. Så av alle “sydenturer” man kan dra på til en billig penge, så byr faktisk solkysten i Spania på et godt utvalg både av billig og dyrt. I Puerto Banus er det jo helt sykt mye jeg har lyst på, men det er så dyrt.. En genser til 20 000 kr virker jo litt i meste laget. Men her er ihvertfall hva jeg fikk med meg!

Kosegenser og bukse fra Hollister. Et slikt sett har jeg hatt lyst på lenge! Jeg var så nære på å kjøpe samme i USA, men tok juicy couture istedenfor som jeg nå har rotet bort. Aner ikke hvordan man presterer å rote bort en hel kosedress, men sånn kan det gå og derfor har jeg nå en ny. Fantastisk kvalitet! Kjøpt på Hollister-butikken på La Cañada. 

Klokke fra Michael Kors. Jeg er ikke en så stor fan av dette merket egentlig, jeg synes veskene kan bli litt tacky – altså, ikke missforstå meg for det er fine vesker, men absolutt alle løper jo rundt med dem og legger opp bilder i hytt og pine. Men fra min side er faktisk merket undervurdret, og da jeg så denne klokken måtte jeg bare ha den! Den matcher perfekt med armbåndet mitt også, som er fra samme merke. Nå har jeg på meg begge deler hele tiden! Kjøpt på Michael Kors / puerto banus. 

Foundation fra Chanel. Denne (og en fra YSL) bruker jeg fast, og jeg veksler mellom disse to. Nå var min ene tom så da måtte jeg bare kjøpe ny 🙂 Av annen sminke jeg har kjøpt ble det to leppestifter fra urban decay, men de har jeg vist dere tidligere. Fra Sephora på La Cañada. 

Jakke fra h&m. Dette ble mitt første innkjøp denne ferien, jeg elsker den! Gleder meg til å bruke den i vinter, billig var den også – tror jeg betalte 350 kr, og det er jo absolutt ikke for en vinterjakke (vinter i oslo, altså. Ikke i Harstad). Fra h&m på Miramar. 

Solbriller fra Dolce & Gabbana. Kjærlighet ved første blikk! De er kjempebehagelige på, og jeg kan se rett på solen med disse (anbefales visstnok ikke uansett, hehe). Kjøpt på en solbrillebutikk i Puerto Banus. 

Hansker fra Prada. Også kjærlighet ved første blikk! Disse blir perfekte å bruke når jeg skal gå tur med Charlie og må holde i båndet. De er så fine, gode å ha på, og tidløse ikke minst. Jeg kan enda bruke disse når jeg er 50 år uten at det ser merkelig ut. Og så passer de til nesten alt! Kjøpt i Puerto Banus. 

Det var alt! Nå blir det filmkveld her “hjemme” 🙂 

En lang dag på stranden er akkurat gjennomført! Det er bare et par dager til vi skal hjem, og jeg vil ikke, som vanlig. Men det blir jo godt å klemme vår lille pelsdott av en hund igjen, og ellers bare komme inn i vanlige rutiner. På et punkt blir man jo bare så forbanna lite lekker på ferie, spessielt meg som ikke blir brun. Nå som vippeextensionsene har takket for seg, jeg har mistet flere negler og håret begynner å ligne på dreads.. Da skal det kanskje bli litt godt å komme hjem likevel, haha. Det trengs faen et helt team for å holde meg søt, altså..

I skrivende øyeblikk ligger jeg å ser på Robin som trenger på utsiden, noe han har gjort i over en time. Altså han er sporty på denne feiren, jeg er bleik og.. vel, jeg er jo trent. Men noen ganger forbanner det meg at jeg alltid, og da mener jeg alltid velger senga og en boks med cola framfor fysisk mosjon. Jeg trener når jeg kjeder meg og ikke har en seng i nærheten, det vil si treningen min blir alltid helt tilfeldig. Venter jeg på bussen? Fint, da tar jeg squats helt til den kommer, om så det er 15 minutter i strekk. Lager jeg mat? Situps på gulvet mens jeg venter på at vannet skal koke / armhevninger. Altså hver eneste gang jeg venter. Om jeg skal gå korte avstander, for eksempel fra soverommet til badet, tar jeg utfall (knebøy). Jeg tar alltid trapper, ikke heis. Da jeg var liten øvde jeg alltid på spagaten hver gang jeg skulle gå ut en dør, og det fikk jeg til etterhvert.  Men å faktisk knyte på seg de skoene, ta det ekstra skrittet å gjøre noe med “vilje”? Jeg har ikke sjans. Så der har dere altså mine triks om hvordan man kan få en fin spretten rumpe uten å aldri gå på treningsstudio 🙂 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Er det en ting jeg ofte får høre når det kommer til tilbakemeldinger i positiv form så må det være at jeg er flink som TØR å si meningene mine. At flere bloggere også burde ha hevet stemmen om viktigere temaer en lipgloss. Jo, takk for komplimentet og jeg setter pris på det, jeg mener også at man burde stå opp for det man mener. Men jeg forstår forbanna godt at ikke alle gidder. For vil dere høre noen sjokkerende nyheter? Mennesker har flere sider. WOW, det visste du kanskje fra før av? Vel, utifra enkelte kommentarfelt å dømme, ser det ikke slik ut.

Jeg har flere tusen tanker i hodet mitt igjennom en dag. Noen tanker setter litt dypere spor enn andre, som for eksempel dette med flyktninger. Jeg er lei av å skrive om det og dere er sikkert lei av å høre hun der på 1.59 fra harstad og knirkestemme snakke om det også. Jeg er ikke lei av å skrive om det fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg føler man går rundt i sirkler og gjentar seg selv og likevel henger folk seg opp i den ene settninga de kan slå hardt ned på. 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Nå kan jeg plutselig ikke bry meg fordi jeg ønsker meg en chanel til 40 000 kr. En chanel jeg har ønsket meg, satt av penger til og som hadde gjort meg glad. Folkens, jeg er en egoist. Jeg sitter her på en ferie som er dyr, jeg skjemmer meg selv bort og jeg lever et fint liv. Jeg er så grusomt falsk fordi jeg liker å ha det bra, samtidig som jeg vil at andre skla ha det bra. Det virker jo slik. Jeg kan forstå at folk reagerer men jeg kan ikke relatere meg, for jeg vil påstå at jeg er såpass sosialt anlagt at jeg ser menneskers ulikheter. Det jeg nå har skrevet om flyktninger flere ganger, er at det JEG tror vil hjelpe mest, er å involvere seg fysisk når de kommer til norge. Der ønsker jeg å bidra. Lære dem norsk, leke med barn, inkludere dem i samfunnet. Jeg er skeptisk til å sende penger mot en organisasjon (selv om jeg gjør det..), for jeg har liten tiltro til at alt når fram dit det skal.

Jeg fikk høre “du kan ikke bare bry deg om alt for åpenbart bryr du deg ikke”. Nei skal vi alle som har noen dyrere plagg i skapet sitte i ring å snakke om hvor mye penger vi har brukt ELLER kan man vise flere sider av seg selv? Det at jeg vurderer  å bruke så mye penger på en veske betyr ikke at jeg sier fuck alt annet, det er nesten som om man kan ha hundre gode tanker – med med en gang man kobles mot noe overfladisk, da overskygger det alt annet. 

Det jeg sier kommer fra lepper som er sprutet full av restylane, jeg har noen ganger problemer med å se klart grunnet for store løsvipper og det jeg irriterer meg mest over iløpet av en dag er håret mitt. Men ikke kom her å fortell meg at jeg ikke har en rett til å bry meg om saker som betyr noe kun fordi jeg ser ut som en idiot (og fordi jeg til tider har det litt vel morsomt på min egen bekostning. For om det kun er en viss type mennesker som har lov til å ville gjøre en forskjell fra nå av, da er vi faen meg ille ute.