Reklame | annonse: EF

Dette har jeg jo nesten ikke nevnt for dere, men i morgen reiser jeg faktisk til Hawaii! En flyreise på over 23 timer, hvor man reiser 12 timer bakover i tid venter – og jeg har aldri vært så langt hjemmefra før. Jeg har sommerfugler i magen!

Når jeg er på Hawaii skal jeg blant annet besøke skolen til EF Det er verdens største internasjonale språkskole, med 54 destinasjoner og 12 språk. Jeg har selv gått på skolen deres i New York, og da møtte jeg Julie som nå er en nær venninne jeg aldri ville vært foruten. Tenk det! Det var en av de beste reisene jeg har hatt, selv om jeg bare var to uker følte jeg meg så selvstendig og.. viktig? Jeg er sjenert og likevel var det ikke noe problem å få venner, for de fleste var i samme situasjon som meg. Oppstart er hver mandag, hele året – så du kan reise når det selv passer deg, å velge om du vil gå på skole i to uker eller ett år. Du havner i en klasse som er tilpasset ditt nivå, og du har så klart alle helger fri.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Du kan lese mer om EF og sjekke ut destinasjonene deres HER.

Er det en ting jeg er lei meg for at jeg ikke har fått oppleve, så er det å ha bodd eller studert i utlandet.. Jeg tror det hadde gjort meg så godt. Lillesøsteren min flyttet til New Zealand andre året på videregårnde, og jeg kan med hånden på hjertet si at det forandret henne som menneske. Hun ble så mye tryggere i seg selv, hun ble voksen, og det var en reise hun virkelig trengte. Og nå flytter hun faktisk tilbake dit! En annen venninne av meg flyttet til Spania i voksen alder (faktisk gikk hun på EF sin skole der) – og nå bor hun der også for godt. Jeg kan nevne enda flere, min aller beste venninne Anne-Sofie var på skolen deres på Costa Rica i en måned i fjor.

Om du reiser sammen med en venn får du vennerabatt (det kan jo være greit å vite) men faktisk reiser 90% av alle alene, så du trenger ikke være bekymret for å være ensom, det er mange andre som føler som du gjør.

Og du? Nå kan du vinne gavekort på 10 000 kr hos EF, så er du litt nærmere drømmer din. Konkurransen finner du HER.

Det virker kanskje litt rart at jeg – som snakker en del om miljø – nå skal ut å fly til andre siden av planeten. Det stemmer at jeg er imot å promotere en weekendtur “bare for att”, og at jeg har kuttet drastisk ned på reisene mine til Nord-Norge. Jeg har derimot aldri sagt at jeg er imot å reise, jeg har bare sagt at jeg selv skulle roe ned og ikke reise masse unødvendig – noe jeg har gjort, og står fast ved. Men er det noe man virkelig bør oppleve så er det å bo i utlandet over en periode. Hvordan hadde verden vært om man aldri flyttet på seg eller opplevde noe annet? Jeg tror det er nødvendig å reise, å oppleve andre steder, og aller helst møte folk fra alle verdens hjørner som man gjør hos EF. Jeg vil gjerne promotere det, og gi et lite ekstra push mot å tørre å studere i utlandet selv om det ikke er et alternativ for meg. Og EF er så flinke – det vet jeg både av egen erfaring men også fra venner.

Jeg skal prøve å bruke turen min til noe nyttig også. En av dagene skal vi være med organisasjonen “helping hands” som hjelper de hjemløse på Hawaii, en annen dag skal vi være med på Beach Cleanup og jeg prøver også å finne et shelter for dyr som vi kan besøke. Det er viktig for meg å gi tilbake til stedene vi besøker, det er også en unik måte å komme inn i lokalsamfunnet på. EF har vært så behjelpelige, jeg sa bare “jeg ønsker å gi noe tilbake” og de ordnet alt for meg. Takk!

Jeg skal også være med på et par timer på skolen, gå på yoga-kurs med skolen og forhåpentligvis bestige en liten topp. Men, om noen av dere har tips til hva jeg bør sjekke ut på Honolulu blir jeg veldig glad! 

Jeg oppdaterer dere i morgen fra en eller annen flyplass. Oppdateringene fremover vil nok bli litt rare med 12 timers tidsforskjell, men innlegg vil komme hver dag. Gleder meg til å dele masse fine bilder.

Hei dere!

Akkurat nå er jeg kun hjemom for å spille inn en video, det gjelder å være effektiv om man skal få tid til å sjonglere så mange ulike sosiale medier og samtidig ikke ta noen av dem for gitt, haha. Men det er verdt det! Jeg skal nemlig videre inn på podcast-innspilling, jeg er så glad vi har klart å holde podcasten gående i sommer selv om vi begge har vært på ulike steder, og vært opptatte. Vi bestemte oss da vi startet for at vi aldri skulle ta fri, med mindre det skjer noe helt ekstraordinært så klart, og det har vi holdt.

I morgen tidlig reiser vi til Hawaii, og den turen tar sammenlagt 20 timer. Jeg skal fortelle dere mer om den turen senere – resten av kvelden kommer jeg nok til å pakke, og egentlig burde jeg legge meg tidlig, men jeg stikker nok innom her i løpet av kvelden for å fortelle dere mer om reisen. Jeg vil ikke plutselig sitte på flyplassen, med stress, og så løper tiden fra meg og vi får ikke snakket sammen før jeg er på Hawaii.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Enn så lenge kan dere sjekke ut min siste video. Jeg tok 5 hull i øret samtidig, og her kan dere se hvordan det gikk! 😅

Det aller beste med å være på tretopp-hytta, var ensomheten. Det at man kunne bade naken om man ønsket, eller sette seg i kanoen, padle rundt uten mål og mening. Ikke bli flau når man er jævlig dårlig på dette med å padle kano, og åpenbart sliter, men ingen andre ser det – så hvorfor bry seg? Jeg har ledd så mye disse dagene, herregud så fint jeg har det med min andre halvdel (jeg hater når folk sier bedre halvdel).

Jeg har faktisk alltid vært veldig redd for å bade i naturen. Jeg er ikke redd for selve havet, eller vann, jeg er ikke redd for å drukne og jeg er heller ikke redd for store fisker men jeg er så utrolig redd for å komme nærme noe ekkelt. Har dere sett skrekkfilmen Villmark? Den er ganske gammel, men en scene der har brent seg fast i hodet mitt – når et dødt menneske kommer til syne i vannet. Det er ikke noe særlig unikt med den scenen (alle som har sett skrekkfilmer har sett verre), bortsett fra at alt er filmet i norsk natur og hver eneste gang jeg bader i et vann ser jeg for meg å strekke ut beinet og komme nærme et dødt menneske. Derfor har jeg alltid holdt meg mest på land (også på grunn av løshåret så klart). Men, jeg har blitt så inspirert av Kristine Ullebø sine bade-stories at jeg har kastet meg uti likevel. I går var det kaldt, både i vannet og på land, og det gjorde situasjonen så mye herligere. 🙂

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det mest unike med hele situasjonen var at jeg var ført ut i vannet, begge gangene. Det var jeg som måtte overtale Kasper til å hoppe ut, og det hadde jeg aldri trodd.

Det var kun oss og naturen så langt øyet kunne se. I starten var jeg litt paranoid for at noen skulle ha kjørt ut for å spionere på oss, ta et bilde eller noe annet. Men det skjedde så klart ikke.

All denne badingen hadde ikke vært like gøy om man ikke hadde en varm badstue å rømme til! Her ble jeg liggende å lese, helt til det ble alt for varmt – da var det ut i vannet igjen. Jeg har nå lest ferdig boken “en moderne familie” og jeg synes den var helt OK. Bra skrevet, og den beskriver relasjoner på en tidvis treffende måte, men jeg er muligens for ung for den boken. Eller så er den ikke like mørk eller like preget av scener som gjør deg fysisk kvalm, samtidig som du trekker på smilebåndet, og sånt liker jo jeg. Det var en for mild bok rett og slett!

Hvor herlig er det ikke med badstue, forresten? Det var også en sånn ting jeg ikke taklet før, fordi jeg er så avhengig av fuktighetskrem. Jeg synes fortsatt det er ekkelt når hendene tørker ut, men jeg takler det så mye bedre nå enn før.

På kveldene har vi tent lys, og så har vi enten vært i hengekøyen eller i sengen oppe på hemsen for å se ferdig Papirhuset. Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer sikkert til å gjenta det hundre ganger når neste sesong kommer ut.. Men det er verdens beste serie. Jeg prøver å lete i hodet mitt for å se om jeg finner en verdig motstander, men det skjer bare ikke. Manuset er perfekt, skuespillet er fenomenalt, storyen gjør at du river av deg løsvippene.. Det finnes ingenting å sette fingeren på. Dere MÅ se den serien. Og for all del, se den på spansk.

Hvor koselig er ikke denne lille hytta? Ah, jeg gleder meg til å dra tilbake. Vi har allerede snakket om å booke en tur til neste sommer.

Nå har vi akkurat kommet tilbake til Oslo. Jeg ser frem til å hoppe i et varmt bad, å se siste del av Frustrerte Fruer. Jeg liker egentlig ikke å tenke på at jeg ser de samme seriene, om og om igjen. Det er jo et bortkastet liv.. Men samtidig, hvor fint er det ikke at jeg har en verden jeg kan rømme inn i?

PS! En ny episode av podcasten vår kom ut i går. Den har du vel ikke gått glipp av? Finnes der du hører podcast, som for eksempel på Spotify.

– reklame ICE – 

Jeg prøvde først å skrive dette innlegget å legge frem at jeg “ikke er så avhengig av telefonen” – fordi man ønsker vel ikke å være en person som faktisk er “avhengig” – men jobben min foregår jo på internett. Faktisk har jeg aldri turt å laste ned den appen som forteller deg hvor mye skjermtid du bruker, har noen av dere turt og blitt sjokkerte?

Jeg bruker et par timer på mailen hver eneste dag, og ofte via mobil, jeg er avhengig av Spotify eller podcast når jeg trener, kjører bil eller går fra sted til sted, jeg er aktiv på sosiale medier og jeg holder kontakt med venner og familie. I tillegg laster jeg ofte ned serier og filmer på mobilen når jeg reiser.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Jeg har egentlig aldri fulgt særlig mye med på hvor mye data jeg bruker, fordi jeg alltid har betalt mye for å kunne bruke mobilen fritt. Siden mobilregningen min har gått direkte til mitt eget firma, og der har ikke jeg økonomisk oversikt, har det heller ikke vært av interesse.. Helt frem til pappa sa “mobilregningene dine er veldig dyre for tiden, og jeg lurer på hva det kommer av”. Det var en kjip følelse i magen, for jeg vet jo at jeg bruker mobilen mye. Men at jeg kunne få mobilregninger opp til 3000 kr per måned uten å ha dratt ut av landet, er ganske sykt.

For to måneder siden byttet jeg til ICE og la til Data Frihet i abonnementet. Totalt har jeg 1006 GB data som jeg kan bruke; uten bekymringer. Gjett hva regningen min ble forrige måned? Vel, bare 398 kr. Selv om jeg har brukt like mye data som hos forrige leverandør, om ikke mer, ettersom jeg har vært på litt diverse turer og har brukt mobilen til absolutt alt av nettdekning. Jeg er så positivt overrasket over prisen! Jeg benytter meg av appen deres for å se hvor mye data jeg har igjen, og det er alltid sinnsykt mye. Selv om jeg bruker mobilen hver dag har jeg masse data igjen.   Du kan selv følge enkelt med i appen deres. Og jeg er egentlig ikke så fan av slike apper, fordi det har vært tungvint før, men ikke nå!

Her en screenshot av min oversikt inne i appen;

Har noen av dere andre ICE? Jeg har – som sagt – aldri brydd meg så mye om hva regningene mine havner på, helt til det plutselig ble alt for mye. Nå som de er såpass lave er jeg obsessed og skikkelig glad for å ha tatt dette valget! 💞

Reklame | to annonselenker

Som jeg misunner alle dere med hytter. Hadde jeg hatt en egen ville jeg ha flyktet ut dit hver eneste helg. Om du er som meg derimot, og ikke har noe fast sted å flykte til, kan jeg varmt anbefale deg å dra hit. Treetop Fiddan heter det. Dette er ikke reklame, jeg bare vet at spørsmålene vil tikke inn.

Veien hit var enkel. Nesten 5 timer i bil fra Oslo, med et par stoppesteder på veien (sørlandet er vakkert), parkere bilen og så ro ut til hytta. Jeg mistet Gucci-vesken i gjørma og var nok litt av et syn, men jeg tar ikke tungt på sånt i det hele tatt. Om du ikke har råd til å skitne til tingene dine burde du 1. ikke ha ting og 2. i alle fall ikke ta dem med på et sted som dette.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Helt magisk å være så adskilt fra folk. Oss, båten og hytta.

Jeg har begynt å sette sånn pris på at det er helt stille. Før kunne stillheten være skummel, det var som om tankene ropte på innsiden, det er jo aldri helt stille for du er jo der med tankene dine og kroppen din og bråker – helt til du får kontroll. Det kan være fordi jeg har jobbet så aktivt med meg selv, at jeg har blitt mer “mindfull” og nesten avhengig av det, jeg trenger det rommet for å dykke inn i meg selv. Eller så er det bare voksenlivet, jeg tar meg selv i å tenke “få av dette bråket” når visse typer låter kommer på radioen, ha ha. Det hadde jeg ikke trodd for bare et par år siden.

Uansett er det nødvendig med denne roen, for høsten kommer til å bli hektisk. Jeg skal fortelle mer om hva som venter etterhvert!

Jeg føler en avstand mellom meg og verden når jeg er her, og det trenger jeg. Når stemningen er negativ på bloggen, slik som den var et par innlegg ned, så bryr jeg meg ikke et dugg. Jeg lever ikke for noen andres del enn min, jeg kan så klart håpe på å være et positivt bidrag i folk sine liv, men jeg har også lært meg at negativ stemning skaper mer negativ stemning. Jeg kan ikke la det gå inn på meg, og når jeg er her føler jeg på den avstanden. Det spiller ingen rolle hva andre mener eller tror, om rumpa mi er større eller mindre. Jeg kjenner det i dypet av meg når jeg er her, jeg bryr meg ikke. Fy faen så deilig.

Ansiktsmaske på vei inn i badestampen, denne kommer fra The Body Shop. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg orker å holde på så mye, gjøre så mye, og hvordan jeg takler negative tilbakemeldinger. Så klart er det vanskelig noen dager, men jeg har holdt på i ni år og man bygger opp et skjold. Jeg har ikke noe godt svar egentlig, vi tåler forskjellige ting. Men det er nødvendig med pauser slik som dette for å få perspektiv på alt, forstå at det ikke er så viktig.

Og vite hva man kjemper for.

Vi sleit en del med denne badestampen. Den var rett og slett alt for varm, jeg trodde vi måtte skikkelig fyre på for å orke å sitte der, men da vi bikket 49 varmegrader var det nærmest uutholdelig. Etter mye prøving og feiling gikk det seg til!

Man må liksom ofre løshåret sitt på turer som dette, men da er det viktig at man er fornøyd. Og jeg har – med hånden på hjertet – aldri vært så happy som nå! Det stemmer at jeg hadde min egen kolleksjon med løshår, da jeg var 19 år gammel. Så klart kan jeg finne noe annet som funker bedre og som jeg benytter meg av på så mange år, og det er lov å si “det jeg gjorde da var nok ikke det beste” – selv om det var bra. Standaren min nå, på beauty, er så høy. Det trenger ikke å være det dyreste men jeg vet hva som er best.

Det er noen av dere som har lurt på hvordan jeg kan være sånn opp-ned i humøret. For et par uker siden var det tungt og nå er det tilsynelatende bra. Og vet dere? Det har ingen dramatisk årsak. For et par uker siden var det en del krangling på privaten, jeg fikk ikke til med jobb, jeg rakk ikke å trene, jeg hadde PMS, jeg klandret meg selv for det som gikk galt, jeg begynte å stille spørsmål ved hva jeg egentlig vil, stemningen på bloggen var dårlig, og så ballet det på seg. I tillegg måtte jeg stå opp foran e kamera å intervjue andre, når jeg egentlig gikk på reservebatteri. Livet mitt er kaotisk og det skjer mye, det er masse inntrykk hele tiden og jeg er følsom på mange områder – så klart blir det opp og ned. Jeg kunne vært flinkere til å ikke “ta helt av” på de dårlige følelsene, absolutt. Jeg klarer ikke å la en dårlig dag bare være en dårlig dag, det må alltid ha en grunn, og da kan jeg finne på en million av dem. Og grave meg selv lengre ned.

Men, jeg har ikke bipolar lidelse. Jeg er aldri manisk. Men jeg fikk faktisk høre fra en psykiater en gang, da jeg var veldig ung, at jeg var nok mest sannsynlig bipolar og det “klamret” jeg meg fast til. Lenge. Da det ikke lengre stemte overens med meg og mitt liv, i det hele tatt, trodde jeg at jeg hadde blitt frisk eller kurert meg selv, noe som egentlig ikke skal være mulig. Heldigvis fikk jeg noen ordentlige å snakke om etterhvert og jeg vet at jeg er langt fra bipolar lidelse, jeg er følsom og har litt angst, men jeg har et ekstraordinært liv som hadde vært vanskelig for hvem som helst å takle.

Det trenger ikke være verre enn som så.

Skjorten jeg har på meg finner du HER. Ringen er fra Safira.

Ukens bok er “en moderne familie”. Jeg liker den godt, så langt! Selv om temaet er alvorlig har den en litt lettere stemning over seg enn det jeg vanligvis leser, og det var deilig nå.

Vi drar ikke hjem før onsdag, jeg skulle ønske vi ble en uke til, minst. Vi får komme tilbake neste år 🙂

Det var noen som sa at “denne veganske-tips-spalten din kommer til å fortsette i et par uker, så dabber det av” – og vedkommende har all grunn til å tenke det. Dere vet fortellingen om gutten som ropte ulv? Jeg er jenta som ropte “ny spalte på bloggen”, jeg elsker å starte med dem, holde på et par uker, glemme det av eller kjede meg.

Og likevel, så er vi her igjen. En ny runde med veganske tips. Kanskje dette er enklere å opprettholde, sett at jeg befinner meg i Norge, fordi det er en så stor del av mitt liv.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Noen spurte om jeg ikke heller kan dele oppskrifter og mer avanserte veganske greier. Jeg kjenner ikke til avanserte veganske greier – alle dere vet jo at jeg ikke interesserer meg for å lage mat, og om man vil ha oppskrifter er det en million kokebøker på markedet. Det jeg vil gjøre er å vise folk hvor enkelt det kan være å velge bort den burgeren, eller den isen, eller det pålegget til fordel for noe som kanskje ligger rett under nesa på deg. De valgene utgjør det meste av en nordmenns matvaner, og ikke “avanserte oppskrifter”. Det er jo for spesielt interesserte, og rett meg om jeg tar feil – folk med spesielle interesserer pleier å finne ut av det selv.

Med det sagt kan jeg gjerne tipse om veganske kokebøker, jeg har jo laget litt, og vi har et par favoritter hjemme. Interessant? Isåfall kan jeg ta det neste uke.

Her kommer noen flere veganske tips fra meg! 

Denne osten er helt vegansk, og perfekt å ha på toppen av burger, om du skal lage toast, eller som ekstra topping på pizza. Min favoritt er så klart på burger. Jeg elsker virkelig “vanlig” ost, som Norvegia, men med hånden på hjertet kan jeg si at denne smaker så mye bedre smeltet. Prøv den!

NY FAVORITT PÅ BURGER-FRONTEN! Og ja, jeg har smakt Impossible Burger og jeg synes den er oppskrytt? Denne har bedre smak og konsistens, og kan overbevise selv den mest kjøttetende person.

Dere vet at jeg elsker is, og egentlig har ben & jerrys vært min favoritt – denne er ikke like “kakete” men likevel så god! Som vaniljeis, men med biter av karamell. Denne kommer i mange ulike smaker og jeg har ikke testet alle, kun den her og ent til, og så langt er dette favoritten.

Som vanlig er veganske tips varmt velkommen her. Nå er jeg og Kasper på en hytte vi har leid, mer info om det senere. Utrolig hyggelig – nå blir det å gå rundt naken ute, og sitte i stampen.

I går kveld satte vi oss i bilen med kurs Dale Store Gård.. Trodde vi. Etter en times tid i bilen oppdaget vi at vi hadde skrevet feil adresse, og kjørt en time i motsatt retning. Plutselig ble bilturen over dobbelt så lang, og for en gangs skyld var det ikke min “feil”, men Kasper sin. Jeg gjør sånt hele tiden så det var deilig at jeg ikke var syndebukken for en gangs skyld! Heldigvis krangler vi virkelig aldri over slike småting, det var bare god stemning etterpå. Det kunne aldri ha falt meg inn å bli sur for noe sånt som toalettsetet eller oppvasken, men jeg har inntrykk av at det er normalt å diskutere om sånt. Hvorfor..? Jeg forstår at hverdagen og PMS tar en (jeg blir mye fortere irritert når jeg har PMS), men at det er normalt å krangle om hvorvidt man legger ned toalettsetet eller ikke, kommer jeg aldri til å forstå.

Man må velge sine kamper. Og ja, det er nok lett for meg å si som er i et rolig forhold uten barn og alt, men det er jo enda viktigere å ikke krangle over små ting da..?

Frem kom vi til slutt, vi spiste vegansk taco med en gang, gikk ut i skumringen for å si hei til dyrene, og så la vi oss for å sove. I dag sto vi tidlig opp for å bli med på diverse arbeidsoppgaver, som å gi mat til dyrene, rydde, og annet som hører med på en gård.

Jeg føler meg så fri når jeg er på gården, følelsen av å møte dyrene igjen var nærmest euforisk. Alt føltes bare så riktig. Lukten da jeg gikk inn i fjøset for å rydde var som å bli dratt tilbake i tid, jeg elsker den lukten, selv om andre kanskje synes den er ekkel. Høy og bæsj, liksom. Men den minner meg om barndommen da jeg var mye i fjøset til morfar.

Likt som at lukten av fjære, tang og faktisk kumøkk alltid kommer til å være fint og nostalgisk for meg, haha.

Lamaene er ganske lite kosete, men veldig søte likevel. Man må nesten bestikke med litt mat 🙂 Når jeg ser bilder som dette forstår jeg forresten de av dere som sier rumpa mi er en “bleierumpe”. Vanligvis synes jeg den er fin, men jeg begynner helt ærlig å bli ganske lei å leke med tanken på å fjerne den. Det virker skummelt også, fordi hvem aner hvordan den kommer til å trekke seg tilbake (om den i det hele tatt gjør det), men jeg begynner å bli voksen og jeg synes ikke den kler meg så godt lengre, rent estetisk. Jeg er også usikker på hvor mye av den prosessen jeg eventuelt skal dele, for feil blir det jo uansett.

Akkurat det burde jeg vel ikke bry meg om. Men jeg lufter ikke disse tankene for å få politisk korrekte poenger, haha. Jeg har levd mitt beste liv med den rumpa, og det kan godt hende jeg bare fortsetter, men i det siste har det vært mer irriterende enn fint. Kanskje litt sjokkerende å høre?

OK, dette innlegget skulle ikke handle om rumpa, hehe.

Herregud, for et fint døgn vi hadde! Tusen takk til de nydelige folkene på Dale Store Gård. Dette er ikke en besøksgård, vi er bare heldige som får komme, men du kan være med på dugnader som de arrangerer en gang i blant. Dyrene trenger å få være litt for seg selv også, og ikke minst er dette noens hjem, det er viktig å huske på.

Jeg kunne ikke brukt sommeren min på en bedre måte! Da vi kom hjem måtte jeg ta en kjapp liten powernap ettersom jeg nesten ikke sov i natt (livredd for å forsove meg til arbeidsoppgaver på gården) , men herregud det er umulig i denne varmen. Det eneste vi har til å hjelpe oss er en stakkars vifte som får kjørt seg enormt..

Videre utover kvelden har vi spist veganske pølser og burgere, stekt på grillen så klart. Jeg har fått korte (til meg å være) rosa negler, og jeg føler meg som en gnom. Neida, men jeg er vant til å ha såkalte “horenegler” og jeg elsker det, men jeg tenkte at jeg burde ha kortere om jeg skulle på gård, og i morgen skal vi på hytta.

Men, jeg elsker fargen, jeg elsker kjøkkenet mitt, og jeg elsker denne mannen.

Nå er en stor t-skjorte på, vi skal se en episode Papirhuset og så er det bare å sove. I morgen må vi kjøre kjempetidlig, vi skal til Tretopp-Hyttene fem timer fra Oslo.

Vi snakkes fra hyttene i morgen!

Reklame | en annonselenke

Jeg husker hvordan jeg tenkte at alt kom til å være over. Alt jeg noen sinne hadde jobbet for, forsvant under beina mine og det var min egen feil – ironisk nok var det at jeg hadde jobbet for mye, for lenge, som ble den siste dråpen. Da jeg trakk meg fra Skal Vi Danse var jeg overbevist om at jeg vinket farvel til min relasjon med TV2 for alltid, selv om vi hadde jobbet sammen i sju år. Å trekke seg fra en såpass stor jobb er så klart ikke bare-bare, hverken for meg eller produksjonen, og jeg tenkte at det aldri mer ville bli Sophie Elises Verden, og min store drøm om å bli programleder kunne jeg i alle fall se langt etter.

Men, et par måneder senere satt jeg likevel der, med en kontrakt i hånden som gjorde meg til en mer “fast ansatt” hos TV2 (fast ansatt som i freelancer, men med kontrakt). Jeg gråt masse da jeg kom hjem, fordi det virket for godt til å være sant, så rart at jeg endelig var her jeg hadde ønsket å være, til tross for alle omveier. Det viste seg at det gikk fint, alt som hadde skjedd, for jeg hadde vist meg å være til å stole på, at jeg har vært proff, engasjert og kaster meg inn i alle prosjekter. Det er deres ord, ikke mine, men jeg må repetere dem for meg selv slik at jeg husker det. Og i går hadde jeg photoshoot med dem hele ettermiddagen, for mitt siste prosjekt. Det er riktignok et mini-prosjekt, og jeg prøver meg mye frem, og jeg har mye noia fordi jeg aldri har vært noe annet enn meg selv på TV. Det er jeg nå også, altså, men nå er det ikke jeg som står i fokus men jeg som skal få andre til å komme godt ut av det. Jeg har litt nerver, alt har gått så fort, men det er premiere i slutten av august. Forhåpentligvis imponerer jeg slik at jeg får gjort mer TV-relatert som utfordrer meg.

Krysser fingrene. Å få være mer programleder hadde vært en drøm.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Kjolen min finner du HER, jeg har snudd den bak frem.

Da jeg gikk hjemover var det med sommerfugler i magen, endelig skulle jeg få se Kasper igjen, og etter å ha hatt ordentlig kvalitetstid sammen gjorde vi det nest-beste som finnes; nye episoder av favorittserien! Papirhuset, som nå seiler opp som en av mine favoritter – noen sinne. Tredje sesong er like bra som sine forgjengere, og det skjer jo cirka aldri. Jeg har seriøst ikke noe negativt å si om den serien, skuespillet er helt rå, manuset er mind-blowing og alle er så pene. Ligger på Netflix, men for all del, se den på spansk. VI har sett engelsk dub med et uhell (bare noen sekunder) og det er elendig i forhold. Sesongen nå er så spennende at jeg ikke klarer å sitte stille underveis.

Vi klarte ikke å se bare en episode, så det ble tre og en halv. Man sier jo “vi ser bare en halv” for å unnskylde seg selv når klokka er godt over midnatt. Jeg klarte likevel å dra meg opp i morges, på en nesten tom time hos Barrys Bootcamp. Det er vel flere som tenker som meg, at man ikke vil stå på et gym når solen skinner, men det er jo nettopp da man burde trene – når det frister minst. Da lager man en vane for seg selv.

Slik tenkte jeg litt da jeg kuttet alkoholen også. Jeg kuttet den før sommeren, for da er det verst, og da vet jeg at jeg klarer det når som helst. Om jeg klarer å dra meg selv på trening når jeg aller helst vil ligge i stjerneformasjon med en is, helst inne i skyggen, da er jeg på riktig sted.

Nå skal jeg bare fullføre dette innlegget, og så pakke sammen en bag for det neste døgnet. Vi skal endelig tilbake på Dale Store Gård, den veganske gården! Som jeg gleder meg til å se alle dyrene igjen, men aller mest grisene. Jeg beundrer virkelig hvordan de to som driver gården har tatt steget fra et typisk byliv til å følge hjertet sitt, jeg tror vi er mange som føler på det samme. At den gamle historien vi har fortalt oss selv, hvor jaget om penger og status, ikke lengre gir like mye mening.

All respekt til de som klarer å være den nye fortellingen.

Jeg håper dere får en fin kveld, jeg er sikker på at min blir en av de bedre. Vi skal overnatte på gården 💕

I dag kom endelig Kasper hjem etter en uke på jobb! Jeg er så glad og føler meg skikkelig forelsket, helt ærlig elsker jeg når vi får tid fra hverandre, forholdet føles med en gang helt nytt. 💞 Det er mange som har spurt hva han jobber med, og det er egentlig privat, men han studerer for å bli psykolog og jobben går litt hånd i hånd med det. Jeg har vært på photoshoot halve dagen og med en gang jeg kom hjem kjørte vi for å bade, nå er han for å hente mat! Jeg har nesten ikke spist det siste døgnet fordi jeg har vært så stresset etter den podcasten om verdens matproblemer, den jeg tipset om i går.. 🙁

Og dere? Det er så mange som har spurt om jeg ikke kan dele en video med mine beste boktips, og nå er den endelig ute! Jeg har en liten fordom hvor jeg tenker “ingen bryr seg om boktips” og at folk kanskje vil ha det som er litt mer.. overfladisk. Derfor har jeg holdt igjen fordi boktips kanskje er interessant for svært få – men bevis gjerne at jeg har feil.

Så må jeg så klart spørre – har dere noen boktips til meg? Se gjerne igjennom videoen for å få en følelse av hva jeg liker, så blir det enklere! Jeg liker f.eks ikke Jojo Moyes og sånne ting, hehe.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Du kan følge meg på youtube HER

Nå skal jeg og Kasper spise, pluss se på den nyeste sesongen av Papirhuset! FAVORITTSERIEN!

Reklame | en annonselenke + hårbehandling

De siste 24 timene har jeg vært matforgiftet. Jeg har opplevd det et par ganger før, men alltid på ferie og da har det vært forventet og litt “verdt det”. Sist gang var på Sri Lanka, da tenkte jeg “jaja, jeg ligger i det minste på et fint hotell og hadde en sinnsykt god matopplevelse som ledet opp til det her”. Det var ikke tilfellet denne gangen, jeg spiste tomatbønner fra hermetikk (som jeg ofte gjør, jeg elsker tomatbønner), stående over min egen kjøkkenbenk midt på natten, fordi jeg i all hast måtte få i meg noe mat etter å ha vært hos frisøren i ni timer. Jeg sovnet, og en time etter våknet jeg med den verste kvalmen jeg har opplevd på sikkert ett år. Så var helvete i gang, med spy og diare, kaldsvette og etterhvert feber i litt over ett døgn. I halvsvime klarte jeg å google meg frem til at hermetisert mat kan gi matforgiftning, og det er ikke verdt det. Så, farvel til min tidligere favorittrett, tomatbønner. Det var gøy så lenge det varte. Heldigvis klarte Charlotte å kjøre meg til familien min i Oslo, jeg er alene hjemme i en uke og er redd jeg hadde blitt utsultet om ingen hadde hjulpet meg disse timene.

I morges våkent jeg derimot opp og følte meg ganske bra. Nesten litt fresh, som om kroppen har fått renset hele systemet. Som jeg nevnte litt tidligere var jeg hos frisøren her om dagen, og nå er det bort med det lyse blonde, og inn med en mer naturlig hårfarge og nye extenions. Jeg hadde samme fargen, på samme tid i fjor – og det tenkte jeg ikke over. Jeg vet mange av dere elsker det korte blonde, og det gjør jeg også, men det er kun i små perioder. Det blir et lite helvete når etterveksten kommer og man må skjule festene til løshåret. Jeg er så fornøyd med sveisen jeg har nå, selv om jeg garantert kommer til å ha en ny sveis om et par måneder. Det vet vi jo alle.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Jeg går til Meraki Studio i Oslo, og løshåret er dere eget merke, Marvelous Hair Extensions. Det er det beste løshåret jeg har prøvd, og som dere vet har jeg prøvd cirka alt! Uansett hvor mye jeg drar i det, bader med det, styler det, så føles det som nytt.

Temperaturen i Oslo har vært så deilig i dag! Jeg lå ute i solen bak huset og hørte på en ny podcast som jeg er besatt av.. Nemlig P3 Dystopia. Den anbefales så sinnsykt, for den er så latterlig gjennomført, men shit så redd man blir av å høre på.. Jeg følte etter å hørt den at “ingenting er verdt det”, og samtidig ble jeg inspirert til å ta tak i meg selv. Det ledet i en SMS-utveksling med Kasper som dere kan se et utdrag av under her.

Jeg er så glad jeg har en samboer jeg faktisk kan snakke med. Det høres kanskje ut som den største selvfølge men det er mange som bare passerer kjæresten sin, som skip i natten.

Jeg har også lest videre i boken “jeg nekter å tenke”. Jeg liker den veldig godt! Den handler kort fortalt om at Norge får en ny abortlov som handler om at du må tenke deg om i tre virkedager før du bestemmer deg, og hovedpersonen her prøver hardt å ikke tenke – så vi følger dagene i mellom der, og hva som ledet opp til denne graviditeten. Mørk, morsom, sarkastisk og fengende.

Hvor digg er ikke solsengen min, forresten? Eller hva kaller man egentlig dette, mini bungalow? Du finner den HER.

På tampen, her kommer et spørsmål jeg håper så mange av dere som mulig kan svare på;

I en hektisk hverdag er det vanskelig å prioritere bloggen, fordi andre sosiale medier som snapchat og instagram har hoppet inn der blogg før hadde sin egen plass – altså oppdateringer om hva man gjør i øyeblikket. Det er fysisk umulig å dra med seg kamera for å knipse til bloggen, og så skape like “magiske” øyeblikk til insta, noe annet til snapchat etc. Derfor lurer jeg på, er det OK å poste mest mobilbilder på bloggen, men nå og da krydre litt med bilder tatt med kamera? Er det OK at dere har sett noen av dem på andre sosiale medier (men så klart ikke alle)?

Jeg vil gjerne oppdatere bloggen mer, men jeg legger nok for mye press på meg selv og dropper det derfor heller. Dette er et innlegg jeg vanligvis ville gitt faen i, siden det kun er mobilbilder. Hva tror dere? Det hadde hjulpet meg masse!

Takk på forhånd!