Hei dere! Nå har det vært MYE styr og greier de siste dagene rundt to innlegg jeg skrev for Norsk Folkehjelp og PepCall. Norsk Folkehjelp skrev jeg forklaring på her, siden alle trodde jeg lot en mann ligge død for å ta selfie. Haha! Den fikk vi jo ryddet opp i og forklart, men etter PepCalls innlegg fikk jeg melding fra en i Telenor som sa at det jeg skrev om at Telenor og Netcom nesten raner deg for penger om du glemmer å kjøpe ekstra data ikke er sant.
Som en kommentar til den debatten har jeg sjekket opp i litt ting. For sikkerhets skyld påpeker jeg at innlegget som sponset siden det dreier seg om en annen sponset post. 🙂
Her er meldingen jeg fikk:
Da ble jeg ganske stresset, for jeg vil bare samarbeide med annonsører som jeg kan gå god for. Så da ble jeg nødt til å sjekke opp litt! Så da sendte jeg en mail til PepCall, som ba meg sjekke Telenors nettsider og trykke på informasjonsboblen for mer info:
Skjermbilde fra Telenor.no:
Altså…5 kroner per megabyte. Det er jo eksakt det jeg skrev i innlegget! Man stopper jo etter 399,- men for de pengene får du bare litt under 80 megabyte! Og hvis noen lurte på hvorfor det står Telenor på mobilen min så er det fordi PepCall bruker Telenors nett;)
Vet dere hvor sinnsykt dyrt det er? Om du har Telenors Mobil M og har brukt opp dine 2 gigabyte (2000 mb) og går inn på sophieelise.blogg.no så koster det deg 20 kroner i data! Hahaha…kanskje jeg burde blitt sponset av Telenor og ikke PepCall om jeg fikk provisjon 😉
En annen ting er at du ikke får MMS inkludert heller. Det er jo gratis med PepCall.
Så da ringte jeg PepCall igjen. De fortalte at i Norge brukes det ca. 3 millioner hver dag på mobilreklame fra norske mobilselskaper, og alle sammen påstår akkurat det samme, nemlig at de er billigst. Men de har jo omtrent helt like abonnement med fastprispakker, det er bare logoen som er forskjellig. Så egentlig bare håper de at noen lar seg lure over, men regningen blir jo omtrent det samme. PepCall sier at i stedet for å bruke sinnsyke beløp på reklame har de heller laget noe folk faktisk har glede av og som er bedre, noe som jo er en ganske fornuftig filosofi.
Det er nettopp derfor jeg vil jobbe med PepCall, som faktisk har en modell som gjør at regningen blir mindre. Fordi du betaler for det du trenger, uten å måtte huske på noe som helst. Men så fortalte PepCall noe annet funny! Det skjer nemlig noe artig hvis du bytter…
Hvis du bytter til PepCall kommer ditt gamle mobilselskap til å gi deg et helt sinnsykt tilbud for å beholde deg som kunde. Du får da en telefon fra en selger som ønsker å lokke deg tilbake og gir deg en superpris. De har jo tjent gode penger på deg lenge og det har de jo lyst til å fortsette med. Den gode nyheten er at PepCall uansett strekker seg langt for å sørge for at nettopp DU skal bli fornøyd og få lave regninger, så om du bytter og får et sånt tilbud kan du bare maile [email protected] så fikser de nok noe lurt:)
Jeg syntes du skal spre dette i vennegjengen din, er jo penger å spare for alle. Se innlegget mitt om PepCall HER eller bare gå inn på pepcall.no og bytt der. Det tar bare noen sekunder, så får du lavere mobilregninger. <3
Helt siden jeg var en liten jente, har det vært slik. Man skal ha mest mulig venner, leke mest mulig leker i friminuttet og være mest mulig sosial. Man skal dra på kino, ut å spise, feste, reise sammen til skolen, reise sammen generelt, shoppe sammen, gråte sammen, le sammen. Og alt det er fint, jeg liker å snakke med mennesker. Men jeg elsker virkelig mitt eget selskap også.
Jeg elsker å sitte for meg selv å gjøre absolutt ingenting. Om jeg en dag har null planer og vet jeg bare kan surre hjemme på kvelden, så blir jeg så utrolig glad! Jeg kunne gjerne ha vært sosial, jeg kunne gjerne ha snakket med folk, men det er så utrolig godt å ikke være det. Og av den grunn føler jeg meg unormal, fordi jeg er fornøyd med å være alene. Sitte alene i stua. Kjøre trikk alene. Gå i butikker alene. Sitte på en benk i en park alene. Jeg kan til og med være på resturant alene, eller konsert. Og det synes enkelte folk er. . flaut?
Nå begynner det å bli et par uker siden jeg måtte ta valget. Sperre kommentarfeltet, eller slutte å blogge for alltid. Det høres kanskje ut som noe veldig lite, en bagatell, eller at jeg klager og ikke vet hva ekte mobbing er. Fordi det er jo tross alt bare et kommentarfelt.. Men tro meg, slik er det ikke.
Jeg har alltid sagt at stygge kommentarer ikke bryr meg, og det var fordi jeg oppriktig trodde det. De stygge kommentarene hadde jo vært en del av min hverdag i fire år, jeg var så vandt til det at jeg kjente ikke til en dag uten å få høre om alt som var feil på meg, både utseendemessig og personlighetsmessig. Før jeg skulle trykke publiser på et innlegg satt jeg alltid og leste igjennom teksten flere ganger. Hadde jeg skrevet noe som kunne støte noen? Ville noen mene dette var dumt? Hadde jeg skrivefeil? Har jeg skrevet noe som er selvmotsigende? Og slik kunne det fortsette i evigheten. Jeg visste at jeg ikke kunne gjøre alle fornøyde, men man prøver jo likevel. Og til slutt legger man alt over på seg selv. Jeg gikk rundt og følte meg på generell basis ikke god nok, hele jævla tiden. Og kommentarer om utseendet er aldri noe som har brydd meg mest, det er på det personlige det gjør vondt.
Jeg ELSKER derimot konstruktiv kritikk. Konstruktiv kritikk får du av noen som bryr seg om deg. De ønsker at du skal gjøre det bra, så de kommer med en konstruktiv pekepinn på hva som kan være bedre og hvorfor – gjerne også hva du allerede gjør bra. Slike har jeg absolutt ikke fått mange av i min tid som blogger. Konstruktiv kritikk er ikke “du har et jævlig stygt ansikt / du er en hore / hørte dette og dette skjedde / jeg vet hvor du bor og skal komme å voldta deg”. De kommentarene der, var en del av min hverdag. Dere aner ikke hvor mange kommentarer som bare har blitt slettet eller ikke godkjent på grunn av for grov språkbruk. Om enhver dag var full av konstruktiv kritikk hadde jeg hoppet av glede.
Jeg føler vi som bloggere selv må ta et ansvar over mobberne. Vi MÅ faktisk ikke finne oss i det. Jeg har også et ansvar ovenfor meg selv, jeg har et ansvar ovenfor mine foreldre som blir triste av å lese kommentarfeltet mitt og jeg har et ansvar ovenfor menneskene i livet mitt som blir innkludert på bloggen. Jeg står jo med den egentlig makten her, og nå har jeg sperret kommentarfeltet muligens for alltid. Det tok meg 4 år og 477749 kommentarer. Men nå har jeg makten, endelig.
Det har vært så utrolig godt for meg å stenge kommentarfeltet, og om du er en av de som sliter med daglig anonym drittslenging – gjør det samme! Bare steng hele greia ned, de som vil fortelle deg noe fint / lurer på noe kan like gjerne gjøre det på fanpagen på facebook eller mail, så har vi heller en åpen og ærlig dialog der. Jeg har det så utrolig mye bedre nå.. Men jeg vet enda ikke hvor lang tid det kommer til å ta før jeg innkluderer mer av privatlivet mitt på bloggen, en eller annen gang kommer det jo. Kjærlighet har jeg jo trukket helt vekk fra både her og instagram fordi jeg føler at den delen av livet mitt er så mye bedre privat. Savner jeg å skrive om det? Ja, jeg gjør jo det, men jeg har vel bare fått en slags sperre. En sperre jeg setter opp for å nå beskytte det jeg bryr meg mest om. Når jeg blir litt vandt til at hverdagen min ikke lengre innkluderer masse fæle kommentarer, da.. Da kommer alt på plass igjen ♥
Da vi først fikk høre om global oppvarming var det flere på min ungdomsskole som jublet. “YES, varmere i nord!” og til og med de voksne var like naive. “Jaja skader jo ikke med litt varmere temperaturer hehe”. Vi så kanskje for oss dette året rundt..
Dette er hva vi får. Sommer som ligner mer på vinter. Mer regn. Mer storm. Orkaner. Dette har ihvertfall vært min sommer så langt..
Og om vi peker nesa andre steder enn mot oss selv, er sommeren dette..
Disse lever nok ikke lengre i sitt naturlige element når barnebarna våre går på jorda. Kanskje i dyrehage, om noe.
Dere kan jo sjekke ut værmeldingen fra framtiden her..
Men en liten pekepinn:
Å dusje sammen er kos, men å droppe kjøtt en gang nå og da skader heller ikke. Det er dumt at man får inn slik informasjon, så tenker man over det i 10 minutter, så glemmer man det igjen. ikke glem det denne gangen. God sommer!
Jeg har hørt, lest, blitt fortalt og ikke minst fortalt samme regla til meg selv tusen ganger – jenter liker badboys. Kanskje for å unnskylde sin egen dårlige dømmekraft opp igjennom, ikke vet jeg. Om noen la en tegnestift på stolen til læreren i tredje klasse, så var jeg der med bankende hjerte og svette hender før man rakk å si “drittunge”. Gutten som sloss på fest, jeg sa “fy skam” til venninner men innerst inne tenkte jeg et og annet som ikke skal skrives igjen her – da blir vel denne bloggen merket for upassende innhold igjen. Og jeg er ganske sikker på at samtlige i jentegjengen tenkte det samme. Og her sitter vi, gang på gang med jentegjengen og klager på “hvorfor er alle gutter idioiter?” mens vi hulker og skriker. Gutter er ikke idioter. Vi er.
For de fleste av oss liker vel ikke egentlig bad-boys, gjør vi vel? Vi liker tanken på å kunne temme en av dem. Å få høre “åja, han var jo sånn og sånn før, men nå er han så snill mot deg” samtidig som du står og soler deg i glansen og tenker at du er jenta han forandret seg for. Du er ikke som alle de jentene han hadde sex med før deg som ble en one night stand. Du er ikke bruk-og-kast. Du er jenta som endret han. Jeg har sett så tydelig at jenter finner seg i mye mindre fra de typisk “snille” gutta enn de slemme gutta. Hvorfor er det sånn? Blir terskelen mye lavere om du tenker “ah, men han var jo så mye verre før?”.
Hvilken gutt i denne verden går inn i et forhold med en jente i håp om å endre alt som finnes ved henne? Ikke vet jeg, men det høres jo helt forjævlig slitsomt ut spør du meg. Om du i bunn og grunn ikke vil ha en kjæreste som fester masse, som får oppmerksomhet fra jenter og som fra og som ikke er redd for en slosskamp, så burde du ikke bli sammen med en slik heller. Om en gutt mente du var en idiot som festet med jentene dine, om han mente du var jævlig som får oppmerksomhet eller hva det nå måtte være, så hade du sikkert tenkt “hvorfor i alle dager ble han sammen med meg da?”. Ja, hvorfor i all verden?
Det er ingenting galt i å genuint ville ha en gutt som ikke er helt “rett”. Jeg er heller ikke akkurat svigermors drøm, og jeg har vanskelig for å forstå hvorfor en gutt skulle ønske å bli sammen med meg for å “temme” meg. Jeg har aldri hørt en gutt snakke om en jente som løper på byen og knuller ned enhver mann hun finner at “hun vil jeg ha fordi jeg vil være gutten hun holdt seg til, og så skal jeg endre henne”. Jenter sier ikke dette høyt, men mange mener det nok . Jeg tror ikke det er en bra måte å starte et forhold på. Man går inn i forhold og er klar over fra dag en at “om han bare ender denne tingen, og denne tingen, og denne og en million ting, da er jeg fornøyd”. Men nei, da bør du heller bare snu deg om å bli sammen med en helt annen gutt istedenfor, tenker jeg. Eller kanskje være alene, som nok ikke er så ille det heller.
Man kan så klart ikke kontrollere hvem man liker og hvorfor man gjør det, men det virker som om flere jenter tror det er kult å like en farlig gutt. Alle sangene har jo tekster om det, liksom. Det er ikke kult å bli såret, og det er ikke kult å være sammen med noen som ikke behandler deg bra, eller som ikke kan ta imot deg om du faller. Uansett hvor mange quotes du finner som passer din situasjon, så er det ikke bra. Jeg er selv en person som er avhengig av å være litt “på kanten”, desverre, og må ha en gutt jeg ikke klarer å plassere 100%. Men jeg vet det, og prøver heller ikke å endre noe på det, for da hadde jeg som jeg helt ærlig vet selv – kjedet meg ihjel. Men vi vet alle at det er så vanskelig å finne en bad boy som er en god mann, men de er virkelig de beste. Er de ikke?
Det finnes faktisk en gutt der ute som er helt perfekt for deg. En gutt, eller en mann, som er bra på pairet eller feil på papiret, så lenge DU vet hva du vil ha. Den lille tingen som irriterer deg nå, vil irritere deg enda mer mer om en måned og ikke minst om flere år. Så klart finnes det ingen som er perfekt og i alle forhold er det litt drakamp nå og da for å finne ut hvordan man skal balansere seg i forhold til den andre. Vi er alle ulike, og vi har ulike behov – men du kjøper ikke en stein om du egentlig vil ha en diamant fordi om du bare totalt endrer på alt blir den som du vil. Da går man heller rett på the real deal.
ps: dette innlegget kan man ikke kommentere, kun presse like på.
Det er jo mange studenter som sliter med å finne et sted å bo til høsten. Det er også vanskelig å vite hvor man skal bo når flytter til et nytt sted. Oslo er jo ganske forskjellig, spesielt hvis man sammenligner bydelene. Noen venner av meg skal flytte og har nå en helt super leilighet for 3-4 studenter. Denne ligger bak slottet, rett ved handlegaten Bogstadveien. Man kan gå til Høyskolen på fem minutter og Markedshøyskolen på 10-15. Trikk går direkte til Universitetet og det går raskt med kollektivt til BI hvis man går der.
Det som er supert med å bo her er at man bor i en stille sidegate samtidig som det er veldig kort vei t il uteliv, restauranter og alt som skjer. Har selv vært der mange ganger og elsker leiligheten! Den har tre soverom og en stor stue, men man kan bruke stuen som soverom om man ønsker å være fire. Det er fortsatt mye plass på kjøkkenet/spisestue felles.
Leiligheten er egentlig ikke ledig før første august men den kan tas over allerede 15. juli dersom du har lyst.
Jeg har hatt en fin dag på klessalg, faktisk fantastisk fin, men den skal jeg komme tilbake til imorgen.
Jeg har hatt en litt mindre kveld, og uten å gå i detaljer er det enkelte dager slik for meg at jeg ikke engang mestrer å gå til nærmeste bunnpris. Hvorfor? På grunn av netthat. Desverre. Nå høres det kanskje ikke så ille ut, men jeg har blitt så overbevist igjennom flere år at jeg “bare” er fin på bilder, er ekstremt fotogen, men er så stygg i virkeligheten at folk blir skuffet når de møter meg. Disse ordene har jeg fått høre, hver dag, både på bloggen og av folk som møter meg i flere år, og jeg tror på dem selv. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for ja – jeg er veldig fotogen. Men jeg redigerer ikke bildene mine, og jeg er jo samme person, lys og vinkler kan bety en hel del. Det høres sikkert så fjernt og rart ut at jeg skal ha lite lyst til å gå ut av mitt eget hjem på bakgrunn av et par slengbemerkninger, men dette er de eneste kommentarene som faktisk tar på meg. Fordi helt ærlig, så vet jeg ikke hvordan jeg ser ut i virkeligheten. Jeg vet at jeg ikke er dum, og jeg vet at jeg ikke har stygg kropp, og jeg vet at jeg er snill. Men jeg aner jo ikke hvordan jeg ser ut annet enn på bilder og på film. Jeg vet jo, fordi jeg er såpass smart, at jeg har det veldig bra. Jeg er ekstremt heldig med livet jeg har, og hvordan jeg ser ut, men også hvordan jeg er som person. Generelt sett. Bortsett fra at jeg nå ikke klarer å gå ut døra fordi jeg er redd for å møte noen som skal bli “skuffet” over hvordan jeg ser ut. Og jeg VET hvor teit det høres ut, og jeg vet hvor flaut det er å skrive det, og jeg vet at jeg er “voksen” og burde takle det bedre. Men når man hver dag i fire år har fått høre at man skuffer folk som møter en så blir man litt.. helvette heller. Jeg fungerer kun på internett, og ikke i det virkelige liv.
Det er ikke en enkel hendelse som har utløst dette. Det er vel heller bare noe som tar meg igjen, med jevne mellomrom. Jeg vet at dette sikkert er godt å lese for enkelte der ute. Og ja, da får dere ta denne lille gleden, som muligens er høydepunktet av deres liv. At jeg til tider har det kjipt, for bedre enn dette blir det nok ikke i de tragiske haterlivene deres. Gratulerer. Fordi man kan jo ikke være søt, ha god økonomi, være reflektert og snill samtidig som man har det bra. Gratulerer – jeg har dager hvor selv en tur på bunnpris er vanskelig.
“Jeg har mye respekt for deg Sophie. Eneste jeg synes er dumt er at du er så utseendefiksert. Du har litt blindt syn på deg selv tror jeg. Du ser ikke selv og ser ikke at det hele blir overdrevent veldig. Du er liten og tynn, men har kjempe langt og stort hår. Jeg vet det kun er clips, men uansett blir det alt for mye. Jeg vet du vil se best mulig ut og dette syke samfunnet er grunnen til det. Du ser på tv og du ser på sosiale medier perfekte mennesker. Men om du ser på dem så ser du at de er stylet opp fra topp til tå, og dette gjøres av profesjonelle. Av stylister som vet hva de driver med, som kan sminke et ansikt i alle kunstners regler og får disse kjente menneskene til å se ut på deres beste. Men om du tar f.eks Kim K da. Hun har operert seg selv, det skal jeg love deg. Hun har gjort mye. Alt fra rompe- til neseoperasjoner. Meen hun innrømmer ingenting! Jeg synes det er bra at du inrømmer det. Du må også huske at å kopiere ofte blir dårligere. Liksom, du vil ha langt og fint hår som f.eks Megan Fox så du tror at ved å ha det størst mulig ser det best ut. Nei, det ser bare ekstra tungt ut og du ser mindre ut enn det du allerede er. Det ser ikke noe classy ut. Minner bare litt om en 15 år gammel jente uten spesiell peiling. Du er 20 år og personlig synes jeg du hadde sett bedre ut med litt voksnere stil. Kanskje også litt voksnere klesstil. 15 år gamle jenter må kanskje dra på bikbok og kjøpe seg en topp som 10 andre jenter på skolen alleredet har. Du har økonomi nok til å være litt mindre basic og heller ikke være “forever teen”. I tillegg må du huske at vippeextension og kjempestore lepper kun er på mote nå. Det vil gå ut igjen. Tenk om 20-30 år så ser du tilbake og tenkte: “oi, den liplineren ser ut som en bart” eller “oi øyenvippene ser ut som fjær”. Ting som er på mote går alltid bort. Det samme med tattoveringer. Om du velger å ta en tattovering av populære ting som f.eks noen fugler, en drømmefanger eller en infinitive 8-ring kan du fort se ut som en basic jente som hører på listepop og drar på starbucks kun for å legge ut bilder av det på insta. Husker for noen år tilbake var det populært med flammetattoo rundt armen. Det er harry det. Tenk, før synes mange det var kult nettopp fordi det var på mote. Slik blir det med de tattoveringene som er på mote nå også. Folk kommer bare til å angre. Derfor er det bra at du ikke har gjort noe med deg som vil være på deg foralltid. Øyenvippe trenden kommer til å gå over, og da er det bare å ta dem av eller la dem dette av.”
Slike kommentarer får jeg veldig ofte. Først og fremst, så er det utrolig hyggelig at du har respekt for meg. Så, vil jeg gjerne svare på noe av det du skrev. Jeg har langt og mye hår, selv om jeg er liten og tynn, fordi jeg synes det er fint. Jeg vet jeg ser mindre ut. Jeg vet mange mener det er “for mye”. Men tror du ikke jeg har fått høre en million ganger, fra lesere, fra familie, fra stylister etc at jeg burde ha kortere hår? Jeg sier nei, JEG vil ikke ha det, det er MITT hår og jeg trives best på denne måten. Burde det ikke å være ok da? Det er jo bare mitt hår!
Ellers nevner du kjendiser som blir stylet av proffer og at jeg ikke bør sammenligne meg. Jeg har aldri sett på noen andre og tenkt “slik vil jeg se ut”. Merkelig at du nevner akkurat Kim Kardashian og Megan Fox, som også hele tiden dras fram som ” de vakreste i verden”; til tross for deres utallige operasojner, BEGGE to. Men det er liksom ok…?
Jeg har ingen ønsker om å se “classy” ut til hverdags, hele tiden. Jeg vet at jeg kan, og i enkelte settinger toner jeg meg selv ned og går for en mer voksen look. Jeg vet hvilket hår jeg skal ha, hvilke klær og hvilken sminke jeg skal ha for å se slik ut. Men hver dag når jeg fikser meg,hver gang jeg kler på meg, så tar jeg et bevisst valg om hvordan jeg skal se ut. for jeg er bare 20 år! Jeg er enda ung, og jeg er har enda flere tiår på å se voksen ut. Jeg kan ikke kle meg slik jeg gjør nå, når jeg er 30. Men akkurat nå kan jeg – og da skal jeg damn right fortsette slik.
Angående lepper og vipper. Jeg er ikke sikker, men jeg tror alltid jeg kommer til å ville ha store lepper og vipper, for jeg synes det er fint. Veldig fint. Om det bare er en fase, så kan jeg fjerne begge deler etterhvert, vi får se. Jeg stresser ikke med det. Angående tatoveringer, så er jeg en veldig carefree person. Desverre..? For OM jeg angrer, ja, da angrer jeg. Synd for meg. Det er bare litt blekk på kroppen. Jeg dør ikke. Jeg har såpass med selvinnsikt og ikke minst ironi at den dagen jeg eventuelt angrer på en tatovering og er 50 år, så kommer det til å være litt komisk. Faktisk gleder jeg meg nesten til å være gammel og tenke på hvor dum jeg var som tok tatoveringer spontant. For hvorfor er det en så big deal? Samme gjelder min nåværende sminke. Jeg ser tilbake på meg som 12, 14 og 16 år gammel og tenker “hvordan KUNNE jeg sminke meg slik / gå kledd i de der?”. Men det er en naturlig del av livet, man kommer alltid til å tenke sånn – tror jeg, da. Og jeg dør ikke av den grunn. Så om jeg om 10 år kan få meg en god latter fordi øyevippene mine ser ut som fjær (jeg synes de er superfine nå), så er jo det bare… koselig? Haha.
Jeg tror alle bare trenger å slappe av. Jeg elsker, når det kommer til meg selv, store lepper, sminke, hår, pupper, vipper, tatoveringer, “fjortisklær” og hele den pakken, men jeg er bare 20 år og det kan endre seg. Poenget er, at NÅR det endrer seg, så skal det være for min del. Fordi jeg ønsker det, og fordi jeg vil gjøre en endring. Ikke fordi “omg, kanskje jeg synes noe annet er fint om 10 år”. For å være helt ærlig.. den “hipster” stilen, de som slavisk følger motebildet osv.. det synes ikke jeg er noe pent. Jeg mener det reflekterer et menneske totalt blottet for personlighet, som bare kjøper alt som “er rett akkurat nå”. Jeg synes det er sååå rart når folk bare “denne fargen er veldig rett for sesongen”. Hva da rett for sesongen??? Slike ting vil aldri gi mening for meg – likt som min lipliner som ligner på en bart kanskje ikke gir mening for deg. Men alle mennesker er ulike, og det er viktig å tenke på det. Vi er ikke “rett for sesongen” og vi er ikke “feil sminket i følge boka”, for alle har ulik smak. Og så lenge man er glad? Vel, da er det jo helt topp!
Nok en gang blusser det opp i media om bloggere og såkalt skjult reklame. Jeg er like oppgitt som vanlig, for når skal folk forstå at vi faktisk kan passe på vår egen jobb? Og da mener jeg, passe på den så godt det lar seg gjøre, for rettningslinjene for oss bloggere er ekstremt uklare og endrer seg hele tiden. Det som også plager meg noe enormt er at vi bloggere har en MYE strengere regelsetting enn f.eks aviser og motemagasiner. Tror dere virkelig helt ærlig omtalene du ser i et magasin ikke er kjøpt og betalt? For jo, de aller fleste er det. Gratis klær i en fashin spread for synlighet. Burde ikke det merkes “spons” da? For det er jo slik det er for oss? Ikke vet jeg, men dette gjør meg forbanna.
Og hva med idretsstjerner? Skal fotballspillere med en logo på drakten begynne å ha “spons” ved siden av? For det ER det samme! Eller er det jeg som er en idiot, og ikke ser forskjellen? Og hva med på tv, når det kommer opp en liten P i starten av programmet (produktplassering), hvorfor er det “godt nok”? Da kan jo bare jeg ha en liten “P” øverst i bloggen min for produktplassering, så forstår man at litt av bloggen er det, men ikke hva. For helt ærlig, når det kommer opp en “P” i starten av paradise hotell, så er det jo umulig for seeren å vite hva som faktisk er reklame, uten at noen bryr seg. Og jeg bryr meg ikke, jeg heller. Jeg driter jo i om de har fått betakaroten gratis, eller tannbleking. Og jeg tror helt ærlig også forbrukerne driter i det generelt, eller har jeg feil..?
Så, for siste gang. Annonse = betalt innlegg. Ikke kjøpte meninger, for en annonsør kan aldri skrive hva man skal mene. Spons = mottat noe gratis. Når jeg har en reklame på instagram markerer jeg det som #ad, noe som tydeligvis ikke er godt nok men det har jeg ikke fått beskjed om. Man får beskjed om det via MEDIA? Merkelige saker..
Jeg er vel neppe den eneste som har vært stor fan av snapchat? Vel, for et par måneder siden ble denne lille gleden og måten å kommunisere på gjort om til et lite helvette for min del. Jeg håper ingen får oppleve dette, som er den verste form av identitetstyveri jeg så langt har vært nær, fordi det utnytter andre med bruk av mitt navn.
For et par måneder siden var jeg på besøk hos en venninne, og utover kvelden spurte hun meg “forresten, hva trengte du passordet til min apple id for?”. Jeg skjønte ingenting, og svarte med at jeg ikke har spurt henne om det, og hva hun tenker på. Hun sa “jo, på snap tidligere idag. Jeg sendte deg jo passordet der? Du sendte til og med bilde av beina dine”. Jeg skjønte med en gang at her var noe veldig feil, noen har altså kommet seg inn på min private snapchat og skriver til vennene mine – og i tillegg bruker bilder av meg, som finnes rundt om kring på nettet. Vennene mine har jo trodd dette er meg, og jeg ante på det tidspunktet ikke hvor mange som hadde blitt lurt av “meg”. Men det viste seg etterhvert at et titall av venner har gitt ut instagram passord, apple id, mailpassord og sendt lettkledde bilder av seg selv til noe de tror er meg.
For eksempel pleier “jeg” å sende ut snaps til venninner og spørre “få bilde av sommerkroppen 2015!”. Dette er jo noe jeg aldri kunne ha gjort, men om mine nærmeste venninner fikk en slik snap reagerte de ikke så veldig på det, sa heller ikke ifra til meg, og sendte bilder til denne personen. Det er så jævlig ekkelt!
Jeg er så flau, og har prøvd å komme meg inn på snappen min, som ikke går. Jeg har prøvd å kontakte snapchat, men fikk kun svar en gang hvor de ikke trodde på at jeg er den rette eieren av kontoen. Den er ikke lengre koblet til min mail, så jeg føler meg helt lost..
Grunnen til at jeg skriver dette idag, er fordi en bekjent av meg idag, som ikke har fått med seg dette skrev til meg og nesten håpte på at jeg var den som hadde kontroll over min snap – fordi hun hadde fått et lettkledd bilde av meg (tatt fra nettet) og sendt et bilde tilbake av seg selv. Som da ikke havner hos meg, men hos en random gutt som jeg “håper” bare bruker disse bildene for seg selv, og ikke legger de ut over alt. Jeg vet at det er en gutt, jeg vet at han er fra nord-norge, og jeg vet at han er en idiot. Jeg håper jeg finner ut hvem det er. Jeg skal ikke bare anmelde han, men klistre ansiktet hans over hele bloggen min.
Som vanlig hjelper ikke team snapchat, politiet henlegger saker som dette, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. For om ikke alle mine snapchat venner får med seg dette, er det jo bare et spørsmål om tid før personen kan få tak i flere apple id, se deres private bilder på icloud etc etc. HJELP????
