Charlotte, Anne-Sofie og meg. Vi har vært venner i alle de år, så glad for det.
Forrige uke inviterte jeg over et par venninner på en skikkelig girlsnight! 💖 Og for en gangs skyld var det ikke høye hæler og fest som sto på planen, jeg ville heller gi alle en liten gave, spise godteri og ha fine samtaler. Tips! Om du ønsker å bli bedre kjent med vennene dine anbefaler jeg å google “questions to get to know someone”, uansett hvor teit det høres ut. Vi pløyer igjennom slike lister både titt og ofte, det faller alltid i god smak!
Men, tilbake til gaven. Jeg ble så fornøyd da jeg mottok min første Goodiebox at jeg måtte sende mail å spørre om vennene mine kunne få hver sin. Og det kunne de! Jeg visste de kom til å elske innholdet i pakken, som denne måneden hadde temaet Keep it fresh. Jeg var spent på om jeg kom til å like produktene denne gangen også, jeg har “alt jeg trenger” og det skal mye til for at jeg finner nye favoritter.. Men denne pakken likte jeg faktisk enda bedre enn forrige!
Goodiebox er et enkelt, men utrolig hyggelig konsept. Du får en pakke i posten hver måned for 199 kr, og du er garantert produkter til en verdi av minst 650 kroner. Denne måneden var verdien på pakken 1225 for nye medlemmer, og jeg ble som sagt veldig fornøyd med min! Det var så hyggelig å gjøre vennene mine glad også, som alle satt pris på produktene. Da passer det litt for enhver, som var en teori jeg ønsket å teste. Alle ble så glade, og i dag fikk jeg en snap fra en av venninne mine som testet ansiktsmasken som fulgte med, og var SÅ fornøyd!
Keep it fresh inneholder disse produktene:
♥ Vit C Brightening Mask fra Rodial. Jeg ELSKER ansiktsmasker og denne er helt rå! ♥ Dew Pot fra Laritzy Cosmetics, på en måte som en blush men I flytende form. Vanskelig å forklare, men et deilig produkt! ♥ Cleansing Mousse fra Ivy Aïa som er en allergivennlig og vegansk sminkefjerner. ♥ CC Complete Cream fra Youth Lab. ♥ Beauty Blender fra Goodiebox – perfekt, ettersom min Beauty Blender virkelig sang på siste vers og trengte å bli byttet ut. Men det er en typisk ting man glemmer å kjøpe selv. ♥ Om du er nytt medlem og dette er din første boks får du også 4 ekstra sheetmasks.
Jeg skal ikke lyve, det er ikke alltid man får bruk for alle produktene selv. I denne månedens boks var jeg faktisk veldig interessert i alle produktene, men om du tenker “nei, jeg trenger ikke en ny ansiktsmaske” er det perfekt å ha liggende å gi i gave. Jeg kan jo ikke FORSTÅ at noen tenker “jeg trenger ikke ansiktsmasker” for jeg er besatt, hehe. Men folk er forskjellige.. Poenget er likevel, alle merkene i boksen er av høy kvalitet og noe du fint kan gi bort i gave uten å føle deg kjip.
Jeg anbefaler varmt å bestille Goodiebox og jeg håper jeg får fortsette med dette samarbeidet leeeeenge, men om ikke kommer jeg til å bestille selv uansett. Det er så hyggelig med en overraskelse i posten hver måned, det minner om da jeg var yngre og medlem av TL-klubben (husker dere det?). Den vesentlige forskjellen her: man trenger faktisk produktene.
Du bestiller Goodiebox og finner mer informasjon HER!
På søndag bestemte jeg og Sandra oss for å ha en helt perfekt dag. Kan man egentlig bestemme seg for noe sånt? Vi prøvde. Litt sjansespill å skulle lage en “perfekt søndag” når vi er så psykisk ustabile begge to, haha. Men OM vi klarte det! Vi startet på Artesia Spa, som jeg forresten anbefaler men ikke på søndager. Da er det nemlig dobbelt så dyrt. Jeg spanderte på Sandra fordi hun er en av de mest gavmilde menneskene jeg kjenner, men hun nærmest nektet å la seg spandere på og kjøpte meg mat rett etter. Herregud, hun er et så fint menneske. <3 Vi har vært venner i flere år, og hun er som en storesøster for meg.
Sandra ble nylig mamma og jeg har – av en eller annen grunn – litt problemer med å omgås mødre. Jeg føler jeg må snakke om amming, barnevogner og gulping når det egentlig ikke interesserer meg enda. Men det er jo INGEN mødre som vil snakke om de tingene når de er med venner uten barn! Det har jeg lært gang på gang, de fleste vil ha øyeblikk hvor de kan være “bare seg selv”. Det må jeg huske på, at vennskapet er akkurat som det alltid har vært selv om man får barn. Sandra sin sønn er forresten den søteste, han er så forelsket i meg og jeg er forelsket rett tilbake.
Ja takk til flere nydelige søndager som denne. Og dager generelt. MER HVERDAGSLUKSUS TIL FOLKET!
Vi dro videre på Barrys Bootcamp, for jeg har nemlig ikke en bra dag uten trening. Sinnsykt, men sant. Jeg har blitt avhengig av endorfinene og Barrys er en av favorittene mine, selv om jeg er “avhengig” av å gå til PT også for å få kontakt med musklene mine å lære meg trening. Jeg kan gjerne fortelle mer om det til uken, hvis dere ønsker? Både trening generelt, men spesielt Barrys som jeg vet mange er interesserte i, men kanskje ikke tør å dra på?
Det ble i alle fall 60 effektive og harde minutter, og jeg oppdaget sjokkert at jeg har gått i herregarderoben i flere måneder ute å vite om det. Jeg har lurt på hvorfor det er så mange menn der men av en eller annen sprø grunn ikke lagt to og to sammen, sikkert fordi ingen kler av seg. Vel, da blir det damegarderoben fremover i det minste haha.
Treningsantrekk! Sko fra Nike, og jakke fra Bubbleroom. Det er så klart ikke ekte pels 🙂
Hver mandag fremover kommer til å bety podcast-innspilling, vi starter 09:30 og ler oss igjennom den neste timen (som blir klippet ned til en halvtime , lengre episoder kommer). Jeg hadde på forhånd trodd jeg kom til å lage en ganske alvorlig podcast – og tyngre tema vil absolutt bli dratt inn etterhvert – men akkurat nå er det deilig å ha et fristed hvor man kan snakke om seriøse temaer men med en lattermild tone, fortelle om livene sine, le, kose seg.. Jeg har fått høre at vi har en veldig morsom og energisk podcast, som gjør meg glad. I denne episoden hadde jeg riktignok totalt overtenning og fortalte om da jeg ble “lurt” med på tur jorden rundt og ghostet en kjæreste. LIFE. Husk å følge STATUS i din lokale podcast-app, hver tirsdag slippes episodene 06:00 på morgenen.
Haha, jeg ser så forelsket ut når jeg ser på Fetisha..
Jeg dro videre til Eger for å ta min andre behandling med Plasmapen. Jeg får veldig mye kritikk når jeg er åpen om denne behandlingen -men det får bare være, jeg ønsker å dele det jeg gjør her inne. Det er ikke kosmetisk kirurg, det er heller ikke fillers. Jeg har derimot ganske mye “hud” på øyelokkene og denne fjerner det ikke, men strammer opp og tilfører kollagen som gjør at huden generelt sett blir mer elastisk og fin. Liten warning: det er veldig vondt. En smerte jeg ikke kan forklare faktisk. Det er ikke uutholdelig, men NESTEN. Heldigvis er det over på bare 2 minutter! Ganske sprøtt.
Man er forresten litt hoven et par dager etter, og ser ut som dette..
I kveld fikk jeg endelig mitt nye sminkespeil som skal stå på soverommet. Det er fra iconmirror.se og dessverre IKKE sponset, for bokstavelig talt en time etter jeg hadde bestilt sendte de meg mail og lurte på om jeg var interessert i et samarbeid. Hva faen er oddsen. Men nei, jeg betalte istedenfor full pris selv. Vil likevel tipse dere om det siden jeg er jævlig fornøyd og ikke minst sykt STOLT over at jeg koblet det opp selv (klarte derimot ikke å flytte det til soverommet hehe).
Genser: HER. Jeg sverger, den har det deiligste stoffet i verden og kjennes SÅ dyr ut. Den mest behagelige genseren jeg eier (og derfor har jeg hatt den på meg fem dager den siste uka, takk til de som påpeker det..) Bukse: HER. Om du lurer på hvor noe annet er kjøpt av interiør så er det bare å spørre i kommentarfeltet så svarer jeg asap.
I kveld har jeg gjort følgende: – Jobbet på et veldig spennende prosjekt som dere kan se en sneak-peak av på instagram. Ledetråd: silke. – Hørt igjennom podcasten, godkjent den og diskutert i en lang mailtråd om hva temaet neste uke skal være. – Godkjent presentasjonsvideoen av meg som foredragsholder – Og NÅ skal jeg se igjenom de neste episodene av Sophie Elises Verden. Kommer på torsdag! Gleder meg, vi besøker en synsk person blant annet og jeg ble IKKE glad over beskjeden..
Før jeg sovner skal jeg se på Dirty John, mye serie på meg om dagen! Takk for alle tips, denne synes jeg er helt OK men You var hundre ganger bedre etter min smak (de likner litt, derfor sammenligner jeg). Hva synes dere? Jeg er mest fan av serier hvor man føler empati for psykopaten og det gjør jeg ikke her.
Jeg har så mye jeg vil si, men jeg vil begynne med å si noe til de modigste av oss alle.
I dag gjorde jeg som folk flest: kjørte hjemover, handlet inn et par matvarer til dagens middag, parkerte bilen utenfor. Men, jeg ble sittende i bilen. Abba sto fortsatt på full guffe, nærmere bestemt min favorittsang for tiden Lay All Your Love On Me. Og så begynte jeg å gråte. Som en foss. Og det var ikke av smerte, det var fordi jeg var så utrolig letta. Hvor kom alt dette fra? Det var som om alt bare slapp taket, jeg hulket i bilen og smilte for meg selv og var så forbanna lykkelig. Det kom fra ingen plass, det er jo bare en helt normal dag, men likevel satt jeg der. Tårer, Abba og meg.
Så lenge jeg kan huske har jeg knyttet opp en del av min identitet mot å være deprimert og ha angst. Å være en “tenker” med masse følelser og tung bagasje. Jeg har faktisk bygd nesten hele min karriere på det, å være trist. En del av meg har ikke hatt lyst til å bli kvitt alt dette vonde, for hvem er jeg egentlig uten? Hvem er jeg uten destruktive tanker om meg selv, uten å ligge våken på natten, uten selvskading, uten alt hatet? Bare et skall, følte jeg.
Det snakkes så mye om at influencere bretter ut angsten sin, litt for mye kanskje. For å få oppmerksomhet. Jeg kjenner meg igjen og jeg tror det er en destruktiv greie. Kanskje ikke for publikum for jeg tror man tåler å lese at folk har det kjipt, men jeg tror det er skadelig for den som deler. Ikke fordi man nødvendigvis har det så utrolig kjipt, men fordi man gjør det til en nødvendighet i sitt liv å ha mørke tanker. Man er hun der som tenker mye og føler mye, det er jævlig vanskelig å løsrive seg fra en slik rolle og slik har det også vært for meg. For hvem faen er jeg uten å ha det vanskelig?
Jeg er stolt fordi jeg ikke har drevet med selvskading på over ett år. Tidligere var det en daglig greie for meg, og om jeg ikke gjorde det, så tenkte jeg på det. Jeg er stolt fordi jeg jevnt over føler meg glad, og når jeg føler meg trist prøver jeg å dra meg selv opp istedenfor ned. Det er ikke mange dagene siden de negative tankene om meg prøvde å ta totalt overhånd. Det eneste jeg kunne føle på var den store fiaskoen jeg er, at alle hater meg, at jeg er stygg, at jeg bare burde dø. Hodet mitt går dit, med en gang.
Dere føler kanskje jeg har delt mye – og det har jeg – men jeg har aldri vist hvor ille det faktisk har vær for meg. Det er det ingen andre enn Kasper som vet. Jeg blir så forbanna når folk tror det bare er snak om dårlig dag, noe man bare kan komme seg ut av, man må skjerpe seg osv. De menneskene som sier sånt har for det første aldri hatt det vanskelig på ekte, og har vanskelig for å sette seg inn i andres ståsted. Nå orker jeg oppriktig ikke å ha slike folk tett på meg lengre, og om det betyr at jeg må klare meg uten venner så får det bare være for JEG kommer først. Og da mener jeg ikke mine egoistiske behov, da mener jeg JEG og mitt liv. Det er for ille til å kunne snakke om her, men jeg har vært totalt ute av kontroll og farlig for meg selv ved flere anledninger. Det har vært måneder uten et eneste smil, og da mener jeg ikke sånn “hun går rundt å sutrer” men det har vært fordi jeg har vært livredd. Full av vrangforestillinger, tvangstanker og selvhat. Alvorlig psykisk syk har jeg vært, og på det verste måtte jeg selv trygle om å ikke bli tvangsinnlagt og det slapp jeg heldigvis, selv om jeg flere ganger har tenkt at jeg bare burde gjort det. Jeg var alt for redd for karrieren min til å tørre å være hun som var tvangsinnlagt. Gjett hva? Ingen vil gi sponsa samarbeid til noen som er psykisk syk, uansett hvor proff man er. Det har ødelagt så forbanna mye for min egen psyke at jeg har tenkt på hva alle andre vil si.
Det er deilig å være ute av det – men jeg har vært ute av det før, forskjellen nå er at mønsteret mitt er forandret. Jeg har alltid lengtet litt dit, til mørket. Trodd at jeg hørte hjemme der, at jeg fortjente det, at det gjorde meg til noe unikt. Selv på gode dager har en stemme i bakhodet mitt sagt “bare pass deg, for snart kommer det helvete du kjenner til å henter deg”. Men ikke nå. For første gang i mitt liv har jeg viljen til å kjempe mot den stemmen.
I går hadde jeg senest angst, og i starten føltes det ut som den skulle bli panisk. For meg er den veldig spesiell – min angst er ikke nødvendigvis for folk eller døden, men den er for livet. Jeg synes det er angstfullt å eksistere, og den kan ta helt overhånd der jeg ikke tør å se meg selv i speilet og bare vil klore meg ut av mitt eget skinn. Det er uaktuelt å møte folk, og spørsmål som “går det bra?” kan helt ærlig reise til helvete, for hva svarer man? Slik var det i går og vanligvis ville jeg tatt den følelsen i hånden og sagt “bring it, for jeg elsker og hater mørket”. Men i går fortalte jeg meg selv “du vet det her ikke varer for alltid” og selv om jeg ikke trodde på det, så tvang jeg meg selv til å høre. Jeg så på en serie som ikke var for komplisert (takk for alle deres tips, selv om enhver serie freaket meg ut på det tidspunktet) og jeg prøvde å ha det så koselig som jeg bare klarte, selv om det føltes fake. Det er et enormt stort steg fra å ha stått med kniven klar i hånda, til å faktisk prøve å hjelpe seg selv. Og det – det er mitt mønster nå. Jeg er der for meg selv.
Jeg kjemper fortsatt en kamp men for første gang kjemper jeg for meg selv og ikke mot meg selv. Jeg ville bare dele med dere og si at jeg heier på alle hverdagshelter der ute som sliter mer enn noen kan se – de modigste av oss alle er de som synes alt er skummelt. De som går på skolen selv om hjertet slår og håndflatene blir svette, de som tar bussen selv om det fremkaller angst, de som utfordrer grensene sine på de aller minste tingene – fy faen som jeg beundrer dere.
Masse kjærlighet fra meg. Jeg mener det når jeg sier at jeg er her for dere, og her har dere meg akkurat nå.
Jeg får ofte mange spørsmål angående interiør og hvor jeg handler. Stilen min er ganske “glam” og det krever en del leting om man ønsker å skape en helhet hjemme, da man sjeldent finner alt på et sted. I Oslo handler jeg mye på Milla Boutique, Thomas Hill og SR Design, men når det kommer til småting som pynt må man bare lete. Under får dere de fineste tingene på nettet akkurat nå, synes jeg 🙂 Små detaljer gjør så mye, og alt over har jeg nå bestilt! Jeg gleder meg til det kommer og ikke minst til huset mitt føles helt ferdig.
Jeg elsker at hjemmet mitt lukter godt. Hver gang jeg får gjester komplimenterer de meg for den gode lukten her hjemme og jeg er helt nazi på akkurat det. Duftelys trenger ikke å koste mye, og det er et stort pluss når beholderen også er fin!
Hallo, hvor koselig er det ikke å legge frem noen fine servietter når man serverer mat? Disse under er så søte! Zebra finner du HER – Leopard finner du HER.
Zebrateppet har jeg ønsket meg så lenge nå, og endelig er det bestilt! Det kommer til å se skikkelig bra ut i stua tenker jeg. Eventuelt i gangen oppe.. Jeg må se det litt an! Link finner du HER
Lysestaker HER / Speil HER / Bestikk HER / Vase HER
Man kommer langt med fine detaljer. Hos meg vil jeg ha det gull, litt “over the top” og insta-vennlig, haha. Jeg vet at bestikk sånn sett ikke er “pynt”, men jeg måtte bare vise dere. Jeg har lignende bestikk selv!Og så klart, en zebramatte til badet! Jeg hadde elsket å ha denne på mitt lille, rosa bad 🙂 Du finner den HER
Om jeg ikke hadde jobbet med sosiale medier hadde jeg elsket å drive med interiørdesign selv om stilen min ikke passer for alle og flere sikkert mener den er “tacky” men det ser jeg på som et stort kompliment egentlig, haha. Jeg synes det er så spennende og virkelig noe jeg kan holde på med i mange timer uten å bli lei 🙂 Klikk inn på linkene over og jeg lover du vil finne mye bra!
OG BTW!! TAKK TAKK TAKK for all fin respons etter episodene fra Sophie Elises Verden i går! Jeg er så glad i dere <3 Episodene ligger ute på TV2 Sumo for de som har gått glipp av det 🙂
I går hadde jeg en veldig forsinket bokfest for Elsk Meg kombinert med valentines-fest. Endelig! Hadde helt ærlig trodd jeg aldri kom til å ha noe bokfest men nå er jeg så glad vi tok tak i det 😍 Det var virkelig så nydelig arrangert med fine blomster, dødsgod kake, digg vegetarmat og ikke minst – en gjeng fine folk. Jeg hadde det så fantastisk hyggelig og måtte smile for meg selv da jeg våknet i dag og tenkte tilbake på all kjærligheten jeg fikk. Jeg er heldig! Forrige gang jeg hadde bokfest var det for over 200 personer på strippeklubb og full fest, derfor ønsket jeg å gjøre det annerledes denne gangen å kun invitere folk jeg står litt ekstra nærme. Ikke engang forlaget var invitert, haha 🙂 Da kunne vi være så gærne vi bare ville!
Vi var på The Thief – og kaken er laget av flinkeste @sunnis_kaker på instagram. Den smakte så godt og hun leverte på akkurat det jeg ønsket meg. Ikke reklame, jeg er bare oppriktig så fornøyd og vil anbefale henne til alle.
Det var ikke verdens beste lys å ta bilder i, kan man si.. Kjolen jeg hadde på meg er fra Missguided og skoene finner du HER på 40% rabatt.
I dag har jeg “dagen derpå”, sånn skikkelig. Jeg har kommet frem til at jeg egentlig kun drikker alkohol for det sosiale og ikke fordi jeg liker det. Jeg liker ikke følelsen av å være brisen og jeg liker heller ikke å miste kontroll over meg selv. Dagen etter fylla klarer jeg ikke tenke noe positivt uansett hvor hardt jeg prøver. Er det verdt det..? Jeg har gått denne runden på meg selv så mange ganger! Det er fordi jeg føler meg kjedelig og at jeg drar ned stemningen om jeg ikke drikker blant folk, at jeg får et lite “forklaringsproblem”. Hmmm.. Hva tenker dere? Hvordan er livet uten alkohol? Samboeren min drikker jo ikke, men vi har helt ulike motiver for å eventuelt slutte og det er derfor jeg ikke har klart å gå “all in” med det tidligere, motivasjonen har ikke vært for min egen del. Så derfor hører jeg med dere som rett og slett sliter med voldsom fyllenerver alltid!
Nå skal jeg hoppe i et varmt bad, det kommer til å føles bra for både kropp og sjel.
Er jeg en dårlig venn? Det er noe jeg må spørre meg selv om når jeg ser dagens episoder av Sophie Elises Verden. Det virker jo som om vennene mine synes det noen ganger, eller forventer noe av meg jeg ikke klarer å innfri. Det er kanskje feil, men jeg setter helt ærlig min egen psykiske helse før noe annet – såpass har jeg lært. Det betyr ikke at jeg tråkker folk på tærne eller ikke stiller opp, men det betyr at jeg ikke alltid kan være festens midtpunkt eller komme steder der det er mange folk – men jeg har en stor feil, og det er at jeg ikke klarer å si ifra. Jeg utsetter til siste øyeblikk og virker som en fitte, for å si det rett ut. Det er ingenting jeg heller vil enn å være et godt menneske for dem rundt meg, men jeg får det ikke helt til når angsten står på som verst – og det klandrer jeg meg selv for, noe som sender meg ned i en negativ spiral som bare blir verre og verre. Har noen av dere erfart det samme? Det er en kilde til drama i kveldens episoder..
Denne episoden betyr ekstra mye for meg fordi vi besøker en kyllingfarm, og jeg får vist mer av det jeg brenner for. Altså dyrevern! Jeg prøver å se alle sider av saken og føler bøndene kommer ganske godt ut av det også, det ble en nyansert episode. Jeg hadde aldri trodd TV2, eller noen annen kanal for den saks skyld ville ha vært villige til å vise dyrevelferd på denne måten, det er så få kanaler som tør det. Jeg er kjempeglad, og det vil du ikke gå glipp av!
Andre stikkord er stortinget, bursdag, krangling på balkongen og DRAMAAAA!
I disse episodene begynner krangelen som fikk prege hele sesongen og som fortsatt er en “work in progress”. HÅPER DERE LIKER! Episodene ligger på TV2 Sumo allerede, og sendes 22:00 på TV2 livsstil i kveld.
God kveld fine dere! Jeg hadde en sinnsykt lang dag i går og fikk derfor ikke oppdatert, jeg spilte nemlig inn et nytt TVprogram – jeg, Kasper, moren hans og min pappa var på lag under “family feud”, har dere sett det? Klipp ligger på youtube og Kardashians har blant annet vært med i den amerikanske versjonen – og nå lager TV2 sin egen, norske versjon! Det var gøy å være med selv om jeg var i halvveis psykose haha, jeg hadde sovet tre timer på to dager. Jeg mistenker at søvnmønstrene mine har noe med PMS å gjøre – for nå har jeg virkelig prøvd alt. Jeg har lastet ned en app som heter Flo, som egentlig er for de som prøver å bli gravide men her får jeg fulgt med syklusen min, men jeg ser et tydelig mønster. Anbefaler den appen forresten, det er sinnsykt spennende å følge med på syklusen sin å faktisk få vite hvordan man faktisk endrer seg under eggløsning f.eks.
Nå sitter jeg hjemme alene, Kasper har reist igjen og jeg venter på noen venner som kommer på besøk. Drikker grønn juice og funderer på livet (altså om jeg skal begynne på juicing-kur snart, jeg vet de har sånt på The Juicery. Store spørsmål altså). Men seriøst, en juice-kur har jeg hatt lyst til å prøve lenge og i februar er det planen. Gleder meg!
Nå blir det altså et par dager hjemme alene for meg, og i morgen har jeg en veldig forsinket bokfest på selve valentines day. Ikke gå glipp av vår siste podcast-episode forresten, som blant annet handler om forhold og hvordan man beholder romantikken når hverdagen tar overhånd. Den vil du ikke gå glipp av <3
OG! I morgen slippes to nye episoder av Sophie Elises Verden.. Da starter alt dramaet, vi besøker en KYLLINGFARM (!!!) og vi feirer 17.mai. Elsker de episodene!
Det er vanskelig å starte med trening. Vanskelig å starte dagen når verden virker for komplisert og hodet ikke har plass til alle tankene. Vanskelig å starte nattesøvnen når angsten gjør at hjertet banker og kroppen gjør seg klar til kamp. Kampen mot seg selv. Vanskelig å starte på et blogginnlegg når man egentlig kun vet hva man føler, men ikke hvordan man skal si det. Vanskelig å starte den vonde samtalen, når man ikke vet hvordan den ender.
Men starten av et forhold er enklere. Forholdet ditt blir aldri bedre enn det er i starten” har jeg hørt mange si. Det er feil, for det kan gjerne bli bedre. Men det er aldri så enkelt som det er i starten.
Det er ingenting som er så enkelt som å bli forelsket i starten. Som det første kysset, som de første sommerfuglene i magen. Som de første meldingene hvor du svever på en rosa sky. Som de første tankene om håp, en fremtid, om alt man skal takle for “vi har det jo så mye bedre enn alle andre”. Det er ingenting som er enklere enn starten. Det er ingenting som er så enkelt som den boblen av kjærlighet.
Boblen av kjærlighet som etterhvert sprekker når den ikke lengre bare skal romme de første samtalene, første gang man ser den andre gråte, første gang man møter foreldrene til hverandre, eller første gang man skal på ferie sammen, første gang man drar på IKEA, første gang man er fulle sammen, første gang man krangler.
Bobla sprekker, for det er ikke plass der inne til alt du har i bagasjen. Etterhvert skal bobla også romme når du gråter deg i søvn og han må passe på. De gangene han er for trøtt, sovner, og du gråter videre ut i natten. Bobla sprekker når du ligger naken på gulvet i panikk-angst, ser deg selv utenfra, hater deg selv for at du viser deg så svak, drar han med deg ned i mørket. Bobla sprekker når du blir tom i blikket, det flakker rundt i rommet, han forsvinner ut av syne og prøver å hente deg inn igjen. Bobla sprekker og du lurer på hva du skal gjøre nå, en boble kan man ikke reparere, den er borte for alltid. Hva gjør man da?
Man starter på fortsettelsen. Den som ikke er enklere, men den som er bedre. Den som er forståelse, kjærlighet, varme. Det uendelige, det vanskelige, det fine. Ikke lengre en boble, men ett liv. Sammen.
I morgen er det valentines day, og jeg vil benytte den sjansen til å takke.
Jeg hadde aldri trodd noen kom til å elske meg for alt jeg er. Den jeg er når livet er på topp. Den jeg er når jeg prøver å finne min vei i livet. Den jeg er når jeg hater meg selv. Den jeg er når alle andre tror jeg er sur, kort eller kald. Den jeg er, når jeg er med deg.
Kasper. Jeg elsker deg for hvordan du håndterer livet. Dine problemer, mine og våre. Dine oppturer, mine oppturer og våre. Jeg elsker deg for hvordan du behandler vennene mine, for at de åpner seg til deg. For at du er så trygg og rolig.
Ute med venner kan jeg putte på et smil, gå inn i en rolle som hun som fikser problemer, hun som jobber hardt, hun som ikke blir påvirket. Når vi kommer hjem og jeg bryter sammen er du der. Og du dømmer meg ikke, du holder det aldri imot meg, du er helt fantastisk. Takk for at du tar meg så på alvor som du gjør. Jeg føler meg aldri dum eller lite verdt sammen med deg. Du er den jeg stoler mest på i hele verden, og da mener jeg ikke som en jeg kan fortelle hemmeligheter til. Jeg mener som den jeg vet er der, i mørket. Du ser meg, men også verden på en så rettferdig og balansert måte.
Jeg elsker måten du ser på meg, på verden, på himmelen, på månen. Jeg elsker måten du er mot familien din og mot fremmede. Jeg elsker at du alltid tar deg tid til folk, og til å nyte de små tingene. Jeg elsker at du alltid håndhilser på alle i et rom, at du ser dem i øynene, at du får alle til å føle seg viktig. Jeg elsker og beundrer, og noen ganger hater (haha) at du er på en spirituell reise som gjør deg så rolig og på et helt annet nivå enn jeg kan forstå. Jeg elsker at du mediterer to timer om dagen selv om du ikke alltid har lyst, men du gjør det likevel fordi du har et mål.
Jeg er så takknemlig for at jeg tilfeldigvis støtte på deg for to år siden, at jeg faktisk hadde en samtale med deg den første gangen, for at jeg turte å kysse deg, og for at du sendte meg melding dagen etter. Jeg er takknemlig over alt dumt jeg har gjort i livet, for jeg havnet på helt riktig sted til riktig tid – på et mørkt utested i Harstad, ved siden av deg.
Jeg elsker deg mer enn jeg elsker noe annet. Vi respekterer hverandre og det er så sjelden vare. Om hele verden hadde vært som deg, eller i det minste hatt din forståelse for ting hadde vi ikke hatt problemer. Bare måten du er så full av kjærlighet. Jeg er stolt over mannen du holder på å bli, og den du har vært siden vi møttes. Du er den kjekkeste og fineste personen jeg vet om, og jeg blir mer forelsket i deg hele tiden. Jeg skulle ønske døgnet hadde flere timer slik at jeg hadde enda lengre tid sammen med deg, og jeg er glad jeg møtte deg tidlig, slik at hele livet mitt blir med deg.
Happy valentines day! Skulle ønske jeg fikk tilbringe den sammen med deg.
MANDAG! Jeg er i så godt humør, det tikket nettopp inn en melding fra forlaget mitt som har gitt meg en gave.. To billetter for å se Michelle Obama live i april! Det hadde jeg ønsket meg, men ikke forventet å få. Hurra”
Jeg sitter I sofaen og spiser popcorn til “middag” etter en lang, krevende men morsom dag. Du vet når du er for sulten til å lage noe å spise, ikke engang en enkel brødskive? Haha, der er jeg nå. Jeg startet dagen i sminkestolen hos Dajana, kjørte videre til podcast, spilte inn reklamefilm hjemme for Storytel og så har jeg fått til to møter imellom der. Mandag pleide å være en dag jeg hatet, men nå elsker jeg den. Det blir en ny start og jeg suger til meg all energi jeg kan. Jeg er i full utvikling og forbedrings-modus, som dere kanskje merker hehe. Jeg vet mange hater denne dagen men la oss prøve å snu det til noe positivt!
Jeg gleder meg skikkelig mye til i kveld, da skal min pappa, meg og Kasper og hans foreldre ut å spise sammen. For første gang noen sinne, hele gjengen altså! Ser sånn frem til litt kvalitetstid med fine folk som jeg ser alt for sjelden <3
Genser: HER Bukse fra nelly, som omsider og dessverre er utsolgt.
Det er forøvrig veldig godt å ha kjæresten min hjemme selv om det bare er for et par dager. Det var en leser som påpekte at jeg nevner han i hvert innlegg og jeg kan oppriktig ikke forstå hvorfor det er et problem. Det er jo bare fint at jeg er forelsket og glad, han gjør meg lykkelig. Men så klart er ikke ting alltid like enkelt for oss heller selv om vi har et veldig sterkt forhold – og mer om det får du høre i morgendagens podcast!
Det var forresten helt sinnsykt mange av dere som spurte om blomstervasen min og hvor den er fra – noe som er forståelig, jeg elsker den! Min er fra Milla Boutique, men jeg har funnet en akkurat lik men til en mye billigere penge HER. Fjæren jeg har pyntet med er fra Kremmerhuset, noen ganger trenger det ikke være mer komplisert enn som så. Jeg ELSKER interiør. Det er min store passion, tragisk nok..
Håper mandagen blir fin for dere også! Gleder meg forresten veldig til dere får høre morgendagens pod. Vi måtte gi high-five etterpå, for den var virkelig vår beste hittil!
Det har gått åtte år. Hver eneste dag har jeg latt fingrene løpe over tastaturet samtidig som jeg har vendt på sjelen min, delt de dypeste tankene mine, grått, vært glad, og fått kjærlighet men også hat tilbake. Det har vært opp, det har vært ned, det har vært pauser og det har vært utfordringer. Men hver eneste dag i åtte år har bloggen vært en del av meg.
Jeg tenkte vi kunne ta oss en liten tur ned memory lane, og jeg hadde blitt så glad om dere vil dele hvor lenge dere har fulgt meg, og eventuelt hva dere husker ekstra godt. <3
Første bildet på bloggen noen sinne.. MED KASPER! Merkelig nok. Det er hans hånd som holder rundt meg der. Dette har jeg jo nevnt før, men jeg kjente ikke han noe særlig da og syntes heller ikke han var tidenes fyr liksom. Så det er veldig tilfeldig at det er akkurat han på bildet.
Jeg pleide alltid å ha en slags flette i luggen slik som på bildet over. Denne kvelden har jeg skrevet om i boken Forbilde – jeg hadde pyntet meg for en fest det viste seg at jeg ikke ble invitert til alikevel. Leopardkjolen var også en stor favoritt som jeg brukte på flere bilder, og på mange fester.
I mars 2011 hadde jeg tydeligvis søkt om å være med på idol. Jeg dro heldigvis aldri på audition for hadde noe sånt sirkulert på nettet den dag i dag.. HERREGUD så kleint! Men jeg var veldig stolt over det, den gang da. Det gir meg forresten nostalgi å se hvordan facebook så ut på den tiden.
OK er det noen som husker dette slagordet, “barbie with a twist”? Jeg omtalte meg selv sånn i en videoblogg, og etter det hang det bare ved. Det var fordi jeg brydde meg så mye om sminke, hår osv men samtidig brydde jeg meg om andre ting. Den dag i dag er det vel slik de fleste er kjent, men da jeg startet var man gjerne enten eller.
Alle outfitbildene knipset inntil den røde veggen hjemme hos foreldrene mine.. De klærne jeg hadde på meg her kjøpte jeg for min første blogglønn noen sinne. 2500 kr, etter seks måneder som blogger.
Et annet sted jeg tok mye bilder var hos besteforeldrene mine, på deres gjesterom. Jeg var mye der når jeg skulket skolen siden deres hus lå rett ved siden av.
Amanda, Caroline (som alltid fikk sykt mange stygge kommentarer på bloggen min) og meg som hadde en av våre faste jentekvelder. Husker dere disse jentene? Dette var før jeg hadde blitt vegetarianer, men også før jeg kunne legge på meg. På den tiden var det bare å spise hva enn man ville, hele tiden.
Det var veldig mye festing og rare klær, haha.. Jeg og Anne-Sofie fikk alltid en million stygge kommentarer for antrekksbildene vi la ut før fester. Jeg har aldri fått så mye stygge kommentarer på et innlegg som under dette.
En annen litt “ikonisk” look. Dette var min egen 18-årsdag, jeg ble så full at festen måtte avsluttes kjempetidlig. En fest jeg hadde brukt 10 000 kr på, haha.. HERREGUD.
Den første tatoveringen jeg tok, som jeg også dokumenterte nøye på bloggen..
Rigmor, som nå er død! Chihuahuaen som egentlig ikke var en chihuahua, og jeg prøvde desperat å finne ut hvilken rase hun egentlig kunne være. Leserne mine ble med meg på mysteriet som aldri ble oppklart.
Jeg så jo veldig fjortis ut, men egentlig ikke så ille? Denne hårfargen kledde jeg helt greit. Om bare brynene hadde sett annerledes ut kunne jeg stått inne for å se sånn ut den dag i dag også. Puppene ser enorme ut men det var de ikke, jeg brukte bare mye innlegg.
Her var jeg egentlig også ganske søt! Før restylane og det hele. Denne tiden husker jeg så godt. Det hadde akkurat blitt slutt med meg og han jeg var sammen med da, (Marco – husker noen?) og jeg skulle leve livet mitt som singel for første gang. Jeg reiste hit og dit, men ikke på noen dyre turer til utlandet men med buss til Narvik, Bardu og Tromsø for å møte gutter, hehe.
Et legendarisk øyeblikk i bloggens historie, haha.. Jeg så Justin Bieber og fikk knipset bilde av dette. Dagen etter var jeg en av de heldige som fikk sett konserten på operataket 🙂
En ny periode i livet, og denne gir meg en så varm og god følelse å tenke tilbake på. Meg og Lisa (som sitter på min venstre side) var sammen hele tiden, våken hele natten, ut på eventyr. Det var forelskelse, alkohol og ulovligheter. Jeg var 17 år gammel og livet ventet.
Vi var på hovefestivalen hvert eneste år. Jeg ble vegetarianer. Jeg røyket sigaretter fast. Jeg gikk på melanotan og var veldig brun. Lisa, Anne-Sofie og Lotte var dem jeg brukte mest tid sammen med. Jeg og Anne-Sofie var veldig bastant på dette med å være mest mulig brun, og en dame kom bort til oss på Hove og sa at vi så skitne ut. Haha, dere aner ikke hvor sure vi ble.. Vi snakker fortsatt om det den dag i dag.
Jeg blogget mye om trening, men mest fokus på å gå ned i vekt eller være så tynn som mulig. Rart at man bare fikk holde på, jeg kunne åpent skrive at jeg prøvde å gå ned fire kilo eller at jeg hadde sluttet å spise mat for en periode. Jeg kan ikke huske hvor mange av de tingene som stemte, for jeg hadde perioder hvor jeg åpenbart spiste veldig mye dritt også. Jeg ble veldig påvirket av den svenske bloggverdenen og der holdt man på med mest mulig slanking og provosering.
Jeg var på TV for første gang, tilfeldigvis med Henrik Thodsesen og Odd Magnus Williamson som jeg ble kjent med senere i livet. Jeg husker jeg var så nervøs at jeg skalv.
Veldig rebelsk. Røykte som sagt sigaretter og sikket andre ting også, haha. Jeg gjorde det ganske åpenlyst for alle at jeg var “vill og gæren”.
Rumpa mi før operasjon det her, altså! Jeg trente ekstremt mye, mer enn jeg gjør nå. Så kroppen min var spretten og fin.
Herregud husker dere det playboybildet som henger der bak? Et IKONISK bilde! Skulle ønske jeg hadde det fortsatt. Hettegenseren jeg har på meg er noe av det første jeg fikk sponset noen sinne, jeg har den fortsatt og bruker den flittig hos foreldrene mine.
Klesskapet mitt da jeg bodde hjemme! Også den gang hadde jeg et eget rom for alt jeg eide.
Jeg tok silikon, men uten å annonsere det på bloggen. Likevel var det nok ganske åpenbart da jeg la ut bilder som det her på vei til fest, her var det nyttårsaften 2012.
Jeg smilte aldri på bilder, derfor ble det stort oppstyr hver gang jeg faktisk valgte å gjøre det.
Jeg protesterte mot sirkus og var veldig engasjert i dyrevern. Det er jeg fortsatt men ikke på en like “outspoken” måte som jeg var da. Riktignok er jeg mer dyrevenn nå med vegansk kosthold og generelt sett en mer bevisst levemåte, på den tiden var jeg veldig styrt av følelser men ikke så mye annet. Likevel er jeg stolt over at jeg turte. Husker dere engasjementet mitt på den tiden?
Det var mye outfits! Off, her kan man skikkelig godt se arrene på hånden min også. Jeg hadde det ikke noe særlig bra og det var veldig mye opp og ned på bloggen, og i humøret mitt generelt sett. Husker dere det?
Dette må bare med! Min første ordentlige kjærlighet, Mathias. Vi var frem og tilbake fra jeg var 16 til jeg ble 22, så det kommer alltid til å bety noe spesielt. Han er nok den eneste eksen min jeg ikke har noen vonde følelser mot, jeg synes oppriktig bare han er en god person. Det var mye blogging om han, og her var vi i Senegal. Matchende tatovering har vi også! Jeg har riktignok tatt laser på min en gang, men det var vondt og egentlig ikke verdt det. Jeg liker den jo, på ett vis.
Jeg opererte nesa! En prosess som ble nøye dokumentert i sosiale medier, men også vist på Bloggerne. Jeg anger ikke på at jeg var åpen om det, men jeg angrer på at jeg gjorde operasjonen i det hele tatt. Jeg har operert nesa to ganger og den første var ikke noe poeng ettersom det ble null forskjell..
ALTSÅ HVEM HUSKER DETTE??? Starten på en epoke!
Alt skulle være Hello Kitty. ALLTID! Her fra da jeg fylte 19 år. Vennene mine hadde stelt i stand med tidens fest uten at jeg ante noe – og når jeg sier “tidenes fest”, så mener jeg at vi alle satt klemt sammen i en kjellerleilghet. Men det betydde så mye, alt var virkelig laget med hensyn til meg og min smak.
Jeg farget tuppene blått. Hvem husker denne looken?
Jeg flyttet til Oslo, og hadde på den tiden ingen passion eller tanker om interiør. Nå elsker jeg det og kunne aldri hatt den sofaen som på bildet der, for eksempel.
Denne tatoveringen, som jeg fortsatt har..
Som pappa ikke ville at jeg skulle ta, haha.
Jeg møtte Robin. Vi dro på feire til Amsterdam, vi flyttet inn sammen og alt var helt kaos.
En legendarisk halloween-look! Herregud denne ble så bra.
Jeg laget innlegget “jeg så en mann med hjertestans” i samarbeid med norsk folkehjelp. Jeg endte opp med å måtte ta hele støyten for kampanjen, haha.. Jeg synes fortsatt dette var en kul greie som var morsomt å være med på.
Jeg fikk lille Charlie. Han er mitt livs lys, og om jeg kunne spolt tilbake i tid hadde jeg aldri latt han flytte til foreldrene mine. Nå har jeg alle muligheter til å ta vare på han, men de vil – forståelig nok – ikke gi han tilbake til meg. Ahhh!
Jeg kjøpte min første (og eneste) Chanel, samme dag som jeg opererte nesa i Istanbul. Med andre ord var det en dag fult av høyt forbruk, haha.
Jeg ble nominert til årets navn i både VG og Dagbladet, på grunn av mitt engasjement innen palmeolje og flyktninghjelp. Veldig spennende og en stor ære, om jeg får si det selv!
Jeg tar resten av oppsummeringen en annen dag! Håper dere vil dele noen favorittminner fra bloggen med meg under her.
For å være ærlig har de siste dagene og egentlig ukene vært litt tunge. Jeg kan ikke gå inn på detaljer siden det er veldig personlig, men jeg har mye å tenke på. Det er mye forvirring og motstridende følelser hele tiden.. Jeg skulle ønske jeg kunne ha delt med dere for å få noen råd, men samtidig er det umulig. Jeg skal åpne meg opp når jeg føler meg klar, men forhåpentligvis ordner alt seg og så blir det ingenting å åpne seg opp om. Vi snakkes litt senere <3
