Starten er alltid enklest, sier de.

Det er vanskelig å starte med trening. Vanskelig å starte dagen når verden virker for komplisert og hodet ikke har plass til alle tankene. Vanskelig å starte nattesøvnen når angsten gjør at hjertet banker og kroppen gjør seg klar til kamp. Kampen mot seg selv. Vanskelig å starte på et blogginnlegg når man egentlig kun vet hva man føler, men ikke hvordan man skal si det. Vanskelig å starte den vonde samtalen, når man ikke vet hvordan den ender.

Men starten av et forhold er enklere. Forholdet ditt blir aldri bedre enn det er i starten” har jeg hørt mange si. Det er feil, for det kan gjerne bli bedre. Men det er aldri så enkelt som det er i starten.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er ingenting som er så enkelt som å bli forelsket i starten. Som det første kysset, som de første sommerfuglene i magen. Som de første meldingene hvor du svever på en rosa sky. Som de første tankene om håp, en fremtid, om alt man skal takle for “vi har det jo så mye bedre enn alle andre”. Det er ingenting som er enklere enn starten. Det er ingenting som er så enkelt som den boblen av kjærlighet.

Boblen av kjærlighet som etterhvert sprekker når den ikke lengre bare skal romme de første samtalene, første gang man ser den andre gråte, første gang man møter foreldrene til hverandre, eller første gang man skal på ferie sammen, første gang man drar på IKEA, første gang man er fulle sammen, første gang man krangler.

Bobla sprekker, for det er ikke plass der inne til alt du har i bagasjen. Etterhvert skal bobla også romme når du gråter deg i søvn og han må passe på. De gangene han er for trøtt, sovner, og du gråter videre ut i natten. Bobla sprekker når du ligger naken på gulvet i panikk-angst, ser deg selv utenfra, hater deg selv for at du viser deg så svak, drar han med deg ned i mørket. Bobla sprekker når du blir tom i blikket, det flakker rundt i rommet, han forsvinner ut av syne og prøver å hente deg inn igjen. Bobla sprekker og du lurer på hva du skal gjøre nå, en boble kan man ikke reparere, den er borte for alltid. Hva gjør man da?

Man starter på fortsettelsen. Den som ikke er enklere, men den som er bedre. Den som er forståelse, kjærlighet, varme. Det uendelige, det vanskelige, det fine. Ikke lengre en boble, men ett liv. Sammen.

I morgen er det valentines day, og jeg vil benytte den sjansen til å takke.

Jeg hadde aldri trodd noen kom til å elske meg for alt jeg er. Den jeg er når livet er på topp. Den jeg er når jeg prøver å finne min vei i livet. Den jeg er når jeg hater meg selv. Den jeg er når alle andre tror jeg er sur, kort eller kald. Den jeg er, når jeg er med deg.

Kasper. Jeg elsker deg for hvordan du håndterer livet. Dine problemer, mine og våre. Dine oppturer, mine oppturer og våre. Jeg elsker deg for hvordan du behandler vennene mine, for at de åpner seg til deg. For at du er så trygg og rolig.

Ute med venner kan jeg putte på et smil, gå inn i en rolle som hun som fikser problemer, hun som jobber hardt, hun som ikke blir påvirket. Når vi kommer hjem og jeg bryter sammen er du der. Og du dømmer meg ikke, du holder det aldri imot meg, du er helt fantastisk. Takk for at du tar meg så på alvor som du gjør. Jeg føler meg aldri dum eller lite verdt sammen med deg. Du er den jeg stoler mest på i hele verden, og da mener jeg ikke som en jeg kan fortelle hemmeligheter til. Jeg mener som den jeg vet er der, i mørket. Du ser meg, men også verden på en så rettferdig og balansert måte.

Jeg elsker måten du ser på meg, på verden, på himmelen, på månen. Jeg elsker måten du er mot familien din og mot fremmede. Jeg elsker at du alltid tar deg tid til folk, og til å nyte de små tingene. Jeg elsker at du alltid håndhilser på alle i et rom, at du ser dem i øynene, at du får alle til å føle seg viktig. Jeg elsker og beundrer, og noen ganger hater (haha) at du er på en spirituell reise som gjør deg så rolig og på et helt annet nivå enn jeg kan forstå. Jeg elsker at du mediterer to timer om dagen selv om du ikke alltid har lyst, men du gjør det likevel fordi du har et mål.

Jeg er så takknemlig for at jeg tilfeldigvis støtte på deg for to år siden, at jeg faktisk hadde en samtale med deg den første gangen, for at jeg turte å kysse deg, og for at du sendte meg melding dagen etter. Jeg er takknemlig over alt dumt jeg har gjort i livet, for jeg havnet på helt riktig sted til riktig tid – på et mørkt utested i Harstad, ved siden av deg.

Jeg elsker deg mer enn jeg elsker noe annet. Vi respekterer hverandre og det er så sjelden vare. Om hele verden hadde vært som deg, eller i det minste hatt din forståelse for ting hadde vi ikke hatt problemer. Bare måten du er så full av kjærlighet. Jeg er stolt over mannen du holder på å bli, og den du har vært siden vi møttes. Du er den kjekkeste og fineste personen jeg vet om, og jeg blir mer forelsket i deg hele tiden. Jeg skulle ønske døgnet hadde flere timer slik at jeg hadde enda lengre tid sammen med deg, og jeg er glad jeg møtte deg tidlig, slik at hele livet mitt blir med deg.

Happy valentines day! Skulle ønske jeg fikk tilbringe den sammen med deg.