Er jeg en dårlig venn? Det er noe jeg må spørre meg selv om når jeg ser dagens episoder av Sophie Elises Verden. Det virker jo som om vennene mine synes det noen ganger, eller forventer noe av meg jeg ikke klarer å innfri. Det er kanskje feil, men jeg setter helt ærlig min egen psykiske helse før noe annet – såpass har jeg lært. Det betyr ikke at jeg tråkker folk på tærne eller ikke stiller opp, men det betyr at jeg ikke alltid kan være festens midtpunkt eller komme steder der det er mange folk – men jeg har en stor feil, og det er at jeg ikke klarer å si ifra. Jeg utsetter til siste øyeblikk og virker som en fitte, for å si det rett ut. Det er ingenting jeg heller vil enn å være et godt menneske for dem rundt meg, men jeg får det ikke helt til når angsten står på som verst – og det klandrer jeg meg selv for, noe som sender meg ned i en negativ spiral som bare blir verre og verre. Har noen av dere erfart det samme? Det er en kilde til drama i kveldens episoder..
Denne episoden betyr ekstra mye for meg fordi vi besøker en kyllingfarm, og jeg får vist mer av det jeg brenner for. Altså dyrevern! Jeg prøver å se alle sider av saken og føler bøndene kommer ganske godt ut av det også, det ble en nyansert episode. Jeg hadde aldri trodd TV2, eller noen annen kanal for den saks skyld ville ha vært villige til å vise dyrevelferd på denne måten, det er så få kanaler som tør det. Jeg er kjempeglad, og det vil du ikke gå glipp av!
Andre stikkord er stortinget, bursdag, krangling på balkongen og DRAMAAAA!
I disse episodene begynner krangelen som fikk prege hele sesongen og som fortsatt er en “work in progress”. HÅPER DERE LIKER! Episodene ligger på TV2 Sumo allerede, og sendes 22:00 på TV2 livsstil i kveld.
Hei 🙂 har sumo og ikke sett dagens episode enda. Når det gjelder å vente til siste øyeblikk å si fra og feige ut å ikke komme (finner på en unnskyldning) kjenner jeg igjen. Både når det gjelder meg selv og andre. Jeg har selv angst. Men har lært å si ifra i god tid, snakket med venner om det og forklart at jeg alltid sier ja el nei med forbehold slik at når de spør nå fremover vet de at jeg plutselig kan avlyse el reise tidligere hjem. Og lært å ta meg betenkningstid og svare ja eller nei når jeg faktisk vet inni meg at jeg orker, får til osv. Og flinkere til si nei med en gang når det er noe jeg vet jeg ikke kommer til uansett hvor lyst jeg har. Slipp deg selv fri ved å ta det opp en gang for alle at det blir “ja, jeg kan komme, men med forbehold ” eller “Kan jeg tenke på det og svare senere? “, eller “Nei, det har jeg ikke mulighet til/orker ikke/etc).
Jeg har også gjort det tydelig at jeg sier ja / nei med forbehold men det har kanskje ikke vært kommunisert tydelig nok fra min side. Er utrolig slitsomt å føle seg som en person som “ditcher” når jeg enten kommer, eller så ligger jeg hjemme med panikkangst. Det er ikke sånn at jeg ditcher for å gjøre noe kulere..
Men ja, man vil jo så gjerne komme og takker derfor ja til alt. Men takk for gode tips. <3
Hei Sofie Elise. Kaffekopp neste gang du kommer til Trondheim??
Har du gjort det tydelig, eller ikke kommunisert det tydelig nok? :p
Jeg synes du er kjempe snill å kjempe flink å kuling skikkelig fine å super stilige bilder og jeg er helt enig i at helsen din må må gå først DU er best å favoritten min ønsker deg alt godt og en riktig fantastisk god dag fra meg å puse kompis sophie Elise hilsen Kristian Magnus ♥️🐱🌌
<3 god dag!!
Satte meg akkurat ned i sofaen for å se de to nye episodene av Sophie Elises verden. Har gått med bikkja, er dritstøl fra trening i går, og er i dårlig humør på grunn av et mareritt i natt, så da er det faktisk et lite høydepunkt på dagen å sette seg ned i sofaen med en Duo-yoghurt, en blå Burn og to nye episoder!
Jeg syns ikke du virker som en dårlig venn. Overhodet ikke. Og jeg kan kjenne meg igjen i det med å avlyse noe rett før. Jeg har alltid så mye energi og godt humør sent på kvelden, så da avtaler jeg ting i hytt og pine, men så kommer morgendagen og så klarer jeg ikke gjennomføre allikevel. Så avlyser jeg, selv om det var jeg som tok initiativ i utgangspunktet. Jeg tror nok en god del av mine venner har blitt litt … lei, kanskje. Men jeg har også venner som virkelig forstår – for de er akkurat like selv!
Jeg syns det er viktig å gi hverandre rom til å “feile” og. Være der for hverandre, selv de gangene det ikke er så mye rom å være i.
Forresten! Skulle hatt adressen din for å sende et eksemplar av boken min til deg! Får du sendt adressen din på fb eller mail? 🙂
Tusen takk skal du ha, og glad du fikk et lite avbrekk med serien. OG for at du kjenner deg igjen!! Det er noen ganger litt vanskelig å være sin egen verste fiende samtidig som man skal være en god venn, og jeg er så lei av å føle meg som en egoist.. Forstår godt at venner blir lei også. Men jeg er enig med dine ord. <3
Ja, jeg sender på insta!
Må jo være fryktelig slitsomt med så mye drama og krangling i en vennegjeng? Synes du en gang sa at du hatet drama og ikke var en sånn type person. Jeg hadde ihvertfall aldri klart det.
Hei sophie. Jeg ville bare si at jeg aldri har vært noe fan av deg (bare fordi jeg har forhåndsdømt deg pga utseende osv)men forrige uke såg jeg på sumo og der låg serien din så tenkte jaja hvorfor ikke gi det en sjans..og det er jeg glad for at jeg gjorde for nå er jeg fan!! 😁😁 Såg hele sesong 1 og sett de 6 på sesong 2 🙂 nå har jeg lært deg å “kjenne” og ser helt annerledes på deg! Du får sikkert masse pes så ville gi deg noe positivt.jeg koser meg med serien din! Du leser sikkert ikke gjennom alle meldingene dine men da har jeg iallefall skrevet det. Stå på! Digger deg!
Jeg syns serien din er helt grei, men helt ærlig syns jeg til nå at første sesong er mye bedre. Den nye sesongen handler jo nesten bare om Joakim 😂 Det er nesten bare han vi ser, og når vi ser dere andre så prater dere nesten bare om han. Vil se mer av deg 😃
Du er utrolig flott og jeg har fulgt deg i flere år❤️Spørsmål: Svarer du noen gang på DM’s på instagram og facebook? Har prøvd å skrive til deg flere ganger men får aldri svar. Er klar over at du nok får veldig mye meldinger og at det er vanskelig å få med seg alt,men jeg føler at du fremstår en smule overlegen når du ikke svarer eller åpner noen ting.
Det er vanskelig å vite om du er en god venn eller ikke. Men tidligere filmklipp har ikke gått i ditt favør (bloggerne, videoblogger med Joachim og SEV). Du virker veldig selvsentrert, og uinteressert/likegyldig til vennene dine. Trykker på mobilen eller ser bort når de snakker om annet enn deg.
Som en annen sier, så virker det slitsomt å ha så mye drama i en vennegjeng. Jeg håper mye er ressigert, for de relasjonene som fremkommer på TV virker rett og slett destruktive.
Det er ikke alt vi får se, og jeg tenker at siden du har de vennene du har, så er vel det bevis nok på at du er en god venn 🙂
Dere burde vel slutte å drikke sammen? Så fort dere har svelget en dråpe med vin skal dere jo krangle/diskutere. Tilogmed på besøk hos familien til fetisha. Det er litt barnslig. Det blir litt som å si at “jeg har drukket på meg mot så nå kan jeg gulpe opp noe dritt og krangle om HER og NÅ” ikke innafor etter fylte 14 år😂 det er litt sant som en over her skrev, visst det ikke er snakk om deg så er du veldig lite interessert i hva vennene dine gjør eller sier.. kanskje ennå en Downside med å bli blogg kjendis? At man ikke vet hvordan man skal delta om man selv ikke er main topic? Hva tenker du?
Jeg kjenner meg såå mye igjen! Det er så fælt å ha sånn angst og tenke på alle mulige scenarioer, kvalm og høy puls før man for eksempel skal ut på byen. Det er helt jævlig, og man føler seg enda mer jævlig etterpå når man ser hvor skuffa vennene blir (eller tror de blir) når man sier i fra i siste liten at man ikke kommer. Enda jævligere er det når man skal møte noen man ikke kjenner så godt, angsten tar overhånd og man avlyser i siste liten, så blir ikke andre personen sint, men skikkelig forbannet. Man føler seg så dum, liten og alt når man prøver å forklare seg eller komme med en unnskyldning til en bekjent. Det virker som du har flotte venner og du er nok en fantastisk venn likevel. Selv om det kanskje er en liten trøst 💕 godt å lese (og se) at noen andre er sånn også, selv om det er jævlig å tenke at andre har det sånn. Skriv gjerne om du har noen tips som hjelper på angsten🙏🏻 pusteøvelser er så å si eneste som hjelper der og da for meg om angsten tar heelt overhånd, eller å tenke at jeg har tak over hodet og mat selv om ting går til helvette 🙈
Hei, liker serien din! Så nettopp de siste episodene på sumo. 😊
Bare lurer på en ting. I intervjuet på GKN sa du at du ikke har implantater men bare fett i rumpa. I episoden i dag sier du veldig tydelig at du har implantater?
Jeg synes akkurat det du beskriver der ift sosiale tilstelninger og angst er utrolig vanskelig. Jeg kjenner heller ikke hvordan det er før rett før. Oftest presser jeg meg gjennom det meste nettopp for å ikke avlyse i siste liten. Er ikke optimalt det heller, veldig vanskelig.
Har du implantater i rumpa også? Du sa på God kveld Norge i helgen at det er fett, men i dag på SEs verden sa du at du har implantater?
Lurer jeg også på.
Jeg kjenner meg faktisk igjen i Fetisha. Jeg lo litt samtidig som jeg ble oppgitt, ikke av henne, men fordi jeg så meg selv i hennes struggles. Jeg er ett følelsesmenneske, og jeg gjør mitt beste for at alle skal ha det bra og stiller opp uten å blunke. Jeg gir gode råd og kan sitte i timesvis å høre på mine nærmeste sine problemer og vondter, og jeg føler med dem. Samtidig er jeg helt ræv på å snakke om mine problemer, og andre må gjerne dra det ut av meg. Men alle ka se det på meg med en gang, jeg blir stille, furten og trekker meg tilbake. Og ikke nokk med det, det skal lite til for at jeg blir fornærmet (prøver å jobbe med det). Men jeg tror det har noe med at jeg føler så mye og gjør alltid mitt ytterste for andre, og når jeg føler at jeg ikke blir satt pris på – på samme måte, ja da blir jeg fornærmet… Det kan være så lite som at vennene mine svarer for kort, eller uten smilefjes på en gruppechat. Helt utrolig travelt å være meg av og til. Og jeg vet innerst inne at vennene mine setter like stor pris på meg som jeg setter pris på dem, men det er disse følelsene da…. og overtenkingen, og ikke minst min utrolig dårlige evne til å kommunisere om meg selv og mine følelser!!!! Jeg ser mye av meg selv i Fetisha, og måtte le litt for meg selv. Men hun virker som en utrolig god venn og person, og det har jeg heldigvis fått bekreftet av mine venner også, at jeg er:p uansett hvor sint og frustrert jeg blir av meg selv til tider. Sååå i feel yah Fetisha, stå på!!
Klem:D
Stakkar, det virker som om du jobber med deg selv og det er bra. Personlig syns jeg Fetisha er en manipulerende superbitch, if all eyes are not on me; bring hell. Samme folk som alltid griner når de krangler med kjæresten, tar offerrollen totalt. Psykisk terror!
Jeg forstår også Fetisha veldig godt! <3 og takk for en så åpenhjertig og fin kommentar.
Har sett ett par episoder og dere er da like narsisiter hele gjengen.. når dere diskuterer/krangler/prater så er det “meg,meg,meg, hva JEG føler, men JEG føler, JEG over Deg når som helst hvor som helst” fra alle.. veldig destruktivt og se egentlig…
Jeg har begynt å følge deg aktivt først i det siste 🙂 Og jeg syns du er et imponerende menneske! For meg fremstår du som en av de som kommer til å sette dype spor etter seg! Tenk alt du får til nå, og tenk da hva du kommer til å klare om 5-10 år!
Men jeg tenker og at du hadde hatt godt av å omgi deg med flere mennesker som Kasper, litt mer i vater, litt mer chill, litt mer takhøyde for andres behov… Jeg hadde knekt sammen om jeg risikerte å få kjeft annenhver dag for noe noen andre så på som en feil prioritering 😝 men det er meg 😝
Tusen takk skal du ha <3
Hehe, jeg henger med mange andre enn de som er med i serien også 😀
Haha, så bra 😝
Blir litt for dumt å skylde på angsten hele tiden. Tviler på det er angsten som står i veien HVER eneste gang du kansellerer for sent
Det er faktisk angsten.
Du sier at det er fett i ræva di? Men i serien sier du at det er implantater?
Hei Sophie <3 Denne kommentaren er ment til innlegget på årsdagen til bloggen, men jeg er redd du ikke hadde sett den siden det er noen innlegg siden nå.. Uansett, jeg har alltid, virkelig alltid lest bloggen din. Elsker slike innlegg med tilbakeblikk, jeg husker virkelig alt! Marco, de blå tuppene og ikke minst den rosa korte kjolen på bildet sammen med Anne Sofie. Jeg bestilte meg den samme for å ha på juleballet husker jeg. Det jeg husker aller best er at jeg sendte deg noe av den aller første "fan-posten", og at du la ut bilder av kortene på bloggen. Det var så utrolig stas! Jeg hadde skrevet ut bilder og alt, eller, jeg fikk mamma til å gjøre det på jobben sin. Følte nesten at jeg kjente deg og at vi var så like, noe vi også var. Du var et stort forbilde som meg, jeg ville ha alt du hadde. På den måten føler jeg vi har vokst sammen, om du skjønner. Forandret og utviklet oss i en positiv, lik og riktig retning. Jeg vil egentlig bare takke deg, du har gitt meg så mye. Jeg har tenk lenge på å skrive til deg egentlig, og følte dette var en fin anledning etter åtte år. Gleder meg til å følge deg videre <3
Herregud for en fantastisk hyggelig melding <3 TUSEN TAKK SKAL DU HA! Takk for at du har hengt med så lenge, og for at du fortsatt gjør det <3
Sliten i dag? 😉
Synes det var sjukt at gaven din til F var 2 ballonger, hvorav den ene var ødelagt?
Hei! Fetisha får masse gaver og ting fra meg hele tiden – bursdagsgaver har vi aldri gitt hverandre 🙂
Shit. Har akkurat sett episodene fra i går. Ble helt satt ut. Det var en sterk slutt.
Men du, hva heter den sangen som blir spilt helt på slutten. Den er så fin.
Hei! du, det vet jeg ikke, men jeg maser om å få en spilleliste laget for serien <3
Tror vi alle sitter med tanken «er jeg en god nok venn?» nå og da. Jeg kjenner på den, men av helt andre grunner. Jeg er ikke god nok til å stille opp for vennene mine, da jeg i likhet med deg er busy og har så mye som skjer i mitt eget liv. Jeg sliter ikke psykisk, men å stille opp for en venninne i nød når jeg har et viktig møte eller må reise ut av byen for å jobbe, det kan jeg jo bare ikke. Jeg er bare 20, så jeg er langt unna en karriere enda, men fokuset mitt nå er å skape en. Mens fokuset til mine venninner ligger på gutter og kjærester og alt av trøbbel som kommer med det – men jeg er ikke der lenger, jeg tenker ikke kun på gutter, men noe langt viktigere; meg selv, og det gjør meg så ute av stand til å ha empati for mine venninner som utsetter seg selv for psykisk vold fra umodne gutter og spør meg om råd for å dermed ikke høre på dem – gang på gang (woh lang setning). Resultatet er at jeg kan være ganske fraværende som venn. Men så er det jo sånn at vi alle har våre svakheter – du har din og jeg har min. Vi er ikke perfekte, men det er søren meg bra nok å være den vi er alikevel.
Så gøy å følge med på serien din <3 god fredag!
Helt ærlig så forstår jeg ikke hvorfor Fetisha velger å være venn med dere når dere tydeligvis alltid er slemme. Om hun alltid føler seg utenfor så hvorfor er hun med dere? Jeg tror den eneste som inntar offer-rollen er Fetisha.. å det er det vell ingen andre enn hun selv som kan jobbe med.
Elsker serien, skulle vært nye episoder hver dag! Å less joakim, it’s not his show.
Tusen takk for fine ord om serien <3
Ikke kjempe imponert over sesong 2. Sesong 1 var bedre. Nå er det mye teit krangling. Får helt vondt av Joakim på terrassen der, å du klikker helt. Å når fetisha angrep dere på kaffen, hvorfor sier du da nesten ingenting? Stakkars joakim 🙁
Dog: gjør du generelt en god figur på tv, du er utrolig nydelig! Til senere skulle jeg kanskje ønske vi så mer til deg og din hverdag hjemme.
Hei! Det kommer mer av meg og min hverdag utover i sesongen, men skikkelig hyggelig at du ønsker å se mer av den <3 Jeg forstår ikke hva du mener med at jeg klikker helt på terassen? Haha 🙂
Jeg blandet meg ikke inn i krangelen der og da, fordi den egentlig ikke handlet om meg.
Kjenner meg såå igjen i det å avlyse rett før! Fordi jeg har så lyst å få det til så jeg prøver virkelig å dra.. men ofte så går det ikke likevel. Da må man avlyse i siste øyeblikk. Jeg har nesten blitt litt redd for å avtale ting med venner pga dette!
<3
Hvorfor er dere 3 bestevenner? Ser du en fremtid i de vennene visst du går helt inn i deg selv? For fra utsiden ser det ut som dere er 3 narsisiter som trenger hverandre mens dere rir 15 minutes of Fame bølgen. Ingen av mine klikker for alt eller kaster dritt eller attitude til meg ved den minste anledning.. Dere er jo destruktive for hverandre… kanskje du burde finne venner som ikke er så selvopptatt eller klikker kronisk, så vil nok angsten bli bedre 🙂
Uff, får litt vondt av dere alle sammen. Hadde vi hat drama i min vennegjeng slik dere var konstant håper jeg slle hadde gått hvert til sitt. Trodde du hatet drama!
Hei! Hvor er den Grå genseren/kjolen som du hadde på seg i gårsdagens episode ? 😁 love IT
Jeg tror ikke du er en dårlig venn for de du har nærmest! Men etter å ha fulgt deg i mange år nå, og vet hvor dedikert du er, og sier at du er ovenfor lesere og følgere, så må jeg innrømme at jeg er skuffa. Var utrolig fint å møte deg på bokturneen før jul og jeg skrev til deg rett etterpå men får aldri svar fra deg. Skjønner at du har ditt å styre med – men å svare på meldinger fra dedikerte følgere syns jeg burde komme godt opp på lista.
Ha en fortsatt fin kveld og helg <3
Heeeei 😍 hvor er kjolen din på første bilde fra??
Hei, jeg vill bare si at jeg syntes du får til så mye bra! Er så mange bloggere og andre offentlige personligheter som er bare så mehhhh, men du er et prakteksempel på hvordan man kan bare være liggsom. Være seg selv 100%. Og med det så innebærer det alt. At du klarer å være åpen om sårbarhet, litt dumme ting som du har gjort, destruktive tanker, men også inspirerene meninger og bra dager. Kjenner meg så igjen i deg liggsom, og elsker det. Heier også virkelig på deg, og håper angesten osv kommer til å minske med årene. Stay you cuz ur fuckin awsome hon! XX
Ja jeg kan kjenne meg igjen. Min psykiske helse kommer først. Og når ting står på som værst så er det «først meg selv, så meg selv». Kan da av og til føle at jeg er en «dårlig venn», «dårlig datter» etc.. Men likevel så syns ikke at jeg er det. Vår psykiske helse er utrolig viktig, og det er ikke alle som forstår det, blant annet de som ikke har følt på angst.
Jeg ville opplevd en venn som stadig avlyste i siste liten som en dårlig venn.
Jeg har selv avlyst mye da jeg slet med depresjon og angst. Vet ikke hvor mange dårlige unnskyldninger jeg serverte. Jeg fortalte aldri sannheten, fordi jeg var redd for at de skulle forsøke å overtale, presse, eller bønnfalle meg om
å endre mening om å komme likevel.
Det førte til at jeg til slutt ikke ble invitert, eller at de begynte å regne med at jeg ditchet. Selv om Angst, selv om jeg lå i sengen og gråt og hadde både angsten og dårlig samvittighet. Så var jeg en dårlig venn!
Man kan ikke forvente at alle rundt skal være overbærende med hva man sliter med. Man MÅ stå til ansvar for handlingene sine til tross for psykisk lidelse.
I dag har jeg skværet opp med flere av de jeg behandlet dårlg. Jeg er forsiktig og skylder ikke på angsten og depresjonen. Ja, det er en årsak. Men det er ikke en ren unnskyldning til oppførselen.
Når lignende ting oppstår i dag er jeg ærlig. Men ikke en time før, eller ti minutter. Jeg kjenner meg selv. Er dagen dårlig vet jeg at det er egoistisk og dårlg gjort å prøve å tenke «men jeg Vil jo, jeg skal prøve», når sjansen er stor for at jeg ikke greier. Da må jeg være ærlig så tidlig som mulig å si at: I dag er en vanskelig dag, og jeg klarer ikke å komme og være en god venn fordi jeg har det vanskelig selv. Jeg må avlyse. Men Hvis jeg greier å jobbe gjennom dette, så kommer jeg likevel.
Man må balansere med noen ganger å tvinge seg avgårde, fake it og håpe at man likevel ender opp med å ha en fin kveld, men prio 1 er å være tilstede for vennen sin. Og noen ganger ta hensyn til seg selv og bli hjemme å prøve å stå i det uten dårlig samvittighet, fordi man var
Ærlig.
Jeg har i dag venner som gjør disse tingene mot meg, altså avlyser. De som er ærlige setter jeg pris på. De som kommer med
Dårlige unnskyldninger har jeg sluttet å regne 100% med.
Vær så snill, ikke avlys ting og skyld på: ja men jeghar jo angst!
Da vrir du hele saken over på at det er Deg det er synd på, du som er «rammet» av noe forferdelig som gjør at du blir handligslammet. Vend blikket ut over og tenk på: Hva gjør min oppførsel med vennen min som hadde gledet seg? De føler seg dum, ikke sett, ikke elsket eller prioritert. De driter i om du har angst eller influensa eller eksamen. De trenger bare at du et oppriktig og tar ansvar for hvordan du oppfører deg.
Syns på ingen måte du fremstår som en dårligere venn enn det Fetisha og Joakim gjør. Men dere alle fremstår som om dere er i en konstant forsvarsmodus hvor dere står med klørne ute, klar til å motta angrep fra de andre. Det virker som dere har et veldig uforutsigbart vennskap og at den evinnelige kranglingen gjør at dere er usikre på hverandre.
Hei,
Har egentlig alltid digga deg, men etter episoden på balkonge med Joakim har eg mysta totalt respekt for deg og snakker med andre som også er skuffet. Du sprer jo utrolig dårlig vibes med dine plastiske operajsoner og hvordan livet blir fremstilt…………. og i følge den episoden skal du jo tenkte på alt… mat, helse, miljø…. men du har jo glemt det viktigeste selvet…
Hei,
Leste en annen kommentar som også synest synd på Joakim, og om du VIRKELIG ikke skjønner hva du gjorde galt der,, bør du se den igjen… har som sagt alltid digget deg… men dette var virkelig lavmål av deg.
Et utrolig dysfunksjonell vennakap dere har. Grining, fyll, krangling, sjalusi etc….skjønner ikke at dere orker all den dramatikken dere faktisk lager helt selv uten noen som helst grunn. Dere er en gjeng godt voksne narsissistiske mennesker som blir høye av oppmerksomhet…me me me, og vil bli sett hele tiden. Selvfølgelig blir det konflikter. Fjortis konflikter kalles det. Det ervel målgruppen også. Huff, nytter jo ikke uansett å få slått god moral inn i noen som synes det er bedre med dobbel moral enn ingen moral!!
Heier på joakim du virker som en god venn og en super mann.
Jeg er fan av deg Sophie og serien din er morsom hverdagsunderholdning. Så akkurat kyllingfarm-episoden, og må innrømme at jeg ble litt provosert av deg (og for så vidt de andre) som så til de grader gikk løs på Joakim fordi “det går an å ha mer enn en hjertesak”. Du har jo selv vært så tydelig på at det er bedre å gjøre litt enn ingenting, og at det er utfordrende å skulle gjøre “alt”. Til tross for ditt engasjement for miljøet og dyrene så er du jo på mange måter en “miljøversting” sammenlignet med oss “dødelige” ikke-bloggere, på bakgrunn av forbruket ditt, alle flyturene du tar årlig og for ikke å snakke om alle klærne og produktene du takker ja til. Når du den ene dagen fronter dyrevelferd og neste dag presterer å si at “du faktisk ikke vet” om produktene i goodiebox er dyretestet, så har du etter min mening ingen rett til å kritisere Joakim, eller noen andre for den saks skyld, for at de ikke greier/gidder å ta hensyn til alt.
Hvis det er angst/ panikkangst du sliter med er det jo hjelp og få. Selv er jeg Bipolar 1 og sliter med depresjon, angst/panikkangst, mani, psykoser. Med det mener je psykoser som i en grusom skrekkfilm. Å bruke ordet psykotisk når du ikke er det er stygt gjort mht folk som har virkelig kraftige psykoser. En gang våkna jeg opp i toppen av et tre på vei til å hoppe utfor et stup. Heldigvis har jeg venner som absolutt forstår lidelsen og er der med en gang det er behov. Svak psykose er ikke farlig, da vet du hva du gjør. Få god hjelp eller hold kjeft.
Var veldig glad for en episode med dyrevelferd men må dessverre si at jeg sitter igjen med motsatt følelse enn deg. det fremstilles jo så bra her! man burde heller få snakket om egg feks, hvor grusomt det er.
sitter igjen med inntrykket av at norsk kjøttindustri faktisk ikke er så verst jeg, etter den episoden :/ det er jo så rosa der. ikke vondt mot deg fordi vet hva du vil fortelle men det kom dessverre ikke frem. kanskje tv2 kan få skylden der eventuelt.
synes den episoden skulle handlet om deg som fortalte ting du vet om industriene istedenfor å malre det rosa, fordi DU sitter inne med informasjon og kunnskap som knuser det som bøle vist i episoden..
Hvorfor beholder du venner og krangle med? Det er som og se en forvokst gjeng som henger igjen i ungdomskolens drama. Ingen jeg kjenner krangler sånn med sine venner konstant. Bitching, klaging, kjefting og dårlig attitude kronisk er ikke noe man forblir frisk av.. det sier jo seg selv at du liker det når du bevisst beholder sånnt i livet. I ett vennskap tar man vare på hverandre og omgås som siviliserte til. Ser ut som dere 3 bare henger sammen mellom diskusjonene i påvente av neste diskusjon. Overhodet ikke normalt eller sundt for den mentale helsen, eller måten man lærer og omgås folk på.. du burde virkelig revurdere vennekrets for din egen mentale helse sin skyld om du virkelig hater drama slik du sier
Elsker serien din <3
Hei. Jeg er opptatt av å være en god kjæreste, datter og søster. Også venn..
Men jeg har mange ganger følt at jeg er min nærmeste venninne fordi de aller fleste er opptatte med seg selv. Det er et uttrykk mange sier ‘jeg har nok med med seg’ eller at man ser at andre har nok med sine ting. Jeg har noen få venninner, jeg prøver å ta meg tid til å være der hvis de trenger. Ofte på telefon fordi jeg blir et stykke unna de fleste vennene mine. Men nå om dagen så må jeg prioritere jobb og kjæresten min.
Jeg har bare mine i mange år følt meg nedprioritert og har mange ganger tenkt at jeg er sist prioritere for de fleste.
Det med å avlyse i siste øyeblikk det kan jeg ikke relatere til fordi jeg hater å avlyse med på folk. Hvis jeg er veldig usikker på om jeg kommer på noe så sier jeg at jeg kanskje kommer og gir beskjed nærmere. Jeg har blitt skuffa så mange ganger av at folk avlyser at jeg ikke gjør ikke det mot andre hvis ikke det er helt krise.
Jeg tror ikke jeg gidder å legge mye planer eller stole på folk lenger jeg fordi du vet aldri. Det er mange som glemmer at ikke alle har 30 venner som kanskje kan møtes hele tiden, det er noen som kanskje har 4 styk. Også kan aldri noen av de.
Liker serien din! Sett alle episodene så lang.
Jeg sliter selv med angst pga min historie med rus har den definitivt bare blitt værre. Jeg har nå vært rusfri i litt over to år og siden jeg sluttet har jeg isolert meg selv hjemme. Jeg vet ikke hvem jeg er uten rus og jeg klarer liksom heller ikke og finne min plass i samfunnet for hva er jeg? Og jeg kjenner så igjen det og sette helsen først for det gjør jeg også men jeg er så lei av å føle på det og ikke blitt trodd og det at jeg føler jeg må forklare meg . Forklare noe jeg ikke klarer og sette ord på selv ei gang , tror dere jeg vil ha det sånn liksom? Ingen vil vel det? Jeg klarer ikke gå på butikken eller noe alene og jeg er snart 27-år. Selvfølgelig vil jeg jo ikke ha det sånn her men jeg har ikke klart å finne så mange metoder og takle angsten på. Og når man ikke får noe seriøs hjelp heller så blir man sittende veldig fast i den bobblen. Jeg syntes alt er vanskelig og skummelt er så mange ganger jeg har begynte å lure på hva faen som er galt med meg?! For dette er jo ikke normalt det kan ikke være normalt å være så livredd for alt . Men det jeg syntes er vanskeligs er det å ikke bli trodd.spessilet av sånne bedrevitende mennesker som ikke vet hva angst er ei gang. Jeg finner det så vanskelig å takle du vet når folk bare later som de hører men du ser på hele personen at han/hun ikke tror på det du sier men hvorfor skulle jeg finne på noe sånt ? For igjen jeg tror ingen ønsker å ha det slik . For det er utrolig tungt og utmattende og leve slik jeg er så psykisk og fyspsik sliten hele tiden. Jeg begynte å trene for å få energi mens andre får energi er jeg død i værtfall 5-6 timer etterpå heilt utslitt. Angst er så mye mer enn hva folk egentlig vet med mindre de har opplevd det selv.
Føler veldig mye på det samme, for det er veldig sånn med meg også pga sykdommen min + det jeg sliter med psykisk. Føler meg som verdens verste venn for jeg klarer ikke å være en så god venn som jeg skulle ønske, eller alltid komme når de trenger meg. Og det er helt forferdelig.. Heldigvis har jeg gode venner som forstår, og det hjelper selvfølgelig veldig på. <3