Noen nydelige bilder fra da vi var på stranden i kveld for å få med oss solnedgangen. Den er hva jeg liker best ved å være på Bali.. Hver kveld er det noe nytt. Nye farger, en ny stemning. Glade folk på stranden, som er så blank at den speiler refleksjonene av himmelen.. Jeg skjønner at folk reiser hit for den 💗 Jeg derimot har litt vanskelig for å gå rundt på gatene her, det er så delte følelser. Jeg liker folkene så godt, og har fått en kjærlighet for mange av dem. Samtidig må jeg se ned når jeg går rundt, for nesten over alt ser jeg dyr som ikke har det bra. Hester, kuer, fugler i bittesmå bur, aper.. MIN ape, holdte jeg på å si. Jeg snakker med organisasjoner om den hver dag, og håper jeg kan hjelpe. I morgen vet jeg hva som skjer, og eventuelt hva jeg og dere kan gjøre sammen. Man kan gjøre mye over internett også 🤗 Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått oppleve mer av det spirituelle på Bali, det skal visstnok være mye fantastisk å oppleve. Pokker at vi dro midt inn i turist-gryta. 

Våre dager her går mot slutten, nå har vi bare to hele dager igjen før vi setter kurs mot Norge igjen. Det vanlige livet venter. Jeg ser frem til å komme ordentlig i gang med boken igjen, og jobbe skikkelig hardt fremover. Samtidig er jeg fullt klar over at jeg har “rømt fra problemene” mine, altså de psykiske. De følger med meg på tur, så klart, men det er litt enklere å legge til siden når man ikke er fanget i alt man kjenner til. Men jeg har lovet meg selv å ikke ta sorgene på forskudd, å ta hvert øyeblikk som det kommer. Virkelig kjempe for min egen del, og for deres del også 💞 

Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg skulle skrive dette på bloggen, mest fordi jeg er redd for å skremme noen av dere som skal ta, eller vurderer å ta kjeveoperasjon. La meg poengtere noe først: at jeg flyttet frem underkjeven for å bli kvitt overbittet er det beste jeg har gjort for egen helse, jeg har aldri vondt lengre og bittet mitt ble perfekt. HEEEELT frem til nå, som vi selvfølgelig er på andre siden av jorden. Jeg ble litt for ivrig for et par dager siden og åpnet munnen veldig brått på vidt gap, og så fikk jeg en krampeligennde følelse i kjeven, og nå.. sitter den bom fast. Jeg får knapt inn to fingre i munnen og det er vanskelig å spise, snakke osv. En veldig klaustrofobisk følelse i grunn, og nå har det vært sånn i et par dager uten å bli bedre, tvert imot blir det bare verre. 

FAEN jeg er så redd jeg må ta operasjonen på nytt igjen, da klikker det for meg 😥 Det var verdt å gå igjennom første gang, og jeg gjør det igjen om jeg må, men jeg håper ikke.. Jeg skal til tannlegen når jeg er tilbake, forhåpentligvis er det ingenting og går seg til av seg selv. Kanskje man kan knekke den opp igjen uten problemer, eller kanskje jeg bare er litt støl.. *Krysser fingrene* 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Badedrakten er gammel fra Nelly 
Shorts gammel fra Bik Bok 

Uansett. Vi har byttet hotell nå! Det var planen hele veien, jeg liker i grunn å bytte litt, da får jeg også bedre oversikt over hva jeg kan anbefale dere. Nå er vi på Maharaja Villas, som også er relativt billig men litt dyrere enn det forrige.. Av den pinlige årsak at jeg booket “honeymoon package” ved et feilgrep. Heldigvis var det ikke så ille som jeg hadde trodd, de hadde bare lagt litt roser i badet, litt dekorasjon er på sengen og vi får et par gratis måltider. I mine verste fantasier så jeg for meg at vi ble møtt med fult orkester, fioliner, magedansere, champagne, og hele pakken. Da hadde jeg blitt så flau at jeg besvimte, men krise avverget.

Denne staselige pynten, haha 😃 Jeg blir både rørt og egentlig litt trist når jeg ser for meg de ansatte som stresser med å sette opp dette og så har vi ikke giftet oss.. 

Jeg elsker rommet vi har, forresten! Nok en gang eget basseng, men det er mye finere rundt her. Området utenfor hotellet er jo så klart helt jævlig som alle de andre stedene vi har vært, haha. I dag gikk jeg meg vill på vei til frisøren og jeg ble så irritert av alle bilene som tutet og folkene som ropte at jeg måtte holde meg fast for å ikke vise fingeren. La meg skylde på at jeg har forferdelig vondt i munnen. 

En Bali-guide kommer når vi er på norsk jord, da skal jeg gi tips om de beste spisestedene, beach clubs og hoteller. Samt litt veldedig arbeid – til tross for at jeg ikke er helt solgt, er det mange nydelige mennesker her som gjør fantastiske ting for jorden vår og dyrene 💖

Reklame | annonselenke: gucci

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Kjole: Missguided. 
Veske: Gucci. Link HER!

I kveld spiste vi på potato head, som er på bildene over. Anbefales om dere har lyst til å se nydelig solnedgang, og spise god mat! Vi hadde tre retter + alkohol (for min del) som til sammen ble 350 kr. Jeg skriver “for min del” fordi jeg var den eneste som drakk, og det ligger jo litt skam i den setningen, haha.. Men sånn blir det noen ganger. Uansett, som dere kanskje ser på bildene var det mest “partystemning” der.. I et lite sekund tenkte jeg “jaja, her sitter vi og alle barnefamiliene mens ungdommen er å løper rundt på gresset og drikker”. Kjenner det rykker litt i feste-fingrene. Det får bli mot våren, INGENTING er som min kjære hovedstad mot sommeren! Dette er jo partysted deluxe for spesielt australske ungdommer og siden kjæresten min har bodd i Australia har han vært her før, og ja.. Festet. Men vi har en litt annen ferie. 

Nå skal vi sove, haha. Klokken er tross alt 22:00.. I morgen skal vi bytte hotell. Jeg har ved en feiltakelse booket “honeymoon package” og jeg er redd det kommer til å bli forferdelig kleint.. Om jeg skal dømme utifra hva dette hotellet gjorde for de stakkars menneskene som faktisk var på honeymoon (såkalt “romantisk middag” rett ved bassenget samtidig som en mann svømte uanfektet frem og tilbake, pustet og peste og vi gikk forbi midt blant alle telysene) ALTSÅ GOD HELP ME! 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg har ikke badet på ferie siden jeg var ganske ung, men begynte igjen i fjor. Det eneste som er kjipt ved å ha de preferansene jeg har for eget utseende er at det er dyrt. Altså, extensions koster jo helt sykt mye og det tar lang tid å ordne, det har liksom ikke vært “verdt det” å kaste seg ut i bassenget. Det har ingenting med utseendet å gjøre, jeg sitter ikke å tenker “åh nei så stygg jeg blir om jeg bader”, for jeg synes hele den wetlooken er hot. Det er for all del mye mer sexy å være med på ting enn å sitte på kanten av bassenget som en annen idiot..
 Men nå som jeg likevel skal bytte ut løshåret snart er det bare å hoppe i vannet, og det er så deilig! Jeg tror virkelig vann er mitt “element” og det er der jeg burde være for å koble av. Jeg tenker så ofte at NÅ skal jeg begynne å svømme igjen, ta meg en tur tidlig på dagen før alt av jobb har startet, koble bort verden som er så irriterende. Men det blir aldri noe av.. “Har ikke tid” fordi jeg bruker så mye tid på å sitte å se i veggen hjemme. 

I kveld har jeg en litt trist følelse i kroppen, men hva den kommer av vet jeg ikke. Jeg prøver å grave litt i det, mine egne tanker, nærmest stupe inn i følelsen for å se om jeg kan dra den opp og gjøre den om til ingenting. Om man fokuserer hardt på en følelse istedenfor å skyve den bort, har den en tendens til å forsvinne. Men nå ligger den der å durer i bakgrunnen, kanskje nettopp fordi jeg ikke gir den all oppmerksomheten den “fortjener”. På tide å legge bort pcen og bare la det komme, tror jeg. DRITFINE BILDER JEG TOK I DAG, OM IKKE ANNET! Det er faen meg det viktigste i livet. 

Reklame | annonselenker: browns fashion & Nelly

I dag har vært en rolig dag på Bali, slik som de fleste dager er. Heldigvis, for det er akkurat hva jeg ville ha! Vi spiste frokost på Coffee Cartel som anbefales, spesielt smoothiene der var magiske 😍 Fint lokale var det også, jeg ble inspirert. Hvorfor finnes det ikke noe sånt i Norge? Vi har ingen steder (som jeg vet om) hvor man kan få både smoothie, vegansk mat, kaffe og dessert i freshe lokaler som er hyggelige å sitte i. Alle stedene jeg har vært på må man ta med seg, for lokalene er så-som-så. Det er vel bare et spørsmål om tid før det dukker opp på alle gatehjørner i hovedstaden og jeg tenker “faen at jeg ikke gjorde det selv”, haha.. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Kjole: Sisters point. Link HER! 
Veske: Gucci. Link HER. 

 Vi gikk til apen både før og etter vi hadde spist for å gi mat og vann, i dag var det ekstra trist ettersom den var så åpenbart deprimert.. Gikk rundt i ring, slo på seg selv, var aggressiv osv. Knuser hjertet mitt 🙁 Jeg har brukt resten av dagen på å ringe og maile til alle organisasjoner jeg har kommet over, lenge uten hell. Nå har jeg endelig fått tak i noen som kanskje kan hjelpe, takket være en følger som peket meg i riktig retning. Det er fantastisk, men jeg tør ikke ta noen gleder på forskudd. Jeg vil vente til apen er ute før jeg legger ut navnet på hotellet, de må ikke mistenke noe før vi “slår til”. Da kan de jo i verste fall fjerne den til et annet bur slik at man ikke får sett tak i den.. Men tro meg, da vet jeg vi står parate og skal ta det hotellet ned.. Hehe.

Nå skal jeg svare på noen mailer, og så gjøre klart flere innlegg for dere. Jeg har masse å dele! 

Reklame | annonselenke browns fashion

Når jeg møter på noen skandinaviske som bor og jobber her borte, tenker jeg alltid i et lite sekund “det hadde sikkert vært meg”, for jeg beundrer de som bare stikker ut i verden uten noe sikkerhet.  Meg, om ikke bloggen hadde ført meg dit jeg er i dag. Egentlig hater jeg å si at bloggen har ført meg steder, for jeg har jo tatt meg dit selv. Jeg har ikke bare satt meg på en buss som har kjørt videre, jeg har gått opp alle stegene og det jeg er mest stolt av i min karriere er alt jeg har banet vei for. Det var ingen såkalt “samfunnsengasjerte-rosabloggere” før jeg kom på banen, og ingen hadde heller gitt ut bok (sett bort fra Linnea Myhre, som på sett og vis banet vei for meg der). Jeg tror ingen av bloggerne som har gitt ut bok i ettertid har skrevet den selv heller. De forsto vel at det var hard jobb, haha.. Og i dag, da VG sendte meg melding for å høre om hva jeg synes angående bloggkrangelen som pågår i disse dager hadde jeg lyst til å le. Jeg valgte å ikke kommentere, for hva er det som skjer? Voksne mennesker, der ene parten er bikket 30, krangler over internett..? Da må man ta en titt i sitt eget anus å innse at man krangler for å virke som et godt menneske og “bedre enn”, ikke for å fremme en sak som er viktig for hode. På tide å sprekke bobla man lever i.. (sier hun som nettopp skrøyt av alt hun har “banet vei for”, haha). 

Kjole fra Indiska – belte fra Gucci, Browns Fashion. Link HER. 

Planen min etter videregående var, så vidt jeg husker, å studere markedsføring eller grafisk design samtidig som jeg jobbet. I utlandet. Kanskje det hadde vært Bali, men jeg vurderte Los Angeles da jeg var yngre. Ville egentlig bli stripper eller gold digger eller noe, haha.. Da syntes jeg det hørtes spennende ut. Nå synes jeg det høres kjedelig ut.. Og veldig begrensende. 

Hvem vet hva som kunne vært. Det er sikkert ikke vits å tenke på, som det meste andre jeg tenker. 

Jeg er litt delt i to angående Bali. 

Pluss:
De lokale er stort sett i godt humør, og det virker genuint. Hotell er billig og i god standard, uansett om du har en suite eller et vanlig rom. Det er generelt sett billig å leve her, jeg betalte rett under 100 kr for å dra til frisøren å få håret vasket, fønet og stylet, som koster rett under 1000 kr i norge. Om du drar på de fineste spisestedene koster det under 200 kr for mat, nesten uansett hva. Et glass vin koster knappe 20 kroner. Solnedgangen er fantastisk. Jeg har funnet en haug av gode frokoststeder, på bildet over ser dere Kynd, et vegansk sted som er helt fantastisk. Det er også masse beach-clubs som har nydelig utsikt til solnedgangen, på bildene over ser dere Ku De Ta. Begge stedene fikk jeg anbefalt av følgere, og jeg anbefaler dem varmt videre til dere. Jeg er KRESEN, hehe. 

Minus: 
Det er litt som Gran Canaria, bare lengre unna og tusen ganger lengre bort. Med mindre du har noen spesielle ærend her, som for eksempel å surfe eller dra på safari, kan du like gjerne legge ferien til nærmere Norden. Solnedgangen mister sin sjarm når du må løpe om kapp med titalls andre turister som også vil knipse bilde, selv om det på bildene over ser nydelig (og det var det), så koste jeg meg ikke så veldig. Jeg måtte styre kamera unna noen fulle engelskmenn som prøvde å flørte, og Kasper ble sittende på bordet fordi han ikke så poenget i å presse seg frem. Og så har vi den lille apen, da.. Den gjorde meg helt knekt. 

OBS! Vi bor i Seminyak som egentlig er kjent for å være litt jævlig. Jeg valgte dette da det var nærme flyplassen og nærme “alt” av spisesteder, men om jeg noen sinne kommer tilbake vil jeg bo i et annet område. Det er jo mye storslagen natur her, og helt magisk å surfe. Ah, vi får se i morgen.. Kanskje det blir en bedre dag, om jeg klarer å sette fri apen. 

I dag, på vei fra frokost ble vi møtt av et forferdelig syn.. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. 

En liten ape, ensom i buret sitt som er plassert rett ved hovedveien. Jeg forstår ikke hvordan mennesker kan være så grusomme. Der sitter det uskyldige vesenet dag ut og dag inn samtidig som hvor fulle mennesker stapper pinner inn i buret for å plage, kaster gamle pizzastykker til den, hvor motorsykler durer forbi og bylivet holder konstant kaos. Og der sitter altså den lille apekatten uten noe annet valg. Den hadde ikke engang vann, eller en “seng” å sitte på. Det var kun bur og sprinkler hvor maten jeg ga den gang på gang falt ned gjennom sprinklene og den satt igjen sulten. Jeg måtte altså dra tilbake flere runder bare slik at den fikk spist.. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg vet ikke hva som er verst. At det faktisk er et HOTELL som eier denne apen og bruker den som “trekkplaster” men likevel ikke klarer å gi den rent vann engang, eller at det har gått hundrevis av gjester forbi den hver dag uten å si ifra. Da jeg gikk inn på hotellet for å snakke med eieren om situasjonen ble jeg møtt av stor forvirring, for det har tydeligvis ingen gjort før – til tross for at apen har stått der hver dag i et par år (i følge de ansatte). Vi mennesker er så sjuke. “Hvorfor står den i bur?” spurte jeg. “Fordi den er sint”, var svaret. Så klart er den sint, det hadde jeg også vært om det var mitt liv. Fuck you, ville jeg si da. 

Akkurat nå er alternativene mine som følger:

1. Kjøpe apen fra eieren om han går med på det, for å så sette den ut i det fri. Vil den klare seg alene? Kanskje, kanskje ikke. Men det er uansett bedre enn å dø i bur.

2. Kontakte ulike rescue-sentere og donere pengene jeg hadde tenkt på å bruke til å kjøpe apen, til dem. Dette høres kanskje ut som det beste alternativet, og jeg har funnet flere sentere, men det er usikkert om det finnes plass til apen.

3. Om ingen av disse alternativene går igjennom, så håper jeg alle dere er med meg på å spre elendig informasjon om hotellet som eier apen. Stygge anmeldelser på facebook, tripadvisor, alt vi kan komme på. (Dette skal jeg også true med om han ikke vil selge apen til meg, men jeg tenker å starte med å være snill). Da kan jeg nok en gang gjøre et forsøk på å få kjøpt den ut. 

I morgen går jeg bort til hotellet igjen for å snakke med eieren å se om jeg kan få ordnet noe. Da kan jeg om så kjøpe den til en organisasjon, om mulig, så blir det fortgang i sakene og jeg vet at den blir tatt vare på.

FAEN SÅ FORFERDELIG JÆVLIG DET HER ER!!! Håper ingen av dere er sånne sinnsyke mennesker som kjøper bilder og kos og klemmer fra dyr i fangenskap på ferie. Da er dere så jævlig dumme. 

Jeg kan enda huske en hendelse fra da jeg var veldig liten, jeg hadde ikke engang begynt på skolen. Mammaen min og meg gikk rundt i Harstad sentrum, og istedenfor å gå inn på kjøpsenteret og leketøysbutikken der som alle de andre, gikk vi inn på en sliten, på randen av konkurs lekebutikk i et hjørne av sentrum. Jeg hadde sett butikkeieren fra veien, der han sto i døråpningen og betraktet alle som ikke kom inn på butikken hans.  De triste øynene hans, lettelsen når han trodde noen ville komme inn på hans butikk og skuffelsen da de gikk videre. Jeg visste allerede da at om jeg kjøpte en leke der ville det ikke redde butikkdriften hans, men det ville kanskje hjelpe litt på humøret hans. Forhåpentligvis. Jeg gråt hele veien hjem, og jeg får enda klump i magen når jeg ser for meg ansiktet hans lyse opp i det jeg kommer inn i butikken og bruker unormalt lang tid på å finne leken jeg skal ha, kun for å gi han noe å gjøre.

Den samme følelsen får jeg enda. Nesten hver eneste dag. Enten jeg passerer en tom restaurant og ser kelnerens triste øyne ut mot gaten og jeg må kjempe med meg selv for å ikke gå inn dit å spise selv om jeg er mett, eller om jeg skal på matbutikken og må holde meg selv igjen for å ikke velge den lille kiosken på hjørnet istedenfor den store kjeden kiwi som egentlig selger alt jeg trenger. Jeg kan sitte å spise middag for meg selv, sitte på trikken i mine egne tanker eller ligge i sengen når jeg skal sove og plutselig, ut fra intet, kommer de mest grufulle bilder opp i hodet mitt av griser på trange slakteri, noen som blir mishandlet av foreldrene sine, skog som blir hugget ned i regnskogen, isbjørn som drukner.. Så stopper jeg opp, med store øyne blir jeg lammet av all ondskapen i verden samtidig som jeg skulle ønske jeg kunne være alle steder samtidig, og helst gå tilbake i tid for å hindre alt grusomt fra å skje. 
Dermed kan man si at logikk ikke er noe jeg eier. Det er ikke logisk å åpne en liten lekebutikk i utkanten av Harstad sentrum, det er ikke logisk å ville gå tilbake i tid, det er ikke logisk å legge all ondskap på mine egne skuldre. Det er ikke min feil at folk tar mindre smarte valg, men det er logikken som snakker. Logikk har jeg ikke. Jeg kaster meg inn i følelser, og følelsene drar meg mot dårlig samvittighet.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Det eneste som har forandret seg med årene er måten jeg ser på disse tingene. Selv om det er tidvis helt grusomt å bære på så mange vonde følelser er jeg evig takknemlig for min evne til å se andre, å sette meg inn i deres situasjon. Jeg er dårlig på å åpne armene mine, vise at jeg er her – jeg kan ofte bare bli sittende å se på folk som gråter fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre, og kan bli så satt ut av folk som er lei seg at jeg bare sier “..det ordner seg” med lav stemme og bøyd hode, for egentlig vil jeg ikke komme med løfter ingen kan holde. Men jeg er god til å skrive om følelsene mine. Den gaven bruker jeg som best jeg kan, ved at andre kan kjenne seg igjen og dermed ha det litt mindre vondt. Da får jeg det litt bedre.

Reklame | annonselenke applr

Nå har vi kommet oss på hotell her på Bali. Området vi bor i er ikke noe å skryte av, dessverre. Masse trafikk, bråk, og den verste typen turister: folk på fylleferie. Jeg har vært på fylleferie en gang i mitt liv og jeg likte ikke meg selv da engang. Vi var innom surfecampen tidligere og det området var finere, helt rolig og stille – bare masse natur. Men de lokaler så snille, de virker genuine og hotellet vi bor på er hyggelig. Maison At C heter det, og vårt rom har eget basseng og en liten hage for en veldig billig sum hver natt. Da går det liksom fint at området rundt ikke er helt topp, vi kan jo bare være her. 

Alt har vært fint, borsett fra at vi først fikk tildelt feil rom.. Altså, dyner og puter lå over alt, det sto en halvfull flaske med vann midt på gulvet og det var generelt sett veldig skittent. Jeg gikk fra å smile til å si “ØØØØH WHAAAT IS THIS?” til mannen som fulgte med oss inn i løpet av et millisekund, og han brukte like kort tid på å fikse alt. Etter det har alt gått smertefritt og vi har fått vært sånn som vi elsker best – alene, haha😍 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Boken jeg leser nå, Kollektivt Selvmord. Jeg elsker forfatteren Arto Paasilinna, og dette er tredje boken av han jeg leser. Ingen kan skrive om mørke temaer på en så humoristisk måte som han. Så, om du liker galgenhumor, sjekk han ut.

Ah, som jeg elsker denne t-skjorten! Jeg kjøpte den for flere år siden, og husker enda den dagen jeg satt fredelig i sofaen, scrollet på telefonen med t-skjorten på, og kom over et bilde av Kylie Jenner som hadde på seg akkurat samme t-skjorte, samme dag. Haha – et stort øyeblikk for meg.. Merket er Moschino og dere finner det hos Browns Fashion – klikk her for link! Min t-skjorte er utsolgt men de har så mye annet fint! 😍  

Døgnrytmen har vært så rar siden vi kom hit (vi ligger 6 timer før Norge) og det eneste jeg vil er å sove – MEN JEG FÅR IKKE TIL!? Jeg blir helt gal 😩 Håper jeg får sove i natt.. Aller helst vil jeg sove nå, og det er rart å tenke på at det knapt er formiddag i Norge.