Møt Augustina. Det er navnet på apen jeg har blitt så glad i, som jeg tilfeldigvis passerte forbi første dagen av ferien og endte opp med å bruke flere dager på å besøke, mate, og forhåpentligvis redde. Hun har vært i dette buret i 8 år. Hun er nå 15 år gammel.
Hun er eid av manageren på hotellet Taman Rosani, som ligger i Seminyak, Bali. Han hevder å være glad i henne. Hun har ikke annet enn dette buret som gir turister – glade i dyr eller ei – fritt innsyn til henne. Om de vil stikke henne med pinner eller gi henne mat er opp til tilfeldighetene.
Jeg har prøvd alt. Jeg har vært i kontakt med en rekke organisasjoner, privatpersoner, jeg har prøvd å kjøpe henne fra eieren sin. Alt uten hell. Det som nå har skjedd er at BAWA (frivillig organisasjon) har klart å forhandle frem med eieren at jeg skal finansiere et større bur for henne, samt en plass hun kan sove på. Det var alt vi fikk til. Det er bedre enn ingenting, og jeg betaler med glede (pengene går til organisasjonen, ikke eieren av apen) – men jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Jeg har uansett donert, og vil følge opp situasjonen så godt som det lar seg gjøre fra Norge.
Augustina er en av flere tusen aper som står i bur på Bali. Hun er “heldig” fordi hun har plass til å gå frem og tilbake, og hun har tak over hodet. Det er det mange som ikke har. Hun er redd, stresset og stum (hun kan ikke lage lyd). Hun er en av mange tusen, nettopp fordi turister synes dette er morsomt. Søtt. Koselig. Det er turistenes feil, lokalbefolkningen følger etter det som gir penger.
HER ER DET VI KAN GJØRE FOR HENNE, OG ANDRE DYR I SAMME SITUASJON.
– Om du ønsker, kan du skrive til hotellet som eier Augustina. Be om bedre leveforhold for henne. Gi dem dårlig anmeldelse på tripadvisor. Det gjør du her.
– Om du ser noen dyr leve i fangenskap under dårlige forhold på reise, si ifra til de som eier stedet. Det er viktig å gi beskjed!
– Om du har venner på facebook eller på instagram som poserer med dyr som tydelig har det vondt, si ifra. Jeg har ikke telling på hvor mange bilder av venner jeg har måttet kommentere. Det er kanskje ubehagelig, men folk fortjener å høre det.
– Om du skal til Bali i løpet av året, ta gjerne en tur innom hotellet Taman Rosani for å gi apen vann, litt frukt å se om forholdene hennes har bitt bedre. Oppdater meg gjerne.
– Doner gjerne penger til frivillige organisasjoner. BAWA har vært helt fantastiske. Skal du til Bali kan du kontakte dem i forveien, så får du jobbe frivillig om det er noe du ønsker.
Sammen kan vi skape en litt finere verden, selv om den er ganske fæl nå. Hjertet mitt gråter for at jeg ikke fikk satt henne fri, men jeg har ikke gitt opp håpet om at hun kan få det bedre.
