Jeg ringte Fetisha i sta, og om dere trodde hun hadde mistet stemmen forrige episode av podcasten så skulle dere hørt henne nå! Derfor må vi utsette innspillingen til i morgen. Ettersom jeg er alene hele kvelden gjør jeg meg klar for det jeg liker aller best – å slappe av med en god dokumentar. Her kommer mine tips til dokumentarer jeg aldri blir lei av.

The Imposter. Se den på

HER.

[/embedyt]

Dette er uten tvil den sykeste dokumentaren jeg har sett i hele mitt liv, og jeg får fortsatt en dårlig følelse i magen når jeg tenker på den. Nicholas forsvinner da han er 13 år gammel, men tre år senere kommer han tilbake – med annerledes hudfarge og aksent. Historien til Nicholas er at han ble bortført og holdt som, blant annet, sexslave – noe som har gitt han såpass varige men at han er forvandlet som menneske. Det er så klart ikke Nicholas, men en tilfeldig fyr som bare later som, og dermed trenger seg inn i familiens liv. Det som gjør denne dokumentaren så bra er at man faktisk følger “Nicholas” og han er intervjuet hele dokumentaren igjennom, og forklarer hvordan han svindlet seg tett innpå en familie som trodde han var deres egen sønn.

Det store spørsmålet jeg sitter igjen med, er hva som skjedde med den virkelige Nicholas. Jeg tror familien hans drepte han og at de derfor tillot en “falsk” versjon av sønnen deres for å skjule det. Se den og døm selv!

The Inventor. Finnes på HBO Nordic eller på

.

Elisabeth Holmes startet selskapet Theranos, som kjapt ble verdt flere milliarder. Selskapet skulle endre helsetjenesten i USA og gjøre det mulig for mennesker å ta sine egne blodprøver, kort fortalt. Elisabeth Holmes er derimot en ekte psykopat og alt var bare en stor svindel. Jeg advarer, etter å ha sett denne dokumentaren kommer du til å havne i en loop av

og intervjuer, Elisabeth gjorde til og med om stemmen sin (mørkere) for å virke mer dominant og smartere. EKKEL DAME!!!! Og veldig fascinerende.

Our Planet. Finnes på Netflix.

 

De aller fleste av oss kjenner vel til konseptet: storslått dokumentar med en koselig og eventyrlig stemme som portretterer hjemmet vårt, planeten jorden. Det som gjør Our Planet så unik er ikke bare budsjettet (som gjør hele dokumentaren veldig filmatisk), men den har et så moderne perspektiv. Hvordan lever dyrene som har lykkes med å tilpasse seg byene, hva er konsekvensen av global oppvarming, etc. Det er rett og slett jorden anno 2019, men likevel er det mest god stemning.

Gi meg gjerne deres beste dokumentartips! 😍 Her er jeg åpen for ALT, men samme regel gjelder som alltid: det må være over 7.0 i score på imdb, haha. 

Reklame | annonselenke

De siste døgnene har jeg vært i Hedmark for å filme i skogen. Det var så mange som skrev “omg elsker Hedmark” til meg på story så forventningene var høye, men alt jeg ble møtt av var.. Skog? Bare skog. Masse skog, haha. Ikke misforstå for folkene var søte, men jeg har aldri fått så mange lovord om et sted, så det var litt rart. Er man dømt til å elske havet om man kommer fra kysten? For der har du meg, jeg trenger havet for å bli “blown away” av naturen.  Det har ikke blitt mange timer søvn men jeg har lært mye. Alt kommer på TV i august, så det er ikke lenge til. Men, nok om sånne kryptiske ting man ikke kan si for mye om.

Dette har skjedd siden sist..

Toppen min finner du HER. 😘

Jeg hadde stylist og har derfor ikke oversikt over hvor den rosa dressen er fra, men BH fra Weekday. 

Dajana har vært hjemme hos meg, og da blir det så klart glam-time. Det er fint å bli sminket av profesjonelle, bare synd jeg aldri føler meg like bra på egenhånd. Hva gjør jeg feil, hvor vanskelig kan det egentlig være!? Haha.

Tenk at første gang Dajana kom til meg var det med rullekoffert, to tusen følgere på instagram og masse ambisjoner. Nå er hun landets mest kjente makeupartist. Jeg er så glad for at vi har fått følge hverandres karriere. 🙂

Jeg har vært på sommerfest hos Petter Stordalen. Det er sikkert en smule kleint å posere foran huset hans men hvordan kan man la være, haha. Det var jo så fint! I et lite sekund var jeg litt flau da jeg kjørte opp innkjørselen deres med min lille Nissan og dessuten nesten rygget rett i porten på vei ut, men hva skal man egentlig være flau over. Alle er ikke like rike, åpenbart, haha.

Det var en veldig fin og interessant kveld, i alle fall! Jeg satt på bord med nesten utelukkende folk jeg aldri hadde møtt før og siden jeg dro alene, ble jeg også godt kjent med mange. Det var fint.

I morges dro jeg på trening, litt trist over å ha gått glipp av pride, en god venninnes bursdag og alt som er. Livet når jeg er veldig “inne” i et prosjekt er ganske ensomt, og jeg føler meg helt ærlig ganske alene i verden om dagen. Da hjalp det å trene litt. Videre derfra sjekket jeg inn på en suite på Hotel Christiana Theater..

..Alene. Det passet ikke å være hjemme akkurat nå og da dro jeg hit. Etter Hedmark var dette en stor, og perfekt kontrast.

Jeg har bodd på dette hotellet flere måneder sammenlagt, det er som mitt andre hjem. Uten tvil mitt favoritthotell i Oslo. Gjett hvem som skal kose seg i badekaret senere!

I kveld skal vi spille inn podcast, dobbelt-episoder så det blir en lang dag. Jeg har en litt trist følelse i kroppen men det går sikkert over når jeg får min daglige dose Fetisha. Eller, ukentlige. VI ses egentlig kun når vi jobber og det tror jeg funker fint for oss begge, om ikke hadde vi blitt lei.

Alle bildene tilhører NRK / Piraya film. 

“Sånn er det ikke i Norge. De aller fleste har det bra”.

Og så blir det bevist, gang på gang, at det faktisk er sånn i Norge. Det er grov mishandling av dyr, regler som fra før av er for dårlige blir brutt, gang på gang. Det er sparking, det er små bur, det er tortur.

“Men, det er unntaket og ikke regelen. De aller fleste har det bra i Norge”.

Og så blir det bevist, på hver eneste sjekk, i hver eneste dokumentar, på hvert eneste runde mattilsynet har, at det faktisk er alt for mange som behandler grisene sine dårlig. Og ikke bare dårlig – helt jævlig.  Nesten de aller fleste. Og dette er dyr som fra før av har for dårlige rettigheter, om alle reglene ble overholdt hadde det fremdeles vært for dårlig.

“Det er likevel ikke sånn over alt, det finnes mange som behandler grisene sine bra”.

Nei, det er ikke sånn over alt. Likt som at barn ikke blir mobbet på hver eneste skole. Likt som at alle eldre ikke bor på kjipe gamlehjem. Likt som at ikke alle drikker for mye alkohol på julaften foran barna sine. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det betyr ikke at det finnes mange tusen, ja faktisk millioner griser der ute akkurat nå, i dag, som lever forferdelige liv for å bli til bacon. Det folk ikke klarer å gi opp fordi, “hehe jeg klarer meg ikke uten egg og bacon”. Jeg spyr av den setningen der.

I Norge slaktes det 1,6 millioner griser per år. Ingen av dem har jeg møtt, eller sett, annet enn som bacon på butikken. Jeg har enda til gode å få besøke en gård hvor griser blir avlet opp til slakt. Jeg har prøvd flere ganger – sendt mailer, spurt om jeg får komme på besøk, om jeg får filme, om jeg kan være så snill å få mine fordommer motbevist, få se disse grisene som har det så bra. De som skal være “de beste”. Dette har jeg aldri fått lov til. Hvorfor? Sist hadde vi nå en lang runde med TV2 hvor vi har prøvd i flere uker å få meg inn på en gård med griser. Nei, var svaret. På alle steder. Jeg strekker offisielt ut en hånd og vil komme på besøk til disse gårdene hvor griser lever sine liv før de blir slaktet og har det så fantastisk. Please, la meg komme til 10 000 av dem, så skal jeg tro på at de aller fleste har det bra. 5-6 gårder er ikke nok. Det er alt for få.

Griser er intelligente dyr. Mer intelligent enn en hund, katt, hamster, marsvin, hva enn vi har hjemme og behandler så jævlig bra.

Om dette var hunder, hadde det vært full oppstandelse.

Det blir så sinnsykt mye oppstyr hvert år på grunn av Yulin Dog Meat Festival i Kina. Et land, langt borte, hvor de spiser og torturerer hund. Da hører jeg ingen si “de aller fleste hunder har det bra”, å nei, da er det så jævlig mye gråting på sosiale medier. Men med en gang det skjer her i vårt eget land, KUN fordi det skjer med griser, så kommer det unnskyldninger istedenfor handling. Det er ikke underskriftskampanjer. Det er ikke tårer på sosiale medier. Det er den evige,

“De aller fleste har det bra”.

VÅKNE OPP!

Norunn har i fem år filmet med skjult kamera hos diverse norske grisebønder. Uten unntak var det kjipt for grisene på alle stedene. ALLE. Hvordan kan man da si at dette ikke skjer? Det var sparking og slåing av griser, det var uverdige leveforhold, det var dritt og møkk, det var kaos og stress, det var døde griser over alt, i den ene scenen måtte hun sparke en grisebaby og hun forteller med egne ord hvor grusom virkeligheten er. Den hun nå har levd. Og likevel sier alle,

“Det er ikke sånn i Norge”.

PLEASE, PLEASE, PLEASE se dokumentaren om norsk grisenæring HER på NRK, del den til alle du kjenner, og ikke spis gris! Det er det viktigste man kan gjøre. Still krav som forbruker! Send mailer til Nortura! Hva som helst.

I dokumentaren ble 13 gårder undersøkt. Det var lovbrudd på alle. ALLE. Nortura skylder på at dokumentaren er laget i 2016 og at endringer har skjedd siden da. Virkelig? Hvorfor ble det da avdekket lovbrudd på 73% av alle gårdene mattilsynet sjekket i 2017 og 2018? 

Se dokumentaren! 

Reklame | produtplassering

I sta matet vi fuglene i hagen og vannet blomster. Måtte bare si det fordi jeg følte meg som tidens kuleste person akkurat da, haha. Vi har hage! Vi mater fugler! Vi har blomster! Det var den største gleden i hele dag, for å innse det var enormt mektig. Vil dere ha et innlegg fra hagen? 😍

I dag fikk jeg høre fra en nær kollega at jeg har unormalt høy arbeidsmoral – og dette skriver jeg både for å skryte men også for å minne meg selv på at jeg virkelig gjør så godt jeg kan, og enda litt til. Egentlig hater jeg den “bra nok” mentaliteten, man burde strekke seg etter å bli bedre eller å gå utenfor sin egen komfortzone, men jeg er hard mot meg selv og det er alltid “on to the next”. Om jeg unner meg en kveld med å bare se på serier så føler jeg meg kjip og “burde ha brukt tiden på noe bedre”. Balansegangen er nærmest umulig og jeg kjenner at det begynner å bli på tide for meg å ta ordentlig tak i å f.eks meditere. Anbefaler appen “headspace” til alle som er ny i gamet, jeg begynner igjen sånn smått i dag! 

I dag har jeg hatt fem møter + diverse ærender inni der. To av dem hadde vi på Lett – elsker det stedet. 

Her er meg som person: det fysisk klør i beina om jeg begynner å kjede meg, jeg må opp å stå / gå rundt om et møte varer i lengre enn femten minutter, jeg gjør gjerne fem ting samtidig og det funker helt fint, jeg blir veldig lett distrahert og til tross for dette elsker jeg å ligge på sofaen, gå ute i naturen, være stille, jeg er ikke den som brøler høyest, jeg elsker å lese, mitt eget selskap etc. Jeg tror så mange tenker at man er enten eller, enten er man hyperaktiv eller så er man veldig slapp, man kan jo være begge deler. Eller? Haha.

Litt strikking med Marthe har jeg også fått til! Hun har vist meg hvordan jeg skal gjøre det med armer etc.

Nå sitter jeg på kjøkkenet, gjør ferdig dette innlegget (herregud, så åpenbart) og tar en liten runde med bleking av tenner. Jeg gjør det litt nå og da, om så bare kortere runder fordi resultatet rett etterpå er så SYKT bra. Det varer ikke for evig men med en gang man tar av blekingen er det virkelig en wow-effekt. Perfekt før man skal noe spesielt eller etter man har vært på fylla og drukket en del, haha.

Det er forresten 65% rabatt fortsatt! Du finner tilbudet HER. 😀

I kveld venter middag med gjengen fra Sophie Elises Verden, så nå må jeg kjappe meg uten til bilen og helst før det begynner å regne så mye.. 😪

Reklame | annonselenker

Hei!

Jeg hadde et sterkt ønske om å kunne senke skuldrene helt da vi dro på spa, å komme hjem som et nytt menneske. Et menneske som ikke får høy puls bare det minste lille ikke går etter planen. Vel, det fikk jeg ikke helt til.. Jeg er fortsatt ikke så god på å sette grenser eller si ifra til dem rundt meg at jeg trenger par dager fri. Så, jeg kom hjem med skuldrene nærmest opp under ørene, med høy puls og løp til pcen for å ta tak i alt jeg må gjøre. Dette er ikke klaging altså, men mer en “note to self” om å prioritere tiden min riktig. Skal jeg slappe av, så får jeg se til å slappe av. Ikke ligge å lese en bok å tenke “pokker heller nå burde jeg svare på mailen” men heller være tilstede i det jeg gjør. Inspo av Kasper

Dette har jeg gjort de siste dagene..

Toppen min finner du HER – shorts HER. 😍

En typisk morgen hjemme hos oss. Jeg har begynt å drikke mye te i det siste. Jeg har jo sluttet med kaffe og koffein generelt, det ble kjapt erstattet med varm sjokolade men siden jeg forsøker å leve livet mest mulig vegansk – så har det nå blitt te. Noe varmt må jeg drikke uansett!

Jeg, Kasper og lillesøsteren hans spiste på Oslo Raw. Hun skal flytte til Bali for en måned å studere yoga, jeg er så misunnelig på henne og alle som ikke har en plan. Eller, hun har jo strengt tatt en plan men at hun likevel kan ta spontane valg slik som det. Kanskje i mitt neste liv!

Etter å ha spilt inn podcast (ny episode ute i dag!) og vinket søsteren til Kasper farvel, satte vi oss i bilen å dro til Farris Bad. Jeg har vært her før, for et par år siden men jeg hadde veldig få miner av det hele. Vi bodde på Fritzøe-suiten (som jeg presterte å kalle Fritzl-suiten) og rommet vårt var større enn min forrige leilighet. Nydelig utsikt fra badekaret, så der ble jeg sittende en stund.

Bildet over er tatt med selvutløser. Herregud, det ble mye vann og frem og tilbake inne på det badet, men jeg hadde ikke tålt skammen ved å spørre Kasper om å knipse dette. Dessuten måtte han kjøre tilbake til Oslo fordi vi hadde glemt masse greier, haha.. Stakkars.

Jeg liker egentlig ikke å lese bøker i badekaret, både fordi jeg hater å bli tørr på hendene men aller viktigst, min store frykt – papirkutt. Men i dette badekaret gikk det fint, det var så romslig og hadde et bord ved siden av, så da klarte det. Jeg leser selvbiografien til Erika Jayne som ikke akkurat er et litterært mesterverk, men det hadde jeg heller ikke forventet. Jeg har lest den før og det er enkel underholdning.

Forresten, min egen bok Elsk Meg er ute i pocket nå. Perfekt å ha med seg på ferie 😊

Når noen vil ha et fint bilde, får andre sitte tålmodig i bakgrunnen å vente.

Utsikten på Farris Bad er virkelig noe for seg selv. Havet bare fortsetter ut i evigheten og du sovner til lyden av bølgene. Dette bildet er knipset på verandaen vår, men jeg vet at de aller fleste rommene har minst like fin utsikt (jeg har bodd her før på et helt “vanlig” rom).

Jeg kjøper tydeligvis alltid bikinitrusene mine i en størrelse for små, haha. Det virker bare enklest å ta samme størrelsen oppe og nede. Denne bikinien kjøpte jeg på hotellet, det er obligatorisk tror jeg.

Og igjen: JEG HATER DEN STORE TATOVERINGEN MIN PÅ LÅRET!!!!! Er så sjalu på alle som har små, søte tatoveringer. I dag fikk jeg nesten litt angst da jeg innså at den alltid kommer til å være der.

Spaet har fotoforbud, så dette er mitt eneste bilde fra innsiden. Men det er ganske stort og mye å gjøre. Vi valgte å ikke ha noen behandlinger denne gangen, jeg hadde mensen og det jeg liker aller best er Hamam, men da er man naken. Det fristet ikke å bli massert med en tampong hengende over alt, så da lot vi være.

Topp HER – Bukse HER.

I dag gikk vi oss en tur på stranden, jeg fikk en rose, vi kjøpte skrapelodd og trodde i et lite sekund at vi hadde vunnet tre millioner kroner – Kasper ble så glad at det var skikkelig trist å si neida, vi tok visst feil, det var bare 100 kr vi vant, hehe.. Men den kortvarige gleden der var noe for seg selv.

Nå har vi akkurat kommet til hovedstaden, jeg skal ut å spise litt italiensk med Adelen. Så deilig med litt venninnetid 😘 Egentlig burde jeg vært hjemme og ventet på en pakke som skal bli levert men det er jo klin umulig å avtale noe som helst med Bring.. 

Vi snakkes i morgen!

Jeg trodde de var mine, 

alle de kveldene for vi løp frem og tilbake til pcen for å bytte låt på spotify, hvem skulle bestemme, den som løp raskest, den som sang høyest, den som drakk mest. Alle de kveldene når vi hoppet av glede for å ha blitt invitert på fest av nettopp han gutten som var spennende, en gang hoppet en jente rett ned i spagaten, og det sjokkerte meg da og det sjokkerer meg fortsatt at man kan være så glad i å feste med de riktige folkene og det sjokkerer meg fortsatt at jeg enda ikke har tatt tak i å tøye hver kveld – som jeg lovde meg selv da, slik at jeg også kunne hoppe i spagaten på fest. Alle de kveldene hvor jeg lå i sengen med pcen på fanget, da jeg begynte å snuse og hadde alle boksene strødd rundt meg, alltid white.Alle de kveldene hvor jeg chattet med folk på facebook, lange samtaler, folk jeg ikke kjente og aldri ble ordentlig kjent med, annet enn betroelser midt på natten og det var skole dagen etter, men det brydde jeg meg aldri om og angret alltid dagen etter.

Alle de dagene med å sovne på pulten, sovne i kantina, grue seg litt med gleder seg litt over hverdagen, drikke sjokomelk i timene, høre på musikk ut fra hver sin ørepropp, sminke seg på skoletoalettet, extensions alle veier, melanotansprøyter i magen, ligge med en gutt i klassen, angre på søndag, angre enda mer på mandag. Alle de dagene med planlegging for helgen, gruppechat på facebook, gruppemeldinger på SMS, gruppemeldinger på snapchat. Venner med hver sin personlighet, hver sin anger, hver sin sorg, hver sin drøm. Jeg knuser ett hjerte, får mitt knust tilbake, blir forelska i feil fyr og samboer med feil fyr, slår opp og det er over, men så kommer han over meg, kommer over til mitt hus, så er vi ikke over likevel.

Plutselig gråter jeg og kjemper for å holde han igjen, holde han igjen med makt, men nå passerer vi hverandre og jeg lurer på hvordan jeg i det hele tatt kunne kjempe for noen som ikke gir meg noe som helst nå. Ikke sommerfugler i magen, ikke sorg, bare en fremmed.

Jeg tror de er mine,

kveldene hvor jeg stryker han i krøllene før vi sovner, tvinner en lokk rundt en finger og så slipper igjen, han er så fin når han er trøtt og han har så fin rygg. Jeg trodde jeg likte tynne gutter, gutter så tynne og bleke at de ser ut som de holder på å dø, nesten litt narkomane, sånne gutter, men jeg liker visst at de er atletiske og har krøller, eller så liker jeg bare han. Kveldene hvor jeg gidder å tenne telys over alt fordi han alltid blir så glad, det første huset med den første jeg elsker på ordentlig, jeg tror i alle fall det, hvordan kan jeg ha elsket før? Har man i det hele tatt så mye kjærlighet å gi? Burde jeg ikke ha gått tom for lenge siden? Kveldene for vi hører på jazz, og det gjør vi sjeldent nå men når vi gjør det tror jeg vi begge føler oss sofistikerte, rike, av en eller annen grunn. Ingen av oss orker å lage mat og jeg spiser alltid Pad Thai, kveldene hvor jeg sitter i sengen på gjesterommet og ser på Ugly Betty fordi det er mørkere der inne, dessuten lukter det alltid så godt på gjesterommet, det lukter hyttetur, merkelig nok. Kveldene hvor jeg ligger på gjesterommet og ikke aner om jeg velger riktig i livet, men jeg kan enda velge annerledes, og den tanken er betryggende og grusom på samme tid. Jeg har jo allerede valgt. 

Dagene hvor jeg sitter i den lille el-bilen min og hører på podcast på vei til møter, jeg ler alltid for meg selv når Else Kåss kommer på, dagene hvor jeg føler sommerfugler i magen fordi ting er skummelt, dagene hvor jeg gråter fordi ting er skummelt og jeg har så mye ansvar. Dagene hvor jeg sitter på Espresso House og skriver, slik som nå. Dagene hvor jeg er bare meg alene, dagene hvor vi snakker slik som bare vi forstår, vi har vår egen måte å prate på og den er fantastisk når det bare er oss to, men alt for kleint når andre er der.

Jeg trodde de var mine, men jeg lånte dem visst bare. 

Det er ni år siden jeg startet bloggen, og dagene som jeg trodde var mine, som i 2011, er nå bare fjerne minner.

Det som virker hverdagslig, kjedelig og tilfeldig nå, dagene jeg tror er mine, er snart fortiden sine.

Jeg minner meg selv på at jeg bare låner hver eneste dag, hver eneste hverdag. Den tanken gjør meg veldig takknemlig for det jeg har nå, og alt jeg har lånt og gitt tilbake til fortiden. 

Lurer på hva jeg låner og lever om ti år til.

Takk for at dere fortsatt følger meg. <3 

Reklame | Goodiebox

Dere som har fulgt meg en stund vet jo hvor glad jeg er i produkter til leppene. Jeg har testet det meste, og liker egentlig best en fin liner kombinert med en matte leppestift. Det bruker jeg så og si hver dag! Men jeg sier ikke nei takk til å teste ut noe nytt, og nå har jeg faktisk funnet en ny favoritt i den siste utgaven av Goodiebox. Jeg er jo veldig glad i konseptet deres fra før av, så herregud så fint det er når man får en pakke og tenker “YES!”. Glossen jeg falt for nå har en “plumping” effekt, som gjør at leppene hovner bittelitt opp, og derfor ser litt mer.. vel.. duckface ut. Akkurat som jeg liker det, haha.

Dette har blitt et av mine små høydepunkter, hver måned ✨

Jeg elsker å åpne en ny boks for å se hva som befinner seg på innsiden, og denne måneden er temaet “on the go”. Goodiebox har blitt et lite høydepunkt hver måned, og jeg har enda til gode å få en pakke jeg ikke liker – og alt er så godt gjennomført. Månedens boks er designet for å gjøre livet litt enklere når man har det travelt. Du får en fuktighetskrem, sminkefjerner, sminkekost, pudder, lipgloss (med plumpende effekt) og en tannbørste. Alt dette for bare 199 kr, og det er med frakt også.

Sminkekostene som fulgte med i månedens boks hadde jeg også fra før av – men, jeg takker ikke nei til flere, det finnes alltids noe som må pudres! At jeg hadde de fra før er jo også et godt tegn, da liker jeg det jeg får. Jeg hadde aldri orket å samarbeide med Goodiebox om jeg følte hyllene hjemme ble fylt opp av ting jeg ikke har bruk for, men det har aldri skjedd. Jeg tror det var en gang jeg fikk en ansiktsrens jeg ikke trengte og da ga jeg den til en venninne, men alt annet har jeg beholdt, og ikke minst, brukt. Hvor bra er ikke det!

Lipglossen jeg ble så glad i. Det er den jeg har brukt på alle disse bildene, og kun den. I LOVE it! ♥

🌸 HER KAN DU BESTILLE GOODIEBOX Å LESE MER OM KONSEPTET! 🌸

Har noen av dere prøvd Goodiebox før, eller et lignende konsept? 

 

Reklame | annonselenke

Mirakler kan oppstå, nå har jeg et håndfast bevis. Etter flere år med mas, peking, kjefting, riving i håret, riving i extensions, slamring med dører og banning har det endelig skjedd. Jeg trodde en av oss måtte gå i graven uten å oppleve dette øyeblikket, men.. Mamma har endelig lært seg å ta bilder. Ikke bare treffer hun riktig knapp på første forsøk, hun får til bra utsnitt og jeg ser bra ut på alle bildene. Hva faen! Det hadde jeg aldri trodd, aldri! Før måtte jeg alltid rette på kameraet, rope “nei, det er ikke den knappen” eller “nå har du tatt bilde av hele himmelen og halve hodet mitt igjen”. Plutselig kom hun hit og var proff fotograf.

Pictures taken by my mama!

Dette var antrekket og sminken min før Universal sin sommerfest i går, som jeg endte med å ikke dra på, haha. Typisk meg. Litt bortkastet kanskje å ha brukt så mye tid og penger på sminkør og stylist, tenker du da? Jeg synes aldri det er bortkastet å få mye sminke, men jeg fikk litt vondt i magen over å ha brukt penger på stylist når jeg bare skulle være hjemme. Men, jeg snudde den tanken fort om. Det er jo bare positivt å ha fine bilder å legge ut, pluss jeg elsket kjolen, jeg fikk føle meg fin i går kveld hjemme og jeg har funnet et nytt utsnitt jeg liker.

 

I dag har jeg hatt en veldig normal og rolig dag, men jeg ramser likevel opp, hehe. Jeg har hatt to møter (et mobilselskap og så noen som prøver å importere CBD, spennende), og så har jeg jobbet med mailen som jeg gjør hver dag, tatt en ansiktsbehandling og brazilliansk voks på Eger Skin Clinic.

Dette er jo også mitt typiske antrekk om dagen, så enkelt og greit. Genser fra Skappel som jeg bruker flere ganger i uken (modellen heter Leah og jeg har en stor størrelse). Jeg slutter aldri å bli imponert over hvor mange måter forskjellige jeg klarer å kombinere den genseren! Skoene mine finner du HER..

.. og under hadde jeg en kjole som er fra Bik Bok! Puffen bak meg er fra Royal Design, og du finner den HER, på 30% faktisk.

Huden min har glødet i dag på grunn av ansiktsbehandlingen, som var en Green Peel. Selv om jeg alltid tar den mildeste varianten fordi jeg ikke har kapasitet til å ha “nedetid” på huden min (jeg må jo ofte filme / ta bilder etc) så svir det i huden nå. Hver gang jeg rører ved den, prikker det. Derfor har jeg kjørt en veldig naturlig makeup i dag! Ingenting foundation eller concealer, men heller litt lettere produkter.

Et annet mirakel, speilet som har vært stående på gulvet i et halvt år har endelig kommet opp på veggen. Det krevde altså ikke mer enn pappa på besøk, haha. Det synes jeg nesten er litt flaut. Speilet er fra Thomas Hill, elsker den butikken!

Og, hagen begynner også å ta form, sånn smått. Nå er den jo veldig i mamma sin stil og vi har vidt forskjellig smak på interiør, men jeg er bare så takknemlig for at de ordnet at jeg ikke kunne ha brydd meg mindre (jeg er egentlig veldig kontrollfreak og spesielt på hjemmet mitt).

Når vi først er inne på interiør, jeg anbefaler dere å sjekke ut Bliss Flowebox!  På nettsiden deres kan du kjøpe ulike blomstre som aldri dør ut, spør meg ikke hvordan det et mulig, men det er ekte blomstre altså. Jeg har en haug av roser stående rundt, og senest i samlingen er disse blomstene. En kjempefin gave å gi til andre, eller pynte hjemme hos seg selv. Lampen er fra Milla Boutique om noen skulle lure.

Akkurat nå gjør jeg dette! Jeg skal i gang med mailen, og så er jeg usikker på om jeg skal dra på Holzweiler sin sommerfest eller vente hjemme på Kasper. Jeg fikk så mye sommerfugler i magen da han ringte meg tidligere i dag, sånn blir det etter å ikke ha snakket sammen på ti dager 😊Jeg hadde satt pris på om han var hjemme å ventet på meg om det var motsatt, så da gjør jeg sikkert det.

Vi snakkes snart! I morgen har jeg tidlig trening, innspilling, brunsj med venner og så kommer søsteren til Kasper hit. 😍

Reklame | premium white

Vel, så sitter jeg her igjen. På kjøkkenet alene, når jeg egentlig skulle ha vært på fest. Hele dagen har jeg brukt på å spille inn TV og jeg skulle egentlig bare skifte, kaste meg rundt å dra på hagefesten til Universal, men jeg var kald, trøtt, sliten og ga opp. Orket ikke være supermenneske..

Og da rakk jeg akkurat å si hade til foreldrene mine også (som jeg endelig klarer å vise at jeg er glad i, det var jo vanskelig for meg før). Jeg kjenner litt på den “angsten” over at Kasper kommer hjem i morgen, vi har ikke snakket på ti dager og det har føltes litt som en pause. Vi har jo ikke utvekslet noen ord med hverandre heller, han aner f.eks ikke at jeg har farget håret (haha wooow). Dere vet når man har vært borte fra kjæresten lenge, så møtes man igjen og så tar det litt tid før man jobber seg inn i rytmen av å være sammen. Den hverdagen man har, som man på en måte glemmer litt. Men så klart gleder jeg meg aller mest, det er bare prestasjonsangst som slår inn!

 Som dere vet sliter jeg litt med å “stå i” avgjørelsen min om å være sunn, ta vare på psyken min å jobbe, for da må bare det sosiale komme litt lengre ned på lista. Det er dumt, for jeg vil rekke alt. Klare alt. Og det kan jeg ikke.. Jeg prøver i det minste å gjøre det hyggelig for meg selv nå som jeg først er hjemme!

Akkurat nå sitter jeg på gulvet på kjøkkenet og venter på pizzaen som står i ovnen. Hjemmelaget som mamma satt i ovnen før hun dro, vegansk pølsepizza. Den beste! Alle vennene mine vil alltid ha pizzaen til mamma, jeg vet ikke hva hun gjør med den, men noe magisk er det. Og, så bleker jeg tennene samtidig da.

Jeg har brukt den samme tannblekingen fra Premium White nå i et par år. Men ikke bare samme merke, faktisk den samme pakken har jeg også hatt kjempelenge. I snart.. ett år? Det er faktisk mulig om man er litt sparsommelig. Jeg bleker tennene kanskje to ganger i måneden, og i starten av en “behandlingsperiode” gjør jeg det et par ganger i uken. Enten jobber jeg samtidig eller så ser jeg på serie, strikker.. Mulighetene er mange.

Tennene blir litt hvitere over tid (om du fortsetter med behandlingen) men med en gang du skyller dem etter bruk.. Da er det sånn SKIKKELIG effekt. Jeg føler meg alltid så bra samme dag. Da får jeg alltid spørsmål fra venner som møter meg hele tiden om hvor jeg har bleket tennene etc. Men, jeg tror ikke det er mulig å få sånn collgate-smil med mindre man er født sånn eller har falske tenner, det er viktig å huske på (og dere ville blitt sjokkerte over hvor mange som faktisk har falske tenner i dag). Riktignok er tennene mine så mye hvitere enn de var, spesielt med tanke på at jeg både har røyket og snust, drukket en del rødvin og genetisk sett har litt gulere tenner.

Om noen skulle lure, nei det er ikke vondt å bleke tennene og du får med skinner som du selv tilpasser din egen tannrad. Jeg bruker de samme “skinnene” som jeg har gjort i ett år, jeg gjenbruker bare.

Du kan bestille Premium White HER 💖Den er på 65% rabatt så jeg nå, haha. Ikke en liten rabatt akkurat.

Nå skal jeg legge meg i senga for å se på Ugly Betty med pizzaen min, haha.. Føler meg litt som en taper fordi jeg ikke er på festen som “alle” er på. Videregående all over again!

Reklame |

Et plagg som betyr ekstra mye, fra den som betyr mest. 💖

I fjor hadde jeg og mormor en hel sommer sammen, nesten. Hun passet hunden til tante og onkel som bor i hovedstaden, Kasper var bortreist og jeg pusset opp huset, så da endte vi opp sammen, på tidenes varmeste sommer.  Vi hadde det veldig i hverandres selskap, det var ikke det, men jeg var mye inn og ut av trening og frem og tilbake med venner. Vi diskuterte også en del, på en måte ble hun som en mamma nummer to. Hun mente jeg var for mye ute på fanterier og jeg mente hun kunne passe sine egne greier, hun satt ute i solen og strikket, og jeg løp rundt med mine venner. Hun satt i sofaen og strikket, jeg hilste i forbifarten på vei til enda en avtale. Hun strikket på kjøkkenet, spurte hva jeg ville ha til middag, jeg svarte alltid det samme, noe med en sånn saus som kun hun vet hvordan man lager perfekt. Men det var ikke så mye mer.

Men, så kom denne sommeren. Sommeren da jeg valgte å plukke opp strikkepinnene. Hver gang jeg tar i strikkesettet mitt tenker jeg på mormor, eller Besse som jeg kaller henne. Med sin nordnorske breiale dialekt og strikkepinnene og tv-stua, det blå kjøkkenet og morfar som fisker på havet, eller i sidesynet når jeg passerer henne fordi livet skjer. Jeg plukket opp strikkepinnene, plukket opp telefonen, og har nå fått et forhold til mormor som jeg er så uendelig glad for!

I gave ønsket hun seg et strikkesett slik at hun kunne lage noe til meg, bestemødre er fine sånn. Jeg sendte henne både garn og oppskrift i posten, og nå fikk jeg altså det ferdige resultatet! Denne genseren er min favoritt, både nå men også for alltid. Nettopp fordi mormor har brukt flere timer på å lage noe jeg ønsket meg, kun for min del. Denne genseren finnes fordi to mennesker er glade i hverandre. Det er så rørende.

Du kan bestille mønsteret og garnet HER, i tilfelle du har en mor eller bestemor som vil gi deg en lignende gave.  Det satt min mormor pris på, men jeg enda mer. Nå skal jeg velge ut et nytt sett hun kan lage til meg!

Jeg vil poengtere at dette ikke er et betalt innlegg, men jeg får så ofte spørsmål om garn, hvor jeg kjøper, hva jeg strikker, hvem som har laget etc at jeg lager et innlegg om det nå. 

PS! Til alle dere som lurte på hvordan man kan lære seg å strikke.. Spør noen du kjenner som kan, jeg lover deg det går fort å lære seg. Men om du ikke kjenner noen, sjekk ut videoer HER.

Strikker noen av dere, eller eier du kanskje et plagg som betyr litt ekstra? Fortell 💞 💓