- Jeg er så heldig at jeg svært sjeldent har fryktet for livet, men i dag skjedde det. I noen få sekunder fikk jeg kjenne på hvordan det er når kroppen fryser til is og man er overbevist om at “nå skjer det”. Det har snødd mye i natt og veiene er skikkelig glatte, og i sta skulle jeg hente Anne-Sofie og måtte kjøre ned en bakke.. Det var såpass glatt at jeg ikke klarte å bremse og var seriøst et par cm unna å treffe bilen foran meg i en helvetes fart, men på mirakuløst vis fikk jeg svingt meg unna, uten å havne i grøften og etterhvert stoppet bilen av seg selv takket være hard bremsing og brekket som sto på. Krise avverget, jeg hentet venninna mi, vi lo litt av det i bilen og så skjedde noe enda verre.. Vi skulle kjøre opp en ikke spesielt bratt bakke, men bilen satt seg fast. Jeg slo på nødblinken, og plutselig begynte vi å skli BAKOVER, på en vei som ofte er veldig trafikkert men TAKK GUD ikke var det nå, for da hadde vi jo dødd i verste fall! Herregud så glad jeg er for at det gikk bra, og at jeg fikk til å skli meg inn på en parkeringsplass etter en stund. Jeg ringte pappa i panikk og han sa “jaja, det der ordner seg”. Dad of the year:( Men siden han er på den måten har jeg blitt ganske tøff ellers, men ikke når det kommer til å kjøre bil.
Men jeg bare lurer: er man ikke pliktig til å stoppe om noen har på nødblinken, eller måtte jeg ha satt ut en varseltrekant? Det var SÅ mange som kjørte forbi meg, og åpenbart kunne se at jeg sto fast og etterhvert sklei bakover, men det var absolutt ingen som sjekket hvordan det gikk. Det gjorde meg så trist og ikke minst sjokkert, er det ikke vanlig å hjelpe hverandre eller har folk det så jævlig travelt en søndag ettermiddag?
En annen ting jeg bare MÅ si, nå som vi først er inne på trafikk. Jeg er generelt sett ganske usikker i trafikken fordi jeg fikk lappen rett før jeg flyttet, og var så og si uten noe som helst kjøring i flere år. I Oslo har jeg automatgir og da går det fint, MEN det er likevel så stressende med alle som tuter hele tiden! Folk i Oslo er helt GALE og tuter for absolutt ingenting, hele jævla tiden. Liker dere lyden av tuting, eller er dere bare sure og stressa? Hva feiler det folk? Jeg forstår om man tuter i en krisesituasjon men ikke HELE TIDEN slik som i Oslo. Heldigvis er folk bedre på det her, men her er det jo ikke trafikk så det forstår man jo, haha. Jeg må innrømme at jeg likevel savnet Oslo-trafikken i dag, der er folk ekstremt forsiktige når det har snødd mye siden man ikke er vandt til det. Her dryler jo folk på i 80 km/t og jeg kan tydelig se at alle bilene sklir fremover, scaaaary.
Sorry about my face, jeg har dagen-derpå looken fortsatt. Og dødsangst.
Uansett så endte det med at vi ikke fikk tatt solarium fordi jeg ikke turte å kjøre dit, haha. Så nå sitter jeg hjemme, drikker sjokomelk (denne veganske er fantastisk) og så skal jeg snart dra på Egon. Spisestedet jeg egentlig ikke liker, men tydeligvis liker siden jeg er der “hele tiden”. Jeg og min venn Sondre har en tradisjon hvor vi drar på egon lille julaften siden det er eneste stedet som er åpent, dette blir tredje året vi gjør det. Min venninne Eline blir også med, hun er storesøsteren til Henrik, som jeg hyllet på Skal Vi Danse. Jeg har ikke sett henne siden da, så det blir veldig fint. <3