Tusen takk for så gode ord på innlegget i går, jeg ble full av sommerfugler i kroppen og fikk en tåre i øyekroken fordi jeg er så takknemlig for alle de av dere som har vært her siden start. Flere av dere sier at det er nettopp derfor dere leser bloggen min, og jeg kan ikke si annet at en stor grunn til at jeg fortsatt holder på med dette er muligheten til å kunne skrive innlegg som akkurat det. Men, også de overfladiske! Mennesker har flere sider og mine spiller kanskje ikke alltid i harmoni med hverandre, og jeg klarer ikke å forstå meg selv alltid. Jeg er ikke bare dyp, eller tenkende. Åpenbart, haha.
Som dere vet er Kasper på stillecamp akkurat nå, og forrige gang syntes jeg det var veldig vanskelig. Ikke bare følte jeg meg som en idiot som ikke hang helt med i den spirituelle utviklingen (for det gjorde jeg i starten) men jeg klarte ikke helt å tro på at han ikke ville “glemme” meg eller velge meg bort til fordel for et liv som munk i India, eller hva det nå måtte være. Samtidig vil man jo være støttende i absolutt alt, jeg er sånn. Veldig opphengt i å være en “perfekt” kjæreste og derfor er det ekstra kjipt når jeg ikke klarer. Men, nå er det annerledes og jeg føler meg trygg. Det er bare fint at han er borte fordi jeg både savner han og prioriterer meg selv, og jeg er glad for det han får erfare istedenfor skeptisk.
Jeg tenker alltid “nå blir det aldri kjipt igjen!” og så kommer det kjipe og jeg tror aldri lyset vil komme igjen. Det forteller meg bare en ting: jeg tar tankene mine på alvor, og til den grad som kan være skadelig for meg. Det er jo bare en periode. Det er jo bare en følelse. Det er jo bare en tanke. Jævlig enkelt å si, men like jævlig vanskelig å gjøre noe med. Jeg hater jo alle som prøver å komme med forslag når verden virker umulig, da er det jo ikke noe som hjelper. Annet enn en distanse til seg selv, kanskje..
Nå sitter jeg hos frisøren, og så skal jeg videre på photoshoot, og så møter jeg pappa, drar i hår og sminke på nytt (siden jeg trenger to ulike looks) og deretter Ellefesten 💕I mellomtiden kan dere jo høre vår siste episode av podcasten! Temaene strekker seg fra spiritualitet til analsex, til kjendisdød og pengetap. Litt av alt, som vanlig! Finnes der podcaster finnes, for eksempel HER.
hvordan jeg er når jeg ikke er som jeg er nå. Og nå, så gråter jeg i bilen og vet ikke engang hvorfor, prøver å følge med på veien slik som ansvarsfulle mennesker gjør, men jeg blir enda mer trist fordi du ikke ser på meg og jeg sier jeg hadde kjørt av veien om jeg hadde kunnet for jeg er ikke ansvarsfull, jeg er gal, kanskje. Du er ikke gal, sier du, du er normal. Enda verre, tenker jeg. Hendene dine er på rattet, alltid så rolig. Jeg gråter høyere, slamrer med døren når jeg går ut, går opp mot huset med raske skritt og du har ikke engang rukket å komme ut av garasjen før jeg har stengt verden ute. Stengt deg ute. Du er lei du også, nå. Nå har du brukt opp tålmodigheten som jeg trodde var en evig greie.
Men selv om du ikke er tålmodig lengre, selv om det har vært for mange sjanser, selv om jeg er bedre litt lengre hver gang men likevel aldri lenge nok, så håper jeg det er et par ting du vet.
Jeg håper du vet at når blikket mitt søker gulvet, når jeg ikke lager deg middag, jeg smeller med døren selv om jeg lovet at det var et uhell, når jeg ikke vil stå opp fra sengen og du ikke vil ligge nærme meg fordi jeg utstråler noe som virker for vondt å røre ved, jeg håper du vet at noen ganger er den sengen verdens beste sted å være og at du drar meg ekstra hardt inntil deg fordi du savner meg i søvne.
Jeg håper du husker at jeg kan gi deg et smil som alltid smitter over på deg, kanskje nettopp fordi det alltid betyr noe, at det er en grunn til at du holder ut og det er en grunn til at du kjemper for meg og at det slett ikke alltid er en kamp, som oftest er det veldig enkelt, det liker jeg å tro.
Jeg håper du vet at jeg ikke er de mørke dagene mine, og jeg håper du ikke teller dem for da virker det som for mange, jeg håper du vet at jeg har blitt bedre enn jeg var, jeg håper du ikke mister meg selv om jeg mister meg selv. Jeg håper du tror meg når jeg sier “jeg er jo egentlig ikke sånn her”. Men vi begge vet jo at joda, en stor del av meg er jo dette her, det som gjør vondt i magen fra man står opp til man legger seg, all den plassen som blir brukt opp av tingene vi ikke sier, det vi begge glemmer når det er fint.
Jeg er fortsatt hun du vil ha. Hvem nå enn hun er.
For et halvt år siden sluttet jeg med extensions og lot håret mitt få en pause fra fargingen. Det var en god avgjørelse for jeg fikk “hentet meg inn igjen”, men nå klarte jeg ikke å la være.. Jeg savnet å ikke måtte gå til frisøren flere ganger i uken for å få det stylet, jeg savnet å våkne opp å føle meg fresh, jeg savnet det blonde, og det ble bare irriterende til slutt. Så, vel.. Nå har jeg fått drømmehåret mitt tilbake! 💓 💗
Altså, se på denne fargen. Jeg dør! Den perfekte, klare, lyse og ikke gule blonde fargen som jeg alltid har måttet kjempe for å få. Malene på Meraki Studio tryllet den frem på bare en runde, jeg hadde helt ærlig trodd jeg måtte komme tilbake flere ganger som jeg pleier. Ingen styr, ingen stress, og det føles ikke ut som om mitt eget hår har tatt slitasje i det hele tatt. Jeg anbefaler virkelig å gå til henne for farge og extensions – i tillegg er hun en søt jente, jeg blir alltid rastløs om jeg må være lenge hos frisøren men det gikk som en drøm. Du vet de du bare møter som du stoler på, med en gang? Hun var en sånn en.
Løshåret de har på Meraki Studio skal visstnok være i helt topp kvalitet, det heter Marvelous og er deres eget brand. Jeg har aldri prøvd det før og vil derfor ikke komme med noen lovord helt enda, jeg må se hvordan håret responderer på diverse aktiviteter. Men enn så lenge føles det skikkelig bra. Mykt, enkelt å jobbe med og eksklusivt. Det er europeisk og blender derfor fint inn med mitt eget, det er ingen hakk eller harde linjer imellom kantene.
Selv om jeg har løshår nå, så har jeg valgt å holde det kort. Jeg liker denne sveisen og i tillegg betyr det litt mindre slitasje. Håret mitt har riktignok blitt så utrolig mye bedre det siste halve året, det var fint å ta en pause fra løshåret men nå er jeg BACK!!!! Fetisha sa da hun møtte meg “herregud, du ser skikkelig ut som en hollywoodfrue” og dere vet det treffer meg midt i hjerterota.
Hva synes dere? Jeg er så fornøyd at jeg seriøst sitter å smiler for meg selv!!!! 💕
Juni er den store “festmåneden” I min bransje. Elle, Universal og Holzweiler for å nevne noen, i tillegg er det pride! Jeg husker da det var min store drøm å bli invitert på slike fester og nå er det fast prosedyre i juni. Om jeg hadde sagt at det fortsatt føles like gøy som første gang hadde jeg løyet, for det gjør det så klart ikke – ingenting er så bra som den første gangen. Men i år setter jeg ekstra stor pris på disse festene ettersom det blir mitt eneste avbrekk fra en hektisk hverdag, nå får jeg endelig sett vennene mine igjen, gitt den en god klem og bare danset natten lang. Jeg har følt meg så ensom de siste kveldene når jeg ikke har klart annet enn å sitte hjemme for å lade batteriene og Kasper i tillegg er på stillecamp.. Det viser bare hvor viktig vennskap er.
I år er som sagt pappa med meg på Elle-festen og det kan enten bli veldig gøy eller veldig.. kleint, haha. Pappa og meg på fest, det har vi aldri gjort før! Han blir jo den som drikker og jeg blir den edru, kanskje jeg må holde håret hans når han spyr?? Neida, hehe.Og nå er det fult av ekser der, folk man ikke liker, folk man digger, folk man vil imponere etc. Og presse, for å ikke glemme. Men pappa er jo den kuleste mannen jeg vet om! 🙂
Det er alltid så vanskelig å ha prøvestyling når man har dott på håret og null sminke, haha. Man må virkelig visualisere hvordan man kommer til å se ut med full glam.
Hehe, jeg måtte “sensurere” plaggene i bakgrunnen.. Når jeg skal på store ting som dette pleier jeg å leie inn Vita som stylist. Vi skaper en “visjon” sammen og så finner hun plaggene fra designere som er aktuelle. Hun er så flink og hun forstår MEG, noe ikke alle stylister gjør. Jeg er petite og kan ikke ha for massive plagg, i tillegg må jeg ha noe som gjør at mine korte bein ser litt lengre ut. Dette plagget her skal jeg ikke bruke, det får være en hemmelighet frem til rød løper. Ikke at det er met-gallaen og alle venter i spenning, men mest fordi jeg ikke vil “bruke opp” antrekket allerede før jeg har vært på festen.
Det var mye klær å prøve!
Nå sitter jeg hos frisøren og senere skal jeg spille inn dobbeltepisode av pod. Sånn må det bli i sommer, folk reiser hit og dit 🙂
For snart ett år siden kjøpte jeg et rekkehus på Ellingsrud. Det er mange som har stilt spørsmålstegn ved at jeg ønsker å bo her og ikke på Vestkanten, men som jeg elsker det! Naturen er nydelig, jeg har de fineste naboene og jeg innbiller meg nesten at vannet er friskere, haha. Jeg hadde ikke likt å bo her alene, men slik som livssituasjonen min er (og forhåpentligvis fortsetter å være) så trives jeg.
Men, bor man utenfor sentrum så trenger man bil.Jeg bestemte meg for å få Nissan Leafetter å ha kjørt mye med en venninne som har den, og jeg fikk teste den litt hos henne og syntes den var så enkel å kjøre. Husk på, jeg var ikke veldig god på å kjøre bil og følte meg alltid utrygg bak rattet – jeg trengte noe som føltes solid! Etter å ha kontaktet flere leverandører endte jeg opp med Birger N Haug, enkelt og greit fordi de har amazing kundeservice og kunne gi meg et bra tilbud. De svarte fort på mail, har bra utvalg og har svart meg på dumme spørsmål underveis. Og tro meg, det har jeg hatt mye av.
Meg og bilen! Vil du ha lik bil i en uke? Du finner konkurranse HER.
Kontrakten min løper ut snart og jeg tenker på å prøve noe annet, nå føler jeg meg tryggere og kan teste ut mer. Jeg vil derfor si adjø til bilen med en konkurranse til dere.. Nemlig å få låne en Nissan Leaf gratis i en uke! Du bestemmer selv når du vil benytte deg av premien, så det passer jo fint om man skal på en liten ferie eller noe sånt. Eller om du bare trenger en bil for en periode, skal flytte, vil teste det ut, vil ha et litt enklere liv, dra på roadtrip, handle i Sverige, hva vet vel jeg!
Du finner konkurransen HER! Jeg ser helt gal ut på bildene der, men var bare glad for å hente min første bil haha. Det er Birger N Haug som sponser konkurransen, jeg har ikke fått bilen min sponset av dem. Jeg er bare genuint veldig fornøyd og glad for at de vil ha konkurranse 🙂
Jeg lader cirka annenhver dag, litt avhengig av hvor mye jeg kjører. Ladestasjoner finnes over alt og er seriøst så sinnsykt mye billigere enn bensin / diesel at jeg lurer på om det er kødd. Tenkte det er grei info for mange! Det er null stress å få plass til kofferter etc i bilen, og du kobler til telefonen din så har du synkronisert spillelistene dine, kontaktene dine, GPS etc. Elsker det!
Husk konkurransen HER! Så kan du kjøre rundt med vennene dine i baksetet, som jeg alltid må, hehe.
Bloggen har fått lide litt de siste dagene, og det er fordi jeg prøver å hente meg så godt som mulig inn når jeg ikke er på opptak. Pjuh, det er så lange dager – og for første gang i mitt liv er jeg i en rolle hvor jeg intervjuer andre. Det er min oppgave å få motparten til å føle seg trygg, og jeg må være “på” hele tiden. Jeg gleder meg til dere får se, det er heftige greier.
Jada, gjett hvem som sitter hjemme og er livredd på grunn av lynet.. Lyn kommer på min topp fem av ting jeg er redd for,og samtidig synes jeg det er bittelitt spennende. Det er så kraftig nå at det rister i huset! Jeg googler “kan man bli truffet fra innsiden av et hus” som jeg alltid gjør, haha, og jeg føler egentlig ikke jeg har noe klart svar. Hva er dere mest redd for? Jeg er faktisk overhodet ikke redd for edderkopper lengre, that is weird!
Før, da jeg var et lite barn, kunne jeg bli helt opprømt da det lynte ute, det føltes så eksklusivt. Man opplevde jo aldri noe sånt i Harstad. Men jo eldre jeg blir, jo mer skeptisk blir jeg til alt. Jo mer veier jeg ordene mine, jo mer skal til før jeg får latterkrampe og mer skal til før jeg stoler på noen. I det siste har jeg vært så nostalgisk at det nesten gjør vondt. Tenk alt man ikke satte pris på før, jeg kan savne noe såpass lite som at jeg spilte Sims 2 hele dagen. Det eneste man kan gjøre er å sette mest mulig pris på det man opplever akkurat nå, for en dag er det dette man ser tilbake på og er nostalgisk over.
Tidligere i dag, da været var litt bedre.
Hettegenser: NIKE, link HER. Bukse: Norr. Sko: Fila. Ringer: Safira, link HER Solbriller: Quay, link HER. De er på 20% og er utrolig fine.
I dag hadde jeg først et møte med alle selgerne på United Infuencers og så hadde jeg produksjonsmøte i fire timer. Juni er den så langt travleste måneden i år, men jeg prøver å legge inn små pauser i hverdagen som er bare mine. En ting jeg lærte meg på Skal Vi Danse var å skru av når jeg først trenger det. Jeg vet at jeg ikke kan røre telefonen om jeg skal få pulsen til å synke, og jeg vet at jeg må unngå skjermtid en time før sengen.
Akkurat nå. Jeg bruker krystallene fra NY som bordbrikker, hehe. Håper ikke det gir meg dårlig vibes.
Et annet tips er å gjøre noe uanstrengende på ettermiddagen om man har tid. Som for eksempel å drikke te å se på Ugly Betty! At jeg fikk det til å funke her i Norge gjør meg så glad, på snakk om nostalgi.. ❤️ Jeg synes denne serien er enda bedre enn da jeg så den for flere år siden! Og på snakk om det, frustrerte fruer er nå på Viaplay, Black Mirror har kommet ut, Big Little Lies OG Handmaids Tale!!! Hva skjer med denne fantastiske seriemåneden! 😍 Hvem flere ser på de seriene? IKKE SPOIL NOE!
Jeg sovnet klokken 06 i morges og sov et par timer, før jeg måtte rushe ut døren til et møte etterfulgt av to parkeringsbøter på rad. Ingen av dem var fortjent. Alle som har prøvd å klage på en parkeringsbot vet hvor tungvindt det er, så man må nesten bare akseptere sin skjebne. Da er det fort gjort å bli forbanna, slå litt hardt i rattet når man kjører videre, tute litt ekstra i trafikken, kanskje rope på folk. Det fristet i dag siden jeg i tillegg lå kronisk femten minutter bak skjema. Men, jeg har lært meg noe. Så snart jeg aksepterte bøtene og tenkte “jeg skal ikke være sint for det her, men heller tenke på alt som faktisk går fint i dag” så ble dagen fin. Det hjelper hver gang. Er det ikke rart? Det får en jo nesten til å tro på Gud.
Det er egentlig typsik meg å tenke at universet er imot meg, eller at dette bare er “en av de dagene hvor alt går galt”, og heller velte meg i det negative. Det føles jævlig bra når man klarer å snu sitt eget hode og alt av jobb gikk veldig bra! Måtte gi meg selv en mental high-five der, fordi jeg ikke lot meg selv bikke over av stresset. Og jeg aner ikke hvordan jeg klarte å overleve før jeg fikk assistent!
Dagens antrekk! Genseren er fra Skappel Strikk, modellen heter Leah men jeg er usikker på størrelsen. Genseren var en gave og det er liksom ikke sånt jeg spør om når jeg får en gave, men oversized er den uansett!
Det som ser ut som et skjørt er egentlig en kjole, og du finner link HER. Men det er bare tre igjen på lager så det kan lønne seg å være rask! Skoene finner du HER, og ringene finner du HER.
På snakk om jobb, jeg har vært på et såkalt “spennende og hemmelig møte”, som vi alle elsker å høre om. Not, haha. Men nyheten slippes i august så heldigvis er det ikke lenge til. Vi holdt på til rundt 19:00 og så dro jeg for å møte noen venninner, vi hadde strikkekveld, haha. Jeg hadde aldri trodd de ordene skulle komme ut av min munn, men sånn har det blitt og jeg elsker det.
Alexandra Joner hadde med den søte hunden sin, har dere sett noe så nydelig? Jeg har så lyst på at det verker i kroppen, det var vanskelig å konsentrere seg for jeg ville bare kose. Jeg sender meldinger til foreldrene mine hver uke for å høre om de kan komme på besøk med Charlie, men enn så lenge har jeg ikke hatt så mye hell der..
Nå ble jeg plutselig litt redd fordi det er ganske mange smell som høres i det fjerne, så enten er det krig, eller så er det torden, eller så har naboen fest. Og han er pensjonist og prest, så jeg tviler, men man vet jo aldri. Jeg er forresten veldig redd for lyn, er alltid overbevist om at det kan treffe meg selv om jeg er inne i huset. Jeg er typen som ikke tør å holde i mobilen engang om det lyner.
Fra sekundet jeg kom inn på flyvningen min som mellomlandet i Island fikk jeg for meg at jeg måtte besøke det landet. Altså, både jeg og Kasper fikk overtenning og han søkte opp om han kan fullføre studiet der, haha (noe han ikke kan), vi ville seriøst flytte dit uten å ane noen ting, men det var litt som om jeg hadde levd der før, i et tidligere liv? Har du noen gang følt det sånn? At alt inni deg bare skriker “her hører jeg hjemme”. Og det var fra innsiden av et fly, vi har jo ikke sett en dritt! Men all reklamen om det landet, flyvertinner som var så gode og jordnære, altså enhver person vi møtte fra det landet virket helt fantastiske. Kanskje fordi det minner meg litt om hjembyen min Harstad, men med en mer storby-vri? Jeg har googlet meg ihjel, og alt virker så storslått.
Jeg har fått sikkert 40 meldinger fra folk som har sagt jeg må besøke Island, og nå kjenner jeg virkelig på trangen selv. Det blir nok en stund til jeg reiser neste gang, men kanskje neste høst eller vinter? Har noen av dere noen Island-tips? Det hadde jo vært greit å booke fly og hotell med engang! Jeg føler på meg at det kommer til å bli min favorittdestinasjon.
Jeg så forresten at noen lurte på hvordan jeg kan ha flyskrekk og samtidig like å sitte på fly. Jeg har en moderat form for flyskrekk, den er ikke ekstrem men jeg tar visse forhåndsregler for at det skal funke. Oftest tar jeg beroligende utskrevet fra lege, jeg må sitte ved siden av noen jeg kjenner (helst), og jeg må ha god plass. I tillegg til å se på film, strikke eller llese for å distrahere meg selv. Flyskrekken min er mye bedre enn den var, før kunne jeg droppe å reise fordi jeg var for redd. Så, da har dere en oppklaring. Det er ingenting som har funket for min del som en “mirakelkur” men jeg prøver å gjøre det så hyggelig for meg selv som mulig, og derfor kan jeg “like” det, når jeg først klarer å slappe av. Det er et fristed. Men, når det er turbulens både gråter jeg og holder meg hardt fast i sidemannen, da foretrekker jeg at det er noen jeg kjenner haha.
En gang spurte jeg en fremmed mann på setet ved siden av meg om jeg kunne holde meg fast i han fordi jeg var så redd, og da sa han blankt nei. Hehe. Da ble jeg flau.
Vi kom oss åpenbart hjem etterhvert, som dere sikkert ser! Nå er Kasper på stillecamp, det vil si at han ikke snakker på ti dager, ikke leser, ikke trener, null underholdning – kun meditasjon og stillhet. Det er en av de tingene jeg liker aller best med han, at han går så “all in” i alt han driver med. Han skal være stille, og jeg skal dra på kjendisfester, haha. Juni er den store “festemåneden” og det er både Elle, Universal, bokfester, Holzweiler.. Det blir første gang jeg drar på slike eventer uten å drikke. Det blir jo interessant.
Det beste denne måneden: pappa skal være med på Elle-festen. Ikonisk! Lurer på om jeg skal leie stylist til han også?
Endelig hjemme på norsk jord, jeg hadde ikke trodd dagen ville komme, haha. Hei! Takk for engasjement på forrige innlegg. Spennede å høre hva dere tenker selv om man ikke alltid er enige.
Jeg ønsker å kommentere litt kjapt på det “alle lurer på”, nemlig at jeg gikk ned en halv million i inntekt fra 2017 til 2018. Jeg hadde allerede forutsett disse overskriftene og snakket om det i podcasten for et par uker siden, men her kommer altså en oppdatering! I 2017 fikk jeg pengene for både signering og avsluttet filming på Sophie Elises Verden men aller viktigst, boken Forbilde. I 2018 hadde jeg knapt noen inntekt for bøkene (ettersom pengene kommer mai året etter utgivelse) og heller ingen signeringssum for serie. Pengesummen jeg får for bøkene mine er en vesentlig del av inntekten for 2017. I 2018 hadde jeg derimot en økning på 30% når det kommer til inntekt på min “egentlige” jobb som er sosiale medier – noe som er godt jobbet med tanke på at store deler av året gikk bort til Skal Vi Danse hvor man ikke tjener så godt, og etter det var jeg i utrolig dårlig form og heller ikke i stand til å “prestere”.
Det er nok mange som klapper i hendene og tenker at det går dårlig for meg, men 2018 er likevel mitt beste år så langt fordi inntekten jevnt over har vært bedre og ikke har lent seg på store avtaler som kommer med en svær sum en gang. Jeg hadde det jo helt grusomt i 2017 og ville personlig heller ha tjent kvartparten så mye om det var i bytte for en god psyke. Mye penger er ikke det samme som suksess, selv om flere virker å tro det.
Ellers! Jeg kom akkurat hjem etter en lang dag med opptak (jeg holder på med en ny serie!) og sitter nå i sofaen og blar i en bok.. 😍
Nemlig Vita og Wanda sin! Jeg er ikke glad i “tips og triks”-bøker egentlig, men denne koste jeg meg faktisk med. Jeg synes på ekte de er så fantastisk gode med klær, og Vita pleier jeg å leie inn som stylist på større eventer. I Juni skal hun kle meg opp hele tre ganger, så dette er egentlig en bok jeg burde pugge for det kommer til å koste meg mindre, haha. De er flinke jenter, og så snille og støttende mot alle.
Ringene jeg har på meg er fra Daniel Wellington. Deft er vanskelig for meg å finne ringer som passer, og spesielt ikke på tuppen av fingrene, så disse er en stor favoritt. Jeg sjekket nettopp, og koden SOPHIEELISE gir fortsatt 15% rabatt og i deres fysiske butkk på Karl Johan.
For øvrig er det tirsdag i dag, som er en av de hyggeligste dagene jeg vet. Da koser jeg meg ekstra med kommentarene deres angåenede dagens episode av Status! Andrea (assistenten min) tok disse fine bildene av meg og Fetisha i går utenfor podcast-studioet, men Fetisha er jo så fotogen og symmetrisk i fjeset at det blir fint uansett. Hvor heldig kan man være? Haha. 💕
Det er skikkelig deilig for meg å ha en arena hvor jeg kan prate fritt om ting som kanskje er for drøyt til å ha på tekst. Eller å bare være spontan uten å tenke konsekvens – selv om podcasten vår gir meg en god dose med noia også. Jeg føler endelig vi har funnet vår flyt som er en blanding mellom nyheter og vårt eget liv. Du finner siste episode HER, blant annet! Inn å hør, da vel!
T-skjorte fra Fam Irvoll og bukse fra Bik Bok.
Ellers er stikkordene for podcasten oralsex, en krangel Fetisha nettopp hadde på grunn av sine egne kroppslyder og neseoperasjonen min. Jeg tror virkelig dere kommer til å like dagens episode! 😍
Thats all! Jeg setter veldig pris på engasjementet her inne for tiden, det gjør jobben ekstra morsom og motiverende. Takk 💕
Hvorfor skriver du at “angst føles bedre når man ser fab ut”?
Jeg hadde virkelig ikke trodd at folk kom til å ta så av på grunn av den setningen men kommentarfeltet kokte. Hva har skjedd med oss? Generasjon krenk. Er det ingen som forstår galgenhumor? Er det ingen som kan børste en spøk av skuldrene sine? Er det en slags plikt på å bli krenket? Det kan virke sånn.
Jeg hater å ramse opp den samle regla gang på gang, men jeg føler meg pent nødt. Jeg personlig har slitt så mye med angst at jeg ikke fungerte i samfunnet og daglig tenkte på å ta mitt eget liv. Den kan fortsatt komme i perioder å slå meg helt ut. Jeg er livredd for angsten og i perioder redd for livet i seg selv. Redd for mitt eget hode, redd for selvmordstankene som skygger over alle andre tanker. Så klart ordner ikke en frisørtime angst, men det er dessverre ikke lov i 2019 å ha selvironi, humor som er litt på kanten eller kødde om noe “alvorlig”. Og det er faktisk veldig synd. Om jeg faktisk hadde hatt angst ville jeg ikke dratt til frisøren, nei.
At man aldri kan være ironisk eller skrive ting som bryter med normen, for det er alltid noen som skal bli krenket eller såret eller sur eller regelrett hate meg. Jeg bare kødda, tulla, sa noe bare for å si det, hvem faen vet. Jeg tenkte ikke over det, men dette er ikke en av de gangene hvor jeg skal krype til korset å unnskylde meg, for helt ærlig – come an?
Jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde vært å gå igjennom livet å ta alt bokstavelig. Å bli krenket av alt. Det virker jævlig slitsomt og anstrengende.. Om noen sier en spøk så er det rett i “FY FAEN DU ER JÆVLIG TENK PÅ MEG OG HUN OG ALLE” eller “jeg har faktisk opplevd et traume så hvordan i faen kan du si noe sånt”. Jeg klarer ikke ta det helt på alvor, for det er så utrolig fjernt for meg å agere på en slik måte.. Uansett hva noen hadde sagt. Jeg mener man skal kunne kødde om alt, og at vi burde ta en felles opplæring innen sarkasme, ironi og satire igjen.
Solbriller fra mitt absolutte favorittmerke, Quay.
Hei Sophie! Jeg og kjæresten skal til New York om 10 dager, og liker å lese tips på bloggen din om spisesteder og sånt! Vi planlegger å tilbringe en dag i Brooklyn, og lurte på hvor du får tak i Uber?
Yes, vi fikk tak i Uber da vi besøkte Brooklyn! Uber får man tak i over alt, og om ikke – taxi er rundt hvert hjørne. Dere må besøke Maison Premiere og Lama In New York når dere er der, to veldig gode spisesteder med en fantastisk vibe og de kuleste, peneste menneskene. Jeg elsker å se på folk samtidig som jeg spiser, hehe.
Hvor har du lært deg å strikke?
Jeg lærte det faktisk hos dronningen selv, Dorthe Skappel! Jeg var så nervøs for jeg ville imponere henne, men hun er en god lærer (og strikking er absolutt ikke vanskelig!) Men jeg vil anbefale å besøke nettsiden deres, skappelstrikk.no – der har de lagt ut enkle guider på video som skal lære en nybegynner som deg å strikke. Jeg har selv benyttet meg av videoene når jeg står fast, og elsker dem. Det er som å se verdens koseligste tutorial, haha. Lærer man seg fortsatt å strikke på skolen? Det bør man!
Det er veldig bra at du leser så mange bøker, men jeg har undret over en ting etter jeg har lest at du har kjøpt nye bøker; hvorfor leier du ikke bøker på biblioteket i stedet for å kjøpe? Leser du bøkene flere ganger?
Jeg liker å eie bøkene selv, jeg samler på dem og håper på å ha hele huset fullt, men jeg noterer også i margen underveis. Bøker er såpass spesielt for meg at jeg gjerne vil eie dem selv, det er noe helt eget med en bok som står meg nært hjertet. De vil jeg liksom ikke gi opp! Pluss, jeg liker å støtte forfatteren når jeg kan 🙂
Fakta: solarium i New York koster 400 kr for 10 minutter. Jeg følte egentlig ikke det var så mye sterkere enn i Norge heller.. Og spraytan? 1100 kr.
Hva liker du best ved deg selv?
Jeg liker at jeg er veldig “på”. Om jeg vil ha noe, så gjør jeg noe med det – med en gang. Jeg er profesjonell og jeg går den ekstra milen for jobben min. Det mest irriterende jeg vet er å jobbe med folk som ikke gjør det samme tilbake, eller å ha et forsinkende ledd i jobben min. Det er for eksempel veldig viktig for meg at assistenten min gjør alt kjapt, og heller gjør litt småfeil enn at det tar for lang tid. Det har vi en tydelig dialog på.
Ellers er jeg veldig empatisk, men det kan være på grensen til slitsomt. Nesten hver dag vi har vært i New York måtte jeg gråte litt på kvelden eller da vi kom inn i en Uber fordi jeg så mange folk på gaten som åpenbart hadde det grusomt. Det kan knuse meg.. Det beriker livet mitt, men det kan også gjøre det veldig tungt.
Hvorfor begynte du og kjæresten din å se på film sammen? Dere gjorde jo aldri det før.
Vi ble vel lei av å stirre inn i hverandres øyne / ligge hele tiden / snakke hele tiden, haha. Livet skjer etterhvert og da trenger man en pause fra hverandre fra tid til annen. Vi har et par serier vi følger og mange av dem er de samme, så da blir det fort til at vi ser på dem sammen.
Derimot er vi veldig flinke til å ta tak i situasjonen om vi sklir helt ut. Om vi går en uke uten å egentlig ha en god samtale eller sjekke hvordan det går med hverandre, da er det av med TVen for en stund slik at vi kan fokusere på hverandre. Forholdet vårt er viktig, og jeg ønsker ikke at det skal være OK eller bra nok. Det skal være fantastisk og det krever en del jobb, jobb som ikke kan gjøres med TVen på. Men så klart – det kan være et fint avbrekk også.
Jeg har ikke “sluttet”, det høres så permanent ut. Hvem vet hva som skjer på fremtidige fester og middager liksom, hehe. Jeg kan jo fort ta meg et glass vin, men nå har jeg ikke gjort det på to måneder og det føles skikkelig bra i kroppen. Jeg “sluttet” fordi jeg ble så langt nede i flere dager etter å ha drukket, alt virket så mørkt og trist, jeg begynte alltid å tvile på mine egne valg i livet og det spilte ingen rolle om jeg hadde drukket bare litt eller vært dritings. Det mørket kom uansett, og for meg er det ikke verdt det. Psyken kommer først, alltid.
Hva gjør du når du har en dårlig dag?
Det spørs hvor dårlig den er og hvor god jeg er mot meg selv. Om jeg klarer å få litt distanse på den dårlige dagen så skjerper jeg meg. Drar på trening, ordner meg, betaler regninger, gjør praktiske ting som letter på humøret. Om dagen er ekstremt dårlig og jeg har angst, så blir jeg bare liggende i senga og gråte å være apatisk om hverdagen tillater det. Der har jeg ikke funnet noe magisk svar, jeg klarer alltid å se meg selv utenfra å tenke “herregud hvorfor oppfører du deg sånn her”, men ute av evne til å hjelpe meg selv. Her tror jeg man må jobbe godt med sitt eget hode når man faktisk er i stand til det.
Har du sett noen gode filmer i det siste?
Vi så Rocketman i går, på en såkalt “luksuskino” der man ligger i lenestol og bestiller mat underveis. En herlig og annerledes opplevelse! Filmen var utrolig bra, den fortjener mer enn 7,7 på IMDB uten tvil. Og jeg ble så glad i Elton John etter å ha sett filmen, jeg måtte rett hjem å legge flere av låtene i spillelisten. Jeg er vokst opp med den musikken!
Det var alt for denne gang! Vi snakkes i kommentarfeltet, nå sitter jeg i loungen og er omsider på vei hjem. 🙂
