Reklame | en annonselenke

Fra sekundet jeg kom inn på flyvningen min som mellomlandet i Island fikk jeg for meg at jeg måtte besøke det landet. Altså, både jeg og Kasper fikk overtenning og han søkte opp om han kan fullføre studiet der, haha (noe han ikke kan), vi ville seriøst flytte dit uten å ane noen ting, men det var litt som om jeg hadde levd der før, i et tidligere liv? Har du noen gang følt det sånn? At alt inni deg bare skriker “her hører jeg hjemme”. Og det var fra innsiden av et fly, vi har jo ikke sett en dritt! Men all reklamen om det landet, flyvertinner som var så gode og jordnære, altså enhver person vi møtte fra det landet virket helt fantastiske. Kanskje fordi det minner meg litt om hjembyen min Harstad, men med en mer storby-vri? Jeg har googlet meg ihjel, og alt virker så storslått.

Jeg har fått sikkert 40 meldinger fra folk som har sagt jeg må besøke Island, og nå kjenner jeg virkelig på trangen selv. Det blir nok en stund til jeg reiser neste gang, men kanskje neste høst eller vinter?  Har noen av dere noen Island-tips? Det hadde jo vært greit å booke fly og hotell med engang! Jeg føler på meg at det kommer til å bli min favorittdestinasjon. 

Hettegenser: HER

Jeg så forresten at noen lurte på hvordan jeg kan ha flyskrekk og samtidig like å sitte på fly. Jeg har en moderat form for flyskrekk, den er ikke ekstrem men jeg tar visse forhåndsregler for at det skal funke. Oftest tar jeg beroligende utskrevet fra lege, jeg må sitte ved siden av noen jeg kjenner (helst), og jeg må ha god plass. I tillegg til å se på film, strikke eller llese for å distrahere meg selv. Flyskrekken min er mye bedre enn den var, før kunne jeg droppe å reise fordi jeg var for redd. Så, da har dere en oppklaring. Det er ingenting som har funket for min del som en “mirakelkur” men jeg prøver å gjøre det så hyggelig for meg selv som mulig, og derfor kan jeg “like” det, når jeg først klarer å slappe av. Det er et fristed. Men, når det er turbulens både gråter jeg og holder meg hardt fast i sidemannen, da foretrekker jeg at det er noen jeg kjenner haha.

En gang spurte jeg en fremmed mann på setet ved siden av meg om jeg kunne holde meg fast i han fordi jeg var så redd, og da sa han blankt nei. Hehe. Da ble jeg flau.

Vi kom oss åpenbart hjem etterhvert, som dere sikkert ser! Nå er Kasper på stillecamp, det vil si at han ikke snakker på ti dager, ikke leser, ikke trener, null underholdning – kun meditasjon og stillhet. Det er en av de tingene jeg liker aller best med han, at han går så “all in” i alt han driver med. Han skal være stille, og jeg skal dra på kjendisfester, haha. Juni er den store “festemåneden” og det er både Elle, Universal, bokfester, Holzweiler.. Det blir første gang jeg drar på slike eventer uten å drikke. Det blir jo interessant.

Det beste denne måneden: pappa skal være med på Elle-festen. Ikonisk! Lurer på om jeg skal leie stylist til han også?