Jeg er nominert nominert til “årets influencer” i år på kjendisgallaen, og har vært usikker på om jeg skal nevne det her på mine sosiale medier, fordi det virker så masete. Men for å være helt ærlig, dette er nok siste året jeg kan bli nominert til en slik type pris fordi jeg ikke kommer til å jobbe på samme måte til neste år. Derfor hadde det betydd ekstra mye for meg å kunne ta hjem en slik pris i år, som et minne om alt som har vært. Ikke bare dette året, men epoken 2011 – 2019.
Det er ikke til å legge skjul på at dette året har vært både tungt men også enormt lærerikt for meg. Vi startet podcasten, jeg hadde sesong 2 av Sophie Elises Verden, det var Sophie Elise Tester Norge, kolleksjon med Skappel og MyMuse, mitt eget skjønnhetsmerke (som kommer i november) og jeg har hatt det genuint veldig fint på privaten. Kun fordi jeg har tatt aktive valg, hele veien, som har hjulpet meg å vokse.
Jeg sov ingenting i natt på grunn av et bråkete kjøleskap på hotellrommet (jeg gikk bort å sparket i det av frustrasjon etterhvert, uten hell). For meg er lite søvn en ekstrem trigger for den eksistensielle angsten, derfor er det så viktig for meg å være uthvilt. I dag har jeg presset meg igjennom mange møter med godt humør (det vekket meg opp å møte inspirerende folk som er gira på prosjektene vi jobber med) og nå skal jeg snart ta helg – frem til i morgen tidlig, da er det opp for å filme en weekend med gjengen. Det er bedre at jeg sier det som det er, istedenfor å ikke skrive noe som helst her. Om jeg har forstått det riktig vil dere heller høre et pip, enn ingenting..?
Genseren jeg har på meg er Nona i fargen mandarin. Snart utsolgt på nettsiden. Jeg bruker den minste størrelsen, og du finner den her. 💛 Jeg bruker disse genserne hver dag, ikke bare fordi de er mitt design men fordi jeg åpenbart har laget noe jeg er fornøyd med og ønsker å bruke hele tiden. Det føles fint.
Jeg hadde tenkt å holde meg våken til Kasper kommer hjem fra skolen (eksamensperiode og han jobber veldig hardt), men jeg klarer ikke det heller, haha. Dagens høydepunkt egentlig. Hele forholdet igjennom har vi alltid lagt oss sammen, så langt det lar seg gjøre og jeg vil gjerne holde på den tradisjonen. Jeg tror det er så viktig å sovne sammen, å ha det som en felles greie. Men en kveld går jo for all del fint, haha. Jeg bare synes det er vanskeligere å legge seg alene, og på akkurat det området er jeg nok en slitsom kjæreste. Ellers er jeg veldig chill.
Før hodet mitt treffer puta vil jeg legge inn enda en takk til alle dere som kom å møtte meg i Alta. Salen ble full og det hadde jeg virkelig aldri forventet. Jeg fikk så mange fine, personlige historier fra dere og det minner meg på hvorfor jeg gjør dette. Jeg tror virkelig mitt publikum er noe spesielt, det er en åpenhet jeg ikke tar for gitt.
Jeg skal forresten ikke til Volda neste uke som jeg først trodde, jeg bare flyr dit og så kjører vi videre. Så! Om du vil møte meg i Ullsteinvik neste uke, finner du informasjon HER.
Et par bilder jeg screenshottet fra eventet. Og for en fin jente!
Takk for at dere følger meg. Jeg håper på å få gjøre dette i lang tid fremover.
Jeg er på plass i Alta. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært her før, men jeg kan ikke si det for sikkert. Etterhvert mister man litt oversikt (jeg har reist rundt både som DJ før i tiden men også med bøker), men selv om jeg ikke er så god på å huske steder er jeg veldig god på ansikter. Følgere jeg har møtt kun en gang, på en boksignering for flere år siden, kan jeg huske igjen i dag. I dag er det verdensdagen for psykisk helse, og arrangementet jeg skal på er i anledning dette. Når jeg holder foredrag snakker jeg om mye forskjellig, men mine fokusområder er nettopp psykisk helse, å finne seg selv, min jobb, markedsføring og sosiale medier. Delt opp i ulike foredrag, så klart.
Jakken er fra Bubbleroom, men mener den er to år gammel. Her oppe på hotellets tak, for å se på utsikten med pappa.
I dag går jeg på scenen rundt 18:00, og det er satt av tid etterpå til bilder og spørsmål fra de fremmøtte. Jeg håper så klart mange skal møte opp, hver gang, men om så det er 5 stk må man lage en fin opplevelse for dem. Fem eller fem hundre, det spiller ingen rolle. Før ble jeg ofte trist om det var få som kom, men så mange faktorer spiller inn og nå tenker jeg heller at det med et mindre publikum er enklere å gjøre opplevelsen fin for de som er der. Mer intim.
Selv om det er fantastisk fint å reise rundt for å møte dere, er det disse dagene man blir mest sliten av. Hvert sekund jeg bruker ute med foredrag, eller på filming og i møter, fylles mailboksen opp og et blogginnlegg blir utsatt, jeg får ikke svart dere på instagram, og så videre. Derfor bruker jeg alltid kveldene når jeg er på hotellet, godt. Da skal batteriene lades, samtidig som jeg pløyer igjennom det jeg kan. Hver gang jeg reiser har jeg alltid med meg enten ansiktsmaske, tannbleking eller selvbruning (eller alle tre), for man føler seg jo aldri fresh etter å ha reist. I dag pakket jeg altså med meg tannbleking slik at jeg fortsatt kunne reise med håndbagasje.
Enkelt å ha med seg i sminkemappen 🙂
Som dere vet har jeg brukt Premium White i flere år. Jeg leste en kommentar her på bloggen, hvor en følger spurte hvorfor jeg reklamerer for det, når det ikke funker. Den kritikken ønsker jeg å bedømme med en gang, istedenfor å late som om den ikke finnes. Vi er alle ulike og har forskjellige tenner, og Premium White er en relativ mild tannbleking slik at den faktisk kan brukes for alle – også om du har senstiive tenner. Det vil si, tennene dine vil ikke bli skinnende hvite av å bleke dem en gang eller to. Til og med kanskje ikke fire og fem. Det er en behandling som må gjentas, og vedlikeholdes et par ganger i året. Jeg pleier å bleke tennene før jeg skal noe spesielt, fordi tennene blir umiddelbart hvitere – og så blir det svakere igjen. Jeg har bleket tennene hos tannlege for et par år siden og syntes effekten der var mindre god enn med Premium White, og det er hundre prosent ærlig.
Jeg har altså både røyket, snust og drukket en del brus og rødvin i mitt liv, og genetisk sett har jeg ikke så veldig hvite tenner (jeg har liksom aldri hatt et colgate-smil).Fargene jeg har på tennene nå, kommer derfor fra Premium White. Jeg har brukt det jevnlig i flere år og ser på det som en fast del av min rutine, men etter behov. Du finner produktet HER, hvor du også kan lese mer.
Du gjentar behandlingen til du oppnår ønsket resultat (bleke 30 minutter hver dag samtidig som du gjør andre ting) skinnene er tilpasset dine tenner og i tillegg smaker blekingen greit. Noen tannblekinger blir så sterke, og utrolig kjemiske i smaken, denne er som en mildere tannkrem. Som sagt gir den heller ikke ising i tennene. Premium White har en høstkampanje akkurat nå, som du finner HER.
Nå skal jeg slappe av i en halvtime, og så dra avgårde på foredraget. Ser frem til å se dere der!
Reklame | egen kolleksjon og en annonselenke mynelly
Akkurat nå: jetlag, det regner og er kaldt, alt lukter våt hund, jeg er kranglete (hvordan er det mulig når man nettopp var på ferie og hadde det beste forholdet ever). Haha. Jeg har bare hatt lyst til å trekke dyna over hodet, å bli der, siden jeg kom hjem. Heldigvis har jeg ikke gjort det og mailen er nå tom, vlog fra Sri Lanka er på g, ny podcast er ute og ting ruller på i sin normale fart 😎
Vi kjører igjennom mine planer for oktober. 🤗 Dette er altså utenom “det vanlige”, som da er bloggen, vanlige møter, filming og podcast. Sett bort fra det, håper jeg oppussingen av gjesterommet setter i gang denne måneden, at jeg får tatt en fertilitetstest (ref nedfrysningen av egg) og at jeg kanskje endelig får kjøpt leiligheten i Tromsø..? Om noen selger der, eller skal selge, gi meg beskjed på mail [email protected].
🦋 I morgen reiser jeg til Alta for å holde foredrag. Pappa blir med! Funfact; når han er med meg på slike jobber går han alltid ut av rommet når jeg er på scenen, slik at jeg ikke skal ta hensyn til han og kan snakke fritt. Ganske fint at foreldrene mine alltid har latt meg være. De har ikke lest den siste boken min heller.
🦋 På snakk om den, jeg fortsetter med å spille inn Elsk Meg på lydbok. Nå mangler jeg bare 50 sider, og det skal jeg rekke å bli ferdig med i løpet av to innspillinger. Nå spiller jeg bare inn en time av gangen istedenfor fem-seks, som det var før.
🦋 Jeg skal ha møte om ny sesong av Sophie Elise Tester Norge, igjen! Helt magisk å (forhåpentligvis) få lage mer av den serien. Men kanalen må takke ja først.
🦋 Roadtrip til Ørje for å besøke hjemstedet til Henrik. Det blir så fint! Elsker å se hvor vennene mine kommer fra. Sover over en natt.
Jeg har på meg Fie fra min egen kolleksjon hos Skappel. Du finner den HER. Minste størrelsen. Buksa finner du HER.
Neste uke:
🦋 Jeg skal i to bursdager og en forestilling på latter denne uken! Hele gjengen fra TV2 er invitert for å se Truls Svendsen sitt nye show. Gøy med et sånt lite avbrekk. Virkelig en sosial liten bombe.
🦋 Det kommer påfyll av kolleksjonen min hos Skappel, om alt går etter planen.
🦋 Jeg slipper enda en kolleksjon med MyMuse! Gleder meg til å dele bildene med dere. De er så fine og jeg tror dere kommer til å elske det. Vi skal ha lanseringsfest og jeg forstår egentlig ikke hvordan vi skal rekke å planlegge det, men flinke folk står bak.
🦋 Holder enda et foredrag, men denne gangen på Volda. Reiser opp og ned samme dag.
🦋 Stor photoshoot for mitt eget merke, Glöd! Bare en måned til lansering. Jeg snakker jo lite om dette, men herregud så hardt det jobbes i kulissene for å få plass mitt eget skjønnhetsmerke. Vi har fått med oss tidenes team på laget, og jeg håper bildene blir bra.. Det er så viktig.
Uken etter det:
🦋 Jeg og noen venner skal på poledancing!
🦋 Jeg begynner hos ny psykolog. Håper dette kan være riktig match. Det var faktisk en av dere følgere som tipset meg om han her, Vidar som han heter.
🦋 Det blir spa denne uka! Jeg, Charlotte og Fetisha drar på Son Spa i to netter. Elsker det stedet og glad jeg kan skjemme bort jentene mine på en “girls trip”.
🦋 Denne uka får jeg litt ny kunst som jeg skal plukke opp, hurra!
🦋 Glöd har et stort møte denne uka hvor pappa også flyr inn fra nord.
🦋 Jeg reiser til New York! Dette blir kanskje siste gangen jeg må reise dit (krysser fingrene) på grunn av nesa, og da er det nok New York på meg. Kanskje jeg aldri drar dit igjen, føler litt at jeg er ferdig der. Til de som ikke vet så må jeg reise dit hver fjerde måned for å ta en sprøyte i nesa (slik at den ikke skal bli helt fucka igjen), men jeg tror dette er siste gangen fordi healingen har gått så bra.
Siste uka i oktober:
🦋 New York! Vi blir der i fem dager, og har med to venner. Jeg skal også møte et par andre influencere som bor der, blant annet svenske Hannalicious og det gleder jeg meg til. Ellers blir det blow dry, restauranter, vandring og forhåpentligvis bedre vær enn det er her hjemme.
Jeg reiste i hele natt, og landet i Oslo nå på formiddagen. Sliten, men verdt det for en veldig fin tur.
Som dere vet har jeg holdt på med sosiale medier siden tidenes morgen, og for hele 8 år siden (!) lastet jeg opp en video hvor jeg svarte på et par spørsmål som hadde tikket inn på bloggen. Mye om alkohol, brunfarge og pupper – og nå bestemte jeg meg for å svare på akkurat de samme spørsmålene, i 2019! Veldig morsomt, og jeg er så stolt over meg selv som turte å være så “out there” og egentlig litt klein på sosiale medier for noen år siden. Jeg fikk så enormt mye hat og på skolen var det spesielt vanskelig, men jeg bare kjørte på.
Det kleineste; når jeg snakker dritt om Voe (Emilie Nereng) for åtte år siden, som jeg nettopp danset med i Skal Vi Danse.. Haha. HVA FAEN!
Reklame | konkurransen er sponset av lapoint + en annonselenke revrelations + en annonselenke mynelly
I dag reiser vi hjem.. Det er faktisk ordentlig trist. Vi er så nørde at vi faktisk har satt opp en liste over favoritt-feriene våre og gitt dem poengscore, og Sri Lanka med Lapointtopper lista. Uten tvil!
Jeg vil at dere skal få oppleve dette også, så jeg har ordnet en konkurranse for dere. Nå kan du vinne en uke på den magiske campen på Sri Lanka, for deg OG en venn (eller kjæreste, mamma, hva enn)! Du finner konkurransen på min instagram, her. ! Vinneren trekkes om et par uker og annonseres på bloggen og story. 💕
Æh, jeg er så sjalu på de som skal få oppleve dette! Men jeg anbefaler likevel å ha Lapoint i bakhodet om du skal booke en tur, fordi opplevelsen er så annerledes. Den er genuin. Perfekt for deg som kanskje ikke vet helt hva du vil i livet, trenger en liten pause, være med folk som er fine og avslappa, lære deg en ny sport og komme tett på lokalsamfunnet. Og jeg er glad i luksus, likevel elsker jeg å dra hit. Standaren er høy.
Dette er litt av hva du har i vente..
Herlige dager på stranda, med fantastiske instruktører. Mestringsfølelsen er helt rå, og jeg lover du vil bli hekta!
Utflukter du kommer til å huske for resten av ditt liv. Det er mange forskjellige å velge mellom, enten safari slik som vi gjorde, eller hva med en tur til regnskogen?
Avslapping! Lange dager ved bassenget eller i havet.. Selv om vi dro i regnsesongen opplevde vi kun en dag med dårlig vær, resten var fantastisk. Temperaturen i vannet er også helt herlig, faktisk varmere enn i bassenget.
Veldedighet! Dette er så klart valgfritt, men jeg anbefaler det. Her besøkte vi Turtle Nesting, og i går var på vi på Dog Rescue. Det arrangeres også ukentlig beach clean-up, som jeg anbefaler å være med på.
I tillegg kan jeg nevne at det arrangeres felles middager på kule spisesteder, yoga, og mye mer!
Så, sjekk ut lapoint HER, veldig spent på å høre om noen av dere har surfet forresten og hvilke erfaringer dere har? <3
Jeg har lest mye denne ferien, det har vært etterlengtet! Jeg leser cirka 90-100 sider i timen, og har derfor rukket å komme igjennom hele seks bøker. Det høres kanskje ut som skryt, men jeg har alltid vært rask med lesingen (til sammenligning leser Bill Gates 150 sider i timen, helt villt). Her kommer mine favoritter fra reisen!
Bøkene er altså sponset, forlagene har fått med seg at jeg liker å lese og det havner ofte bøker i postkassen min. Som dere vet er bøker hellig for meg og ingenting blir anbefalt som jeg ikke elsker, men innlegget må likevel merkes for sånn er reglene. Da vet dere 🙂
Jeg ELSKET denne boken, rett opp min gate! Den handler om rike, men upopulære (og stygge) Marianne, som begynner å ligge med populære, fattige og kjekke Connell etter skoletid. Han ender opp med å dumpe henne i frykt for hva andre vil tenke, men så kommer de på college og rollene er snudd om – for på college handler det om å være rik. Boken har SÅ mye bra dialog, og jeg tok meg selv i å tenke “herregud, det er jo AKKURAT sånn det er” flere ganger i løpet av boken. Jeg har fortsatt et par sider igjen av denne, men jeg kan ikke annet enn å gå god for den allerede. Det er mye festing, samtaler, ligging og brudd, kjærlighet, forelskelse og usikkerhet i denne boken. Men, jeg tror absolutt alle kan kjenne seg igjen i enten den ene eller den andre. (Man følger tankene til både gutten og jenta).
Jeg kjenner meg kanskje litt igjen fordi Kasper var kjekk og populær på videregående og jeg var “stygg” og upopulær, og de mekanismene kan fortsatt sitte igjen i meg og hvordan jeg ser på verden, og ser på han. Det er så vanskelig å forandre den man ble definert som på videregående..
Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av samme favoritter. Du finner boken HER
Jeg har aldri lest Jojo Moyes før denne boken og trodde ikke jeg kom til å like det. Helt ærlig tenkte jeg det var for “simpelt”, jeg liker mørke og dystre bøker som handler om sex og selvmord liksom. Jeg kan ikke snakke på vegne av hennes tidligere bøker, men denne elsket jeg. Det er lenge siden jeg gråt av en bok sist men her måtte jeg felle noen tårer.. Boken er basert på en sann historie om fire kvinner som forlater alt de eier og har, setter seg på hesteryggen og reiser igjennom Kentucky. Det høres kanskje ut som en klisje, men jeg elsker når historier kommer på kryss og tvers av hverandre og man følger flere karakterer. Man blir glad i karakterene og boken er spennende uten å egentlig være det, om du skjønner? Det er bare enkel hverdagsglede, men jeg vil ikke røpe for mye. Det er definitivt boken for de som vil rømme unna virkeligheten samtidig som man blir rørt, glad og litt trist.
Om du har mistet lysten på å lese, er dette boken for deg. Den er enkel, flyter bra og du kommer til å tenke “shit, dette er jo grunnen til at jeg leser”. Du finner boken HER
Jeg tror dette er den første krimboken jeg fullfører, noen sinne? Ofte blir krim litt for komplisert for meg og jeg klarer ikke å holde følge med alle navnene, eller regler innenfor rettsvesenet som jeg ikke har peiling på. Og så driter jeg egentlig i hvem som har drept hvem. Denne boken var ikke sånn. Her hang jeg med fra første til siste side, og språket er ikke tørt men muntlig og levende. Det er kanskje en fordel at boken er skrevet av en kvinne? What do I know!
Så, vi kjører igjennom plottet litt fort; en naken kvinne blir funnet død i en fontene, med mange små kutt på kroppen som er mystiske og indikerer at hun har blødd ihjel. Politiet kommer ingen vei og alle som kunne ha vært vitner er forsvunnet eller nekter å snakke, etterforskningen stopper opp og enda en kvinne blir funnet død på samme måte. Anette er i fødselspermisjon og skal egentlig ikke jobbe med saken men klarer ikke å holde seg unna – og det er her spenningen kommer inn. For plutselig opererer hun alene, uten å vite hvor farlig det faktisk er.
Jeg møtte forøvrig forfatteren på en fest i sommer, og hun var en helt rå dame. Innså det først etter å ha lest boken og googlet navnet hennes, da ble jeg plutselig starstruck på etterskudd. Du finner boken HER.
Har du noen gode boktips til meg? Dere vet hva jeg liker!
Det vanskeligste er alltid starten. Starten på et innlegg, det første steget inn i forandring, det første steget tilbake når man har gått for langt. Den første unnskyldningen, den første setningen.
Første gangen du kjenner stikket i magen som skjærer igjennom hele kroppen din så dypt, som lyn fra klar himmel, sjokket. Første gang jeg kjente på den følelsen, det lynet, var jeg enda et barn. Jeg har kjent samme følelse senere, en million ganger. Når jeg tok ekskjæresten i å være utro første gangen. Når den du liker, liker en annen. Når en hemmelighet du har fortalt har kommet ut. Når du blir tatt i en løgn. Men første gang jeg kjente på denne følelsen var jeg bare et barn, jeg satt i klasserommet og vi hadde hatt en hjemmelekse om å ta med oss en nyhet fra avisen som vi skulle presentere for klassen. Min nyhet husker jeg ikke engang.
Men, en klassekameret hadde med en nyhet om at polene smeltet. Isbjørner i havet, som stiger. Og jeg kjente det, lynet. Smerten. Sjokket. Kunne det virkelig være sant? Skjedde slike ting som dette, akkurat nå? Kom jeg til å dø? Jeg gråt på gangen, måtte få melding i meldingsboken. Men, læreren beroliget meg. “Det står om det i avisen, det finnes mange folk som jobber for å gjøre noe med det”.
Og hun tok feil. Det sto i avisen da, og det har stått i avisen mange ganger senere. Men ingen har gjort noe med det. Snarere har det blitt verre.
Vi har alltid snakket mye om verden hjemme hjemme. Jeg har vært medlem av “fremtiden i våre hender” siden før jeg visste hva hender var, vi hadde alltid brødskiver fra WWF, jeg ble dratt med på revefarm for å se realiteten og jeg kranglet mer med pappa om klima enn om hjemmefester. Likevel har jeg alltid hatt bacon som favorittmat, jeg kjøper billige klær og vi har reist på ferie til Spania når økonomien tillater det.
Angsten. Bak i hodet mitt har det ligget der, vokst seg sterkere, vokst seg større. Jeg konsumerer fakta om miljøet som om det var lett underholdning – på en eller annen syk måte er det hobbyen min. Jeg leser bøker om klima hver eneste uke, artikler, ser på debatter, ted-talks, prøver å få med meg alle aspektene av diskusjonen og jeg hører heller på podcaster om miljøet enn om kjendiser. Sånn er jeg. Og likevel sitter jeg her på ferie på Sri Lanka, og det gjør ikke vondt i kroppen. Koblingen er ikke der.
Har jeg tidligere påstått at jeg er bedre enn andre, at jeg gjør mer riktig? Jeg vet ikke, men det kan godt hende. Det spiller egentlig ingen rolle hva jeg har ment, for av mange har det blitt oppfattet nettopp slik. Jeg husker ikke alt jeg har sagt, eller alle måter jeg har sagt det på. Om det er tilfellet at jeg har kommet med en moralsk pekefinger for å vise at jeg gjør bedre der andre gjør feil, så beklager jeg for det. Alt jeg kan si er, jeg er vandt til å bli mye angrepet, jeg er vandt til å gå i forsvar, jeg er vandt til å måtte stå opp for meg selv. Tonen min kan være hard, fordi den så ofte må være det. Men jeg har aldri ment at jeg er bedre enn noen, påberopt meg rollen som allvitende miljøaktivist (for det vet vi alle at jeg ikke er), men jeg er bekymret, og jeg er bevisst. Jeg vet at jeg på mange måter gjør masse riktig. Og veldig mye feil. Jeg kan ikke late som om jeg ikke vet om klimatrusselen. Jeg har en podcast hvor jeg forteller alt fra livet mitt, en blogg hvor jeg dokumenterer det meste jeg gjør, en tv-serie hvor jeg blir utfordret i sterke temaer og en bok om hele livet mitt. Så klart er det mange feilsteg der, rare utsagn. Noe bra, noe rart, noe fint og noe forferdelig.
Jeg tror, og er ganske sikker på, at jeg er på riktig vei. Når jeg ser for meg livet mitt om 20 år, så ser jeg for meg et bærekraftig liv som jeg er stolt over å leve. Et liv hvor det føles riktig, hvor jeg er klar for de store endringene det faktisk krever. Og da mener jeg på alle måter. Mitt ønske for fremtiden er å leve et minimalistisk liv på eget initiativ, og med overskudd og motivasjon. Med overskudd til å inspirere, ikke frykt for alt jeg gjør feil. Da jeg kuttet ut kjøttet for snart åtte år siden, var det ingen som hadde fortalt meg at jeg skulle gjøre det. Det var ingen krav, ingenting press – ønsket kom fra meg, fordi jeg hadde blitt inspirert. Derfor har jeg ikke spist en eneste bit siden. Enhver som blir “shamet” inn i å bli vegetarianer eller veganer kommer til å falle tilbake. Det samme gjelder uansett hva det måtte gjelde.
Det eneste man kan håpe på, er å inspirere. Har jeg alltid gjort dette på riktig måte? Absolutt ikke. Jeg har ofte sittet inne i flere dager i strekk og sett dokumentarer om klima og miljø, for å så komme ut med en bastant pekefinger (men aldri med intensjon om at jeg er perfekt og alle andre gjør alt feil), men jeg har tatt tenning og handlet deretter. At det virker dobbeltmoralsk kan jeg sikkert forstå, men jeg prøver bare å være ærlig om at jeg er et menneske i prosess. Og jeg tror jeg er på riktig vei.
Det kan være vanskelig å ta innover seg at man ikke alltid klarer å leve det livet man ønsker eller følge rutinene man setter. Et langt liv med vaner og innflytelser trekker i ulike, og svært ofte motstridende retninger. Herfra er negativ selv-bedømmelse like rundt hjørnet. Det er vanskelig å ta innover seg at man ikke kan være perfekt.
Ofte er innleggene mine om klima like mye til meg selv. Jeg ønsker å gi næring til disse sidene av meg. Samtidig må jeg lære meg å akseptere hele meg, slik jeg er akkurat nå. Det er ikke ment som en unnskyldning, men som en aksept av virkeligheten. Endring tar tid, for alle, og vi må heie frem de små stegene, til andre og i speilet.
Jeg skal si det som det er. Jeg er ikke klar for å slutte å reise. Det er mye jeg har lyst til å se, mye jeg vil lære, mennesker jeg vil møte og steder jeg vil oppdage. Det er nok et egoistisk valg. Om jeg en gang får barn, håper (og tror jeg) at jeg kommer til å være ferdig med reisingen, og at jeg lever et bærekraftig liv og at jeg kan videreføre disse verdiene. Kommer det til å skje? Jeg aner ikke, men det er det jeg strekker meg etter.
Nå som jeg er på surfecamp, er bærekraft et stort fokus. Det er fint. Jeg har brukt ferien på å gi tilbake til samfunnet her også, ved å plukke opp plast, dra å besøke veldedige organisasjoner (enda en i morgen) og vise respekt for stedet jeg kommer til. Slik var det ikke før. Jeg lærer på veien, og ville for eksempel aldri ha reist på cruise igjen. Men dømmer jeg meg selv for at jeg en gang gjorde det? Nei. Dømmer jeg andre som tar den ferien? Nei. De vet ikke, eller er ikke klar, slik som jeg ikke visste, eller man er ikke klar for å ta steget. Men har jeg dømt andre før, på la oss si kjøtt? Absolutt. Men jeg vokser, og blir eldre, og er nødt til å kunne sette strek, forandre meg, bli bedre å gå videre. Være et menneske som forstår andre der de er, og møter dem der de er. Det har jeg ikke alltid klart. Jeg har også lært meg om miljøkvoter (sjekk ut choose.today!) og hvor viktig det er å gi tilbake til lokalsamfunnet man faktisk møter. Om alle kunne ha reist på den måten, ville vi vært et godt stykke på vei. Om vi alle inspirerte hverandre istedenfor å hate, hadde vi kommet enda lengre.
Mange har spurt hvorfor jeg ikke svarer på kritikken. Jeg vet ikke om vi kan kalle dette et svar. Men å svare på kritikken blir å gå rett i forsvar, å rope tilbake, å så.. hvor langt kommer vi? Ingen vei. Det har jeg absolutt lært etter så mange år med å hoppe inn i diskusjoner, hvor man aldri har lært noe av hverandre.
Det fineste er alltid starten. Starten på noe nytt, starten på en forandring og starten på den du skal ende opp som. Jeg vet at jeg er på riktig vei og at jeg forandrer meg hele tiden, er interessert i å lære og at jeg tar steg som fører meg dit jeg skal. Og jeg tør å prøve, å feile. Å lære mer, selv om jeg ikke gjør alt riktig, og det kan heller ikke forventes av deg.
Ps. Jeg leser alle kommentarene deres, men får ikke svart i dag. Vi ses i kommentarfeltet litt senere.
Reklame | lapoint + annonselenke revrelations og to annonselenker mynelly
Det var en følger som skrev til meg i dag, “Sri Lanka er verdens fineste land og fortjener virkelig turismen og litt positiv oppmerksomhet”. Jeg er så enig. Etter terroren tidligere i år har turismen stupt, selv om landet nå regnes som helt trygt å reise til. Jeg hadde jo ikke dratt hvis ikke. Jeg har ikke møtt et eneste menneske herfra som ikke er snilt og genuint, med respekt for naturen, mennesker og dyr. Noe helt annet enn Thailand for eksempel, hvor de (forståelig nok) virker litt lei av alle skandinaviske turister. Det er like nydelig på Sri Lanka, men ikke like party-party. Kan hende jeg har vært på feil sted i Thailand da, korrekt meg gjerne. Jeg var der på innspilling med NRK da vi reiste jorda rundt.
I dag sto vi opp klokken 03:00 for å dra på Safari. Lapointhadde ordnet alt så fint, vi trengte bare å møte opp utenfor campen i bekmørket, ta en pute under armen og så kjøre i tre timer. Vel fremme ble vi møtt av en guide som tok oss på en rundtur, midt blant ville elefanter, krokodiller og mye mer. Hadde vi ordentlig flaks kunne vi få se en leopard, men så heldige var vi ikke.
Den ene elefanten var gravid! Det er veldig synlig også 🙂 Blir helt rørt jeg, så nydelig verden kan være.
Sminkefritt ansikt. Faktisk! Je ghar vippebøy, litt extensions og har farget brynene. Det gjør mye.
Genseren min var det mange som spurte om på story, du finner den HER.
Gnu! De lå tydeligvis i vannet mesteparten av dagen.
Resten av dagen har det bare blitt avslapping. Vi leser ofte i hver vår bok når vi er ute å spiser lunsj sammen. Aldri hver sin mobil, det er uaktuelt. Men vi har vært sammen såpass lenge at det ikke er forventet å snakke sammen absolutt hele tiden, og heller ikke nødvendig. Bøker derimot, er fint. Jeg leser “practising power of now” på bildet her, men det er ikke den jeg egentlig holder på med nå. Jeg hadde bare glemt bøker og fikk låne en Kasper hadde – denne har jeg lest flere ganger før.
Det har blitt mye smoothie i dag! Jeg tok en avstemming på instagram, er dere banan eller jordbær-mennesker? Jeg er uten tvil en banan-vanilje-kokos-jente, haha. De der milde smakene (og luktene).
Bikinien min finner du overdel HER og underdel HER. Den er på tilbud akkurat nå. Go gjerne ned en størrelse, jeg synes den var litt stor.
Om dere reiser hit anbefaler jeg sterkt å bo hos Lapoint. Det er billig, dere får inkludert alle måltider, dere er nærme alt og kan velge å surfe så mye / lite dere vil. I tillegg har dere en trygg base som hjelper dere med alt av utflukter etc. Du finner mer info HER.
Nå skal jeg tilbringe litt tid med Kasper. Det skjer så spennende ting for meg om dagen, men jeg har en veldig tung og personlig avgjørelse hengende over hodet. Dere kommer til å merke hva det er snart.. Derfor trenger jeg å koble av, når jeg først kan.
Reklame | lapoint + annonselenker mynelly og revrelations
Hei fra andre siden av jorden! Litt treigt nett så oppdateringen vil komme i rykk og napp.
Vi har kommet oss frem til surfecampen! Tre timer tok det å kjøre fra flyplassen. Jeg dro alene ut med instruktøren på min første time, Kasper er fortsatt i dårlig form. Det gikk bra, jeg var flinkere enn jeg hadde trodd og “tok” alle bølgene uten problem. Veldig gøy! Vi holdte bare på en time ettersom jeg var sliten, sånt regulerer man selv.
Det som flyter i vannet ved siden av meg er faktisk en pakke med nudler. Det var ekstremt mye plast her og der, slik var det ikke sist gang jeg besøkte dette landet. I følge instruktørene er det ekstra ille etter en storm. Lapoint er flinke til å rydde opp og arrangerer beach clean up en gang i uken, men den går vi glipp av så da plukket vi alt vi kom over i dag. Det hadde vi naturligvis gjort uansett. Jeg ble imponert over instruktøren min som var så bevisst og hadde masse kunnskap om både havet men også kloden generelt. Han var ekte engasjert og kunne tusen ganger mer enn meg.
Han stilte meg forøvrig mange kritiske, men nysgjerrige spørsmål. Vi hadde en god diskusjon. Sånt setter jeg pris på, og lærer av.
Området vi surfer på er vakkert likevel. Å være så tett på naturen bygger en enda større respekt for den.
Bikinien jeg har på meg: overdel finner du HER – underdel finner du HER. Helt normal i størrelsen, jeg bruker small i overdel og xs i underdel. Jeg pleier aldri å snakke om størrelser på bloggen, men akkurat på bikini vet jeg det kan være vanskelig.
Alle ringene mine er HERFRA, alltid! Det er så mange som spør hele tiden. 🙂
Og ja, det blir mye bilder av rumpa! Jeg skal jo fjerne den i desember (operasjonsdato er booket!). Om jeg kommer til å savne den? Nja, i rett vinkel, haha. Den funker bedre på bilder enn IRL. Og hvorfor viser jeg så mye bilder av kropp? Hm, jeg synes helt ærlig det er mer spennende å se på bilder av kropp enn av natur, men den ene utelukker jo ikke den andre. Jeg kan godt vise en fin strand, så vise litt rumpe, for meg spiller det ingen rolle. Men noen ser ut til å bli veldig plaget av det..
Kan vi forresten slenge inn et lite AMEN for hårfargen min? Jeg har nok aldri vært så fornøyd med en hårfarge før, som det jeg er nå.
Alle øredobbene mine er fra Posh Piercing i Oslo.
Vi dro på turtle nesting! Hit kommer skilpadder som av ulike årsaker må rehabiliteres før de sendes ut i havet. De fleste hadde blitt skadet av mennesker, det vil si – spist plast, fanget i fiskenett, med kroker, fanget i plastposer.. Og så videre. Nok en gang ble det så tydelig hvor stor skade mennesker har på planeten. Jeg ga en donasjon og oppfordrer alle som besøker Lapoint til å gjøre det samme. Opplegget får støtte fra myndighetene men det meste går likevel rundt på grunn av donasjoner fra frivillige.
Mange av skilpaddene vil aldri bli sluppet ut i det fri. Flere hadde mistet bein og så videre. Men for at de ikke skal sulte ihjel holdes de her. En del av meg tenker at det kanskje hadde vært bedre om de sultet ihjel, for det kan ikke være noe trivelig å være der hele livet.
Kjolen er gammel.
Vi har fått tildelt et fint soverom litt i utkanten av bygget med eget bad. Ellers er det et ganske moderne og fint fellesområde hvor de fleste oppholder seg for å bade i bassenget, se på film, spille kort eller spise. Jeg har vanligvis litt vanskelig for sånne sosiale greier, men alle her er så chille og tar ikke mer kontakt enn.. nødvendig? Haha. Om man ikke vil være med ut å spise så blir man ikke med, null stress.
Sri Lanka har den fineste naturen jeg vet om. Og i morgen skal vi få se enda mer av den, da blir det safari! Vi må stå opp 03:00 i natt så jeg skal legge meg allerede. Kommentarer og så videre skal jeg svare på i morgen.
Vil du sjekke ut mer av Lapoint? Du finner all info HER. Om man først skal dra på reise er dette en fin måte å gjøre det på – de respekterer havet, naturen, alle her er veldig bevisste, du får venner, brunfarge og opplevelser. Love it.
Angående klima og miljø – hør gjerne vår siste podcast, eller den som kom ut før det. Det er alt jeg har styrke til nå. Hør dem, og hør dem i all min ydymykhet. Så ta vi diskusjonen i morgen.
