– innlegget inneholder reklame for egen kolleksjon. –
Det velkjente adrenalinet etter trening er tilbake, jeg er i hundre! Vi kan starte med det mest åpenbare; jeg holder på med dansetrening om dagen, og selv om det er så hyggelig å danse med Emilie og Santino er jeg takknemlig for at Skal Vi Danse var i fjor for meg. Jeg kommer alltid til å angre på at jeg trakk meg (spesielt siden så mange påstår at jeg hadde vunnet – MÅ bare presisere her at jeg så klart mener Einar fortjente en seier, men det er fort gjort å få tanker som “hva om jeg ikke hadde trukket meg”) selv om det var riktig avgjørelse, men herregud så takknemlig jeg er for å ikke våkne opp hver eneste lørdag med nerver. Det var deilig å kunne gå fra trening, å ikke ha det hengende over meg. Likevel er jeg jævlig innstilt på å få til en bra dans på lørdag, Emilie fortjener å komme langt! Har dere noen favoritter i konkurransen?
Dette er meg når jeg er i hundre. Haha, neida. Jeg ser veldig sur ut på disse bildene, men den nye selvutløseren min er så kjapp! Jeg rekker ikke trykke på knappen før bildet har blitt tatt, og så må jeg rekke å skjule fjernkontrollen i mellomtiden. Jeg har forresten på meg genser fra min egen kolleksjon, den heter Besse. Den er så behagelig i stoffet og klør ikke i det hele tatt! Akkurat denne er faktisk utsolgt, så det lønner seg å slå til om du vil ha din favoritt.
Lengden på de fleste genserne er litt oversized. Det vil si, er du egentlig en XL kommer du til å passe L! Og det er jo det fineste med strikking, du kan tilpasse litt alt ettersom du selv ønsker, ved å f.eks kjøpe et ekstra garn. For meg var det viktig å lage gensere du kan bo i, året rundt. Du kan slenge den over bare bein når du kommer fra stranden eller for å varme deg en høstkveld. Alt er mulig.
Det har vært en del kaos med jobb i det siste. Jeg liker å stresse, faktisk, jeg har blitt enormt god på å håndtere det. Jeg gjør alltid ting med en gang, og utsetter aldri. Jeg forstår ikke folk som utsetter oppgaver de kunne gjort med en gang! Før kunne jeg legge meg ned å gråte om jeg ble overveldet, jeg er nå heller en mester i å ta tak. Men likevel, i det siste har det vært både advokater involvert, folk som truer med det ene og det andre, og jeg må holde hodet kaldt i midten. Kjæresten min er på guttetur og jeg har ikke den normale emosjonelle støtten som jeg pleier å ha hjemme, men det er fint å føle på at jeg klarer meg 100% alene også. På toppen av det hele er jeg misbrukt i en bitcoin-reklame som sirkulerer rundt på facebook. Det er fake, og jeg ville aldri ha reklamert for noe sånt!!! Det sjokkerer meg at folk er så frekke, tenk å bedrive svindel mot unge mennesker kun for å tjene penger. Jeg hadde vært så stressa hele tiden at det halve kunne vært nok. Jeg får virkelig testet meg akkurat nå. Det er mange følelser på alle ender av skalaen.
Og, jeg har fått en avhengighet på matfronten. Cornflakes. Kommer dette av latskap? Mest sannsynlig ja. Jeg får nye avhengigheter på matfronten konstant og da spiser jeg nesten ikke annet. Jeg har vært innom Pad Thai, tomatbønner, nudler, tacogryterett.. Da jeg var gravid for mange herrens år siden hadde jeg så vill craving på nettopp tacogryterett (som er en Toro-pose) at jeg måtte løpe hjem fra skolen hver dag for å spise det fortest mulig. Og slik merket jeg altså at noe var galt, haha. Det der var kanskje litt vel personlig men jeg bjudar på – og ja, det er nesten så ille med cornflakes nå. Jeg spiser det med en gang jeg kommer inn døren, og et par ganger til før jeg sover.
Til sist, her kommer litt fra lanseringen i går! Jeg følte jeg måtte starte innlegget med noe annet enn Skappel-lanseringen slik at dere ikke skal bli lei, selv om noen (de som alltid er lei av alt i kommentarfeltet) allerede har vist misnøye. Men, jeg vil skyte inn at lanseringen i går var utrolig vellykket.
Denne kaken her er laget av soulcake, de lager kakene for alle eventer jeg har. De smaker like godt som de er fine, det skulle nesten ikke vært mulig! HEIA HEIA alle som tør å satse på sin passion, å starte en kakebedrift er risky og de får det til å funke. Derfor gir jeg dem litt gratis reklame her, og benytter meg av dem ved enhver anlednind jeg får.
Her har jeg på meg Nona-genseren i grå. Den er dessverre også utsolgt, men tilgjengelig i andre farger!
De som har vært på en lanseringsfest på butikk før vet at det ofte er både kjedelig, stivt og kleint. Folk står i hver sine gjenger, snakker ikke med hverandre, himler med øynene og holder på. VIRKELIG!! Det er ikke bare noe man sier, så tøft kan det være i denne bransjen. Men i går var det så god stemning, folk sirkulerte rundt i rommet, og selv om jeg ikke drakk tenkte jeg ikke noe over det. Det var viktig for meg å “work the room” slik at jeg fikk snakket med alle.
Som dere ser – flere av genserne er allerede utsolgt!!! Wow wow wow. De kommer inn igjen, da sier jeg ifra. <3
Nå må jeg runde av fordi vi skal filme!