Reklame | coverbrands

Hei alle sammen! Nå tror jeg designet skal funke på alle mulige telefoner og datamaskiner. Om ikke, skrik ut! Jeg er skikkelig fornøyd, føler det er litt “back to basic”. Slik alt var, da det hele startet 💕 

Jeg er som sagt hjemme hos foreldrene mine! Stikkord: 30 grader i nord, hunden min har heteslag, jeg svetter bort, foreldrene mine soler seg og sier “det er akkurat som syden” blandet med “IKKE ÅPNE DØRA FOR DA FUNKE IKKE AIR CONDITION”. Ja, foreldrene mine har AC. Tre steg foran, de der to. Mamma er forøvrig hundre steg foran, hun lo å sa “så morsomt det du skrev om at rumpa di er fra Istanbul”. Pappa lo ikke, haha.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ganske lenge siden jeg har tipset dere om sminke, og som dere vet elsker jeg sminke. Faktisk kan det hjelpe meg på en dårlig dag, muligens fordi det er noe jeg har kontroll over / det er ganske “meningsløst” og funker derfor som en avkobling. Uansett da, jeg har mine favoritter som jeg gjerne deler videre med dere!

Hvilke vipper jeg bruker får jeg spørsmål om hver gang jeg legger ut bilde av meg selv. De siste månedene har det vært 120 DEMI Løsvipper Deluxe Pack fra Ardell! Da får man to vipper på kjøpet, pluss lim og en pinsett for å gjøre det litt enklere. Jeg bruker aldri pinsetten da, men hendene. Her sparer du en del penger og hvert par holder leeenge. Disse føler jeg “åpner” øynene, og gjør at de ser større ut. Du finner de HER. Nå skal det sies at jeg som regel har vippeextensions, men når de ramler av (slik som de siste ukene) har jeg brukt disse vippene. 

Foundation min har jeg snakket om mange ganger, men jeg kan gjøre det igjen. Milani Conceal + perfect 2-in-1. Den kan dekke alt, til og med tatoveringer. Så om du har arr, rødhet, acne, whatever. Den funker! 

Uten sminke:

Med sminke. Digger at den ser så lett ut på huden! Det er mest sannsynlig fordi man ikke behøver så mange lag. 

Som sagt kan den også dekke tatoveringer. Legg merke til den lille jeg har på hånda…

.. Og slik ser den ut, etter bare ett lag. Du finner den HER! Jeg bruker farge 04 og den funker fint enten jeg er blek eller brun.

Jeg har begynt å ta vitaminer for håret igjen, jeg gikk på Hair Care lenge og har lenge vært keen på å teste slike “gummibjørner” som Kardashians alltid reklamerer for, haha. Jeg har nettopp startet og kan derfor ikke si noe om virkningen. De er veganske, smaker helt greit (som normalt godteri liksom) og er gluten fri. Som sagt har jeg bare gått på de i et par uker, og kan ikke si så mye enda. Jeg har lest gode anmeldelser og kommer tilbake med resultater! Du finner de HER. 

Sist men ikke minst.. Favoritten over alle favoritter! Batiste Tørshampo som jeg til og med bruker med en gang jeg kommer ut av dusjen for å få volum og tekstur i håret. I tillegg gjør den at fargen i håret ser litt kaldere ut, noe som er perfekt på disse sommerdager hvor håret blir bleket hele tiden. I mitt tilfelle betyr det litt orange i mitt naturlige hår. Den er i tillegg billig, og en flaske holder lenge. Jeg kjenner INGEN som har brukt denne uten å være fornøyd! Du finner min favoritt her. 

Alle produktene er fra Coverbrands, som alltid har 2-4 dager leveringstid og gratis frakt. De har best utvalg på alle skjønnhetsprodukter og jeg er stolt samarbeidspartner på 7. året ❤️❤️

PS! En ting jeg trenger tips til er en god mascara. Den jeg brukte har gått tom og jeg vil se meg litt rundt etter nye muligheter, haha. Hva finnes der ute? Gjerne noe som gir skikkelig lange vipper, jeg bryr meg helt ærlig ikke så mye om klumper.. Haha.

Genseren: lånt fra lillesøster uten lov, dårlig samvittighet for det nå fordi jeg klikker når det er andre veien rundt. Men sånn er det å være søsken.
Bukse: Cheap Monday. Dette er altså min “faste” bukse som jeg elsker! Den er normal i størrelsen og best av alt, passer meg som er kort i beina. Stretchy og fin! 
Sko: SHEIN.
Rumpe: Istanbul. Men kunne like gjerne vært en bleie, ser litt sånn ut her. 

Bildene i innlegget er fra sist gang jeg var hjemme i nord. I morgen reiser jeg tilbake igjen! Denne høsten kommer jeg til å bruke på noe veldig krevende som jeg gleder meg så mye til, noen av dere vet kanskje allerede hva det gjelder men jeg har ikke lov å bekrefte det enda – uansett, da må jeg være i Oslo hele tiden og kan ikke besøke familien min. Derfor benytter jeg sjansen nå, i tillegg trenger jeg litt mamma og pappa-kjærlighet. Som sagt er Kasper på såkalt “stillecamp” og jeg synes det er ganske vanskelig å ikke kunne ha noe som helst kontakt, selv om jeg bruker tiden å meg selv å har det gøy. Tidligere i dag savnet jeg han så mye at det fysisk var ubehagelig i kroppen, det gjorde vondt liksom. Ah.. Kjærlighet er så fint og så irriterende på samme tid. 😩

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Først og fremst er det trist å lese i kommentarfeltet om hvor mange av dere som opplever nesten daglig seksuell trakassering. Det er vanskelig å føle at man ikke har noen vei ut av det.. Men enda tristere er det å lese alle de rasistiske kommentarene (jeg har slettet de verste). Hvorfor går man ofte utifra at det er noen av utenlandsk opprinnelse som trakasserte meg da jeg var ute å spiste? For ordens skyld, og dette føles så forbanna unødvendig og nørd for meg å påpeke: det var en norsk mann, etnisk norsk, som var både velkledd og “normal”. So there. Skamme seg til folk som drar konklusjoner ut av ræva og lager sin egen sannhet. Håper du / dere ikke har det bra, det er den eneste tenkelige unnskyldningen jeg kommer på.  

Ellers har jeg, som dere kanskje kan se, fått nytt design! Funker det normalt hos dere? Jeg har hørt fra noen som har Android at det ser rart ut, men på min iPhone og mac ser det normalt ut. Gi meg beskjed om det er noe som skal endres.

Håper alle har det fint, bortsett fra rasistene og homofober og dyreplagere og de som benekter at global oppvarming er ekte. Dere andre får en klem 😘

Jeg elsker å spise alene. Sette meg ned på et hyggelig sted, åpne en bok å ha all tid i verden til å lese menyen, spise sakte, se på mennesker. Generelt sett elsker jeg mitt eget selskap. Her om dagen skulle jeg gjøre nettopp dette, og jeg hadde det så fint. Bestilte et glass vin til meg selv og følte meg trygg der jeg satt, på dagtid og på et fint sted. Ganske kjapt kom det en mann bort til meg og jeg klarte ikke å bli kvitt han, til tross for at jeg brukte alle triks i boken. Han gikk, men kom tilbake, som om han hadde glemt at jeg ville sitte alene. Jeg var hyggelig først, men ble kald, avvisende, ba han om å gå, ignorerte han, osv. Men nei. Han satt ved siden av meg, ved bordet mitt og insisterte på å få vite hva jeg skulle senere, om jeg hadde kjæreste (det spurte han om sikkert femti ganger og jeg sa ja hver gang) og slik fortsatte det helt til jeg pakket tingene og gikk. Da fulgte han etter meg et lite stykke før jeg ristet han av meg. 

Det skjer liksom hele tiden føler jeg. På bussen, når jeg går hjem, når biler kjører sakte ved siden av meg og roper seksuelle kommentarer, og jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere. Skjer dette for alle jenter eller har jeg ekstremt uflaks? Og hvorfor skjer det meg så ofte?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har jeg et utseende som skriker at jeg er tilgjengelig, horete eller er jeg for snill? Ser jeg hyggelig og åpen ut, som egentlig burde være positivt men bare blir feil? Er det min feil? Jeg tenkte på det da jeg skulle sove i går, at jeg kanskje burde øve meg på å ikke få blikkontakt med folk. Eller kanskje jeg burde kle meg annerledes. Ikke bruke så mye sminke. Til han fyren jeg forteller om nå sa jeg jo tydelig ifra «kan du gå, jeg vil være alene» men kanskje jeg burde sagt ifra før? Altså.. Problemet ligger vel ikke hos meg, men hos mannen.

Det er hyggelig om folk flørter å prøver seg, og jeg har høy terskel på hva jeg mener er greit. Om jeg blir klapset på rumpa lar jeg det gå, om jeg får høre «hey sexy» når jeg passerer noen blir jeg en blanding av fornærmet og smigret, og om noen vil spandere en drink sier jeg høflig nei takk men blir på ingen måte irritert. Det er noe annet når en mann presser seg inn i tiden jeg har for meg selv, og nekter å la meg være, uansett hva jeg sier.

Jeg tror ikke menn er verre enn kvinner, jeg elsker menn og vi går igjennom mye av det samme på begge sider av kjønn. Men en ting kvinner må gå igjennom, er situasjoner som når man må løpe fra bussen og hjem fordi man er redd noen følger etter og skal voldta deg. Det gjorde jeg den dagen, og det gjør jeg flere ganger i uken.. Og det har jeg aldri hørt en mann si.

Har dere noen erfaringer med dette? Sånn helt seriøst, hva skal man gjøre? Det er så forbanna irriterende. 

I ettermiddag fikk jeg, som resten av Norge den sjokkerende nyheten om Vibeke Skofterud, som har gått bort i en alder av 38 år. Jeg satt meg rett ned på gulvet å begynte å gråte, og har vurdert frem og tilbake om jeg skal skrive dette innlegget. Det er liksom ikke «min plass» føler jeg. Men jeg bare må fortelle min historie, hvordan jeg kjenner henne. 

Edit: Jeg ble bedt om å fjerne bildet jeg hadde i innlegget, som forventet men så klart leit i en situasjon som dette. Venter på nye bilder som er godkjent av fotograf. Gi meg gjerne en lyd om noen har bilder av Vibeke jeg kan få tillatelse til å bruke! 

Fra jeg var 18 år gammel å begynte å gå på såkalte «kjendisfester» i hovedstaden var det svært få som orket å bry seg om meg. Jeg var heldig om jeg fikk et smil og et nikk i min retning. Vibeke skiller seg ut som en av de som kom bort til meg, hver eneste gang, slo av en ordentlig samtale, spurte om jeg hadde det bra, fikk jeg til å hilse på hennes venner og ja, gjorde at alt ikke føltes så utrolig skummelt i en ny verden. En gang brukte hun størsteparten av sin egen kveld på å hjelpe meg med å finne venninnen min som jeg ikke fikk tak i. Virkelig et godt menneske som på ingen måtte hadde trengt å være så snill, jeg var jo bare en «random» ung blogger som hadde blitt kastet inn i et sirkus. Jeg var usikker, hun plukket opp på det, og i motsetning til å bare håndhilse å gå videre gjorde hun hver eneste gang en oppriktig innsats for at jeg skulle finne meg til rette.

Jeg husker spesielt en gang jeg var i en liten by i norge, jeg tror det var anledning boken min. Plutselig kom det noen løpende mot meg og jeg ble først litt redd, helt til jeg så at det var Vibeke som tilfeldigvis også var i samme by. Hun virket oppriktig utrolig glad for å se meg og kom løpende som om jeg var en nær venn hun ikke hadde sett på lenge, ga meg verdens største klem og så ble vi stående å snakke lenge på bryggen der. Det var første – og eneste – gangen jeg møtte henne uten noen andre mennesker rundt, og jeg er vanligvis sjenert men det var så enkelt å åpne seg for henne. Jeg hadde egentlig en lunsj jeg skulle rekke, men kom med glede forsinket forsinket til den for det var så deilig å prate til noen som faktisk lyttet. Det var ikke small-talk, det var ekte prat. Herregud, jeg husker hvor mye akkurat det betydde for meg. Vi snakket mest om at jeg følte meg litt “lost” i livet, og hun ga meg noen råd som jeg virkelig har tatt med meg videre. Hun var et helt unikt menneske som virkelig strålte empati, en oppriktig nestekjærlighet og hjertet hennes var av gull.

Alle prestasjonene for idretssnorge vet dere allerede alt om. Så, jeg ville bare dele min lille historie også, som jeg er sikker på ikke er unik. Hun må ha vært et av de fineste menneskene jeg har møtt.

Hvil i fred. Dette er så forferdelig trist.

Reklame | annonselenke na-kd

Hei mine fine! Først, jeg er glad i dere. Det er hyggelig å lese igjennom kommentarfeltet nå, og det setter jeg pris på. Den naturlige looken lever videre! Kun når det er perfekt lys ute og jeg er litt brun, resten av året vil jeg ha vipper og hele kjøret. Sminke er elsk<3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det at jeg har snufset meg igjennom sommeren er knapt en nyhet, jeg har rett og slett følt meg syk siden april på grunn av pollen (ja, jeg er vaksinert). Men, i perioder hvor jeg blir ekstra giret på livet og har mye energi mister jeg søvnen i tillegg. Det er umulig, uansett hvor mye jeg prøver. Tankespinnet slår seg ikke av og jeg kjemper febrilsk mot mitt eget hode, hver eneste natt. Da blir jeg også oppgitt over meg selv, kjæresten min er på meditasjons-camp / stillecamp og skal ikke snakke med noen på ti dager, kun meditere, og her ligger jeg å slenger meg rundt i senga uten noen sjans i havet til å skru av tankene. Forskjell på folk! Men jeg er så stolt over han, tenk å være så dedikert. Noen ganger er jeg redd han skal forsvinne inn i en spirituell zen-zone langt ifra meg, men det er jo bare mitt eget hode som er helt tullete.

Kjolen min finner du HER. Den er på halv pris nå! Og nei, det er ikke toll på na-kd 

Jeg holde meg hjemme sammen med mormor i dag. I sta skulle hun hjelpe meg å åpne noe jeg hadde bestilt på internett, og jeg ble så rørt over å høre henne sjokkert snakke om hvor unødvendig mye plast mennesker bruker. Jeg har fått for meg at den eldre generasjonen ikke bryr seg om miljøkrisen, men hun hadde gjort seg opp noen tanker. Fint!

Ellers spiste jeg bringebær til frokost. Jeg klarer ikke å spise i denne varmen, og det er jo på en måte digg, men når jeg ligger våken om natten og det er kaldt så spiser jeg MASSE. I kveld gikk tre brødskiver med nugatti ned på høykant, lol.

Så har jeg sett på den nye sesongen orange is the new black. Skulle egentlig se første episode på date neste uke men klaaaaarte ikke la være. Så nå er jeg allerede halvveis i sesongen. Dette er en serie som bare blir bedre og bedre, spør du meg! Og ja, jeg vet at macen min er skitten.. Men helt ærlig, hvem har ikke skitten mac?

Er noen andre her avhengig av orange is the new black? Hvem er favoritten? Og: hvordan skal jeg klare å skru av tankene om natten? Jeg har prøvd sovepiller men da får jeg bare “restless legs”. 

Reklame | SK / reklamelenke na-kd

Jeg takker for alle komplimentene om mine nye lepper! Jeg er 100% enig i at denne looken er mer estetisk riktig for mitt ansikt..Ikke uforventet kommer det noen med en lang pekefinger å sier «du har enda fillers og fett i leppene!» Rettelse: det har jeg aldri nektet for. Det er umulig å fjerne alt, det går gradvis og nå er det et par måneder siden jeg har gjort behandlingen og vet ikke hvordan det vil se ut til slutt. Jeg lyver ikke altså, hehe. Helt ærlig føler jeg de blir mindre og mindre etterhvert. Leppene mine er uansett så naturlige som de kan være, akkurat nå. And I love them! 😍 

Nok om akkurat det. Jeg og Joakim dro på Juicery i morges for å spise, pluss planlegge litt. Vi ønsker å starte opp med YouTube-kanalen igjen, men det krever så mye planlegging spesielt siden vi ønsker å ha en feelgod-kanal med høy kvalitet, og ikke bare masse provokasjon (som jeg føler mye av youtube er?). Vi begge tar mye stolthet i den jobben, men nå har vi satt av en dato for å filme litt igjen!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjolen min er helt basic, men veldig digg. Du finner den HER. Og nei, det er ikke toll hos na-kd og leveransen kommer kjapt! 
Solbrillene er gamle fra Bik Bok.

Jeg dro på en behandling hos SK. En av de få behandlingene jeg faktisk legger ut å skriver om, av flere grunner: det er bra for kroppen din, resultatene er gode, de som jobber der er fine og jeg trives skikkelig godt der. Ingen inngrep, og ordentlige resultater! Det er rett og slett bra for kroppen, så who cares liksom.  Med koden SK200 kan du booke behandling ut Juli for 200 kr, forresten. Jeg pleier alltid å kjøre lymfedrenasje med oppstramming (tror jeg, dere får spørre hehe). Det er altså under den ene rumpeballen jeg ønsker å stramme opp, ene siden henger og den andre siden er «perfekt». Resultatet elsker jeg! 

Til sist dro vi hjem til leiligheten min, som nå offisielt ikke er min lengre. De nye eierne har fått nøklene og hatt overtakelse, men før det måtte jeg bare si et siste farvel. Det var i denne leiligheten jeg prøvde å finne meg selv, å gå inn i mange roller: date jenter, dra masse på fylla, lære meg om religion, det spirituelle, eksperimentere, og til slutt lande litt som jeg holder på å gjøre nå. Neste fase, rekkehus.. Im ready! 

I det siste har jeg hørt en del «rykter» om at jeg har fjernet fillers fra leppene. Det er jo strengt tatt ikke rykter ettersom jeg har skrevet om det selv tidligere, men ja jeg har fjernet fillers fra overleppen og det begynner å bli en god stund siden. Jeg er fornøyd! Planen var egentlig å fjerne fillers og så ta på nytt igjen (for å få bort klumpene) men så likte jeg det naturlige resultatet og kommer til å forbli sånn her. Leppene mine har aldri vært så symmetriske og søte som de er nå, og de føles så bra!

Jeg knipset et lite bilde i morges da jeg akkurat hadde våknet til en SMS fra journalist som stilte meg samme spørsmålet. Usminket og med arr i ansiktet osv, hehe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

👄👄👄👄👄👄👄

Det er en ganske stor kontrast til hvordan jeg så ut her, for eksempel. Da hadde jeg mye fillers og det ser ikke fint ut til mitt ansikt, i tillegg festet en del av restylanen seg over leppa og det så ut som jeg hadde bart. Det er vel den største ulempen ved å ta alt for mye, og jeg tok på så mange rare steder (med fake legitimasjon fra jeg var 17 år).

💉💉💉💉💉💉💉💉💉💉

Dette var altså før Kylie Jenner gjorde det, for jeg vet noen kommer til å være sånn «åh du kopierer Kylie». Helt ærlig synes jeg hun kledde fillers og jeg tror hun tok ut av samme grunn som meg, på grunn av klumper, og ikke for å være politisk korrekt men fordi det ble ujevne under graviditen da hun ikke kunne vedlikeholde det med påfyll. Og for å selge Lipkits så klart, haha. Men det er jo bare spekulasjoner fra min side. 

Har noen andre her fjernet fillers? Jeg kan være den første til å skrive under på at det er det VONDESTE jeg har gjort. Man sprøyter jo inn syre i ansiktet typ! 

De siste dagene har vært emosjonelle på alle mulige måter. Det å skulle flytte ut fra min første leilighet ble verre enn jeg hadde sett for meg, faktisk kan det sammenlignes med kjærlighetssorg. I dag måtte jeg dra innom den en siste gang, kun for å ligge på gulvet, reflektere over alt som har vært å gråte litt. Alle de fine minnene.. Og en dag kommer bare leiligheten til å være noe fjernt som jeg en gang kommer til å kjøre forbi, peke å si « det var en gang». Men de siste fire årene har den vært rammen for mitt liv. Vel, spennende tider kommer!

Jeg har flyttet midlertidig inn hos tante og onkel, her har jeg vært mange ganger og det føles som et hjem, på en måte. Jeg er glad at overgangen ble nettopp hit. Jeg er her alene siden kjæresten er på en reise i ti dager, han har ikke mobil der heller, så nå er det virkelig bare meg. Jeg bruker tiden med familie, sammen med venner og på det strørste helvete av dem alle: flytting. Derfor har min opdatering på sosiale medier vært litt amputert. Å legge ut et bilde på instagram krever hverken særlig mye energi eller sjel, men når jeg skriver her ønsker jeg å melde noe først og fremst. Det er seriøst UMULIG oppe i flyttekaoset. Sånn seriøst, jeg er et vrak og så stressa men det MÅ bare være førsteprioritet slik at jeg blir ferdig..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På snakk om å bruke tid med venner, Joakim kom hit i dag. Vi har slappet av og spist et skikkelig norsk måltid, haha. Veldig koselig!

Vi dro på kino, jeg hadde den evige «skal jeg være sunn eller gi faen» diskusjonen med meg selv, og jeg ender alltid opp med å gi faen. Jeg spiste knekkebrød til frokost og ble da tydeligvis stolt av meg selv, og spiser godteri.

Anne-Sofie kom også! Filmen vi så heter Heritige og var seriøst den skumleste filmen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg elsket den! Skikkelig sær, uforutsigbar og interessant. Jeg er faktisk skikkelig redd akkurat nå, og det har jeg ikke vært på leeeenge. Nei æsj, ikke se den filmen om du ikke vil bli redd. Men om du elsker gode filmer og litt skrekk anbefales den, se den i morgen!!

På snakk om i morgen. Jeg må stå opp tidlig som et lite helvete for å slippe inn de siste vaskefolkene i min gamle leilighet. Så venter psykolog og to møter. Tipper det blir en helt OK dag. 

Reklame |

Da jeg var yngre var jeg veldig opptatt av å ta spørreundersøkelser på nett – ikke fordi jeg hadde en brennende interesse for spørreundersøkelser i seg selv, men fordi jeg hadde fått med meg at man kunne tjene poeng som deretter kunne blitt gjort om til gavekort. Vel, spøken var på min side da jeg etter lang tid hadde tjent opp nok poeng til…et gavekort på en matbutikk. På 15 kr. Jeg husker ENDA at det var et slit å få omgjort de poengene jeg hadde tjent, og at det ikke ble noe av.

Vel, de siste årene har jeg med jevne mellomrom tipset dere om Meningstorget, og det skal jeg gjøre nå igjen! For der er det andre boller. Konseptet er det samme: du kan svare på spørreundersøkelser, det tar kortere tid og kan man enten gjøre poengene sine om til penger på PayPal, eller i gavekort på f.eks Zalando eller iTunes. Eller donere til en veldedig organisasjon! 👌🏽 Du kan sjekke ut mer HER. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har testet Meningstorget flere ganger, og tidligere syntes jeg man måtte holde på litt lenge for å tjene opp poeng. Ikke så lenge at det var umulig, men nok til at man ble lei. Og jeg vil jo ikke at dere skal gå i samme fella som meg da jeg var yngre. Noe har endret seg tror jeg, fordi det gikk relativt kjapt å tjene opp et gavekort på 100 kr denne gangen! 

Et lite tips: om du legger inn pengene på Paypal-kontoen din kan du bruke de til å handle direkte på f.eks eBay, da kommer du langt med 200 kr! Hint: løsvipper, øyenskygger, t-skjorter… Alt sånt som jeg kjøper der, og får masse spørsmål om. 😍 

Om du vil sjekke ut tjenesten kan du registrere deg gratis HER! Ps: du må være 18 år for å registrere deg. 

Jeg og en venninne hadde en interessant samtale. Hun er så redd for å bli såret på grunn av tidligere erfaringer med kjærlighet at hun ikke tør å gå inn i noe nytt og er derfor redd for å ende opp alene. Jeg ble sittende uten å kunne gi en ordentlig respons, for hva skal man egentlig svare? Jeg har alltid vært en jente som bare kaster meg inn i kjærligheten og relasjoner. Det er så mye å tape om man ikke våger, spesielt på den fronten – og enten man liker det eller ei, så vil det forholdet vare for evig, eller så blir noen såret. Til og med om det skulle vare for evig kommer det ikke til å gå knirkefritt, for det er alltid utfordringer. Jeg er i verdens beste forhold og dere er sikkert dritt lei av at jeg maser om det, men jeg har dager og vi har perioder hvor ting er vanskelig og jeg river meg selv i håret og ikke aner hvordan man skal komme seg videre når man først har tatt de første stegene inn i det kjipe. Men veien imellom der er så spennende og lærerik, og jeg elsker å være forelsket. Jeg liker nesten å bli såret også, å krangle og rope, kaste ting og storme ut av rommet. Det er lidenskap, og jeg lever for den. Hvordan kan man leve et liv uten?

Det er jo tidens dårligste råd å gi. «Jeg er annerledes, og du går glipp av mye», ja hallo til årets venn Sophie Elise.

Jeg måtte grave i min egen hjerne. Har jeg noen gang følt på det, den følelsen av å ha blitt såret så dypt at jeg ikke aner hvordan du skal klare å åpne deg opp for noen? Nei. Men jeg har gjort noe som muligens er verre, nemlig å straffe min nåværende kjæreste for ting andre har gjort feil. Fordi det enda henger igjen – kanskje det ikke har vært rett å overlappe den ene kjæresten etter den andre helt fra jeg var fjorten, og plutselig står jeg der med han jeg faktisk ønsker å være med, den eneste jeg kan dele alt med, og straffer han for ting som har skjedd for flere år siden. Feil som har blitt gjort av andre, ord han ikke har sagt, og en usikkerhet han aldri har utsatt meg for. Den kommer tilbake og drar ikke bare meg, men oss begge inn i en verden jeg ikke kan stå inne for – det er ikke meg som snakker, vil jeg si. Det er fortiden.

Et lite eksempel kan være at Kasper snakket om å reise bort, og så ble det ikke noe av. Det gikk noen uker og så nevnte han at han tenkte å reise bort likevel og jeg flippet helt ut fordi jeg trodde han skulle bli hjemme. Jeg fant opp en masse unnskyldninger for hvorfor jeg flippet ut også, fordi jeg klarte ikke å innrømme ovenfor hverken meg selv eller han at jeg egentlig fikk et slags flashback fra eksen min. Som dere vet kunne han plutselig være borte, enten fordi han hadde slått opp uten at jeg visste det eller fordi han dro på en reise jeg ikke ante noe om før jeg så det på mystory. Det var følelser jeg feide under teppet da, som kommer i en helvetes fart nå i 2018, og helt uten noen reell grunn. Men mine følelser er jo ekte, de burde bare vært håndtert for lenge siden.

Jeg merker det ble utrolig vanskelig å komme med en konklusjon på dette, men vi har alle våre utfordringer. Det virker kanskje så enkelt for meg, fordi jeg bare kaster meg i det. Går på den daten, flytter inn, drar på spontane reiser, og alt man ser på overflaten. Men jeg har enormt vanskelig for å faktisk åpne hjertet mitt, og når jeg først gjør det viser det seg at det er en kamp også, om å ikke la fortidens spøkelser slippe inn. Så, til alle dere som er i samme situasjon som venninnen min, vær så snill å bruk den tiden på å jobbe deg igjennom fortiden. Bli så ferdig som du kan bli med det som plager deg, slik at du er helt klar når neste mann kommer inn i livet ditt. For det gjør han jo. Men det er ikke sikkert du er så heldig som meg og har verdens mest tålmodige kjæreste som hjelper meg igjennom alt.