Jeg er i Harstad! Og her har virkelig ting ikke blitt som forventet da jeg fikk tidenes kjipeste avslutning på dagen.. Jeg kjørte hjem fra besøk, ante fred og ingen fare da en stakkars liten fugl kræsjer inn i frontruten på bilen min! Det er kanskje ikke så farlig for mange, men for meg er det forferdelig å skade et dyr eller menneske. Jeg fikk nesten sjokk og ropte høyt for meg selv i bilen, snudde og satte på blinklyset før jeg løp ut for å finne den stakkars lille. Dessverre var den død, eller muligens hadde den bare sjokk? Jeg ringte mamma og fikk råd som ba meg flytte den ut av veien, og etter å ha motet meg selv opp gjorde jeg det. Jeg var så redd for å ta i den og så gi den noe slags spasme-kramper med skum ut av munnen, det så jeg for meg. Men den lå helt livløs og varm med beina i været.. Utrolig kjipt i alle fall, og ikke så mye jeg kan gjøre. Men, jeg hadde det hyggelig før!
Jeg har vært hos Stine Mari, hun feirer bursdag til helgen så vi har snakket en del om det, jeg introduserte henne for serien «you me her» som jeg har mast på dere om også, den er egentlig ikke SÅ bra, men helt OK å se på når man spiser for eksempel. Men det virker som om jeg tror det er verdens beste serie siden jeg snakker så mye om den, haha.. Jeg får bare oppheng. Vi tok ansiktsmaske også som jeg hadde med til oss, så herlig! Elsker koreansk kosmetikk og elsker merket Klairs, som disse var fra.
Har du begynt å trene? Ser litt ut på instastory og noen av bildene dine som du har blitt tynnere. Jeg trener slik som jeg «alltid» har gjort, men jeg må gi kreds til kostholdet mitt her! Jeg vet ikke om jeg har gått ned i vekt fordi jeg ikke eier en vekt, men når det kommer til hva jeg selv synes kunne gjerne vært litt mer definert i musklene osv.. Helst litt større kanskje? Men det kommer etterhvert så lenge man er motivert og målrettet! Jeg unngår å blogge så mye om kosthold og trening fordi jeg ikke ser poenget, men det er likevel en del av mitt liv.
Hvor kjøper du klærne dine, for det meste? Det virker kanskje som om jeg kjøper en del klær, men jeg gjør virkelig ikke det. Jeg er ikke et shoppe-menneske og har mine favoritter som jeg bruker igjen og igjen.. Men når jeg først handler blir det enten på nelly eller na-kd (jeg har ikke sponset avtale med noen av dem), og om jeg handler i butikk liker jeg maoslo veldig godt, det er vintage. Der har jeg funnet mange designerplagg til en utrolig god pris!
Hvordan redigerer du bildene dine? Alltid med Lightroom CC, eller pixlr.com/express for å legge på detaljer i bildet. Sistenevnte er gratis og jeg har brukt den i mange år.
Hvordan går jeg frem om jeg vil ha psykolog? Jeg vil ikke fortelle legen min at jeg sliter. Det er to måter, enten må du få en privat psykolog og da er det jo bare å bestille time, men det koster en del penger som jeg ikke tror man får dekket på noe vis? Eller så kan du ha en psykolog som er ansatt i det offentlige (slik som meg), men da må du gå via fastlegen din. Det nytter dessverre ikke å gå til fastlegen å være vag, du må fortelle det som det er for om ikke kommer du ingen vei. Fastlegen vil ikke bruke det imot deg og du er helt trygg. Med mindre du har en psykopat av en fastlege, men de færreste har jo det, vil jeg tro.
Jeg er student og har en hverdag med mye fritid. Føler du aldri at du ikke gjør nok? Siden du er mye hjemme, kan sove lenge osv. Eller at du jobber for lite? Jeg synes ikke jeg jobber for lite, jeg har bare en jobb som er utradisjonell. Selv om jeg ikke jobber 8 timer sammenhengende på dagen jobber jeg kvelder, helger og på ferier. Så om man legger det sammen jobber jeg like mye som alle andre (bortsett fra de som jobber eksrtemt mye da), bare at jeg jobber merkelige tider. Noen dager kan jeg få angst å føle at jeg «sløser bort» dagene siden det ikke er 8 timer i strekk. Men det hadde ikke funket heller. Jobben min er basert på hva jeg gjør og inspirasjon (luksus), så jeg trenger ikke å sitte foran dataen å trykke bare for att. Det er gøy å kunne variere arbeidstidene som faktisk er det beste med jobben. Jeg tenker positivt 🙂
Synes ikke du det er ganske frekt gjort mot moren din at du har operert nesen, når dere tross alt hadde samme nese? Er ikke det som å si at du synes moren din er stygg? Nei, jeg synes hverken det er frekt mot moren min eller som å si at hun er stygg. Mamma er heldigvis ingen idiot og mine valg har ikke noe med henne å gjøre? For å sette den på spissen, jeg og mamma har samme hårfarge men hun har hele livet farget håret. Skulle jeg da blitt helt panisk og sagt “så du synes ditt eget barn har STYGT hår!?!?”, det hadde jeg som et lite barn til og med forstått er helt teit. Foreldrene mine er hverken nærtagende eller har enorme ego, altså de forstår at det ikke handler om dem, deres utseende eller min oppdragelse. So there.
Jeg har ett problem med kjærlighet. Det virker som om du er i et bra forhold etter å ha gått igjennon mye vanskelig, det fortjener du virkelig! Problemet mitt er, jeg er ikke forelsket i kjæresten lengre. Jeg har prøvd å slå opp men han ble så knust at jeg istedenfor ble i forholdet, men jeg vet det ikke vil funke i lengden. Jeg er livredd for å såre han, seriøst jeg vet ikke om jeg takler å se han så trist en gang til. Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette, har du vært i en slik situasjon? Kan begynne å grine bare jeg tenker på det. Om noe, så er det ikke snilt å være sammen med noen bare for å ikke såre dem. Tvert imot, det er jævlig slemt. Ja, han kommer til å bli lei seg når du slår opp, men det går over for dere begge. Han kommer til å få et fint liv. Det er ikke bedre for han å være sammen med en person som ikke egentlig vil, kun fordi du er redd. Det er så vondt! Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har vært i hans. I mitt første, seriøse forhold ble jeg nesten-dumpet flere ganger og hver gang ble jeg mer knust, jeg prøvde å fikse oss ved å vri om på hver en detalj helt til han bestemte seg for å bli. Men han ville ikke være med meg, ikke med hele hjertet sitt og innerst inne visste jeg det. Nå i ettertid gjør faktisk det mest vondt, at han ikke bare dumpet meg den første gangen. Da kunne jeg fått en avslutning å gått videre. Istedenfor ble det et følelsesmessig spill over flere år og til slutt mistet jeg en del av meg selv.
Beklager om jeg var streng nå, jeg mener det av kjærlighet. Dere begge fortjener bedre og jeg lover det kommer til å bli bra. Se bare på meg! Jeg har aldri vært så lykkelig som nå i et forhold, selv om vi så klart har våre problemer. Det er bare noe helt annet denne gangen.
Kunne du ha tilgitt utroskap? Ja. Jeg er ikke så tradisjonell på de områdene der. Eller, glem det. Jeg kunne ikke tilgitt om noen gikk bak ryggen min og løy over en lengre periode, uansett hva det måtte ha vært om. Men.. Jeg føler ikke å ligge / kline / flørte med noen andre er det verste man kan gjøre i et forhold, så lenge partneren vet om det. Og da er det vel ikke utroskap, haha.. Så nei til utroskap, ja til åpenhet.
Hvordan var det å lese inn din egen lydbok? Forferdelig, kjedelig og enda mer kjedelig. Jeg angret så mye på at jeg hadde sagt ja! Det tok sikkert 40 timer tilsammen for hver gang man leser feil må man begynne på nytt. Men i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde det, historien kommer best frem sånn. Det hadde aldri funket om noen andre satt å leste inn boken min!
Tror du at du og Kasper kommer til å få barn? Hvem vet. Det er et langt liv, og en eller annen gang får vi sikkert det. Jeg får seriøst spørsmål om dette flere ganger i uken etter at jeg kjøpte rekkehuset, “nå er det vel barn neste”. Nei, det er ikke neste på lista, neste på lista er å kjøpe utemøbler.
Hei alle sammen. Jeg har hatt min første time hos psykiater i Oslo og med en gang jeg kom hjem sluknet jeg, haha. Kanskje mest for å slippe å rydde men også fordi jeg lå våken i natt og funderte på hvordan det skulle gå i dag. Ikke at samtalen tok noen andre vendinger enn jeg hadde sett for meg, og jeg lærte forsåvidt ingenting (det var også forventet siden det var første time) men jeg tror det er lurt å ta et steg tilbake å la det synke inn. Anyway, i dag er en bra dag og jeg er stolt over meg selv!
Kjole:HER. Den koster bare 150 kr, og er helt fantastisk digg! Normal i størrelsen.
Forresten. Da jeg ble vegetarianer for syv år siden spiste jeg alltid en «kjøttdeig» som ikke var særlig god. Konsistensen ble for myk og rar. Men nå etterhvert har jeg funnet min favoritt fra merket Vegme og den kan jeg virkelig anbefale! Bra konsistens og den blir som ekte kjøttdeig. Ingen stor forskjell i alle fall.
En 100% vegansk pizza blir altså kveldens middag som jeg venter spent på nå! Hurra, så deilig ❤️
Flere av dere har linket artikler som kritiserer What the health og bedt meg holde kjeft om det veganer-styret. Takk for det, men jeg har faktisk lest det meste og er ofte enig i kritikken akkurat der. Jeg synes også mye av dokumentaren er overdrevet. Men både de kritiske artiklene, og dokumentaren kommer til samme oppsummering, at det ER bra å dra ned på kjøtt og animalistiske produkter. Så det gjør jeg.
Dagen startet med at jeg kjørte min lille Mini til frisørsalongen. Jeg synes enda det er skummelt å kjøre i hovedstaden, med mindre jeg vet det finnes et parkeringshus i nærheten. Jeg synes ikke lengre motorvei er noe problem, men heller den forbanna lukeparkeringen som jeg aldri har lært meg!
Det er så deilig å ha bil for da slipper jeg å tenke på sminken og håret før jeg drar ut. Om jeg tar kollektivt er det alltid noen som stirrer eller tar bilder.. Jeg tar likevel bussen når jeg har tid til det, alltid. Men jeg skal ikke lyve, det letter en del på den sosiale «angsten» å kunne sette seg i en egen bil uten noen forstyrrelser.
Hos friøsren satt jeg på et par extensions i luggen. Som forventet angret jeg på at jeg klipte lugg, men det er rettet på nå. Så deilig at man kan fikse det på bare en time og så wips, luggen skjedde aldri!
Eco Cult, salongen jeg går til er så utrolig fin. Som en grønn, eklsusiv liten oase. Ikke bare har de en naturlig filosofi med fokus på økologiske produkter, men atmosfæren der er fantastisk. Gleder meg alltid til å dra dit.
Etter fullført frisørtime dro vi til Clas Ohlson som Kasper elsker mer enn han elsker meg. «Men de har jo ALT» sier han. Ja, og hvordan skal jeg konkurrere mot det? Umulig.
Videre dro vi for å henge navnene våre på postkassen, eller hva man nå sier. Nå har vi offisielt byttet adresse og det føles fint, skummelt og trist på samme tid. Deilig å starte et nytt liv sammen, skummelt å gi opp alt jeg har hatt som nært. Vi flytter riktignok ikke inn før november.
Hello, I live here! Eller, snart. Vi skal bo i Frogner House Apartments samtidig som det pusses opp. Det var spennende å titte innom huset i dag, mange av veggene er revet og den kommer til å bli total-renovert fra da jeg kjøpte først. Jeg føler meg enda som en inntrenger i nabolaget, hvisker liksom litt og vil ikke ta for mye plass. Det er spennende å snakke med naboene for første gang, samtidig som jeg ikke vil gjøre for mye ut av meg. Majoriteten av dem er barnefamilier og eldre.
Jeg dro hjem, sminket meg og sånn som man gjør.
Videre ut på pizza med Marte og Anne-Sofie! Sistenevnte har nettopp vært en måned på Costa Rica med EF, så det var godt å catche opp litt. Hun hadde blitt brun og mange erfaringer rikere, jeg elsker når venner opplever verden og kan dele tilbake med meg som ATM er stuck med oppussing og voksenliv. Det var forresten så varmt at vi måtte ha vifte ute. Og det synes jeg er alt annet enn koselig, men heller bare skummelt.
Det var min dag! Nå skal vi se på The Keepers, og så sove. Burde ha pakket, men.. Ya know.
Jeg elsker virkelig de dagene hvor jeg tar meg tiden til å sminke meg ordentlig. Dette er tidenes verste dag å ta seg tid til noe sånt på, jeg står midt i flyttekaos og burde prioritere annet, men… Jeg klarte ikke å la være da Coverbrands kom med en pakke på døren til meg 😇 En ting jeg har drevet med siden jeg var veldig ung er å leke sminkevideo samtidig som jeg sminker meg – det vil si, jeg snakker inn til meg selv i speilet og forklarer hva jeg gjør samtidig som jeg gjør det. Jeg snakker mye til meg selv og synes det er utrolig beroligende og koselig, ofte snakker jeg på engelsk også.
Sminke er som dere vet en stor del av mitt liv og igjennom årene har jeg lært meg masse triks. Det beste er at jeg vet hvordan jeg hever øyelokkene, gjør øynene større og tettere sammen ved hjelp av skyggen. Den dagen jeg lærte det var revolusjonerende for meg, haha.
I dag har jeg hatt med kamera på slep og kommer derfor til å poste “min dag i bilder” i løpet av kvelden. De innleggene synes jeg er så koselig å lage, og jeg har fått tilbakemelding om at flere av dere setter pris på de! Vi har blant annet vært i det nye huset hvor jeg tok noen bilder, jeg gleder meg sånn til å dele prosessen videre!
Dere, på onsdag skal jeg til den første timen hos min nye psykiater i Oslo. Ikke psykolog, men psykiater, og det føles både interessant, skummelt og nødvendig. Det er dessverre mange år siden jeg sist hadde en god tone med en psykolog, og jeg har heller ikke turt å si ifra. Noe som er utrolig viktig for å få resultater! Så, nå krysser jeg fingrene mine.
Hettegenser: HER Bukse: HER Og nei, det kommer ikke toll når man handler på na-kd! Og leveringen er kjapp, alltid fem dager hjem til meg. Denne kosedressen er av høy kvalitet, normal i størrelsen og har litt stretch.
Jeg har kastet opp hele natten og føler meg mildt sagt redusert i dag.. Nå som formen tok seg opp kunne det ikke passet bedre med en digg pizza ❤️ Jeg og kjæresten unner oss litt luksus med mat fra loving hut, en hel-vegansk restaurant som har den diggeste junkfooden. Jeg bestiller alltid det samme, enten burger eller pizza som smaker skikkelig usunt, nam. Anbefaler å ta turen eller bestille mat derfra! Maten der er alt for god, og prikk lik et kosthold med kjøtt, ost etc. Vegansk i all ære men jeg er dritt lei av Acai Bowls og smoothies på alle veganske steder, verden rundt.
I kveld skal vi se videre på «the keepers», en dokumentarserie på Netflix jeg faktisk fikk anbefalt fra en følger. Den handler om et gammelt uløst mord på en nonne som underviste på en skole der en gal prest utnyttet barn seksuelt, og man misteker at det finnes en sammenheng. En brutal og ubehagelig dokumentar, akkurat som jeg liker det!
De siste dagene har jeg våknet, satt meg opp i senga og så bare blitt sittende. Har ikke orket å gripe dagen eller tanken på at verden fortsetter der ute. Noen ganger blir jeg sittende å se på folk å lure på om de også satt i sengen å vurderte om de skulle orke eller ikke, slik som meg. For det synes jo ikke på meg når jeg først kommer meg ut.. Så ofte går dagen til å stirre tomt ut i luften samtidig som tankene kjemper om å få plass i hodet mitt. Som vi alle vet hjelper det ikke å stirre ut i lufta, det hjelper heller ikke å tenke for i mitt tilfelle blir tankene negative. Så, da tok jeg på meg noen behagelige sandaler og vandret rundt i verden med en god podcast på øret.
De fleste har kanskje fått med seg at jeg elsker Oprah sin podcast. Jeg kan ikke høre på den hver dag, da blir jeg lei, men et par ganger i måneden holder i massevis. Hun er en behagelig og klok dame som klarer å dra meg ut fra mitt eget hode, i alle fall for noen timer. For meg er ikke depresjon noe romantisk eller vakkert. Det er ikke å sitte på gulvet med et glass rødvin å skrive dikt eller male samtidig som man koser seg i mørket. Jeg hverken ønsker, eller har planer om å fortsette å være i mørket men jeg blir dratt ned dit, uten forvarsel hver gang og jeg blir like rådvill og sliten for hver eneste runde. Ikke bare tærer det på meg, men på omgivelsene rundt meg. Det er ikke noe inspirerende eller insta-vennlig over det. Det er bare meg, som stirrer ut i luften og fra tid til annen drar meg selv opp for å leke normal en stund. Som i dag ikke var en større prestasjon enn å gå rundt i nabolaget med Oprah på øret.
I dag er planene å begynne nedpakking av leilighet. Det er litt trist siden jeg har bodd her så lenge, dette er mitt hjem mer enn noe annet sted er det. Jeg elsker samboeren min men det blir sykt rart å ha et hjem som faktisk er vårt, der vi flytter inn sammen fra start og bygger opp noe eget. Det er mange forandringer i livet om dagen og kanskje det gjør meg litt ekstra stresset.
Hvordan skal jeg skrive dette uten å virke som en idiot? For med en gang man er usikker på sitt eget utseende, kritisk til det eller hater det, så er man enten dum eller bare umoden. Eller så er man generelt sett usikker å trenger hjelp. Jeg er hverken usikker på meg selv eller dum men jeg er liker ikke utseendet mitt og kan bli trist og oppgitt av å se meg selv i speilet. Eller som i dag når jeg har tatt sikkert 100 bilder og egentlig var ingen av de godkjent i mitt hode. Irritert over små feil som jeg aldri kan se i andre, fordi jeg ikke leter etter dem. Hos andre mennesker ser jeg fine øyne, et smil som sprer glede, og en kropp som ser sterk ut. På meg selv ser jeg ingen av disse tingene og har på en måte funnet meg til rette med det, men det er også litt bittert siden jeg har brukt så mye tid på å se fin ut. Jeg kommer aldri til å se ut slik som jeg ønsker, for det er umulig å trylle seg til å bli en annen.
Jeg er ikke fornøyd med neseoperasjonen, og den har jeg tatt to ganger. Jeg var fornøyd i starten men den blir mer hoven og usymmetrisk jo lengre tid det går. Det plager meg veldig, og samtidig kan jeg ikke ta en ny for da går jeg over streken – eller.. Det driter jeg i, om jeg går over streken altså. Jeg gjør det som føles rett for meg, men det føles ikke rett å operere en gang til, det virker som en stor risiko. Det er irriterende å ha gjort det to ganger men likevel ikke være fornøyd, faen så bortkastet. Og samtidig ikke for jeg liker den jo bedre nå, enn før jeg opererte. Haha.. Vet ikke hvor åpen jeg skal være om tanker som dette heller, men jeg må innrømme at det føles godt å skrive.
Det er ikke at livet suger for det er fint å være meg, det er så mye fokus på «elsk deg selv» og det gjør jeg virkelig. Jeg ELSKER meg selv og synes jeg er en dritkul person og menneske, men det med utseende plager meg litt, avhengig av dagsformen. Spesielt i min bransje hvor folk er så sykelig opptatt av å ta fine bilder, ha fin feed på instagram og samtidig fronte «jeg bryr meg ikke om utseendet». Jeg blir fanget i det,, og vil heller si rett ut at jeg bryr meg om utseendet OG mange andre ting istedenfor å late som om ingenting kommer med en prislapp. Og akkurat nå for tiden, i et par måneder, har utseendet føltes sykt dritt. Kan ikke huske sist gang jeg så meg selv i speilet å tenkte at jeg så pen ut, det kunne jeg tro det eller ei gjøre ganske ofte før. Kanskje en gang i uken, i det minste.
Nok om det, i dag har jeg badet i mitt nye nærområde, det så slik ut. Bare med farger da. Verden er ikke sort-hvitt selv om enkelte fremstiller både den, og mennesker sånn.
Ps! Om dere har svært lite å gjøre i ferien, slik som meg, så ligger hele Sophie Elises Verden ute på tv2 sumo! Det er perfekt underholdning i ferien, synes jeg.
I dag tidlig så jeg dokumentaren «What the health» på Netflix for tredje gang. Hver gang jeg ser den har jeg ulik reaksjon: første gang valgte jeg å glemme alt jeg hadde sett og lært slik at jeg kunne fortsette livet som vanlig. Andre gang tok jeg steget inn i den veganske verdenen og har nå en 95% plantebasert kost. Men nå, tredje gang, føler jeg meg bare sur, oppgitt og nesten tom. Det blir bare klarere for meg at menneskeheten kjører seg selv utenfor et stup, og at jeg aldri kommer til å klare å gjøre nok. Det handler ikke bare om samvittighet eller miljø lengre, det handler om helsen vår også. Jeg er ikke dum, og jeg vet at mye av det vi spiser på daglig basis ikke er bra. Ikke bare kjøtt og meieriprodukter, men alt annet av sukker, mettet fett, fargestoffer og ALT.
Det er så jævlig vanskelig. Mat er en del av min identitet og det vanskelige var å plutselig bli «hun kresne» i middagsselskaper. Jeg elsker mat og jeg elsker å prøve nye ting. Jeg vil ikke være hun som krever ekstra planlegging om man skal invitere på besøk. Jeg vil ikke være hun som plukker i maten å kun spise salat. Og samtidig ønsker jeg å kunne si ifra å lytte til hjertet mitt. Derfor passer det fint for meg å være veganer på deltid. Eller, er det helt urimelig? Vegetarianer på fulltid, veganer på deltid? Kan man gjøre unntak, kan man lage sine egne regler slik jeg prøver å gjøre?
En ting jeg håper alle innser uansett er: å dra ned på kjøtt burde være en selvfølgelighet for alle. Det finnes ikke unntak fra regelen og det gjelder alle. Punktum. Det er ikke forsvarlig å spise kjøtt flere ganger i uken hverken etisk eller for helsen. Men.. Som jeg føler det vil jeg ikke slutte helt med fisk og ost, men kanskje jeg skeier ut en gang i måneden maks..Eller, er det dumt? Er det viktigste hvordan man lever livet sitt jevnt over?
Jeg mener ikke å provosere eller virke dum, men jeg lurer virkelig på hvordan man skal klare å leve et etisk riktig liv for det virker umulig. Det var null problem å kutte ut kjøtt og de som sier noe annet er enten late eller egoistiske, det mener jeg. Men når man kutter ut alt som kommer fra dyr og i tillegg begynner å bekymre seg over sukker, e-stoffer, fett.. Slik som jeg har begynt å tenke på. Er det hele tiden en kamp eller er det faktisk noen som klarer å leve «perfekt» i matveien?
For å være ærlig er jeg ganske lei og frustert over mat generelt. Det er så mye man burde unngå i hverdagen som for eksempel palmeolje, gluten, man skal spise økologisk, mat fra nærområdet for å nevne noen. Jeg lurer seriøst: hva skal vi spise? Og hvor kan jeg gå for å få tak i det? Det holder ikke lengre å gå på nærmeste Kiwi.
Jeg skulle så inderlig ønske politikere tok mer ansvar. Eller at vi som individer stiller krav til politikerne! Det er de store aktørene som må endre seg. Om de bare kunne slutte å selge ting som var dårlig for oss og dårlig for miljøet, eller at reglene var strengere slik som på alkohol og nikotin. Men det er bare å innse at endres våre vaner så endres også politikerne.
Jeg vil avslutte med å si at jeg heier på alle som tar valg på vegne av planeten og klarer å se objektivt på verden. Om vi fjerner blikket fra oss selv merker man hva som er det rette svaret. Vi kommer dessuten lengre om vi heier på hverandre for hva vi gjør bra istedenfor å kjefte for alt man gjør feil.
Her om dagen skrubbet jeg av meg all selvbruningen, en prosess som kan være litt skummel i seg selv. Altså jeg er nesten litt flaut opptatt av å være brun, men jeg føler meg så mye bedre da. Freshere, det er enklere å sminke seg (eller bare droppe sminken), og jeg er gjerne brun året rundt. Men som sagt, jeg skrubbet av meg selvbruningen og til min store glede er jeg brun likevel! Bare se på bildet undr, den dype og fine fargen:
Jeg er en sånn person som egentlig ikke blir brun og må legge inn en innsats for å få svak farge. Jeg har gått på betakaroten av og på i flere år, første gang jeg testet var jeg vel kanskje.. 13? Men jeg har brukt det hyppigere de siste årene, ikke bare for fargen sin del men også for å slippe unna soleksem. Fordelene ved å bruke betakaroten er mange, og dere kan de nok garantert fra før av – produktet er jo så kjent. Men akkurat nå går jeg faktisk på den originale betakaroten, som er eksternt analysert og faktisk kan garantere gode resultater.
🌴 Den er vegansk 🌴 http://bit.ly/2KLKCqshar maksimal opptaksevne i kroppen 🌴 Du trenger kun å ta en tablett om dagen og resultat kommer etter cirka en måned. 🌴Av de ulike typer betakaroten jeg har testet er det denne som gir raskest resultater.
Dette er den eneste betakaroten som lover å ikke gi orange eller gul bivirkningsfarge, og det kan jeg skrive under på. Likevel mener jeg det største skillet til andre typer betakaroten er hvor fort man merker effekt – her har de nemlig tilsatt høy dosering av betakaroten, og det merkes. Her slipper jeg å påpeke at man må starte flere måneder i forveien slik som tidligere, men det holder faktisk å bestille nå om du vil rekke å få farge i sommer. Du får 50% ved å bestille HER.
Jeg har reklamert for ulike typer betakaroten før, og for å være helt ærlig: betakaroten er stort sett betakaroten, de inneholder det samme. MEN det som gjør denne så bra er den høye doseringen, de har vært lengst på markedet og har derfor brukt lengst tid på å få den beste kombinasjonen. Som sagt – her slipper du å vente så lenge på fargen, og sluttresultatet blir det samme. Jeg har aldri blitt spesielt oransje av betakaroten (tror jeg), men jeg vet at noen sliter med det. Her slipper du å tenke på akkurat det!
Noe annet som gir denne betakaroten en tommel opp er de små tablettene. Det pleier å være relativt store og “avlange” piller, ofte må man ta to om gangen. Men her holder det med en liten, hurra! Så slipper man å bli kvalm etterpå.
Her kan du bestille for å få 50% rabatt! Kun via linken HER 🌴
