Hei dere! Julen nærmer seg, og derfor har jeg lyst til å lage i stand noe kult for alle dere! Sammen med noen kjente nettbutikker har jeg laget en stooor julekalender med premier for totalt over 100.000 kroner! Over 1000 bokser med Pepsi Max skal deles ut, kassevis med Julebrus, kakemenn, sjokolader, sminke, gavekort, reisegavekort og treningsutstyr!
Jeg har laget kalenderen enklest mulig, for jeg vet at mange ikke har lyst til å bruke masser av tid på noe sånt, så derfor tar det bare 5 sekunder å delta! 😀
Lykke til! Og forresten! ALLE som deltar får premie!
Dagens lille antrekk! Kaldt som faen men verdt det.
Tskjorte er Robin sin / lue fra Louis Vuitton / jakke her / sko her
Forresten, etter innlegget om taxisjåføren har jeg fått så mange fine mailer – alt fra taxisjåfører til småbarnsmødre, jenter på 11 år og lærere, til og med Caroline Berg Eriksen skrev om meg i et innlegg. Fineste var fra en flyktning som satt på en lesesal på NTNU etter 6,5 år i Norge og ble rørt til tårer. Tenk det. Helt fantastisk.
Nå skal jeg spise litt vegan-sushi (min veganuke går over all forventning!), og etter det er det pole fitness med en venninne. Og gjett hva? I morgen skal jeg en tur til Harstad sammen med aftenposten for å ta noen bilder. Jeg skal være en natt, og er enda i tekseboksen på om jeg skal ta med Charlie eller ikke.. Lurer på om det eventuelt blir stressende å fly med han, for ikke bare meg men også han..? Nå kan han jo være hjemme med kjæresten. Jeg får se, kanskje noen av dere har erfaringer?
Hei alle sammen! Idag har jeg hatt et intervju hjemme hos meg som kommer ut idag, og en brief før et intervju jeg skal gjøre på fredag. Gøy! Etter at alt det var gjennomført dro jeg mot steen & strøm for å kjøpe litt sminke, og gud bedre så dyrt sminke faktisk er.. Jeg tror jeg brukte 1900 kr på bare noen koster og leppestift liksom. Det er en kostbar hobby kan man si. Men jeg elsker det jo! Leppestiften jeg har på her er ny fra mac og i fargen Rebel.
Nå skal jeg ut å ta noen bilder, jobbe litt, og så er det pole fitness ikveld. Jeg er enda syk, men jeg får panikk av å bare sitte inne.. Får et sånt stress som ikke er verdt det, da får jeg heller være syk mye lengre.
Som dere kanskje vet eller burde ha fått med dere til nå om dere leser bloggen hver dag, så har jeg samboer. Altså kjæreste. Selv om han er en svær del av mitt liv og vi er sammen flere timer hver dag, så er han ikke sååå mye på bloggen. Hvorfor, lurer du kanskje? Vel, det er mange som har lurt på om jeg kunne ha hengt ut Robin her på bloggen om han gjorde noe galt for eksempel. Svaret er nei.
I et forhold synes jeg det er utrolig viktig å spille etter de samme reglene og vilkårene. Han har ingen mulighet til å kunne skrive sin side av saken eller forholdet, det er ikke rettferdig synes jeg. Dessuten finnes det alltid på nettet uansett om du sletter det, dessverre. Alt man skriver offentlig skal man tenke veldig nøye igjennom. Jeg har skrevet mye dumt på bloggen, men jeg er veldig glad over den dag i dag at jeg til og med som 16 år og dum aldri har hengt ut noen i min nærhet på bloggen. Det er kanskje ikke så mye å skryte over, men vi har jo alle vært ung, hormonell og gått igjennom et og annet. Da har jeg hatt mulighet til å blottlegge og til å ydmyke men jeg har aldri gjort det, til tross for at flere har tatt til facebook eller instagram for å henge ut meg. Som 16 år og usikker er det et lite klapp på skuldra!
Derfor skriver jeg heller ikke så åpent om forholdet, for deler man alt det fine blir det fort gjort at man deler om det skulle komme noe dårlig også. Om man ikke gjør det, så føler ofte leserne at man er “falsk” og prøver å få forholdet til å framstå som noe det ikke er. Jeg forstår at dere tenker sånn, og jeg skal ærlig innrømme at de få gangene (annehvert skuddår) når en blogger innrømmer nedturer i forholdet, ja da blir jeg nesten glad. Takk gud for at vi ikke er de eneste som krangler om oppvask, slamerer med dører og gråter noen dager, selv om det er 99% fint. Men skriver om jeg det? Nei. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om kjæresten min hadde blogg, og om han også ville være åpen om alt mulig, for da hadde vi hatt samme mulighet til å dele hva vi ønsket.. Forstår dere hva jeg mener?
Når det er sagt så har vi det veldig fint nå som sikkert er kjedelig å høre om, haha. Det er et vanlig forhold som går ut på å spise, se på serier, sove sammen, våkne sammen, snakke sammen, elske hverandre. Og litt drama nå og da 😉 Jeg skal prøve å overtale han til å starte blogg så får dere høre, haha..
Nå skal vi se på solsidan! Fast tradisjon på mandager. Vi har det fint, og det håper jeg dere også har!
Først og fremst – det er veldig mange som spør meg om hvor mobildekselet mitt er fra. Det forstår jeg godt, det er så fint! Dette er vel første gang jeg ikke bytter deksel hele tiden, det er så tidløst. Dere finner dere her!
Så til noe annet. Det er jo veeeeldig mye snakk om julegaver nå for tiden, og tidligere har jeg nesten utelukkende tipset om sminke. Men man kan jo gi så mye mer! Idag hadde jeg med meg noen skjerf til venninner som før-julsgaver ettersom vi ikke blir å se hverandre på julen. De ble SÅ glade! Utrolig fine skjerf i god kvalitet som varmer veldig. Jeg har gått i kjole idag liksom, fordi skjerfet varmer så mye. Dette skjerfet fikk min fine venninne Joanna..
Og min venninne Marie fikk et sykt fint i en jeans-lignende farge. Denne fargen har jeg ikke sett i skjerf før, det er så fint! Dere finner det her!
Og her har dere mitt! Min favoritt. Altså det er så mykt, deilig og fint. Det er en perfket julegave! Begge jentene mine ble sååå glade for disse, litt dyrere skjerf i god kvalitet som holder lenge. Mitt er faktisk over ett år gammelt. Så mye finere enn acne! Alle skjerf finner dere her.
Og enda bedre!? Med koden “ullskjerf” får dere 60 kr rabatt på alle skjerf dere bestiller! Og jeg har sjekket med leverandøren, alt er dyrevennlig. Sauer må klippe seg, men her er det ikke dyreplageri eller slakt inn i bildet.
Alle er fra buyhelse, en nettside hvor de har sykt mye gøy som man kan handle enten til seg selv eller i julegave. Alt fra hold-in undertøy til det jeg viser over her, duftelys og treningstightser. Anbefales å titte innom!
Jeg er hos min venninne Joanna på et kjapt besøk for å høre om USA-turen hennes og drikke et glass vin! Hun har virkelig opplevd mye sykt, mens hun var i LA sendte hun meg masse videoer av Justin Bieber og henne, haha.. Nå prøver hun å overtale meg til å flytte for å leve livet. Jeg er alt for hjemmekjær og er ikke sååå fascinert over kjendiser at jeg er villig til å flytte over halve planeten, men det er gøy å høre om!
Det er rart for “lett” det er å komme innpå de største kjendisene, ikke så vanskelig som man skulle tro om man er jente og ser bra ut faktisk. Rart at livet er sånn.
Nå er det faktisk kun en uke igjen til SE&HØR sin kjendisgalla, og vi får vite hvem som stikker av med prisen som årets blogger. Haha nå fyrer jeg så mye opp under dette at jeg like gjerne kan gå under bakken om jeg ikke vinner, men typisk meg så er jeg sikker ganske brisen på utdelingen så det kommer til å være festlig uansett. Dessuten konkurrer jeg mot så mange store, og Marna + Ørjan er valgt ut som favoritter på forhånd. Favorittene vinner jo som regel. Anywho! Antrekket er plukket ut, og her kan dere se en liten sneakpeak..
Jeg gleder meg til dere får se! Vanligvis slenger jeg bare på meg noe tilfeldig i klesskapet men nå er det planlagt sammen med stylist, spennende 🙂
Jeg hører ofte folk snakke om hvor kleeeeint det er på slike sammenkomster med masse “kjendiser”, og ja på bloggeventer kan det være stivt, men slike ting som dette er dødsgøy! Man slipper seg ordentlig løs, snakker med masse kule folk etc. Vår og høstlanseringene til tv2 er det beste som finnes, haha.. Man burde jo være glad man er så heldig å få dra på slike ting istedenfor å klage.
Jeg er en “føler”. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det, men jeg føler alt så veldig sterkt. Empath har jeg hørt at jeg er. Indigo-child har jeg også fått høre. Jeg har også fått høre at jeg er en steinbukk, men jeg er skytte. Jeg tror egentlig bare at jeg er som jeg er, enkelt og greit men veldig komplisert. Jeg pleier å gå ute å ta på trær. Det høres sikkert veldig fjernt ut, men det er fantastisk. Se treet strekke seg fra bakken, hvordan det har vært ingenting. Jeg føler kroppen min, hvordan alle følelsene mine er for store for denne lille kroppen. Og jeg føler alle andre sine følelser.
Så å dele et innlegg som det igår gjør ikke vondt med tanke på eventuell kritikk eller hat. Hat er en følelse jeg ikke relaterer meg til. Den når meg ikke. Det er ikke en dyp følelse, og hat er ikke så sterkt. Men menneskers sorger, ensomhet og bekymringer.. De bærer jeg. Jeg ønsker å bære dem. Og mennesker åpner seg til meg fordi jeg deler. Så i natt sov jeg ikke. Og idag ser jeg slik ut:
Fordi det er så mye vondt i verden. Fordi jeg aldri tror jeg kommer til å få det helt fint så lenge andre har det vondt. I natt har jeg lest mail etter mail. Ord etter ord. Jeg skal gå ut å ta på trær. Se på at krystallene fra frosten som ligger på bakken lyser mot meg. Se frostrøyken som kommer ut av munnen min. Gråte litt. Tenke på dere. Fy faen jeg håper dere har det bra, om ikke skal dere vite at jeg føler med dere. Hvert ord dere skriver, det føler jeg.
Det har vært overveldende respons på gårdagens innlegg, så tusen takk skal dere ha for det 🙂 Det er fint å se at det blir delt så mye når det er et så viktig budskap, og det er en opplevelse jeg alltid kommer til å huske. Jeg forstår (egentlig ikke) at noen kan stille spørsmålstegn ved om hvorvidt jeg har skrevet teksten selv, men ha i bakhodet at jeg har skrevet flere lignende innlegg tidligere og at mange trodde jeg ikke hadde skrevet “til deg som er så jævla feig” heller – som om jeg skulle anklage karpe diem for plagiat for at de i deres låt “lett å være rebell i kjellerleiligheten din” også drar lignende konklusjoner som meg, men gjett hva – vi er mange som opplever det samme. Jeg har blogget hver dag i fire år og har strengt tatt ikke behov for å drive med plagiat, det første jeg gjorde rett etter opplevelsen med taxisjåføren var å fortelle de andre på festen om det, og at jeg ville skrive om det. Om det skulle være noe tvil, så er dette en sjåfør fra Christiania Taxi. Jeg ser at noen tror jeg har kopiert denne, det har jeg ikke, og den ble jeg først klar over etter at noen kommenterte det på min instagram – dessuten er det jo ikke noe av det jeg skrev heller? Jeg er nok langt ifra den eneste som har opplevd et møte med en muslim som har blitt utsatt for unødvendig hat etter hendelsene i Paris, og jo flere som har lignende historier som de deler, jo bedre er det jo for det er virkeligheten for mange. Men hver gang jeg skriver et velformulert innlegg så får jeg høre slikt, fordi jeg i 70% av tilfellene skriver overfladiske innlegg – man kan ikke skrive dype innlegg om extensions, tro det eller ei. Ta gjerne en titt på dette, dette, dette eller dette om man skulle tro dette kom som lyn fra klar himmel. Eller hva med dette eller kanskje dette? Eller ikke minst det her. Jeg føler det er veldig tydelig hvordan jeg er som menneske og ikke minst hvordan jeg skriver. Nå har jeg kontrakt med Cappelen Damm og skal gi ut bok, så jeg kan når jeg vil. Bloggen er i dagbokform, det jeg skrev igår er mer som en novelle, en fortelling. Slik kan jeg dessverre ikke skrive hver dag på bloggen, men jeg skriver historier fra min hverdag for meg selv, som etterhvert skal bli gitt ut – noen ganger kommer glimt på bloggen, slik som igår. Takk!
Det var mørkt ute, slik det alltid er på denne tiden av døgnet. Du var på jobb, jeg var på vei til fest. Du var av den pratsomme typen, og jeg er ikke en fan av pratsomme taxisjåfører. Jeg satt med headsettet i det ene øret for å signalisere at jeg er motsatt, jeg liker ikke å snakke, men du registrerte det ikke. Så vi snakket. Om været, om vinden. Det vanlige. Du spurte om jeg hadde hatt en fin fredag den 13. “Ja, det var jo en fin dag.. bortsett fra det i Paris, da”, mumlet jeg. Så rart å kunne si det på den måten. “Det i Paris, da”. Som om det var litt regn på en mandag, en skosåle som gjorde vondt eller en mattetime jeg hadde gruet meg til. Det virket ikke så viktig, og jeg oppfattet det selv også.
“Ja, det i Paris ja..” sa du. Nå snakket du ikke så mye. Du var ikke etnisk norsk, og jeg vet ikke om du var redd for at jeg var en av dem. En av dem som tenker at det er din feil. Du som sitter her og kjører taxi i Norge med godt humør, du som liker å snakke om været og hvor langt gater i Oslo strekker seg. Din feil.
Jeg så aldri ansiktet ditt, for jeg satt bak og du satt foran. Men stemmen din sprakk. Du beklaget deg. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde, men plutselig snakket du ikke lengre. Du gråt.
Herregud så merkelig at han kan ta seg så nært av det i Paris, tenkte jeg. Han må virkelig ha et stort hjerte.
“Bomber og skyting. Redsel hver eneste dag. Mitt liv var sånt før. Men nå er jeg her, og jeg er glad. Jeg skulle ønske alle bare var snille mot hverandre. Jeg skulle virkelig ønske alle var snille mot hverandre. Jeg er så redd. Tidligere hadde jeg en kunde som sa at det er sånne som meg som har gjort det. At jeg burde dra tilbake dit jeg kommer fra. Jeg var redd du også skulle si det. Jeg er redd neste kunde skal si det. Jeg skulle ønske alle bare var snille mot hverandre. Jeg er så takknemlig for at du ikke sier det. Og jeg er redd”.
Hvor gammel kan du være? 24-25? Litt eldre enn meg bare. Og her sitter du å kjører taxi, med tårer i øynene. Jeg tenker på min venninne Tish. Min fine, sterke venninne som heller ikke er etnisk norsk. Hun er mørk, hun er fra USA. Hun som alltid er sterk, og aldri lar seg knekke av noen, men at hun likevel gråter når hun forteller meg om 22. juli. Fordi hun, det første døgnet etter terroren, fikk så mye skyld fra nordmenn. “Kom tilbake dit du hører hjemme”. Men hjemme er jo her. Det er her for henne, hun kjenner ikke til noe annet. Det er hjemme for deg også.
Jeg tenker på at det er så vondt, at det denne mannen har flyktet fra får han nå skyld for. Her i verdens tryggeste land.
Vi kom fram til der jeg skulle av. Jeg betaler, og da snur du deg for første gang. Mørke, dype øyne som nå ser inn i mine blå. Mine øyne som kjenner trygghet. Dine øyne som har sett ting jeg kun ser på nyhetene. Dine øyne som startet livet i Palestina, og på en eller annen måte har du endt opp her, og møter mine øyne. Dine øyne som gråter fordi du ønsker at alle skal være snille mot hverandre. Meg som ikke vet hva jeg skal si, så jeg sier “jeg håper du får en fin kveld. Du er veldig hyggelig”. Du smiler og sier “takk det samme, ta vare på deg selv”. Mine øyne snur seg, mot fest. Dine øyne snur seg mot veien og er viser et snev av frykt for hva neste kunde skal si til deg. Kanskje han ber deg dra hjem, dit du kommer fra. For du er ikke god nok for oss..?
Jeg kan egentlig kun si det du sa, kjære taxisjåføren som jeg møtte igår. Jeg skulle ønske alle var snille mot hverandre. Jeg skal ta vare på meg selv. Og vi må ta vare på hverandre.
