Hvorfor skriver jeg dette?

I natt.


Akkurat nå er klokken 03:33. Det er enda lyst ute. Jeg hater det med nordnorge, fordi døgnrytmen min kommer helt skeivt ut. Og er det noe jeg hater enda mer, så er det å sitte våken om natten med tankene mine. Så, jeg gjør som sikkert flere tusen andre jenter der ute i norge. Jeg leser blogg. 

Jeg har lest side opp og side ned på samtlige blogger nå. Jeg har vondt i magen. Fordi jeg skulle så ønske jeg var slik. Jeg skulle ønske jeg trente hele tiden. At jeg var flink til å lage middag. Satt sammen fine outfits. Hadde et spennende liv. At jeg hadde mennesker rundt meg som forguder meg, mennesker jeg forguder tilbake. En rosa hverdag i en rosa boble. Og så innså jeg. . Det sitter sikkert flere jenter der ute, som leser min blogg akkurat nå. Jenter med dårlig selvtilitt, jenter med vondt i magen som gruer seg til en ny dag hvor de nok en gang føler de ikke presterer. Igjennom en pcskjerm ser de meg, i den rosa bobla som sprakk.

Jeg har ønsket så gjerne å ha en fin hverdag, fylt med glitter, et colgatesmil som lyser at jeg er vellykket, vesker til flere tusen og et liv uten problemer. Et liv hvor jeg sovner med en gang hodet treffer puta. At alt jeg brydde meg om var mascara. Jeg skulle ønske jeg var så enkel. Jeg hater at jeg er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg ikke lå på gulvet i leiligheten og hylte sist uke, mens jeg samtidig var helt rolig og tenkte “ligger jeg virkelig her og hyler nå? Har jeg det virkelig så vondt?”. Og jeg vet at andre folk har det verre.  Jeg vet at folk kriger i verden, og at mine problemer sikkert er “filleting”. Da får jeg såfall være en idiot, som hyler over ingenting. 

Jeg føler jeg ser meg selv fra utsiden. I dag hadde jeg et slikt øyeblikk. Det var sol ute, jeg kjørte bil med vinduene nede og jeg hørte Beyonce fortelle meg via høytalerne at om man liker en jente, skal han “put a ring on it”. Jeg hadde nettopp tatt på rosa leppestift, så meg i speilet nå og da og sa til venninna mi at jeg har en “god periode sånn utseendemessig og det var iallfall dårlig timing”. Jeg hadde nettopp spist is, vært ute i solen, ledd masse og fortalt om ting jeg gleder meg til. Små ting som at vi skal ut til helgen. At jeg tenker på å lage smoothie imorgen, handle masse frukt og se på dårlige tvserier med venninner. 

Men så stopper jeg opp i et sekund. Tenker på at jeg totalt har blokkert ute det siste året fra minnet mitt. Hvor ble det av? Hvor er det nå? Ser meg selv i speilet, og merker at jeg egentlig ikke kjenner min egen kropp. Jeg er helt tom. Strekker ut fingrene. Diamanten. Den hadde jeg glemt. Og så husker jeg den, og glemmer den igjen. Tenker på ting jeg gleder meg til. Tenker at jeg er glad for livet jeg har, og at jeg enda ler. Jeg har det jo greit, har jeg ikke? Har virkelig de siste månedene vært ekte? Eller var det bare en drøm? Hvorfor er jeg egentlig i Harstad nå? Hvorfor må jeg være sosial hele tiden, hvorfor klarer jeg ikke å være alene? Hvorfor er jeg så svak? Hvorfor i helvette synger jeg med til denne teite sangen av Beyonce og gjør slike rare bevegelser med hånda og ler? Jeg føler jo ingenting. 

Er jeg egentlig svak, eller forventet jeg bare at jeg skulle være det? Ser andre på meg som sterk? Er jeg hun der som slår av en pervers vits og tar på et ekstra lag leppestift når ting er vanskelig? Er jeg hun som gråter og kommer over det? Hvordan ser de rundt meg det hele? Hvorfor roper jeg i det ene sekundet at dette ikke skal definere meg, før jeg i det neste har lyst til å hyle så høyt at noen bare må hjelpe meg? Hvem er jeg egentlig? Hvordan har jeg det? Jeg lover det er ingenting som føles så meningsløst som et jævla outfit akkurat nå, eller rosa leppestift eller en god hårdag. Men av en eller annen grunn klamrer jeg meg fast til de tingene, fordi alt annet blir for komplisert. Så da er jeg vel faktisk virkelig en idiot. Og om jeg ikke er en idiot, så håper jeg nesten jeg blir det. At tankene bare stopper. 

Min rosa boble sprakk sist uke. Det er ikke kjærlighetssorg, og det er teit at ryktene og kommentarene mine skal ha det til å være noe sånt – i wish. Kjærlighetssorg er greit – det har jeg taklet før, og det kommer man seg igjennom. Dette er “hvem faen er jeg og hvordan skal noen se opp til, eller dømme noen som ikke engang vet hvem de selv er”-sorg. Kanskje en identitetskrise, kanskje jeg endelig blir voksen eller kanskje jeg har tatt et steg tilbake. Og samtidig vet jeg veldig godt hvem jeg selv er. Jeg føler jeg er alt, og ingenting. Og det gir ikke mening. Nå, mens jeg avslutter dette innlegget, tenker jeg at jeg er gal. Hvordan skal folk gi meg en sjangse, hvordan skal jeg bli kjent med nye mennesker om jeg er en person som skriver innlegg slik som dette? Og at jeg i det hele tatt bryr meg, hva sier det om meg som person?

. . Og hva var poenget med dette innlegget? Herregud. 

 


(annonselenke) – smykke i innlegget fra glitter, topp fra estrauder hos nelly

 

    1. Har aldri kommentert før. Ikke før nå.
      Du er sterkm du er bare 19 år,men likevel så sterk,så modig og så god. Jeg kjenner deg ikke,men på sett og vis gjør jeg det,via bloggen. Du er ei oppvakt og smart jente. Ikke la drittkommentarer bryte deg ned. Du er flott slik som du erog jeg håper du finner deg selv snart. ♡

    2. Dette innlegget fikk meg til å like deg enda bedre. Du er ett godt forbilde for unge, du lærer oss mer om hva som er viktig i verden, som dyr og jorden vår. Du tenker først på andre, før deg selv. Du virker som ei utrolig hærlig jente.
      Fra linn, 20 🙂

    3. Du er deprimert. Jeg er deprimert og det du nettopp skrev kjenner jeg meg så godt igjenn i. Hvorfor ikke bare dø, det vil være så mye enklere, men så er man jo så jævla feig at det tørr man heller ikke gjøre på egen hånd, så man sitter i bilen og håper det skjer et krasj og at man ender opp død. Det er kjipt å føle seg tom og ensom selv om man er med andre, føle at man ikke vet hvem man er føle at man ikke har noen framtid. Hva skal være framtiden? Når man ikke klarer se den så sliter man. Jeg vet ikke, kanskje du ikke er deprimert, men for meg virker det sånn.

    4. Hei. Har fulgt bloggen din 1 års tid. Jeg er faktisk 34 år ☺. Synes du gir så mye av deg selv og har en ærlig blogg. Jeg tror jeg skjønner hvor du er i livet ditt. En utrolig tung fase, men du kommer styrket ut av det, bare vent å se. Tror heller ikke at du er en jente som folk bare beundrer pga utseendet. Du er jo så utrolig mye mer enn det og det skinner igjennom i innleggene dine, så vet du det. Ta godt vare på deg selv, både psykisk og fysisk 🌸Håper du har mange rundt deg som ser deg og tar vare på deg 💗

    5. Du er nydelig både innvendig og utvendig. Jeg har fult bloggen din i mange år helt siden du barberte vekk øyenbrynene og til nå, hhahaha. Jeg har alltid sett på deg som en veldig pen person. Du har alltid vært forbildet mitt selv om vi er like gamle, jeg barberte til og med øyenbrynene mine vekk når du gjorde det. Nå høres jeg ut som en helt gal stalker, men det er jeg ikke altså. Jeg vil bare si at sånn som jeg kjenner deg fra bloggen virker du som en veldig sterk jente med en veldig sterk personlighet. Det er det ikke mange som har og du burde være stolt over alt du har fått til og oppnåd. Du har oppnåd mye mer enn de fleste av oss her. Du redder dyr, du har fin kropp, fin personlighet, egen leilighet, egen sang og vet du hva? Du fortjener det så jævlig fordi du har jobbet for det! Selv om du har en dårlig periode og alt føles dårlig nå så tenk på alt du har fått til og alt du kan få til! Sophie du kan være hva du vil! Ingen bestemmer, og ingen har rett til å dømme deg! Du er faktisk den eneste bloggeren jeg ser på som perfekt! Ikke fotballfrue, ikke Andrea ingen andre. Vet du hvorfor? fordi de fremstiller seg selv som veldig perfekte. En perfekt person er en person som har oppturer og nedturer. Du fremstiller deg ikke som perfekt, men jeg føler likevell at du er perfekt med alt du har. Jeg ser på deg som Barbie with a twist, hahah. Du har et nydelig utseendet og du er virkelig en barbie. Men for meg så er du en barbie som har oppnåd og fått til og gjør så mye mer for andre personer enn de fleste av personene i hele verden kommer til å gjøre. Håper alt ordner seg for deg Sophie. Alt ordner seg til slutt uansett! be the change you want to see in the world

    6. du er bare et menneske, og det er akkurat sånn der det skal føles. du er smart, og derfor forstår du hvordan verden er, og det gjør deg deprimert. hvor flott hadde det ikke vært å være så dum at man ikke en gang forstår selv at man er dum? men sånn er det ikke. du er sterk, og du kommer deg gjennom det, bare tro på deg selv. du er den personen du sier at du er. du bestemmer hvilke tanker du skal tenke, og du kommer til å klare deg:) bare vær lykkelig

    7. dette innlegget rørte meg virkelig, du skriver så utrolig bra sophie! du er utrolig sterk til å være så ung, jeg vet du kommer deg gjennom dette. stor klem <3

    8. Livet handler ikke om å være perfekt eller å nå opp til andre sine forventninger. Gjør ting du selv syns er gøy og tenk på deg selv! Du er ikke egoistisk for du kan alltid si at du trenger en pause.. Slapp av, nyt deg selv for hvem du er! Aldri gløm deg selv uansett om du ønsker å gjøre så mye for andre <3 det finnes alltid tid til alt! <3

    9. Du er en tøff jente som ikke lar deg knekke. du er jordnær til å være såpass kjent, og det er mange jenter som ser opp til deg og tror du har det perfekte livet.
      Husk at selv om andre har det vondt, har du lov til å føle på dine egne følelser. alt er ikke bra bestandig. forskjellen på bra og greit, er en liten del. Jeg håper du får det bedre snart <3 sender deg en stor klem

    10. Du får meg til å tenke Sophie, til å ville utnytte dagen og leve livet. Du fortjener alle de godeste tingene i verden. Hjertet ditt vokser utenpå kroppen, så alle kan lett se hvor god du er. Du har stor rett til å bli beundret. Sender alle gode tanker<3

    11. wow, vil bare si at du er sterk, du er vakker, og du er smart. Livet handler om nettopp det du sier du sliter med sophie, å finne sin egen identitet, finne ut hvem man er og hvordan man skal takle livet alene og sammen med andre. Det er mange som sliter med å være alene, og å trives i godt selskap, jeg er selv en av dem, jeg vil bare si at jeg håper at alt blir bedre for deg, og det vet jeg med 99% sikkerhet at det kommer til å bli! Du er utrolig flink til å skrive, fordi jeg blir virkelig helt dratt med inn i din verden og dine tanker, stå på vakre, flotte sophie. all min kjærlighet sendes til deg <3

    12. Kjære Sophie!
      FFør meg, høres det ut som et av depresjonens mange ansikter; likegyldighet. – slik eg tolke innlegget da!:)
      Og eg kan med hånden på hjertet si, d e tøft. Er selv inne i en sånn periode. Se på å skrive dette innlegget som et sted å få luftet tankene dine. D pleie eg å gjøre med min blogg..
      Før skrev eg om livets goder å prøvde å få mange leser ect å virke interessant. Ting skjedde. Boom, en smell. Ja, kjenner meg igjen når du skriver “identitetskrise”. Der e eg sjøl nu.
      Men ikke gi opp, forsett å fighte! Fordi du e sterk som innrømmer det. Å d krever guts!
      Stå på! <3
      Hadde satt pris på om du, Sophie tok en titt å leste mine innlegg. Kanskje du kjenner deg igjen? 🙂

    13. Jeg liker innlegg som dette innimellom, så åpent og ærlig. Jeg har fulgt bloggen din i over 2 år nå og har fra dag en hatt et veldig godt inntrykk av deg. Da jeg først begynte å lese bloggen din var det nok alt det overflatiske som tiltrakk meg, men det tok ikke lang tid før jeg merket at det var så mye mer ved deg enn det. Jeg har mange ganger kjent meg igjen i ting du skriver og du er etter min mening en av de mest “menneskelige/virkelige” bloggerne. Selv om du bryr deg om overflatiske ting (som alle andre?) så gjør du så mye godt for dyr og miljøet og du inspirerer så mange til å gjøre litt mer.
      Du virker som en helt nydelig person uansett “hvem” du er : )
      Stå på videre og god bedring!

    14. har sittet i 4 minutter å lurt på hva jeg skal kommentere og hvordan jeg skal formulere meg. dette er så utrolig sterkt av deg, blir bare mer og mer imponert. du er nydelig, ikke bare på utsiden, men på innsiden også. du er virkelig et forbilde for unge jenter. herregud, jeg blir så imponert, jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg engang! sitter å smiler og rister på hodet, av at det er mulig å ha et så stort hjerte som det du har… det visste jeg ikke fantes en gang! du er virkelig noe for deg selv, Sophie. alle har nedturer, og de bloggene du leste velger sikkert å ikke skrive om det, for å la folk tro de har et såkalt “perfekt” liv (noe som jeg tror forresten ikke eksisterer). du skal vite at jeg synes du er den mest ekte bloggeren jeg kjenner til. Det tror jeg flere av følgerne dine er enige med meg om 🙂

    15. Jeg synes det er trist at folk har så lite respekt for en sykdom at de bare slenger en diagnose. Kan godt hende hun er derprimert, utbrent har angst eller ingen av delene. Det er opp til henne og en psykolog og/eller en lege å finne ut. Hun er åpenbarnt usikker og forvirret og når andre forteller henne hva hun er og ikke er, tror jeg ikke det vil føle henne bedre.
      Håper du får hjelp med problemene dine og finner ut hvem du er. God bedring:)

    16. Jeg vet du kanskje er forvirret og at du føler du er den eneste som sitter med en følelse av og ikke hvite hvem du er, hvordan du kom dit du er idag og hvorfor tankene dine florerer rundt uten at du klarer og stoppe. Hvorfor kan man ikke bare være normal å være glad? Sovne om kvelden, ha en ro i kroppen om natten og et smil om munnen om dagen. Jeg kan så å si at jeg kjenner meg igjenn i alt du sier. Du vet, 40 åringer har overgangsalder, jeg tror ungdommer også har det, føles hvertfall sånn ut. Man blir redd, tenker for mye. Plutselig er man voksen, man skal ikke tulle rundt mer, ting rundt en begynner å bli alvor. jeg skjønner deg. du er så reflektert, du skulle bare vist. Du er ikke på bærtur i det hele tatt, du er mer voksen enn mange på din alder. Du er bare forvirret og må finne roen i deg selv. Klart man du ikke finner glede i en rosa leppestift lengre, du begynner å bli voksen. Å det tror jeg at skremmer deg. Tror du ikke helt skjønner hvorfor du ikke finner gleden i de små tingene lengre, men det er sånn det er og vokse opp. Stå på, vær ærlig med deg selv. Se deg selv i speilet. Å en dag vil du se en sterk jente, en reflektert jente, oppegående og en jente som vokste opp fra rosa leppestifter og outfit bilder.

    17. Det jeg syns er skummelt, jeg har på en måte vært der. Hva er meningen liksom? Jeg hadde en tid der jeg var veldig slik hva er meningen å få seg en jobb, jeg dør uansett en gang, hvorfor skal jeg være snill, hvorfor slem, hvorfor skal jeg gidde å fikse meg, men samtidig hvorfor ikke. Jeg følte ingen ting. Jeg mistet meg selv. Jeg smilte og var glad, men innvier sinne var jeg tom. Likegyldig til alt. Hater den følelsen. Værste følelsen jeg vet. Likegyldighet. Jeg brydde meg ikke om noe skjedde meg. What ever liksom? Hater det:(

    18. Jeg liker at du trosser de uskrevne blogg-reglene og viser ditt sanne jeg, og åpner deg. Du skriver om den perfekte utsiden, men langt fra den perfekte innsiden. Du tørr å vise hele Norge, kanskje tilogmed hele verden hvem du er, og det trengs mye mot! Du er et stort forbilde for veldig mange, du inspirerer og motiverer. Takket være deg ble jeg medlem i Noah, og det føles så bra å være en del av noe som faktisk betyr noe mer enn hvordan du ser ut eller hva andre tenker om deg. Tusen takk for at du er deg! Du er helt klart den flinkeste bloggeren, og du har klart å vaske bort all sminken og legge fra deg de dyre veskene – og du forteller at livet som blogger ikke er så fantastisk som alle skal ha det til. En applaus til deg Sophie!

    19. ut ifra hva du skriver så virker du er på en plass i livet der jeg en gang var, som jeg har vært maange ganger. jeg er selv 20 år, og har hatt det vanskelig siden jeg var 13. flere oppturer men ekstreme nedturer, og det knekker en person. for det virker som du ikke lenger har interesse for de tingene du en gang hadde, ting blir likegyldig og du lurer på i huleste hva du driver på med for du får ikke fått fram følelsene dine fordi du føler deg tom og sliten, og du føler deg fortsatt ensom uansett om dine nærmeste er der. det kan være depresjon. men da ville jeg anbefalt å snakke med en lege for å finne ut hva det er som gjør ting vanskelig, de gir deg en selvvurderingsskjema som gjør det enklere å finne ut 🙂 jeg har bestandig kommet meg igjennom det, men det kan ta tid. så ønsker deg lykke til, og dette klarer du igjennom, du er en oppegående og smart jente som har greid mye! 🙂

    20. Oppsøk psykolog, du høres ut som du har klassiske symptomer på depresjon. Er ingen skam å få hjelp, Sophie. Psykologer kan endre liv, og er til mye hjelp.

    21. 1/3 av Norges befolkning blir rammet av depresjon i løpet av livet. Det er den nye sykdommen i I-land, og da også i Norge. Du er ikke alene<3

    22. Når mennesker som deg,som det tilsynelatende virker som har et bra liv skriver slike innlegg..det er så utrolig viktig,og jeg er helt sikker på at det er en del der ute som føler seg bedre bare ved å lese innlegget ditt. Vi er alle mennesker,og det må være lov til å skrive om det som ikke er greit her i livet og. Jeg skriver om det stadig vekk,spyr ut,og for min del er det rene terapien.Dessuten,når folk leser det,og ser at jeg ikke er “hun blide” allikevel,så trenger man ikke å fake så mye lenger. Man kan være i det humøret man er i,uten at noen forventer noe annet. Jeg gjør det som er bra for meg,og så får folk syns akkurat hva de vil om den saken 😉 Klem til deg! p.s. Liker forresten best den akustiske versjonen av sangen din,slettes ikke dum,verken stemme,tekst eller melodi! 🙂

    23. Men ikke prøv så hardt for å gjøre at alle skal like deg, du sier selv du skulle ønske du kunne trene mye, ha det perfekte hår, ha bedre kropp, finere klær osv. du piner deg selv med å sammenligne deg med andre, du vet det? du må begynne å like deg selv før alle kan begynne å like deg 🙂 for du trenger ikke å være treningsnarkoman, ha de fineste klærne, og det fineste håret i byen, for de menneskene blir ikke mer likt enn deg! husk det, det handler ikke om det på utsiden! du må høre sangen Try- colbie caillat, det åpner øya på meg iallefall

    24. Har ikke helt fått med meg hva som skjedde forrige uke, er du fortsatt sammen med Mathias?? Siden du sier det ikke er kjærlighetssorg, men du skal bo alene? Er bare nysgjerrig 🙂 Stå på videre!

    25. Hei søte deg! Er vanskelig for en person som sitter på andre siden av landet å forstå seg på eller hjelpe en person som sliter. Men har lest bloggen din i over et år, og selv om det høres litt stalker-aktig ut så føles det som om jeg kjenner deg og du bare er en venninne av meg. Kan si at jeg selv har slitt psykisk og selv om det sikkert ikke er det samme (er umulig å sammenlikne psykiske plager), så kjenner jeg meg mye igjen i din situasjon. Jeg og fikk store problemer når jeg flyttet for meg selv, endte opp med å være sykemeldt i nesten et år. Men kan nå melde at med hjelp fra venner, familie, psykolog, legen og jobben at jeg endelig er tilbake i 100% jobb. Tror vi er litt like på mange måter. Vi bryr oss om dyr, er vegetarianere, tenker for mye og bekymrer oss generelt for verden. Tror den overgangen fra ung og undrende til voksen og ansvarlig kan være vanskelig, og det var iallfall en slags panikk som grep meg på det tidspunktet, litt ubevisst i begynnelsen. Men ville bare si at det blir bedre selv om du har det fælt nå. Livet består av opp og nedturer, er bare sånn det er dessverre. Ønsker deg masse lykke til, og gleder meg til å lese at du har det bra igjen! 🙂

    26. Som jeg skulle skrivi det selv… Jeg er 26 år, og er på samme sted som du er nå.. Det suger… rett og slett..

    27. Du er mitt forbilde. Tenk på det. Jeg er 13 år, ser opp til deg, når det gjelder alt. Du er perfekt. Alle liker deg, eller så er de sjalue pga hvordan er det mulig å være en så fantastisk person? Du er underbar. Latt dette synke, jeg skrev ikke så mye, men jeg mener dette. Forbilde mitt.

    28. Som du skrev i et innlegg her om dagen.. “Jeg tenker så mye fint, men er dårlig på å si det” Jeg også, så nå skal jeg si dette til deg.
      Du er et forbilde. Du har så mange flotte meninger og tanker. Jeg er høyt inspirert.

    29. Du e sykt sterk. Stå på, du kommer til å nå langt i livet! D e sånne her innlegg man sett pris på som blogg leser fordi at man får blitt mere kjent me dæ på en måte. Mn du e bare så flink å skrive å uttrykke følelsa å kordan du har d hvis du skjønne. Du e bare helt fantastisk å ja æ ser faktisk opp til dæ på en måte me både ting du sir å gjør. Sku likt å kjenne dæ i virkelighetsfjern for du e sikkert en helt fantastisk person! Mn ja aldri slutt å blogge for d e mange som ser opp til dæ å d har dem/æ al grunn til. Å ikke hør på alle hateran for dem e bare sjalu å sku bare ønska dem va så godhjerta som d du e! Så ja du e virkelig en stor inspirasjon for mange:)

    30. Har lest bloggen din siden du var 16 år, og ikke før nå har jeg tatt meg tiden til å kommentere. Ikke fordi jeg ikke har “hatt tiden” eller noe, men bare fordi jeg har enkelt og greit bare ikke trodd du kom til å lese det likevel. Men etter å lese hvordan du har det nå har jeg virkelig lyst å bare legge igjen en kommentar å håpe at du leser den. Du er ikke alene om å ha det slik, selv om jeg vet det føles slik. Alle har sine nedturer og oppturer. Mennesker har opplevd værre ting enn hva jeg har gjennom livet, men likevel var deprisjonen jeg opplevde for ett par år tilbake det værste som jeg har gått gjennom. Andre kan si og tenke at de har hatt det værre enn meg, men for meg var det jeg opplevde det værste som kunne skje meg. Jeg kunne ikke hatt det værre på den tiden, så for meg var det det værste. Dette er kanskje din “værste tid”, men du vet siden du har vært nede før at det blir bedre. Fra denne tiden husker jeg nesten ingenting. Det er noe man gjør når man lider psykisk. Man kobler på en måte litt ut og det gjør at du senere ikke husker igjen fra den tiden for man ikke helt var “tilstede”. Jeg hadde det på samme måten og kan ha en tendens til å fremdeles gjøre dette. Derfor tar jeg mye bilder av gode hendelser i livet mitt slik jeg kan se tilbake på det og huske dem. Alt det andre blir utestengt fra minnene mine.
      Du skriver ofte at etter mange år som blogger og etter å ha fått så mye dritt har du lært å ikke bry deg. Visste du at Hitler, for å få andre mennesker til å tro på det han sa, bare sa han samme løynen opp igjen og opp igjen? For etterhvert vil mennesker, uten å tenke over det, tro på den løynen rett og slett for de har hørt det så mange ganger at det blir virkelighet.
      Det virker som om du er så langt nede for tiden at du kan trøste deg med at ting bare kan gå en vei fra nå. Oppover. Denne tiden du er omgitt av familie burde du virkelig bruke på å lære å elske deg selv like mye som menneskene rundt deg gjør. Du har familie, venner og tusenvis av blogglesere som støtter deg. Du kan ikke elske andre før du lærer å elsker deg selv. En ting jeg gjorde da jeg hadde det sånn værst, var at jeg smilte. Ikke bare til mennesker rundt meg, men til mitt eget speilbilde. Det kan ha en syk virkning på selvbilde. Jeg sier ikke alt blir bra da, men det er en bra start om man skal kunne elske seg selv. Smil til deg selv.
      Du er et stort forbilde bare ved å være deg selv, ingen kan forvente noe mer av deg enn det. Så stå på videre og jeg håper virkelig du kan lære å elske deg selv likemye som bloggleserene dine gjør. Du fortjener det! 🙂

    31. Jeg skjønner ingen ting lenger. Du hater tydligvis deg selv og livet ditt. (Du har ikke spennendes liv??) Du har et av de beste livene jeg vet om. Reiser hele tiden, har masse venner, egen leilighet, en søt hund, en familie som holder sammen, alt, alt! Og du har fikset deg til drømmeutseende tydligvis? Alle som leser bloggen din har aldri gjort så mye spennendes som deg og gitt ut musikk, vært i fhm osv. Helt utrolig at du klager så mye, hvorfor klage til oss? Hvorfor ikke bare skrive en dagbok? Hvorfor si dette til mange tusen jenter som aldri har engang hatt det sånn som deg. Greit. Du er deprimert, skaff en psykolog og få et bedre selvbilde, men… Ikke klag på livet ditt her! Du vet at bloggen din er stor og du vet du vil få oppmerlsomhet, hvor mye oppmerksomhet trenger du?

    32. Skjønner deg veldig godt, samtidig som jeg ikke gjør det – om du skjønner. For jeg føler at jeg og har det noe sånn nå og, men du finner nok ut av det! Stå på Sophie! 🙂 <3

    33. Skriv en bok du, Sophie! Du kan det å sette ord på ting, det har jeg sett før og det ser jeg nå.. du ga meg fysisk vondt i magen da du skrev innlegget om å bli forlatt! Du kunne skrevet en bok, og det burde du..ta et dypdykk i hvordan du har taklet det å komme dit du er nå, og skriv:)

    34. skjønner ikke at folk kan si at du er sterk , man merke jo lange veier at du er svak .Du burde gå til psykolog for lenge siden istedenfor å legge deg under kniven for å operere kropps deler og syte på bloggen etterpå.Du syte jo alltid over hvordan du har det og hvordan utseende ditt er,uansett flere 10000 stk beundre utseende ditt hver dag.
      Håper ikke mange blir inspirert av deg , håpe folk slutte å være så blind når det kommer til bloggere.
      Men sånn sett har du ingenting å syte over , du har jo et liv som de fleste kunne tenkt seg , spesielt all den reisingen du holde på med , hvem vil vel ikke reise over hele verden flere ganger i året og du kan sikkert kjøpe mye som er dyrt .Alt fra sko til bil og hus.
      Men sånn som det høres ut på dette innlegget , så er det bare sånn vanlig ”jeg er usikker på hva eg vil gjøre med livet” opplegg , du er nok ikke alene om å lure på hva man vil med livet.

    35. du er veldig modig som skriver dette! Jeg er i en sånn dårlig periode selv, og det hjelper faktisk veldig at en toppblogger faktisk skriver om hvordan man egentlig har det, ikke bare overflaten. det hjelper meg å vite at jeg ikke er den eneste. Takk for at du er den du er, og for at du deler både gode og vonde perioder og hendelser med oss. Du er sterkere enn du tror!

    36. Det er ingen skam og snu<3
      Husk DET du, Sophie!
      Livet består av både opp - og nedturer, livet består av å finne ut hvem man er og livet består av utfordringer, men sammen, sammen klarer man alt<3

    37. Noen ganger føles det bare slik. Du mister deg selv, og ser deg selv i tredjeperson. Tror nok det kommer noe godt ut av det.
      Dette var et intressangt innlegg, og du er flink til å skrive. Du sier at du klamrer deg fast til disse overfaldiske tingene? Kanskje du skulle prøvd å slippe disse og se hva som skjer? Bare finne ut av hva som skjer med deg akkurat nå. Kanskje du bare skulle ha latt være å sminke deg, og børste håret en dag? Ta bort alt det overladiske og se hva som skjer?
      Jeg ser nå hvor mye bloggen har virket inn på deg, og hvor mye makt den har. Har den formet deg noe? Er det bra eller skal den kanskje få mindre plass i fremtiden? Ikke vet jeg, jeg er ikke deg.
      Vet jo ikke om du leser dette, men tror nok at du finner ut av det. Og det er mange som ser på deg og tenker at “et slikt liv vil jeg også ha!” Du må bare ta ett skritt tilbake og se på livet ditt. Se på alle muligheten du har. Du bor i Norge og har masse muligheter bruk dem, eller ikke. Kanskje det er det som nettopp har gjor det at du har mistet deg selv?
      Hadde jeg vært deg hadde jeg funnet en ting å gjøre. Noe som skikkelig tar opp hele interessen din, og du kan satse fult på. Kanskje noe innen dyrs rettigheter? Du har jo masse midler og innvirkninger på dagens ungdom. Du kan sikkert gjøre en forskjell, kanskje det er det du trenger? Føle at du gjør en forskjell i denne verdenen.
      Gjør noe som gjør deg glad, og som er meningsfult. Noe som hjelper andre, kanskje du finner deg selv da? Du virker ganske fri, da kan du jo reise ut i verden for og hjelpe dyreller noe? Uansett tror jeg at du er kunsjapsrik nok til og takle dette. Følg magen og hyl om du må.
      Tror dette må være et av de beste innleggene dine, så lenge jeg har lest bloggen din.
      -Marie

    38. Jeg hater at folk henger seg opp i hva som har skjedd, for det spiller ingen rolle. Samme om det er kjærlighetssorg, angst eller noe annet. Jeg vet jo ikke om jeg noen gang har hatt det på samme måte som deg, for jeg vet ikke helt hvordan du føler det nå. DET er heller hva folk bør henge seg opp i. Og hva skal til, hva kan vi gjøre, for å få Sophie tilbake? Selvfølgelig – du er her, og det beundrer jeg deg for. Livet ditt vendes på hodet og du er her enda. Likevel, situasjonen du er i preger bloggen din. Det gjør oss ikke glade at du har problemer. Livet mitt er heller ikke på sitt beste nå. Jeg er en person som er avhengig av venner, men det sosiale livet mitt henger i en tynn tråd. Denne sommeren har jeg mistet min aller beste venn siden 1. klasse. Vi var bestevenner i 10 år. Hvorfor savner jeg henne ikke? Jeg gjør ikke det. Jeg er bare litt tristere, litt mer alene. Jeg mistet selve henne lenge før, hun er ikke lenger den personen jeg ble bestevenn med for 10 år siden. Jeg har fått høre det samme ryktet om meg utallige ganger, og det gjør meg gal selv om en del av meg skulle ønske det var sant. Jeg har tynt med venner, en familie som ikke henger sammen, og har for første gangen i livet mitt vært på det punktet hvor jeg tror jeg ikke holder ut en dag til uten psykolog. Ikke har jeg hatt noe sammenbrudd, men du er aldri helt alene, Sophie.

    39. Har det likens .. Ikke lett
      Nen vurderer å bli vegetarianer, evt spise bare fisk og skalldyr. Kan du fortelle litt om hva det i hovedak går ut på å hvordan du opplever det?

    40. De tankene du har her kjenner jeg godt igjen, selv om d nå er mange år siden.. jeg var nok rundt din alder, nå er jeg bikket 30..
      Disse tankene kom å gikk frem til jeg passerte 25, det var tøft, utfordrende og slitsomt. Men aller mest lærerrikt. Nå i dag ville jeg ikke vært de foruten, jeg har blitt klokere, tryggere på meg selv, beina på jorda, ja , rett og slett funnet meg selv.
      Det blir bedre. Prøv å stopp opp litt, lev her og nå, tren på å legg vekk tankene innimellom . Livet bør leves her og nå, for mye tanker, analyser og annen grubling vil bare gjøre ting ekstra og unødvendig komplisert. Lev her og nå, nyt de små øyeblikkene og tygg på de 😉

    41. Se til helvete å hold kjeft, du trur du e så viktig at du må poste mannskjiten din som faen ikke har nokka med virkeligheten å gjøre.
      Di spyfetta som hver dag må finn nokka nytt å poste førr å tjen penga på stakkars jente som følge dæ.
      Stakkars dæ som føle ho har problema nu, det har du ikke.

    42. Its her blog, what else is she gone write about? Your life? Try to be tolerant. Live and let live.

    43. Uff, håper du kommer deg gjennom dette OK! Bare fokuser på deg selv, ikke steng tanker og følelser inne, slipp dem ut – skrik så høyt du klarer, ødelegg ting, whatever! Gjør følelsene fysisk og få dem ut av kroppen, så roer du deg ned og tenker og reflekterer. Ta det så med ro, bli kjent med deg selv pånytt og ta tiden til hjelp. Du vil komme frem til slutt, og da som en ny og sterkere jente! OG vær så snill å ikke tenk at du ikke har rett til å føle det du føler, eller ha det slik du har det fordi det er så mange som “har det verre”. Vi har alle hver vår verden, hver vår realitet og vi takler alle ting på forskjellig måte. Det kan ikke sammenlignes. Du har rett til å ha det vondt, du har rett til å gråte over alt du trenger, nettopp fordi det er din realitet og viktig for DEG. Hva andre føler og takler i sine realiteter er opp til dem selv, det har ikke du noe med. Du kan bare tenke på deg selv og hvordan du skal komme gjennom dine egne problemer. Det er ikke egoistisk, det er god helse. Som de sier på flyet “ta på deg oksygenmasken selv før du hjelper andre”.
      Ta vare på deg selv, Sophie. Masse lykke til <3

    44. Hey, dere der oppe! Jeg har sagt mye opp igjennom at jeg har det bra rundt meg, bare ikke inne i meg. Jeg har og opplevd at folk ikke forstår. Rett og slett fordi at hjernen dems ikke har nok kapasitet.

    45. Been there. Har lest bloggen din lenge. Innrømmer lett at jeg er 32 år, og har vært der selv. Fra jeg var rundt 22-28 var livet bare noe som eksisterte rundt meg, noe jeg ikke deltok i selv. Jeg kom meg ut av det selv, og setter enormt stor pris på livet idag. Jeg tror ikke det er meningen at man skal ha det enkelt hele tiden, å skli gjennom livet med et stort smil – nei..
      Når jeg leser om livet til de største bloggerene føler jeg de lever en løgn, alt er så perfekt hele tiden. Er det virkelig det?
      Finn ut hva du ønsker i livet, ønsker du mange forskjellige ting, ta litt og litt. Man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg satte av et helt år på to ting som jeg ville oppnå. La ingen fortelle deg hva du kan og ikke kan gjøre, vil du noe-så bare gjør det. Man angrer gjerne mest på ting man ikke gjorde i livet. Det er slettes ikke alle som har planen klar når man er ferdig med skolen. Og man går i forskjellige retninger, prøver og feiler – lærdom. Finn ut hva som gjør akkurat DEG lykkelig, for meg er det frihet . Jeg har valgt å ikke få barn og føler dette er tabu enda, men jeg gikk min egen vei. Vil du reise jorden rundt – gjør det. Vil du ha et lite småbruk på landet – gjør det. Uansett. Man får tildelt et liv, og det som er så bra er at du kan bruke det akkurat som du vil:)

    46. Dette innlegget fikk meg til å tenke. Jeg likte det svært godt å på en eller annen måte ga det faktisk mening. Jeg håper ting ordner seg for deg og at du finner deg selv. Det enkleste er å ta en dag, kanskje til og med en time av gangen. Se for deg den neste timen og tenk “klarer jeg å gjøre det jeg skal gjøre den neste timen, ja? javel la den neste timen komme” og tenk likens for neste dag. Om man konstant tenker, grubler og gruer seg til ting som kommer om en god stund blir kroppen vond å bære. Start med den neste timen osv osv. Lykke til, håper dette var til hjelp<3 mammaen min fortalt meg dette senest igår da jeg slet selv, dagen idag har føltes mye lettere 🙂

    47. Kjære søte, lille Anders:
      Jeg skjønner at du sliter i varmen og det er derfor du uttrykker deg på denne måten. Jeg er sikker på at du kommer til å føle deg bedre når temperaturen faller litt. Inntil da:
      God bedring

    48. kan ikke si at jeg heller skjønte innlegget og meningen med det,men forstår du er i en tøff periode og kanskje også deprimert og jeg kjenner meg delvis igjen, men jeg har andre problemer enn hårproblemer da.. har kroppsproblemer, eller bare mentally ill .. i dont know… nå begynner jeg å.. skal stoppe nå. du er god <3 klem

    49. Hei😄😄😄
      Jeg synes du er en virkelig sterk jente som takler så å si det meste, for meg er du et stort forbilde og du ha hjulpet meg gjennom tøffe valg jeg har hatt i livet mitt, og hvis det ikke hadde vært for deg og denne bloggen du har lagd hadde ikke jeg klart å nådd målene mine som jeg ville oppnå.
      Og du tenker ikke overhode på deg selv, du hjelper andre med hverdagen og du hjelper folk med vanskelige valg.
      Og det som er så bra med deg er at da folk kaller deg Barbie eller noe som det, tar du det bare til deg som et fint kompliment og det synes jeg er veldig bra med deg.
      Og det jeg liker så godt med deg er at du er så modig og sterk og du skiller deg ut på en helt utrolig måte😄😄😄
      Og du kan ikke si til deg selv at du er svak, du er en av de som er sterkeste som klarer og blogge og ta imot dritt av andre og set beviser du spesielt igjennom dette innlegget her. 😚😚😚
      Og da jeg hadde lest igjennom dette innlegget fikk jeg gåsehud av allt du skrev, fordi det var så bra og så modig gjort av deg😄😍😀
      PS: HÅPER DU BLIR FRISK SÅ FORT SÅ MULIG OG JEG HÅPER DU KLARER DEG IGJENNOM DET SOM HAR HENT FORRIGE UKE, DET TRUR JEEG DU GJØR SIDEN DU ER SÅ STERK OG MODIG😄😚😀
      Lykke til videre med det du driver me, håper du blir frisk snart, savner de fine videobloggene😄😍😄

    50. på mange måter forstår jeg utrolig godt hva du mener og hva du tenker, men det eneste jeg kan si som kanskje hjelper litt – om ikke mer, så er det at det vil ordne seg. alt ordner seg, det sier mamma til meg og det stemmer – utrolig nok, bare gi det litt tid.

    51. Pleier vanligvis ikke å kommentere blogger. Men føler jeg må kommentere; dette var virkelig fantastisk! Har plagdes med at jeg har vært deprimert over en lengre periode med mobbing, barneverne, syke foreldre for noen år siden. Det var akuratt som du beskrev, sitter her nå med en tåre i øyekroken. Man føler seg som ingenting, man kan ikke le eller gråte fordi du føler virkelig… ingenting. Det er kunn en ting som er værre en å være totalt knust, og det er akuratt det å være ingenting. Men det blir bedre, jeg lover deg det. Inntil da, sett pris på de små tingene, for det er det som teller til syvende og sist.Du er fantastisk, og sterk. Virkelig et forbilde

    52. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg hadde en fase i livet mitt for noen år tilbake hvor jeg tenkte slik selv, og var mye deprimert. Gråt når jeg var alene og hadde det egentlig relativt greit sammen med andre for da glemte jeg tankene mine. Hvis det er til en trøst, så gikk det over, og det gjør nok din også, selvom det er fryktelig slitsomt og tungt når det står på som værst. Fortsett å være sterk, Sophie Elise!

    53. Hei!
      Jeg synes du virker som en reflektert person, og jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon. men jeg vil bare fortelle deg at om verden virker svart og dum så se til dine nærmeste, eller se forbi de som er slemme.
      Om du vil er jeg her for deg. Jeg er musikkterapeut og kan tilby deg å jobbe med musikken din, jeg holder også til i oslo. Jeg vet dette virker random og rart at jeg liksom skal kontakte deg her. men.. =)
      Uansett lykke til
      Jeg heter ikke “oda” men skriver det her.(er jente da.. =) ) Om det skulle være interessant så skriv tilbake her så leser jeg det også kan vi finne ut av det.
      Du er sterk, og du er flott!

    54. Anders: Kjenner du Sophie? Er du legen hennes? Er du psykolog? Vet du alt om henne og hennes liv?
      Hvis svaret er nei: hvorfor skriver du sånt da?

    55. Det er på en måte godt å se at andre har det sånn.. Jeg vet hva du mener. Så altfor godt! Jeg opplever ofte øyeblikk der jeg bare ser ned på hendene mine, og begynner å tenke på hvem jeg er, hvorfor jeg beveger meg sånn og sånn.. Hvordan ser andre meg… osv.. Du beskriver det veldig bra, synes jeg da, jeg kjenner meg hundre prosent igjen. Til de som ikke selv har opplevd å ha det sånn, dere forstår enkelt og greit ikke. Alle kan ha sine meninger, men ikke døm uten å faktisk vite..
      God klem til deg Sophie <3

    56. Helt sykt fantastisk! Har ikke vært innom bloggen din på lenge, fordi det er sommer og jeg ikke gidder. Men i dag kom det skyer på himmelen, og min lille sommerboble sprakk.
      Jeg tenkte jeg skulle gå inn på bloggen din for å se om du hadde noen underholdene og irriterende puppebilder, eller noe annet jeg kunne misunne deg og irritere meg over. Så leste jeg dette innlegget. Og fy faen. Dette er fantastisk. For det første; du skriver som en gud. Tro meg. Du setter ord på følelser jeg har følt, og føler, som jeg aldri har klart å fått ut! Du fikk meg akkurat til å føle at nei, jeg er ikke gal. Og du er ikke perfekt! Du er faktisk helt rå. Håper du kommer deg godt gjennom denne krisen din. Og ikke en gang tro at du har angst eller at du er deprimert. Det funker ikke sånn. Du er et menneske. Et jævlig bra et. Det har du en gang for alle nå bevist. Takk til deg Sophie 🙂 ha en strålende sommer !

    57. Du er sterk, men alle har sine svakheter også. Ikke alle tørr å innse dem. Du er ærlig. Hva har jeg for å fortelle deg at du er ærlig? Jeg er bare én av mangemange blogglesere. Men hadde du ikke ærlig (på en bloggvennlig måte selvfølgelig), så hadde jeg aldri giddet å lese bloggen din. Og nå er jeg innom flere ganger til dagen for å fylle på med litt glede. Fordi du sprer så mye glede rundt deg, Sophie! Bare ved dette innlegget sprer du en slags glede.. Fordi det er så mange “usikre” jenter som kan kjenne seg igjen, og når en så kjent person forteller at hun også kan ha det tungt, så føler de seg ikke alene! Og det betyr så vanvittig mye! Jeg er en av dem, kanskje ikke så usikker, men alikevel.
      Du er unik. Ingen blogger på samme måte som deg, og jeg mener at du er den flinkeste av de alle! Vi vil alltid ha noe som andre har, og ikke vi selv har. Men du må bare innse at du er god nok (kanskje enda mer en god nok også). Vi vet alle at du kan, for det har du bevist så utallige ganger.
      Noen ganger må man bare la ting være som de er, la tiden gå som den går, og la livet ta deg med videre uten at man hele tiden skal stoppe opp og snuse etter feil eller ting som burde vært annerledes. <3

    58. Kjære vakre ,sterke gode Sophie. Skulle så gjerne ønske at du hadde det bra, for det fortjener du høyere enn himmelen, ingen kan si noe annet. Du skal være kjempe stolt av deg, det er ikke alle som hadde reist seg etter alt du har gått gjenom! Jeg ser så utrolig opp til deg fine, alt det du har gjort, oppfordret folk til og gjøre bra ting! Du er absolutt perfekt på din måte . Jeg kunne gjerne sittet oppe hele natten og fortalt deg hvor utrolig du er❤️ Du må kose deg masse, for det fortjener du så inni herrens mye ! Mitt forbilde ❤️

    59. Jeg kommenterer aldri! Men nu må Jeg. Du e rå! Du e tøff! Du e så flink å.skrive! Å i tillegg,så er det som fra mitt hode! Jeg har akkurat likense vurderinger!

    60. Når jeg leser dette Kjenner jeg meg ganske igjenn tanken om hvem er jeg ? den er der offte. Har lest bloggen din siden jeg var 14 til 17. Og har hatt Det ganske likt. Er du blond liker og sminke og pynte deg. Er du En Jævla Bimbo eller annet… Til slutt blir du gal av alt du får av drit og dumme kommentarer. og vil være alene og blir usosial. Men til slutt må man bare gå over det selvom det er utrolig vanskelig. Og være utrolig sterk. For det er du som fortjener og vinne. Ikke de som er så sjalu. At de legger deg om til drit. selvom det sikkert ikke er det du ikke har det bra med nå. Så skjønner jeg. jeg er også kjempe deprimert .noen ganger Klarere jeg nesten ikke gå ut en gang Fordi jeg blandt annet har fått sosial angst og annet drit og tenker offte hva er galt med meg .. Grunnen til at jeg nevner dette med alt dritet man får så er det fordi jeg tror det kan ha en sammenheng slik som jeg ser det. Ikke de at det er så mye med det nå. Men du tenker tilbake på ting uten og helt vite det selv fordi man altid vil huske på det man har gått igjennom ! Du er mitt største forbilde Og jeg ser kjempe opp til deg. Etter og ha lest bloggen din så lenge <3 Håper du klarer og ordne opp og innse at du er kjempe bra! Og Tenk at det sitter en Her. og sikkert mange andre og har det likt .... Stå på Klem <3

    61. Høres ut som du burde vært innlagt på psykiatrisk sykehus en stund, for dette er jo langt utover det normale. Du kunne snakket med fastlegen din om råd. Det er ingen skam å bli innlagt. Det er mange som blir det.

    62. Stå på! Du kan greie dette! Jeg har oppleve selv at jeg blir så full av følelser at jeg til slutt sprekker. Jeg griner. Hyler. Ligger på gulvet. Må bare få deg ut på et vis. Det verker langt inn i skjelettet og hjertet,. Det er en sånn følelse ingen andre kan skjønne om de ikke har opplevd det selv. Når jeg er ferdig med å hyle blir jeg helt slapp og greier nesten ikke bevege meg. Vil bare dø. Tenker på hva faen er det jeg holder på med. Er jeg blitt syk i hodet? Jeg greiner jo for ingen verdens ting!
      Men noe jeg har lært er det at hvis kroppen min sier stopp/er trøtt/sliten eller noe, så er det den du skal høre på. Ikke tenke at andre har det mye verre kanskje og at du griner for små ting. Kroppen din bestemmer hva som er godt og vondt.
      Jeg liker sånne innlegg innimellom når du bare skiver det du føler for å skive. Det hjelper av og til. Bare skive. Få det ned.
      Digger deg! Du er rå! Og perfekt i mine øyne!
      “What doesn’t kill You, makes You stronger!”
      Klem <3

    63. Jeg syns det er trist at du ikke kan innrømme for deg selv at det er kjærlighetssorg. Sannsynligvis har den bygd seg opp, fordi du har skjønt hva som kommer, men du har vært redd for å være alene, og dermed utsatt selv å ta tak i problemet.
      Jeg har en form for kjørlighetssorg nå. Han jeg har vidd 1 år og 5 måneder til, er ikke lengre en del av livet mitt i det hele tatt. Men jeg vet at jeg ikke har vært foreldket i ham, slik som på starten, på lenge, men han var min aller beste venn. Vi bodde sammen, og var gjennom mye sammen, og nå er han ikke littegrann i livet mitt en gsng, han kunne like gjerne vært død, for vi blir aldri å være oss igjen. Og det gjør så inderlig vondt.
      Kjørlighetssorg er ikke bare-bare. Det er en av de største grunnene til selvmordsforsøk, og det er ALDR å tulle med. En lett depresjon kan fort bli tung ved samlivsbrudd. Ikke beskytt deg mot alle som sier “du har bare kjørlighetssorg fordi……”, for kjørlghetssorg er ikke bare bare. Du mister en person som var en stor del av livet ditt, og DET kan sende deg til en identitetskrise.

    64. Pleier som regel aldri å kommentere her, men dette kjente jeg meg veldig igjen i. Fant for halvannet års tid siden ut at etter jeg og typen hadde hatt en tid fra hverandre hadde han gjort en annen gravid og skjult det for meg i ca ett år. Fikk vite at noen jeg aldri hadde møtt at MITT livs kjærlighet var pappa til en jente på 3 mnd. Etter jeg fant ut av det havnet jeg i samme stadie som deg. Vi fortsatte å være sammen, men jeg var helt tom innvendig. Jeg følte ingenting, skjønte ikke hvor jeg var i livet og var igrunn bare likegyldig til hele livet. Brydde meg ikke om jeg hadde det bra eller ikke. Etter en stund skjønte jeg jo at dette var en stor depresjon. Skal ikke syte mer, MEN; Du kommer deg gjennom det! Ett musesteg av gangen er alt som skal til. Senere vil du nok se tilbake på situasjonen som nesten uvirkelig eller ikke-eksisterende fordi man er så borte. Men det som betyr noe er at du kommer ut av det med livet i behold, og ikke minst mye sterkere og mye sikrere på deg selv enn noen gang, tro meg! Legger igjen mailen om du ønsker å ta kontakt! Det kan være godt å snakke med noen man ikke kjenner fryktelig godt om ting som er vanskelig! 🙂
      Ps: Typen og jeg er forlovet den dag i dag, jeg er lykkeligere enn noen gang, og begynner stadig å venne meg til rollen som bonusmamma! 🙂

    65. Du er så fantastisk flink til å skrive!! Forstår ikke at folk i det hele tatt klarer å kalle deg dum, slike innlegg som dette viser jo akkurat hvor fantastisk du er!

    66. Flott at du er så ærlig, jeg ble nysgjerrig om dette var et mønster så jeg googlet “sophie Elise psykisk helse” og da kom det opp 2-3 innlegg som dette http://sophieelise.blogg.no/1314999815_i_promised_myself_id_.html og sophieelise.blogg.no/1347375195_ingen_ser_meg_men_all.html
      Kan du fortelle litt mer om dette? Hvordan det hele begynte? Mobbing? Oppdaget foreldrene dine selvskadingen? Hvilke forskjellige diagnoser har du vert til utredning for hos psykologen? Hvordan påvirket din depresjon og dårlige selvbilde søsteren din? Går du enda til psykolog? Har noen noengang sagt til deg at du kanskje har dysmorfofobi eller en form for personlighetsforstyrrelse?
      Håper du får det bedre med deg selv og klarer å se hvor flott du er. Du er et godt menneske og bidrar med mye, som det at du støttes dyrenes rettigheter og det at du er så åpen om det å være usikker på seg selv. Det gjørr meg så glad at den som er øverst på toppblogglisten er ei jente som er så åpen og ærlig som du er. Mange styrkeklemmer<3 du er mer enn god nok

    67. Jeg har vært der du er, flere ganger.. Det er vondt å leve noen ganger, andres ulykke klarer man ikke engang ta innover seg for ens eget er så altoppslukende, men når dritten hoper seg opp og blir for mye så er det lov å få litt hjelp til å rydde i tankene sine. Det finnes flinke folk som har lært seg teknikker for hvordan de kan bistå med å hjelpe sånne som oss. Psykologer, psykiatere, kliniske sosionomer, gestaltterapeuter osv. Jeg har gått fra å hyle på gulvet og skremme vettet av samboeren min, til nå å smile, nyte øyeblikkene og være takknemlig på en helt annen måte enn før. Jeg takker min flinke psykolog for det og jeg takker meg selv for det. Man må ønske forandring og være forberedt på litt jobbing med seg selv for å få det bedre, men det er fullt ut mulig! Jeg ønsker deg lykke til med veien videre, jeg har så stor tro på at på toppen av denne motbakken vil du se deg tilbake og være stolt av den veien du har klart å gå <3

    68. Har hatt akkurat de samme tankene den siste måneden. Det er ikke lett i det hele tatt… Jeg kan ligge våken til sent på natt. Når jeg begynner å stille meg selv alle disse rare spørsmålene så dukker det stadig opp nye. Hvis du finner en løsning på denne “hvem faen er jeg og hvordan skal noen se opp til, eller dømme noen som ikke engang vet hvem de selv er”-sorgen, så gi beskjed 😀

    69. du er utrolig sterk som skriver så ærlig. Du står for mye bra og har egne meninger. Håper du klarer å se hvor fantastisk du er og får det bedre med deg selv <3

    70. Bra skrevt , du er ikke alene om å tenke slik.
      Jeg likte deg enda bedre etter dette innleget ! Jeg merket nå at jeg er ikke alene om å teke slik!

    71. Den krisen du føler nå er helt normalt for alderen din, og jeg kan love at du kommer over den. Så kommer det enda en når du er rundt 25, og sikkert enda flere etter det. Kanskje du finner ut til slutt at du egentlig ikke var helt den du trodde? Det ordner seg i hvertfall til slutt, og du kommer nok bedre ut av det. Lykke til.

    72. Å kjenner til den følelsen så godt! Værste er at det ikke finnes noen form får å komme seg unna slike tanker enn å faktisk finne seg selv. Hvor mange tørr egentlig å være seg selv 100%? Når man møter nye mennesker, eller skal ute, hvem er det som sier at man skal prøve å virke normal og være enig i det de andre sier, og at man skal ha på seg de fineste plaggene som ser bra ut? Jo det er man selv. Men hvorfor? Det er et evig spørsmål. Vi er vell 5000000000++ jenter i verden som tenker sånn, og det er enda ikke noe å gjøre med det. Men DU er faktisk åpen om slikt, noe som gjør det enklere for mange – bare så du vet det. Jeg leste dette å tenkte “Jeg er jo faktisk ikke den eneste, flere føler det slik” og det gjør det enklere å kunne ta et grep i seg selv og si “Når toppbloggeren i Norge føler seg ukomfertabel i enkelte situasjoner, så er det vell greit for meg å!”.
      Men nå sitter jeg virkelig å snakker om meg selv? Jeg vet du kan lese hundrevis av kommentarer å ikke føle deg bedre, fordi folk snakker om seg selv av egne erfaringer. Det å lese gjennom å tenke bare enda mer over det, bli dyttet mer nedover – selv om det kommer “du er nydelig” “du er perfekt som du er” innimellom kommentarene. Du sitter der å ser i skjermen og vet ikke helt hvor du er henn i verden, du sitter der som luft og tenker på alt og ingenting. Derfor skulle jeg ønske jeg hadde gode ord å si til folk der ute, som får DEM til å føle seg bra, å kunne si noe i retning dem og ikke megselv. Jeg skulle ønske jeg satt sidenav deg nå så du kunne hatt en skulder å gråte på, en person du kunne fortalt alt eller bare sitte stille i flere timer om du ville. Men sånn er det ikke, får man stenger seg som oftest inne – og så klart det er tusenvis av mil og vi er ikke venner. Håper bare du har noen som er der for deg for du fortjener det så himmlanes mye. Og det mener det! Ja, nei jeg kjenner deg ikke, men ALLE fortjener det og når jeg leste dette gjorde det vondt i hjertet mitt og jeg tenkte “Håper noen sitter ved din side og støtter deg for den du er, elsker deg for den du er og kan si med hele sitt hjerte at hun/han bryr seg så utrolig mye om deg uansett hvordan holdning du har, hvordan du ser ut, hva du har på deg, hva du føler, hva du frykter, hva enn det skulle være.
      Be strong Sophie, u are a diamond in the crowd of rocks!

    73. Hvem er disse personene som mener at dette ikke er virkeligheten? Som mener det ikke er ekte? Det ER dette som er virkeligheten. Jeg forstår heller ikke helt meningen med innlegget, altså jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd i livet ditt, men jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver. Jeg er selv i en vanskelig tid akkurat nå, og føler ikke at jeg vet hvem jeg selv er, ser bare meg selv fra utsiden, så jeg forstår deg. Ja, det stemmer at det blir bedre, men jeg føler ikke at å høre det gjør det bedre akkurat der og da. Vi er ungdommer, og denne perioden i livet er tøff. Kanskje det stemmer at man går gjennom en slags overgangsalder. Ungdomstiden er jo en overgang fra barn til voksen, og jeg tror de fleste er litt redde for dette. Jeg mener at ungdomstiden er den viktigste og beste tiden i livet, men også den verste. Det er den tiden som skal definere oss, og gjøre oss til de personene vi skal være resten av livet. Men uansett hvor vanskelig man har det, må man bare la tiden hjelpe.
      Du ER sterk, Sophie, du er et forbilde for mange og du inspirerer. Skulle virkelig ønske jeg kjente deg. Ikke fordi du er kjent blogger, men fordi du virker som en fantastisk person.
      Stå på <3

    74. Du må oppdage ditt styrke, dra den på overflaten og BRUK DEN FULLT UT ! La deg selv bli en nybegynner, ingen har vært perfekt fra begynnelsen av, gi det tid.
      – Mirela <3

    75. Fortsett å stå på Sophie! Elsker at du viser denne siden av deg(kjipt at du går gjennom det :() men det er veldig bra for andre jenter å se at når du skriver om noen ting i livet ditt, er ikke det alt som skjer og alt du føler, det er så mye mer som man ikke får sett, og som kanskje ikke offentligheten trenger å vite om deg, for noe skal du jo ha for deg selv. Det er så lett å vise frem sin beste side, og skrive om enkle ting som maskara og sko når ting er vanskelig, det blir så lett å gjemme seg bak dette, og det tror jeg mange bloggere gjør. Ved å stå frem om dette tror jeg du åpner mange jenters øyne for virkeligheten! DU er BEST, PENE, VAKRE, REFLEKTERTE, STERKE DEG! <3

    76. Jeg har det akkurat på samme måte. Noen ganger helt plutselig begynner jeg bare å grine. Og jeg vet ikke hvem jeg selv er og tenker jeg ikke er som jeg burde. Det er vaskelig å forklare. Men du har allerede sagt noe av det. Det har vart i et år for meg som det har vært ille. Og håper det roer seg snart… Du virker som en sterk jente ut i fra bloggen din som jeg har lest siden du startet! Wish you all the best <3

    77. Jeg synes at du er sterk som skriver sånne innlegg, som står fram med det. Det gir meg, og andre som er i samme situasjon noe å relatere til, og da kan du faktisk hjelpe mange. Du er langt fra svak! Håper ting blir bedre etterhvert – du fortjener alt godt.

    78. Du har jo tidligere skrevet i bloggen at du er manisk depressiv, og da vil jo ting kunne være enten eller. Enten veldig høyt oppe, eller veldig langt nede.

    79. Før jeg ble fast følger av bloggen din var ikke inntrykket mitt veldig positivt (sorry to say it), og har sikkert mye med media og gjøre – jeg verken vet eller husker. Men likevel var jeg innom i ny og ned, og etterhvert ble det mer og mer bloggbesøk fra meg. Jeg oppdaget at uansett hvor overfladisk noe kan virke, så ligger det noe skjult i innleggene dine som gjør deg til en person jeg ønsker å bli bedre kjent med.
      Jeg tror alle har en overfladisk side hos seg, jeg vet vertfall jeg har en! Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd til deg, men sannheten er at jeg tror ikke jeg har funnet meg selv helt jeg heller.
      Jeg leser ikke bloggen din uten grunn – jeg beundrer deg, selv om jeg ikke får sett hvem du er, hvem du VIRKELIG er ettersom denne bloggen bare er en del av deg. Jeg beundrer at du faktisk deler dette med oss, og viser at selveste bloggdronningen (hihi) har følelser (fordi selvsagt har du det) og tør å kjenne på dem – akkurat dette gjør deg menneskelig.
      Stå på Sophie! YOU CAN DO THIS! Håper du finner de svarene du leter etter! Det blir bedre!
      <3

    80. Fantastisk at du klarer å blogge om hvordan hverdagen din føles, til og med nå når du har det tungt. Akkurat det viser at du er et forbilde. Det viser at du er slik som “oss andre”. At du har tunge perioder, du som rosablogger og det hele også. At du også kan være usikker og ha det fælt. Du skulle bare visst hvor mye det betyr å lese dette. Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene dine og er også inne i en vanskelig periode med mye tenking, hvor jeg rett og slett har det kjipt til tider. Det jeg vil si er at det blir bedre! Omså det innebærer èn bra dag, eller en time i løpet av en dag i første omgang. Det blir bedre etterhvert:-)

    81. Prøv dette: Hver kveld så skriver du ned tre ting ved deg som er bra. Så skriver du en eller flere ting du er takknemlig for. Til slutt skriver du en eller flere ting som du ønsker å få hjelp til. Dette kan virke litt banalt, men det har hjulpet meg. Øv også hver dag på å stå foran speilet og si til deg selv at du er verdifull. Om du ikke tror på det selv så bare gjør det likevel. Lyv til du tror det er sant. For det er det. Du er verdifull, aldri la noen la deg tro noe annet.
      Og aldri la noen være en prioritet i livet ditt dersom du selv bare er en valgmulighet i deres liv.

    82. Det er tøft av deg å tørre å skrive et sånt innlegg når du er en slik offentlig person. Du åpner deg på en måte opp for hele Norge. Og det skal det faktisk mye mot til. Av og til så er det å være sterk, å våge å være svak. Husk på det.
      Det som er litt rart er at de aller fleste har slike følelser, eller har hatt det en eller annen gang.
      Ja, det finnes mennesker som har det verre, som dør av sult hver eneste dag. MEN det betyr ikke at man skal bagatellisere disse følelsene og ikke gjøre noe med det. Vi bor i Norge, og kanskje er problemene våres overfladiske, men vi må nesten bare ta det som er. Å tenke på at mennesker der ute har det verre enn oss, gjør jo ikke situasjonen noe bedre. Skal det liksom få oss til å bli mer glade og tenke positivt? For min del så gjør det meg bare jævlig trist. Som jeg sa, de fleste har slike følelser. Hvorfor ikke bare være åpne om det, bearbeide det, og få ut faenskapen vi har inni oss, istedenfor å holde det inni seg, og torturere seg selv med det? Det gir jo ingen mening. FÅ DET UT.
      Du har kommet på det stedet i livet, som jeg sa, de fleste av oss møter på en eller annen gang. En identitetskrise. Og jeg håper du en dag klarer å finne tilbake til deg selv. Og få bort disse tomme følelsene. Det er grusomt. Da er det faktisk “bedre” å være deprimert. For da føler man faktisk noe.
      Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe deg, noe som jeg har inderlig lyst til, fordi det er ikke så mye man kan si eller gjøre for en person som har tomme følelser. Jeg tror det bare er noe som må gå over av seg selv.
      Men å vite at du har noen rundt deg, håper jeg kan bidra litt til å føle at du er betydningsfull person, og at mange er glade i deg og bryr seg om deg.
      STOR KLEM.

    83. Jeg tror du føler deg rotløs nå og det er både forvirrende og frustrerende når hodet ikke er helt med på alt man har gjort av forandringer, for husk på at livet ditt har forandret seg enormt mye det siste året, spesielt. Du har røsket opp og flyttet mangfoldige hundre mil på deg, og selvom det er riktig for deg, ER det stort og litt skremmende – så klart er det det. Alt det kjente, uansett hvor lei du gjerne var det, var akkurat det; kjent og trygt.
      Jeg tror alle forandringene både utvendig og innvendig har tatt deg igjen og nå tvinges du til å føle på det og det blir en overdose av inntrykk og følelser, samt at du allerede er en veldig reflektert jente som har såpass selvinnsikt og kan være objektiv til deg selv og det som er rundt deg.
      I tillegg sliter du med det du gjør av angst og depresjon, av det jeg har forstått av tidligere innlegg der du har skrevet om det, så du har litt vel mye å fordøye akkurat nå, og ikke minst kan jeg bare tenke meg alt som må kverne i deg av tanker rundt det å skulle hente kattene dine – både glede deg til å få dem hjem, grue deg til reisen når du ikke er i toppform, alle følelsene som kommer rundt det å bry seg så mye om dyr og jord og å samtidig ikke få gjort nok, som du skrev i et innlegg for litt siden.
      Det er mange omveltninger i livet ditt nå og har vært det en stund. Enhver ville blitt satt ut av dette, Sophie, og du er hverken gal eller dum på noen måte, langt derifra:) Jeg håper du får roen i deg og føler deg tilfreds, at tankekjøret roer seg og du bare kan nyte livet.

    84. Ælska innlegge! Går igjennom en sånn periode selv og (trasig nok) er det godt å vite at man ikke er alene 🙂

    85. Bu fucking hu. Get real. Dette er sånn alle tenåringer der ute har det, bare pga du er kjentblogger betyr ikke det at du skal være perfekt. Tenk på alle de hundre menneskene som kommenterer i kommentarfeltet ditt nå, og skriver at de har det akkurat likt. Tenker du på at du kanskje ikke er den eneste da? Nei, fordi verden din er kun DEG. Verden din er blitt bloggen din, verden din handler om at livet ditt skal være mest mulig likt bloggen din, og det er det du prøver å bevise for oss andre gang på gang på gang.
      Du kan begynne med å selge Celin veska de, og ta et skritt tilbake for å tenke over hvem du faktisk er, Sophie. For den Sophie JEG er kjent med, er en sterk dyreverner og en vegetarianer, ei som ikke bryr seg om motepress, og ei som står for SITT. Ikke fall tilbake bare pga du flytta til hovedstaden, de fleste gjør det. Goodluck

    86. Hei😄😍😀
      Du er utrolig sterk og modig person som klarer å skrive det her 😄😄😄
      PS: HÅPER DU BLIR FRISK FORT NÅ 😄😄😄

    87. Kjære Sophie. Jeg kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver. Jeg har selv stoppet opp flere ganger og spurt meg selv – hvem er jeg egentlig? Og det gjør jeg fremdeles, og fremdeles kan jeg ikke svaret. Jeg har prøvd så hardt å finne meg selv, å finne noe som definerer meg – uansett om det skulle være hårfargen, stilen, musikken jeg hører på eller personligheten, men så lett kan det vel ikke være. Jeg har fremdeles ikke peiling, men har skjønt nå at man ikke kan definere seg selv på en bestemt en måte – alltid er det en blanding av både gode og dårlige ting.
      Jeg har selv ligget på gulvet på rommet mitt og ikke klart å slutte å grine, jeg har gjort det blant folk og selv om alt jeg hører dem si er “du er mer enn bra nok”, har jeg fremdeles vansker med å se det selv.
      Det går bra. Du, jeg og alle andre er bare mennesker, og det du kjenner nå er menneskelig og normalt, men jeg vet det ikke føles sånn, og at det å si at dette er helt vanlig sannsynligvis ikke hjelper.
      Sannheten er at, verken du eller jeg eller alle de andre som sliter vet hva som hjelper.
      Det eneste jeg kan gi deg som råd er å ikke prøve så hardt å forstå deg selv. Det trenger ikke å ligge en grunn bak alt du gjør og tenker, og det tok meg lang tid før jeg forstod det. Det vil kanskje ta lang tid for deg også, kanskje ikke, men en ting å huske på er: det går bra. Det går alltid bra.
      Stå på, fine deg.

    88. Okei, ikke for å være negativ eller noe sånt, men akkuratt nå er du en svak person. Du er svak fordi du har nådd bunnen i noe vi alle tror er endeløst, noe det ikke er. Jeg var selv vært på den mørke siden av livet i flere årog vet hva det gjør med oss mennesker, nemlig svake. Det du må jobbeed må er å bli en sterk person igjen. Du må komme deg over denne perioden uansett hvor lang tid det tar for å heles. Det er som et stort åpent sår, huden er svak, har kansje store krater og det renner verk ut av det. Hva må gjøres? Jo såret trenger tid til å heles, og det kan hende man trenger hjelpemidler. Etter vært vil den sterke delen av huden overvinne det svake og såret blir borte. Det samme er det med depresjoner, angst, og utbrenthet. Jeg jobber i helsevesenet og ser sånne ting hver dag. Jeg ser den psykiske delen av mennesket samtidig som jeg ser den fysiske. Og i flere tilfeller må det psykiske repareres før det fysiske. Slik er det med alle. Du kommer deg gjennom dette, men du må nok gi det tid. Sånne ting er ikke borte og ferdig over natten.

    89. Jeg har aldri kommentert på bloggen din før. Aldri kommentert noen ting på nettet egentlig. Jeg er den typen som bare leser, gjør meg min mening, men skriver den ikke.
      Men nå følte jeg at jeg måtte skrive noe.
      I flere år har jeg fra tid og annen vært innom bloggen din. Før leste jeg den ofte, men nå er dagene mine fylt med andre ting til at jeg har tid til å være så mye på PC generelt. Jeg klikket meg inn hit via delinger på facebook. Det er uansett ikke så viktig. Jeg følte jeg måtte skrive noen ord på dette innlegget. Det er ikke sikkert du kommer til å lese det, men jeg ville skrive det uansett.
      Jeg syns personlig dette er noen av de beste innleggene du har laget. Det å tørre å skrive noe sånt, når hele Norge vet hvem du er, er tøft. Det er viktige spørsmål du stiller ovenfor deg selv. Og ikke særlig lette. Jeg vet ikke helt hva det var jeg ville skrive, men jeg ville bare fortelle deg at jeg kjente meg igjen i det innlegget. I de spørsmålene, tankene og meningene du ytret. Jeg tenker ofte at vi har bare et liv. Hva skal vi gjøre med det? Jeg får aldri en sjanse igjen…
      Uansett, så vil jeg bare si at det bærer respekt av det du har skrevet i dette innlegget. Og jeg håper det går bedre med deg framover.
      Jeg ser du har fått mange fine kommentarer men mange gode råd, tanker og fine ord, og jeg håper du tar deg tida til å lese gjennom dem.
      “You are the PROBLEM.., and the SOLUTION”

    90. En ting du må huske, sophie. Du må for all del ikke sammenligne dine problemer med andre. Det er viktig. Dine problemer er dine problemer. Du syns det er vanskelig, da syns du det er vanskelig. Alle har sine ting å takle, sånn er det. Jeg mener ingenting vondt med dette, bare så du vet det. Ville bare si det til deg. Jeg er en 15 års gammel jente. Jeg syns du er helt fantastisk. Har så ufattelig lyst å møte deg, du aner ikke!!❤️ Du er unik, det lover jeg deg!

    91. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og du formulerer/uttrykker det så innmari bra!
      Du lurer på hvordan andre ser deg? Jeg kan bare si hvordan jeg ser deg, men jeg tror ikke jeg er alene om det. Du er en veldig reflektert person, du driver en så bra blogg at jeg gleder meg til å lese innleggene dine (hvertfall de litt “dype”;)), du tenker mye på andre, du er forvirret. får også følelsen av at du er litt sånn som vil “redde verden”, men ikke vet heelt hva du skal gjøre egentlig. Du er utrolig vakker, sykt bra humor (litt sarkastisk), veeldig sterk og står opp for deg selv, alltid. Litt sånn, om en jente slåt deg, slår du tilbake. hehe
      Herregud, det høres jo ut som om JEG forteller DEG hvorrdan DU er, men det er ikke det jeg prøver å gjøre så ikke tolk det feil?<3 Tenkte bare at siden du lurte på hvordan andre ser deg, kunne jeg skrive en kort tekst om det. Men igjen, jeg er jo ikke vennene dine eller foreldrene dine etc og ser deg bare gjennom bloggen, så hva vet vel jeg? haha. Uansett er du utrolig sterk og forhåpentligvis kommer du fort over denne "identitetskrisen" ;D<3333 digger deg;*

    92. håper du kommer deg gjennom dette <3 jeg vet jeg sier det i omtrent alle kommentarene mine, men vi er glade i deg sophie. du har folk som ser opp til deg uansett, og det har ikke noe med utseende eller overfladiske ting å gjøre. jeg ser opp til deg fordi du er en fantastisk person, og du beviser det igjen og igjen. jeg kommer alltid til å være på ditt lag og heie på deg!

    93. Er ikke sikkert du leser dette, men om du tilfeldigvis gjør det så vil jeg gjerne få sagt at har du det ille; ikke tenk på at folk har det verre. Du har det vondt, det er det du føler akkurat nå. Ja, andre mennesker har det verre, men betyr det at du for alltid må være lykkelig med livet? Du gikk på en ekstremt smell. “Smellet” bryr seg ikke om du er velstående hvit jente fra et av verdens rikeste land? Du kan ikke noe for at dette har skjedd, men du har det ikke bra, og det er lov. Selv syns jeg det er bra du dro hjem, ta en pause, roe ned.
      Så kan du evt komme tilbake, kanskje sterkere enn før. Kjenner deg jo ikke, men du virker hvertfall som en sterk jente på bloggen.
      Håper det går bedre med deg til slutt, ønsker deg alt vel 🙂

    94. Spør terapeuten din om du kanskje har noe som heter narsissisme. Jeg syns mye av det du skriver og gjør ligner. Kan fikses med samtaleterapi.

    95. At du kan være så selvgod og tro at andre bloggere kun tenker på mascara eller hva faen.De har sikkert sine egne problemer, du er faen ikke den eneste med problmer her i verden. Eneste forskjellen er at de ikke syter over det på bloggen sin. Og hvis du hadde ekte problemer hadde du ligget under senga og poppet piller som om de var fucking skittles,eller søkt hjelp, ikke skrevet om hvor kjipt du har det på en offentlig blogg og deretter postet et bilde under hvor du ser “dyp” ut med det jævla duckface’et ditt.

    96. Klikker på det som har kommentert som urghhhh-.- jeeeeez
      Men nok om det. Du er deprimert, har hatt det sånn av og på i flere år. Og det å føle at problemene du føler du har ikke er “verdige” fordi andre mennesker har det verre er bare å lukke ute med en gang. Problemene dine er like ekte som en person som lever i krig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette uten å høres skikkelig apatisk ut, men det er slike problemer du er oppvokst med å føle. Selvfølgelig har de som lever i krigsrammede land det heelt jævli, men hadde de vært oppvokst i Norge eller et annet i-land hadde de hatt de samme problemene som du, jeg og de fleste andre her oppe i nord har. De ville deppa over ting som for mange som ikke har vært i den situasjonen ikke forstår. Depresjon er drit tøft, men du er så sterk at det klarer du å komme deg gjennom. Og du skrev dette fordi du ikke er redd for å vise den du er, og det i seg selv viser enorm styrke.

    97. Du skriver om å sammenligne seg med andre bloggere. Da savner jeg et innlegg der du er kritisk mot deg selv og din egen rolle. På hvilken måte tror du selv du har vært med å bidra? 1/100 innlegg handler om dyrevern, resten mote, duckfacebilder osv.
      Resten av innlegget er noe emosjonelle greier som ikke akkurat er helt rosaboblegreier, men jammen meg ikke langt unna.

    98. Dette syns jeg var et utrolig bra innlegg, og jeg syns det var veldig modig av deg og poste det. Ja, det gir faktisk mening det du sier, uansett hvor tullete du enn må tro det er. Og du er ikke alene om å føle det sånn. At andre skal kommentere bildene på slutten av innlegget syns jeg er tullete, og rett og slett slemt. Teksten i dette innlegget forteller så utrolig mye om deg. Respekt<3

    99. Jeg er i Frankrike nå. Jeg ser hunder som har det vondt. Jeg blir nesten på gråten og vil ta til meg alle sammen. Å midt oppe i det hele begynner jeg å tenke på deg. Hvordan du bryr deg om hva som skjer rundt i verden og innlegget du skreiv om da du gråt den kvelden pga ting du ikke kan endre på. Noen ganger føler jeg at jeg leser om meg selv da jeg leser bloggen din. Du virker som en person jeg kan forgude fra innerst til ytterst og fra topp til tå! Jeg forguder hvertfall det lille jeg vet om deg igjennom hva du skriver. Det er vondt å føle seg tom og ikke føle noe – jeg håper du snart føler litt igjen 🙂

    100. Hei, du er mitt idol. Jeg har følt med på bloggen din og bloggerne 🙂 Du er min inspirasjon. Du tenker på andre fremfor deg selv fek. Dyr og dyrs rettigheter. Du er en godhjertet og snill person. Jeg ser opp til deg og det du gjør. Jeg er så sjalu på det pene ansiktet ditt, det fine håret og den nydlige kroppen. Jeg syntes du takler kritikk veldig bra. Du er “perfekt” husk det. En perfekt person trenger ikke leve i en rosa boble. Du er ekte og det er det jeg liker med deg. Jeg vet vi aldri har møttes, men jeg føler jeg kjenner deg. Når du er litt lei deg (som nå) husk på at det er mange som ser opp til deg og syntes du er fantastisk.Du er en inteligent jente som kommer til å ta de riktige avjølelsene. <3 🙂

    101. Ikke sammenlign deg med andre som har det verre enn deg. Når man er deprimert må man være egoistisk. Det er ikke som å brekke en fot. Man må fokusere på seg selv. Og behandlingen tar tid. Det kan være farlig å ha depresjon om man ikke tar det på alvor. I verste fall kan det ende med selvmord. Dette er noe folk ikke skjønner med mindre de har psykiske plager selv. Jeg er helt sikker på at du klarer å komme deg gjennom den tøffe perioden. Jeg tror kanskje du har innsett at silikon, neseoperasjon, botox, restylane, dyre vesker og dyre klær ikke gjør deg lykkelig på innsiden. Jeg håper iallefall det.
      Stor klem til deg sophie.

    102. Du er deg.
      Ikke bry deg om hva andre skulle si. Gi skikkelig faen.
      Men elsk så mye du vil. Og gi faen i de som gir faen i deg.

    103. Pleier egentlig aldri å kommentere blogger, men vil bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i deg. På alle måter. Og de som skriver over at du er svak: Det aller sterkeste man gjør, er å vise svakhet. Når man viser svakhet, viser man at man er sterk.

    104. Jeg har det helt likt som deg, og føler akkurat det samme. Mitt problem er at jeg har ingen venner som vil sitte ned, høre på meg og trøste meg. Jeg trenger å snakke til noen som faktisk lytter, for slik som det er nå har jeg ingen som er der for meg når jeg begynner på samtaleemnet, ingen som vil høre på meg. Det er vanskelig, og skjønner godt at du føler deg slik.

    105. Har aldri vært stor fan av bloggen din, men synes du begynner å bli bedre. Kanskje du begynner å innse at ikke verden er så enkel. Har selv en liten krise nå om hva jeg har lyst til å bli og hvor jeg ender opp. For jeg synes det er vanskelig. Jeg tror at du har en liten svak periode. Man kan ikke være like sterk hele tiden, slik er ikke mennesker. Men i slike perioder er det viktig at du ser på det du faktisk har, og hva du kan være stolt over. Gjør noe som får deg til å tenke på noe annet. Negative kommentarer må en toppblogger takle, men jeg skjønner at det kan bli for mye for deg. Kanskje en bloggpause hadde hjulpet deg, kanskje du bare bør prøve å finne deg selv igjen! og dette innlegget har et poeng. Det er viktig å si hva en føler.

    106. Hei Sophie!
      Utrolig leit å lese at du har det kjipt men, du er 19 år og det er ikke mange som har oppnådd like mye som deg. Det er kjempe beundringsverdig! Det at du deler disse følelsene dine med alle sammen er en utrolig sterk ting å gjøre så en svak person er du nå iallefall ikke! Jeg beundrer deg på mange måter slik som mange andre som leser bloggen din gjør! Min bestemor fortalte meg at det er di vanskelige stundene som gjør meg til en sterkere person..

    107. Jeg leser flere blogger daglig, side opp og side ned om uinteressante saker. Ingen bloggere gir oss sin fulle personlighet, men så er det deg! Du og din blogg er ekte! Du skriver om betydningsfulle saker, og du pynter ikke på sannheten når du sliter med deg selv! Du er et så godt forbildet for alle, du tør å være deg! Du sier selv at du ikke helt vet hvem du er, men det tror jeg vi alle vet godt! Du er en jente som alltid står for det du sier og kjemper for rettferdighet! Du er utrolig sterk som deler dine tanker med resten av verden! Du hjelper andre jenter som sliter, og det er det få som klarer!

    108. Tusen takk, det er alt jeg har å si. Tusen takk for at du klarte å beskrive dette som jeg selv ikke klarer å definere, takk.

    109. Hei Sophie =)
      Jeg synes du er en veldig sterk jente!
      Jeg blir inspirert av akkuratt deg! og jeg håper du klarer å få tankene dine på plass.
      Jeg kan tenke meg hvor vanskelig ting kan være i en slik situasjon du er i.
      Stå på jenta mi ! du er best!

    110. Juni.. kort forklart, syte syte syte syte..huff så synd det er i meg, VÆÆÆÆRRRSÅÅÅSNILLL å gi meg mer oppmerksomhet!!! det står det 🙂

    111. kjære søte snille deg…..
      Du er ung! Du er bare barnet enda, det er helt normalt at du ikke kjenner deg selv helt inn til margen. Du er i den perioden i livet hvor du endrer deg mest mentalt. Du er i ferd med å bli voksen. Hele livet må du jobbe med å bli kjent med deg selv, lytte til hva kroppen din forteller deg.
      Jeg tenker som så at du kan være veldig takknemlig for at dette er noe som “rammer deg” nå, og ikk enår du er 40 år og har levd ett helt liv uten å tenke på at du kan lytte til kroppen din og la den fortelle deg hva som er riktig og galt.
      Veien til livet er ikke lykke, men veien til lykke er selve livet.
      Det er kun du som kan definere hvem du er og hva du skal stå for. Det er kun du som kan lytte til deg selv og tolke signalene riktig. Det krever mye øvelse og selvinnsikt.
      Det er ikke farlig å stoppe opp og faktisk lytte, det er ingen krise om stien tok en annen kurs enn du først trodde… gå på stien og du vil se at det ordner seg.
      Livet ditt er kun ditt, og det er kun DU som kan leve det. det er kun DU som kan ta vare på deg selv. Å lure på hvem man er er helt vanlig, gi det tid og en god grobunn for å ta det med deg i livet og ikke la det stoppe deg. la det bli en del av deg, som torv blir en del av taket. det beriker og beskytter. Selv om det i utgangspunktet kan virke malplassert.
      å være alene krever mye øvelse, særlig å vær ekomfortabel.. ett skritt av gangen pleier å hjelpe!
      Lykke til på veien videre!

    112. Jeg vet ikke hva jeg kan si til dette innlegget. Jeg har ikke tenkt å fortelle deg hva du e , “Du er sterk” osv, det må du finne ut selv. Men hvertfall cet jeg at selv om du går gjenomm en tøff periode nå så er du et godt mennske. Du bryr deg om miljøet, dyre og menneskerettigheter og. DU er et godt menneske, det er du

    113. Utrolig bra innlegg, du er utrolig ærlig og det er noe å se opp til! 🙂 Jeg er imponert over ærligheten din, en sannhet de fleste av oss enten opplever eller har opplevd! Gleder meg til å følge deg videre 🙂 Tommelen opp!:)

    114. Ja til flere slike innlegg, selv om målet og meningen med å skrive det ikke står klart for deg til slutt, så har du skrevet det fordi det er meningsfylt for deg. Da kan jeg love deg at det er interessant å lese for andre også, i hvert fall for oss som ikke er helt enkle, og det tror jeg ytterst få er. Jeg leser nettopp bloggen din fordi jeg synes den er millioner ganger mer interessant enn å lese side opp og side ned om middagsoppskrifter og treningsturer og innkjøp og plaggkombinasjoner der livets underfundigheter og vanskeligheter aldri får plass. Du har en ærlig råhet, det er ubeskrivelig herlig i den bloggverdenen som finnes av stramt og perfekt. Og i denne fasen hvor du leter, eller utforsker deg selv og kjenner på hva du er og ikke er, så virker det for meg som helt på sin plass å skrive slike innlegg som styres av dine genuine følelser og tanker og reaksjoner fremfor å styres av forventninger om hvordan innlegg “skal” se ut. Stol på at det er derfor leserne dine er her, fordi de ser deg og ikke “just another” kjedelig (synes jeg) rosa bobleblogg, for det er det nok av der ute!

    115. Du er sterk Sophie. Og du er en fantastisk person, alt du gjør for alle. Jeg forguder deg, og synes du er best!<3<3
      Anna, 13

    116. Kjære Sophie. Det du går gjennom nå er helt vanlig. Jeg har gått igjennom den samme prosessen, og den er vond. Det tar tid, men du vil komme mye sterkere ut av dette. Å finne seg selv gjør man ikke bare på en måneds tid, det er en livsprosess som varer livet ut. Impulser, mennesker, situasjoner og erfaringer gjør at man som person forandrer seg hele tiden. Bare tenk så kjedelig hvis vi skulle vært den samme personen livet ut, uten muligheter til å kunne forbedre seg selv! Jeg vet hvor tungt du har det nå, og det gjør vondt å lese. Du er ikke svak, du er en sterk og intelligent ung dame. Du tenker, vurderer, kritiserer verden og deg selv – det er det som må til for å kunne gjøre en forandring. Dette klarer du med glans. Husk: en overgangsfase og en slik prosess er alltid uten unntak veldig tung, men jeg LOVER deg at du vil føle deg bedre og bedre for hver dag som går. Aldri slutt å være deg selv.
      C, 21 år

    117. Det gjør vondt å lese dette. For bare få måneder siden skrev du om hvor fantastisk livet er, og at du hadde så mye følelser, gode følelelser inni deg, at du ikke skjønnte hvordan det er mulig å føle så mye glede. Så til dette, tomhet, frustrasjon og tristhet. Jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg skulle virkelig ønske at jeg var som en av de over her, at dette blogginnlegget ikke ga noen som helst mening og virket helt fjernt. Jeg er 22 og livet har vært en kraftig berg- og dalbane siden jeg var 14. Ja, det kan være lurt å gå til psykolog for å finne ut av ting, du har jo gjort det før. Men det kan også være helt normalt å føle det slik, så lenge man kommer seg opp igjen før det har gått for lang tid. Ta tiden til hjelp, og husk at hver eneste lille følelse du klarer å føle; er et skritt nærmere å få det bedre.

    118. Jeg har så vanvittig stor respekt for deg Sophie! Blir på en måte så stolt av deg, når du tørr å åpne deg på denne måten – det er så sterkt!

    119. Hei Sophie.
      Det gjør vondt å lese hvor vanskelig du har det, men jeg tror du også er inne på noe. Hvorfor mange ser opp til deg er jo nettopp denne ærligheten du viser. Du har ikke det perfekte liv og du er faktisk tøff nok til å dele dine vanskelige perioder med hele verden. Jeg synes det står så utrolig respekt av det! Å virkelig vise seg så sårbar er utrolig inspirerende for alle oss andre. Jeg tror at akkurat det du går gjennom er noe som blir mer og mer vanlig for tiden. Verden har blitt så overfladisk og en dag våkner en opp og ser seg i speilet “hvem/hva har jeg egentlig blittt?” Så på! Du er sterk!

    120. Okei, alle småjenter har slike sammenbrudd.. Det er ikke verdens undergang. Jeg har selv vært deprimert, sluttet på skolen blablabla. Men fullførte skolen seinere, og alt ble bra igjen. Det går over, og er absolutt ikke noe å syte over.
      Men tror nok mange av dine problemer også ligger bak alle dine operasjoner og endringer på utseendet også. Det å få høre at man ikke ser bra ut pga alle endringene man gjør på seg selv, kan nok ikke føles særlig bra. Men det viser jo vare at du ikke burde endre på mer. Og kanskje fjerne noe av det du har fått lagt inn. Slikt er jo ut, så:)

    121. jeg liker deg veldig godt som person, du har mange bra meninger, men kjære sophie du tenker rett og slett for mye! vet hvordan det er å ha alle mulige tanker men det du skriver nå er sånn type dagbok-tanker. det blir bedre med alderen, jeg lover. 🙂

    122. Dette var fint!
      Godt og reflektere over ting.. Liker at du deler, var tydeligvis mange som kunne relatere seg til dette her 🙂

    123. Du kan ikke tenke på hva som skjer i andre land. Du kan ikke sammenligne dine problemer med dem, for alle takler problemer forskjellig og du er ikke svak! Da hadde du ikke blogget, stått opp om morningen, tatt på klær og sminke og gått ut med venner. Du er vakker, smart og du viser alle at du er bedre enn alle tror. Jeg tror det er bloggen som har gjort deg sånn at du ikke vet hvem du er, for du skriver ikke om ditt ekte liv, du skriver aldri om hvor jævlig du har det. Du skriver om det perfekte lov og holder det andre inni deg. Du får stygge kommentarer og du har egne problemer, du takler begge deler. Sier ikke det hvem du er? Du er en normal jente, en som har problemer, en som liker å blogge, du bryr deg om alt og alle, du har gode venninner og du er en god venninne. Det er mange som beundrer deg og mange som hater deg fordi du er nydelig, smart, har masse fine ting og du har vellykket blogg. Det alle tror de ønsker seg, mem det er ingen som skjønner atan får stygge kommentarer og man kan ikke sitte å skrive om problemene sin. Og det er det du gjør, og det betyr at du er kjempesterk og det sier hvem du er for meg!
      Jeg så på deg som en barbie dukke når jeg var mindre, fordi jeg trodde du hadde det perfekte liv og jeg skulle ønske jeg var deg, men jeg har skjønt hvordan øivet ditt er og det er laaangt i fra perfekt. Men siden du vet hvordan det er å være topp blogger og du vet hvor hardt det kan være, og det må du ta med deg videre og ikke la noen trakke på deg, for du er så mye mer enn du tror, jeg håper du ser de kommentarene som fprteller deg hvor bra du er, for det er de som teller. De er skrevet av folk som bryr seg og beundrer deg, stygge kommentarer er skrevet av overfladiske, sjalusi faenskaper som ikke vet hva som sårer, de tenker seg virkelig ikke om. Jeg håper du får det bedre snart, du er sterk♥♥

    124. Juni: hærregud… Dette var skriving og reflektering på høyt nivå, hvis du ønsker å lese korte, dårlig skrevne og fattige innlegg, les TCMN. Hun skriver også så sjeldent at du rekker sikkert å lese ferdig før neste innlegg kommer ut

    125. Fjern sminken og de falske vippene og det falske håret. Ta på deg LITT maskara, bare for å åpne øynene litt. Slutt med restylane. Gå i de klærne som føles behagelig og drit i å måtte vise hva du går i på bloggen. Jeg er en fast leser og jeg gir blanke F’en i disse tingene. Det er tankene dine og opplevelsene dine jeg liker å lese om! Om DEG. Ikke hva du har på deg eller hvordan du sminker deg.
      Grunnen til at jeg sier kvitt deg med de tingene er fordi det vil gjøre skuldrene dine 100 ganger lettere og du vil føle mindre stress. Slipp deg løs. Jeg har vært der du er nå. Alt presset og alle forventningene gjør at du ikke klarer å leve. Gå til en psykolog, finn deg en jobb eller studie du trives med istedenfor bloggen hvor du hele tiden må strebe etter ting å blogge om. Det ødelegger livet ditt. For når man har noe å gå til hver dag som allikevel kan variere vil du oppleve å bli kjent med deg selv og hva du mener og står for. Hva du VIRKELIG vil og ikke hva alle andre vil at du skal. Ikke vær redd for å feile. Ikke streb så mye! Jeg vil se den rene Sophie Elise som har det godt med selv. Ikke barbiedukka som er redd for hva alle syntes. For det er der du er nå. Jeg veit akkuray hvordan det er.
      Lots of love – stor fan.

    126. “du er en sterk person”, ser jeg flere skriver. rart, med tanke på hvor mye du syter i media. om alt av småting. her er det bare å ta seg selv i nakken og slutte å blogge. skaff deg en ordentlig jobb og gjøre noe nyttig for samfunnet. nå er du bare en byrde. #BloggingErSåååå2012

    127. DU LIGNER LITT PÅ HU MODELL DAMA SOM JUSTIN B LIKER HAR DU SET HU PÅ HANS INSTAGRAM???? OMG !!! 😀

    128. Jeg tror du rett og slett har det for godt! Det er ikke rart vi i vestlige land oftere er deprimerte uten grunn, vi har for høye forventninger til lykken. Senk kravene og sett pris på de små tingene ved degselv og ved andre. Jeg har ingen tvil på at du har det vondt, sorg kan ikke måles i skala av grunnen den kommer fra.. Men du er heldig Sophie, dette er noe du kommer deg igjennom! Livet har sine opp og nedturer for alle. Ta vare på degselv- tenk gode tanker!

    129. Kjære Sophie <3
      Jeg har fulgt bloggen din i mange år, men aldri kommentert. Nå føler jeg at jeg MÅ kommentere noe her. Det er tydelig at du ikke har det bra, men du har iallefall nok selvinnsikt til å ta deg tiden til å sette deg ned og skrive hva du føler og hvordan du har det. Det er det ikke mange som er sterke nok eller modige nok til å gjøre.
      Du vikrer som en ekstremt reflektert, smart og god jente, og du er faktisk bare 19 år!
      Livet har så mye å by på, bare vent. Jeg vet ikke hva det er du går gjennom nå, men det jeg vet er at det går over.
      Vær sterk, bruk de du har rundt deg, støttenettet ditt, bruk tiden, og husk "This too shall pass". En god leveregel jeg trøster meg med når livet er ræva.
      Varme klemmer! <33

    130. Til dere som skriver at hun ikke har noe å syte over fordi hun har et tilsynelatende perfekt liv;
      Selv om Sophie er åpen om mye, er det nok mye hun holder for seg selv. Vi vet ikke alt, og vi skal ikke vite alt. Og om dere tror at hun ikke kan ha det tøft fordi hun “har alt,” vil jeg bare si at materielle goder ikke er det som avgjør hvordan man har det psykisk.
      Å si at noen ikke kan ha det tøft fordi andre har det verre, er som å si at du ikke kan ha det bra fordi andre har det bedre.

    131. det er noe jeg har lurt på utrolig lenge som jeg håper jeg får svar på. jeg er vegetarianer. det er noen ganger litt vanskelig å foreksempel kjøpe en toast uten skinke. så jeg piller den ut, men er det dumt å kaste det? skal jeg like gjerne spise det? plis svar

    132. Hei Sofie, tror endelig du nå er iferd med å innse at det er en annen verden også som skal leve. Og det er din indre verden, det er den som er ditt liv det er det som er deg. Det ytre vil med årene falme som en presang med vakkert gavepapir. Blir den presangen liggende lenge uåpnet falmer papiret og glansen….gave papiret blir sliten og skrukket. Men det inne i presangen er glemt og uåpnet man vet ikke hva som er inni i før man åpner presangen….da man ønsker å la seg fascinere av gavepapiret. Men verdien ligger inne i. Jeg leser ikke rosablogger, denne lå på nettavis etter jeg lest alle artikler om terror trusler..etc…nå var det denne igjen 🙂 men likte det du skrev. Vi kvinner går gjennom mange faser i livet. Det er ikke rent få ganger jeg sett bilder av dere rosabloggere og tenkt for en vanvittig 40 års krise dere kommer til å få dersom dere ikke la deres indre verden får utfolde seg… den som gir dere liv den som utforsker den som gir den som tar….den som lever på godt og vondt….jeg håper at dere kommer til det punktet og ser at det som gjør et menneske vakkert er når sjelen stråler gjennom øynene..karisman din…det er den som holder seg vakker gjennom hele livet og vil utfolde seg og som fascinerer andre mennesker og tiltrekker seg gode og interessante mennesker 🙂 en god klem

    133. jeg har nettop blitt 19 å har det ganske likt i hode mitt for tiden. Ting som betydde alt i verden før eksempel størrelsen på puppene mine eller bra hårdag blir esratatta med hvem vill jeg egentlig være venner med? liker jeg vennene mine eller har jeg vokst ifra dem? har jeg å kjæresten di samme prioriteringene? vett eg ka eg vill me live mitt? hvet eg kem eg sjøl e? å ka eg vill ha, si og mene?men tror det er en fase di fleste går igjnnom til en viss grad. Du holder på med å finne ut av hvem du skal være tror jeg en slags fase i puberteten eller noe.

    134. Når du reiser tilbake til Oslo vil jeg anbefale deg å ta deg noen samtaler på tomannshånd med KongHalvor. Jeg vet dere kjenner hverandre, og jeg tror han kan hjelpe deg litt på vei med det du sliter med.

    135. Leste innlegget ditt og tenkte du burde lese en bok som heter “Alkymisten”.
      Bare et forslag, jeg likte boken selv.

    136. Hva vil du egentlig oppnå med å legge ut dette innlegget? Få masse trøst fra småjenter, eller ønsker du kanskje at noen skal sette en diagnose på deg? Det vet du jo at ingen her kan. Ingen her kjenner deg. Vi vet kun hvordan du fremstiller deg på bloggen. Ingen her kan fortelle deg hva du feiler. Det tror jeg også at du vet og det er derfor jeg spør; hva vil du egentlig med dette?
      Når det gjelder rosaboblen som sprakk så stiller jeg meg i alle fall utenforstående? Du er jo virkelig ikke den første bloggeren som forteller om problemer. Se på Linnea Dahl, MammaentilMichelle, TCMN osv. Lista er lang. Jeg tror du gjør alt for oppmerksomhet enten det er negativt eller positivt. Uansett agenda så har du nok behov for å prate med noen. Om du gjør det fordi du faktisk er syk så må du få hjelp, men om du gjør det for oppmerksomhet og for å sjokkere ytterligere så trenger du også å prate med noen.
      Bildene du har lagt ut de siste dagene er så overredigerte at de minner meg om living doll. Hva er liksom greia?Ikke legg ut bilder av deg selv om du ikke føler for det. Bedre det enn bilder som ikke engang ser ut som deg selv.
      Du velger selv hva du vil dele på bloggen og denne gang tror jeg du har gått forlangt. Folk sliter med å forstå deg og jeg er i alle fall en av dem som ikke aner hvem i helsikker SE egentlig er. Du burde gjort som du skrev i innlegget for en uke siden og tatt en lang pause fra bloggen. Jeg håper familien din og vennene dine snart griper inn. Ønsker deg lykke til.

    137. Jeg synes det høres ut som at du vokser, og ingenting annet. Du har høyt av denne intelligensen:
      Selvinnsikt – intuitiv intelligens
      Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: “Hvem er jeg?”. (Evnen til å nå sitt indre). “Vise” eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt ? intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere ? forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.
      Jeg elsker mennesker som har mye av denne intelligensen, jeg kan faktisk ikke fordra mennesker som mangler mye av dette.
      Drit i de møkkakommentarene om personlighetsforstyrrelser, de vet ikke hva de snakker om.
      Stå på! 🙂

    138. Hei Sophie!
      Ville bare si at jeg ikke ser på deg som en typisk rosa-boblejente. Kanskje liker du å pynte og ordne deg. Men du er sååå mye mer enn det. Jeg har lest bloggen din i flere år og beundrer deg for din ærlighet, dine meninger og fordi du virker utrolig smart. En sterk og selvstendig jente! At du ser super bra ut syns jeg er kjempe gøy fordi det motbeviser de “dum og blond” som mange fortsatt tenker. Håper du får det bedre snart! Man kommer alltid sterkere ut av tøffe situasjoner <3

    139. Ærlig talt, “Gå å gå hjelp”, noen opplever katarsis mens de leser, mens du innbiller deg at du kan avhøre bloggeren som om du jobbet i politiet, det er ikke spesielt fiffig, finn på noe annet.

    140. Aldri kommentert en blogg i hele mitt liv, men fader du er flink. Ikke la noen si noe annet, for fy faen det er du, virkelig.

    141. Første gang jeg kommenterer på en blogg… Og når jeg leste dette her ble jeg minnet på Everybody’s fool – Evanescence. Hva med å begynne å gjøre det du har lyst til? Jeg har slitt med depresjon i mange år, men så lenge jeg har noe som opptar hodet, så hjelper det.
      Tror du trenger en pause fra all bloggingen.. Høres ut som du er utbrent.

    142. Du har kommet så langt, Sophie, og du er så utrolig ung. Du må aldri tro noe annet enn at du er bra nok. Bra nok for deg selv, og for alle andre rundt deg. Du har mange forbilder, og til og med noen hatere. Sier ikke det noe om hvor mye du har oppnådd? Du må fortsette å være sterk. Du ER bra nok og så utrolig mye mer enn det. Varme klemmer fra meg, trist å lese et slikt innlegg fra deg. Høres ut som det bare går èn vei for deg nå, og det er oppover.

    143. Noen ganger trenger ikke en god, gammeldags utblåsning et poeng. Som oftest er det poeng nok i seg selv.
      Dette klarer du, dette klarer vi. Vi er her for, og sammen, med deg. Takk for at du er du, uten deg ville ikke jeg vært meg.

    144. første gang jeg kommenterer her. du er den eneste “rosabloggen” jeg følger med på.
      ville bare si takk for dette innlegget. at du hjelper med å bryte ned de fordommene psykiske sykdommer og problemer har.
      og at hvis du ikke allerede har det, så kanskje du bør få profesjonell hjelp fra psykiatrien.

    145. Jeg synes ikke du er flink som skriver dette. Eller sterk. For jeg vet akkurat hvordan du har det, og du skiver bare det du føler. Man er ikke flink eller sterk for det.
      Nå skal jeg fortelle deg noe, Sophie. Den siste uken har jeg hatt det helt forferdelig, uten grunn. Plutselig bare mistet jeg meg selv totalt. Jeg ble så deprimert at jeg ikke så glede i noen ting. Jeg lå heller inne i senga og gråt med en haug av klær rundt meg istedenfor å gå ut til resten og nyte den deilige sola. Jeg ville bare lukke øynene og dø. Jeg følte at jeg ikke visste hvem jeg var lenger, hva slags stil jeg hadde eller hva jeg ønsket å gjøre med livet mitt. Jeg ble bekymret for fremtiden. Redd for å ikke lykkes med noe. Jeg fikk helt angst.
      Jeg sammenlignet meg med berømte personer, var sjalu på alt de hadde fått til og miljøet de lever i. Jeg vil også svømme i luksus og være med kule folk! Jeg var så misfornøyd med den personen jeg selv var. Alt jeg ønsket var å leve livet til noen andre. Noen som har oppnådd suksess. Noen som har muligheter til å reise rundt, gjøre det de elsker og bare leve livet! Oppi alt dette var jeg svært misfornøyd med meg selv. Null selvtillit. Jeg eksisterte bare, uten å leve. Iallefall føltes det slik.
      Nå begynner ting å føles litt bedre. Sakte men sikkert kommer livsgnisten tilbake. Jeg ville bare si at ting ordner seg! Ikke bekymre deg unødvendig. Når man mister seg selv hjelper det å se i gamle album og få et tilbakeblikk fra man var liten. Da husker man hvor fin og søt man faktisk er. Lykke til Sophie 🙂

    146. Kjenner meg veldig igjen, kanskje ikke i like stor grad. Skummelt likevel. Og godt å kjenne at man ikke er alene om tankene. Liker når du kommer med slike innlegg!

    147. Hei sophie elise! Jeg leste dette inlegget å kjente meg virkelig igjen, da jeg var omtrent 20 år, altså for 2 år siden så opplevde jeg noe av det samme du forklarer her. Jeg innså pluttselig at jeg ikke viste hvem jeg var. Følte meg helt tom og forvirret. Hadde nettopp flyttet til en ny by der jeg ikke hadde mine nærmeste. Ting var veldig tungt, og det var ekstremt mange tanker rundt i hode. Hvem er jeg, hva vil jeg, hvordan var jeg før, hvordan kommer jeg til å bli. Hovedgrunnen var at tidligere brydde jeg meg mere om overfladiske ting, jeg sultet meg selv, tok masse solarium osv, altså jeg brydde meg mest om hvordan jeg så ut å hvordan jeg ble oppfattet av andre. Men pluttselig begynte jeg å tenke på hvordan personligheten min var. Er jeg et bra nok menneske, gjør jeg gode nok ting for de i rundt meg, er jeg selvopptatt, er jeg snill nok. Altså jeg begynte å tenke på om andre mennesker liker meg for personligheten min. Jeg viste ikke engang hvordan den var. Jeg ble gal av alle tankene å isolerte meg for alle. Jeg trodde jeg var en dårlig person. Men etterhvert fant jeg ut at jeg holdt på å forandre men som menneske, fikk andre verdier og andre meninger. Og det tror jeg ofte kan skje når man flytter vekk fra familie å står helt for seg selv, altså man vokser. Jeg har faktisk lest bloggen din en god stund, og jeg synes du er en fantastisk person som har mye godt å tilføre denne verdenen. Men du må huske deg selv. Du kommer til å finne ut hvem du er, det er bare det at du er under prosessen enda, men du finner din ro. Anbefaler deg til å prøve meditasjon å lese litt om mindfulness, der du lærer deg å leve i nået å ikke dvele over ting i fortiden. Det er veldig bra mot stress og det er faktisk vitenskapelig bevist. Alle fortjener å finne sin ro her i livet. Jeg er heller ikke der enda, men på vei. Håper du får litt nytte av å lese at du ikke er alene om dette:-) husk du er sterk, alt det du skriver viser bare at du er en veldig empatisk person som bryr seg. Ønsker deg all lykke videre i livet, jeg vet det går bra, du må bare finne din måte å ikke la tankene ta overhånd.Klem.(ps sorry for rot i inlegget, alt ble skrevet rett fra hode)

    148. Har lest bloggen din i flere år nå, men aldri kommentert før i dag da jeg leste dette. Du virker så utrolig sterk og jeg beundrer deg for at du klarer å skrive om slie ting som dette. Er selv straks 19 år og har mange av de samme tankene, og du setter så fint ord på det! Alt av tanker og følelser er bare rot for tiden, og det er utrolig vanskelig og samtidig skulle ta store og “voksne” avgjørelser som kommer til å påvirke oss resten av livet, når vi(hvertfall jeg) selv føler at jeg enda har behov for å føl emeg trygg og tatt vare på av kjæresten og familien. Jeg håper vi alle finner ut av det, godt å vite at selv kjente mennesker som deg også er “vanlige” og at vi er flere som føler det slik. All respekt til deg, du er et utrolig forbilde, ikke fordi du gjør det “rette” bestandig, men fordi du er dønn ærlig, tørr å åpne deg og fortelle ærlig om livet; At ingen lever i en rosa boble, og at alle har det jævlig en gang i balndt. <3 Håper virkelig du, og alle vi andre finner ut av ting etter hvert

    149. Stå på kjære deg <3 viktig å kjenne på hvordan du føler det og har det, en kan jo alltid tenke at noen har det verre enn seg selv! Du er modig og flink og sterk! Jeg herier på deg. Klem fra kristiansand <3

    150. Jeg beundrer deg veldig. Hvordan du tørr å stå opp for det du mener, og kjempe for det som er riktig. Alle har sine perioder, og livet er fylt med opp og nedturer. Jeg håper det ordner seg for deg, stå på!

    151. Stay strong Sophie❤️
      du er en herlig person, og IKKE glem det!
      Jeg er en av de jentene som mangler selvtillit, utseende og et liv.
      Jeg er omringet av falske mennesker som trykker meg ned, men det
      er noe med bloggen din som drar meg opp. Dine ord på bloggen og måten du
      skriver så ærlig ut om det du mener beundrer jeg. Du er forbildet mitt. Du er jo bare
      en jente, en jente som gir meg håp til å forsette. så nå håper jeg at jeg og alle andre gir
      deg håp til å forsette.

    152. Livet er ikke enkelt det fikk jeg selv erfare i vår, da storesøsteren min døde i flyulykke i Florida. Livet raknet og det er ikke enkelt å gå videre. Selv om du ikke er i samme situasjon, må du som meg, bare prøve å være sterk og tenke på at livet som en dag av gangen – bare fortsette, selv om det er vanskelig.

    153. (Mennesker)Me e skapt for og overleve, (mennesker)me skapte alle truslene og problemene som ikkje handle omog overleve.
      Husk at med blogging og kommentarer osv så får du andre sine tanker og meininger og råd og historier, og når du lese dette osv blir minnebrikkå te slutt full.
      Eg meine bare viss det blir stress så ta det vekk eller fjern kommentarfeltet fordi om det ikkje påvirke nå så vil det jør det i ettertid.
      Ingen i verden kan klara å ta inn så mye av andre tanker og råd osv….
      Hahahaha så sitte eg å skrive sjøl et råd 😛 men ja håpe du fekk lest det;)

    154. Sjønner ikke hva folk babler om sterk og modig. Hun sitter foran en pc skjerm dag ut og dag inn og kan skrive all slags mulig babbel og jenter i deres alder vil fortsatt forgude bloggere.. Er det ikke på tide å gjøre noe selv?

    155. DU ER KJEMPE STERK!!! Du er så ekte føler jeg, og så ærlig.. fysøren ass. 🙂
      Du burde forresten skrevet en bok som ei anna kommenterte ovenfor, men jeg er så enig. En slik bok burde alle lese, ikke bare på bloggen men også for likssom alle <3 ta til deg det, og tenk over det <3
      Du har så mange som liker deg, som du sikkert har lest av alle kommentarene - så husk det! Kleem<3

    156. Fantaskstisk bra skrevet! Litt rotete, men jeg trur det er litt rotete i hode ditt også. Håper du finner ut mer om deg selv. Skjønner at det kan være veldig hardt å bare flyte med og plutselig finne ut at man har mistet seg selv på veien. Kanskje på tide å føle seg god nok. Du trenger overhode ikke større pupper, smalere midje, legre hår. Du vinner ikke kamper i livet med silikon i puppene. Du vinner kamper med stolthet og selvsikkerhet. Du er en sterk ogg fantastisk fin jente! Du må bare finne den styrken og du må finne dine verdier! Da trur jeg du kommer til å få det så utrolig mye bedre. Du kommer til å finne en større mening med livet enn bare hva du skal ha på deg i morgen eller hva du skal spise. Du går glipp av så utrolig mye når du ikke har øynene åpne!

    157. Sminke, sydenferie, god mat, perfekt utseende, kjek boyfriend med fine muskler, tyn kropp…. Alt dette er ikke et ekte liv.. Det er ikke det livet handler om. Har du tenkt hva er målet med dette livet? Nei, har du tenkt hva blir etter livet? Etter død. Dersom du finner det, blir du virkelig glad.. Du finner Gud, som er evig. Nei, jeg er ikke et fanatisk person, jeg bare vil dele med deg hvor verdifull livet er og hvor viktig det er å bli nær Gud.
      “Jeg har hatt alt, men hadde ingenting. Men nå har jeg ingenting, men har alt..

    158. Du er kanskje den smarteste blondina på topplista, selv om du av og til utgir deg for å leve i den rosa boblen hvor alt er perfekt. Ikke et eneste menneske kan få det perfekt nok her i livet, selv om det kanskje virker sånn. Perfekt utseende, og det å måtte ha alt vi har lyst på er vel noe av det som gjør at livet kanskje virker perfekt til tider. Det vil det aldri bli. Du er heldig som har gode venner og familie rundt deg! Bruk mye tid med dem mens du kan, det tror jeg muligens kan hjelpe deg på veien frem mot å finne deg selv – nettopp fordi de kjenner deg så godt og vet hva som skal til for å gjøre deg happy! STAY STRONG! vi er flere som står opp for deg om det skulle være noe.
      Lykke til, og god helg! 🙂

    159. Setter så stor pris på at du skriver slike innlegg Sophie! Jeg kommenterer neste aldri på blogger, men nå måtte jeg bare! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og syns det er idiotisk at alle andre som ikke kjenner deg sier det er kjærlighetssorg. Jeg føler at jeg nettopp har vært igjennom en slik periode, men har forstått at det er en del av livet å ha noen “nedturer”. Jeg tror du er i en periode hvor du går fra ungdom til voksen, og jeg tror den “følelsen/tankene” du har i deg er en reaksjon på det. Slik opplevde jeg det! Vi er like gamle, så jeg tror det har noe med alderen å gjøre! Vi kan værtfall late som! Som sagt har jeg nettopp kommet meg igjennom en slik periode, og jeg sitter her og smiler, fordi jeg VET at om ikke så lenge vil du føle det bedre! Til slutt vil du se at du har blitt sterkere etter denne perioden! Syns du skal fortsette og smile og ha det gøy, det er jo tross alt det man burde bruke livet på!
      DIGGER DEG!

    160. Elsker slike innlegg, føler vi får ett litt bedre inntrykk av deg som person. Du er som alle andre og det ser vi nå, alle mennesker går gjennom tøffe perioder i livet og dette er helt normalt. Synes du er sterk, Sophie! Håper det går bra med deg<3 Og må bare si att jeg elsker bloggen din, du skriver så utrolig bra!

    161. jeg blir så provosert over de som kritiserer deg nå og kaller deg oppmerksomhetssyk og mislykket – du er jo faen ingenting annet enn menneskelig. fokuser på alle de gode ordene som er skrevet til deg❤️❤️ jeg liker bloggen din virkelig godt, og dette har kanskje ikke så veldig mye å si, men du må vite at jeg – og flere andre – ser på deg som en helt vanlig jente. du har tøffe perioder som ALLE andre, og det er urealistisk å forvente at livet ditt skal være perfekt hele tiden. du trenger ikke prøve å bevise oss det motsatte, og heller ikke deg selv! du er en vanvitti god blogger og sanger, nydelig modell og skribent, men først og fremst – Du er en HELT vanlig jente. det er noe samtlige burde få inn i skallen.

    162. må også legge til at jeg håper selvfølgelig at du føler deg bedre snart. kanskje ikke i morgen eller dagen etter der, men dagen komme. ❤️ jeg kjenner deg ikke, men du er som sagt et helt vanlig menneske, og jeg unner rett og slett INGEN å føle seg slik som du gjør nå. it is always darkest before the dawn💓

    163. er ikke sikkert du ser det selv, men du er et forbilde som sikkert mange andre skulle ønske de var. Er så utrolig mange som ser opp til deg og bare det å vite at det er noen som har det på samme måte eller bare at man blir sur for de samme tingene, kan hjelpe en person utrolig mye. blir forresten forbannet på de som ikke klarer å holde ting til seg selv, som man vet sårer enn annen person. Du er utrolig sterk, og jeg beundrer deg for det.

    164. At du skrev dette innlegget fikk meg virkelig til å digge deg og til å se skikkelig opp til deg! Har alltid likt deg og vært innom bloggen din i ny og ne, men at du klarer å sette ord på tankene dine på denne måten og tør å skrive det du gjør har jeg skikkelig respekt for. Jeg tror alle vi som leser blogger kjenner det sånn ganske ofte, at man vil at alt skal være perfekt, og at man skal leve i en rosa boble. Det er liksom et press på at hele livet ens skal være så spennende og gøy, på at alt alltid skal være perfekt, rett og slett fordi de fleste bloggere bare skriver om alt som er så perfekt. I tilleg skal man liksom heller aldri snakke om det. Om at det ikke er normal å ha champange og jordbær med verdens beste jenegjeng flere ganger i uka, ha en perfekt kjæreste, og alltid se nydelig ut. Jeg synes det er så utrolig fint at en av de aller største bloggerne, som har aller størst innflytelse på folk tør å komme ut som dette her og bare fortelle at det faktisk ikke er så det er. Jeg tipper at du ikke skjønner helt hvor mange du faktisk hjelper utrolig mye med å være så åpen, men det har iallefall satt et smil på munnen min og lyst opp dagen min. Og jeg kan love deg at utrolig mange jenter der ute føler det på samme måten som deg når det kommer til disse tingene, og de føler seg sikekrt utrolig alene og kanskje tåpelige eller teite, og å da se sitt største forbilde ha det litt på samme måten, og få se at selv ikke de alltid har det perfekt er veldig fint.
      Jeg ønsker deg massemasse god bedring og lykke til med alt. Du virker som en utrolig bra person Sophie <3 Drit i dustene og husk hvor mange som setter pris på det du sier og hvor mange du hjelper <3

    165. uff.. går igjennom akkurat det samme føler jeg. føler vi er så like, kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver på bloggen, spesielt av de mer personlige innleggene. du virker som en utrolig sterk person med en utrolig herlig personlighet som skinner tvers igjennom. håper ting blir bedre for deg for du fortjener alt godt 🙂

    166. Du er i en identiteskrise. Og det er smertefult. Du flyttet til oslo sammen med samboer, kjøpte leilighet, fikk nye venner, mye nytt å forholde seg til. Kulturen i oslo er ikke den samme som i Harstad, det er mye overfladisk her i oslo, mye kynisme, alt skal man tjene penger på og vennskap består ofte av vinn vinn situasjon, dvs man har venner man kan dra en eller anden fordel av.
      Jeg tror du har kommet i en identiteskrise på grunn av dette, du er fortsatt ung og skal forandre deg mange ganger gjennom livet. Men akkurat nå, i den fasen du er nå, er du ekstra sårbar.
      Ikke tenk så mye på at andre skal se opp til deg, og det samme gjelder for deg; ikke la det å se opp til andre få for stor plass. Gi faen, da kommer du langt. Tro meg. Masse lykke til.

    167. Skulle nesten ønske jeg kunne møtt deg og diskutert dette. Altså jeg kommenterer aldri på blogger, og jeg vet ikke om du leser alle kommentarene dine engang. Men følte for å svare fordi jeg opplever akkuratt det samme, og har hatt det sånn en stund. Jeg tror egentlig det er depresjon, men har ikke akkuratt råd til psykolog, noe som hadde vært sykt deilig egentlig, bare få alt ut til noen som faktisk bryr seg. Jeg skjønner hva du tenker, du lurer på hva som er meningen med alt, du innser at folk er ikke så perfekte som du skulle ønske. Men jeg skjønte ikke helt om du og kjæresten hadde slått opp? Isåfall, hvis det er slik, ville jeg sett på det som en mulighet, til å bygge opp deg selv. Jeg har kjæreste, og jeg elsker han over alt, men noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne satt forholdet på vent i noen år, slik at jeg kunne funnet meg selv først, forhold setter litt stopper for akkuratt det føler jeg, siden man ofte bøyer seg og former seg som den andre vil eller trenger.
      Uansett hvilken situasjon du er i, synes jeg du er en utrolig smart og innsiktsfull jente, det samme gjør vennene mine, en av de bedre bloggene som er veldig rett frem og ærlig, og du er deg selv uansett hva folk sier, det liker jeg. Ikke glem det. Velg riktige venner som ikke bare bryr seg om sminke, men bryr seg om deg, og vær deg selv slik du alltid har, så ordner det seg nok. Finn ut hva som gjør deg glad og gjør det.
      Jente, 19.

    168. Hei Sophie Elise.
      Jeg synes dette innlegget var fantastisk. Så fantastisk at jeg måtte vise det til samboeren min. Vi er forøvrig voksne, fornuftige folk med små barn og stasjonsvogn. Så vet du hvilken del av befolkningen jeg tilhører.
      Synes du har en fin blogg. Det er selvsagt ikke alt som appellerer til meg mht alder og slikt, men jeg synes du skriver godt og har mange beundringsverdige verdier.
      Grunnen til at jeg hadde lyst til å komme med en kommentar er at jeg har gått igjennom mye på det personlige plan, og har kommet frem til ting som jeg har lyst til å dele med deg. Vil understreke at dette er mitt synspunkt. Men jeg synes du virker som ei veldig opplyst ung dame, og tenkte kanskje det jeg har å si vil hjelpe deg litt.
      Du snakker om at du ikke vet hvor du har deg selv, ikke vet hvilken retning du ønsker å ta i livet. Ikke vet hva som er “deg”, en slags identitetskrise, som du forklarer så levende og fint.
      Hvis vi tenker over hvordan samfunnet har blitt nå, så er det faktisk sånn at alle måler seg mpt hverandre, og det virker som om det finnes en “hemmelig” formel et sted, en oppskrift på hva som er det perfekte liv. Vi måler vår verdi i ting, skjønnhet, merkevarer o.l. Vi ser på hva andre har, hvordan andre lever, hva andre spiser, hva andre kler seg i, og prøver å gjøre det samme. Det virker jo som om det “virker” for andre, så da må vi jo bare henge på. Vi blir foret med bilder og “slik-blir-du….. (fill inn the blanks)-artikler dag ut og dag inn, gjennom sosiale medier, og massemedia.
      Jeg tenker at følelsene våre er vår guide i livet. Vi er skapt med et indre kompass som er unikt for en hver. Se på et lite barn. De er så lykkelige, for de vet nøyaktig hva de vil, og hvordan de skal få det til. Når de vil ha nærhet sier de i fra. Når de synes noe er gøy, ler de. Når de ikke synes du er morsom, ser de bare dumt på deg. Når de synes maten er god, koser de seg. Når de synes maten er stygg, lar de være å spise. Når de er mette, stopper de å spise. De er helt og fullt i kontakt med sitt egentlige jeg . noe som vi nå til dags vandrer lengre og lengre i fra. Vi glemmer helt av å lytte til oss selv. Vi er så opptatte av å passe inn, og å jage etter lykken at vi går bort fra oss selv, og det vi *faktisk*har tilgang til her og nå, det vårt indre alltid vet, nemlig – hva er det jeg *egentlig* har lyst til akkurat her og nå? Når vi går bort fra denne kjernen i oss selv, kommer det til uttrykk på ulike vis. Fysiske og psykiske symptomer kommer iallefall. Som fortvilt prøver å si at man er på ville veier.
      Og det er her jeg mener at følelsene er vår perfekte guide i livet. Vi er skapt med følelser for å lytte til de. Det er ikke overflatisk tull som er for damer. Følelser er vårt kompass. Og hvis vi er skapt for å føle glede og kjærlighet, letthet og omtanke for andre, og at hva som føles bra, er rett for *meg*, da må det jo bety at hvis jeg gjør noe/tenker noe som føles kjipt, så er det ikke rett for meg? Og motsatt – hvis jeg gjør noe, eller tenker noe som føles godt inn i sjela, så er det rett for meg?
      Dette forsøker jeg å leve etter, så godt jeg kan. Det er ei utfordring, når man har levd etter andres standarder hele livet, men – oh boy – what a relief! Jeg trenger ikke smile bare fordi noen slår av en vits jeg syns er lame. Jeg trenger ikke bli med på noe bare fordi alle andre gjør det. Jeg skal bare ta hensyn til meg selv, min glede, og hva som tiltaler meg. sammen med de jeg liker å være sammen med. Jeg skal spise det jeg har lyst på. Ha på meg de fargene JEG liker. Ikke fordi et bla skal fortelle meg hvilke farger som er trendy akkurat nå. Eller hvilken treningsform jeg burde like akkurat nå. Jeg trenger ikke engasjere meg i noe de viser på Dagsrevyen hvis hele meg stritter i mot. For mitt indre vet at livet handler om andre ting enn trender og konflikter. Livet handler om å ha det bra. no matter what.
      Og her ligger magien – hva som er bra for en hver, er unikt for en hver. Tenkt for et mangfold av personligheter og klesstiler vi får i verden den dagen alle er seg selv! Og gjør de tingene som er rett for en hver.
      Så jeg synes ikke det er rart at du hyler. For jeg synes det virker som om du er veldig i kontakt med deg selv og dine følelser, og at du egentlig vet at noe av det du fyller hverdagen din med ikke stemmer helt for deg. Hva det er, er selvsagt opp til deg å oppdage. Men slik jeg ser det, er du godt i gang. Det kommer til å gå bra. Man må oppleve kjipe ting, litt kontrast, for å kunne kjenne på glede. Og ekte glede kommer til å komme til deg, det føler jeg meg hundre prosent sikker på. Veien blir til mens du går. Ta en dag om gangen, og lytt til deg selv. “Hva vil jeg egentlig nå. JEG. ikke noen andre. Hva *føles* rett for meg. NÅ. Og for hvert steg man tar, for hvert NÅ man lytter til seg selv, så blir ting klarere og klarere.
      Jeg lover.
      Du er ung, du har hele livet foran deg, og du er godt på vei.
      Hilsen Tromsø 🙂

    169. Hei. For ett herlig innlegg. Du er smart og har god selvinnsikt, Dette ordner seg.
      Bare ett lite tips, bruk 20 min hver dag og legge deg ned, pust rolig, strekk deg ut og tenk på hva DU vil, hva som er viktig for deg. se for deg hvordan du ønsker å ha det i fremtiden. Husk du fortjener kun det beste.
      Livet er i bevegelse. Det er bra du kjenner på dine egne følelser, det er ikke å ta ett steg tilbake.

    170. Kjenner meg svært godt igjen i det du skriver. Har gått med slike tanker i en alt for lang stund nå og bare lurer på når det skal stoppe. Om jeg enten stopper oppe eller nede bryr jeg meg ikke så lenge det bare stopper…

    171. Sophie, du har jo helt klart hatt en vanskelig peroide, som alle andre også har, men se hvor mange som bryr seg! Alle kommentarene! Det er hyggelig at du setter pris på dem, det vet jeg at du gjør:) Men bruk noen sekunder til å tenke over at du faktisk er heldig, sterk, vakker og har mange som ser opp til deg.
      Kanskje problemene dine er filleting, hva vet jeg? Poenget mitt er at du, som alle andre, fortjener å ha det bra uansett! Så tenk på alt det positive i livet ditt. Det rosa blogglivet er nok ikke så perfekt so det ser ut til å være, men du kan jo ikke ha det så ille..?
      Mange har tatt seg tid til å skrive gode ord om deg, mange bryr seg.

    172. Lykke ligger ikke i ei rosa boble, men i selv livet, i arbeid og i endring og folk en bryr seg om for hvem de er, ikke hvordan de ser ut.
      Kanskje du har vokst fra det overfladiske livet bestående av glamour, dyr mote og sminke. Det finnes jo bare så mye, mye mer der ute.
      Kos deg hjemme i Harstad, få deg lystette gardiner til nattebruk, gjenvinn krefter og troen på at du er noe mye mer enn en rosa blogg.

    173. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver 🙂 er i en slik periode selv, en slags søk etter meningen med livet og tilværelsen. Det er ikke lett.

    174. Dette er første gang jeg kommenterer her på bloggen, men jeg måtte bare si at jeg digger deg og bloggen, jeg har vært en fan av deg leeeeenge, du er så pen og et så stort forbilde! Jeg snakker om deg hele tiden (vennene mine blir litt irritert på meg noen ganger).
      Etter at jeg leste bloggen din, ble jeg mer interessert i å engasjere meg i å hjelpe verden. Du fikk meg til å innse at vi har alle en stemme som vi må bruke for å bli hørt. Du har hjulpet meg gjennom vanskelige tider, selvom du kanskje hadde det vanskelig selv. Jeg tror ikke at du skjønner hvor mange liv du egentlig redder bare på grunn av bloggen din. Jeg er nå vegetarianer og det var veldig vanskelg i starten, men så tenkte jeg at du klarte det og det hjalp meg.
      Jeg føler at jeg kjenner deg, men du kjenner ikke meg, som egentlig ikke er så rart.
      Jeg startet å blogge for et år siden ca. Men fikk så mange stygge kommentarer av folkene på skolen så jeg slettet den, du må være veldig tøff!
      Hvis du noen ganger blir lei deg av haterne og de stygge kommentarene så tenk på alle de folkene som elsker deg og beundrer deg!
      Sangen din er helt fantastisk! Jeg digger deg! Du er vakker på utsiden og det jeg har sett og lest så er du det på innsiden også. Du er perfekt, ikke en idiot. Alle går gjennom vanskelige perioder, men noen ganger må man bare ta seg litt tid, stoppe opp og bare puste!
      Lykke til sophie, du er fantastisk!

    175. Kjære, lille vakre deg!
      Vil du vite noe gøy? Du og jeg er akkurat like gamle, og like høye! Første året du var på Hove var alt jeg ville å møte deg. Jeg gikk virkelig rundt hele området bare for å møte deg! Men jeg hadde jo ingen anelse om hvor du var eller hva jeg skulle si når jeg møtte deg, men jeg ville bare gi deg en mulighet til å kjenne meg også, i og med at jeg følte at jeg kjenner deg så godt.
      Følelsene du beskriver slet jeg med akkurat det samme året jeg helst ønsket å møte deg. Jeg kaller det å flyte. Du er i en verden du bare er der ikke. Som å ligge på sengen sin og det føles ut som alt annet rundet deg bare smelter bort. Når du ser tilbake på uka så tenker du bare hva skjedde egentlig? Akkurat som du aldri har vært i de situasjonene du har vært gjennom uka.
      Det som hjalp meg var kongnitiv terapi. Det ga meg følelsen av å klare meg selv, at det var jeg som ordnet problemet, og ikke minst at jeg følte meg sikker på at jeg kunne takle tankene om de kom tilbake uten at det var en annen som satt og fortalte meg alt jeg skulle gjøre.
      Du er på god vei bare ved å si det høyt til deg selv at jeg ikke har det bra. Derfor tror jeg at du ordner dette helt supert.

    176. Hei Sofie! Jeg har lest bloggen din en god stund nå, og etter dette innlegget føler jeg for å legge igjen en kommentar. Fordi… etter slik du har beskrevet hva du føler, så kjenner jeg meg igjen. Det er jo som å lese tankene mine, og jeg vet heller ikke faen hva jeg skal gjøre? Føler med deg da.

    177. Jeg kjenner ikke deg, men jeg kjenner en som vil gi deg mening i tilværelsen, som vil ta vekk uro og erstatte med fred, som vil snu det vanskelige til noe som er overkommelig, som vil gi deg selvtillit fra innsiden, som har framtid og håp for deg….Jesus. Ingen andre har hjulpet meg slik som Jesus. For noen år siden gikk jeg igjennom en lang periode med bare meningsløshet, masse spørsmål og rastløshet. Den som dro meg ut av den tilstanden av følelsløshet, frykt og ensomhet var Jesus. Han er ikke bare en snill fyr som levde for to tusen år siden og som gjorde mye bra. Han oppstod fra de døde, og er fullstendig virkelig! Jeg kan ikke forestille meg å leve en dag uten Jesus – han forstår alltid, er med meg hele tiden, han gir fred, han hjelper meg i vanskelige situasjoner, han gir meg glede og tilfredshet. Og mest av alt: Han har vist meg veien til Himmelen, jeg vet jeg skal dit når jeg dør fordi Jesus har sonet min synd. Alt det jeg har gjort galt mot mennesker, mot Gud, mot meg selv…alt er tilgitt fordi Jesus døde på korset. Jeg kan starte med blanke ark hver eneste dag.
      Vi har alle en lengsel etter å finne ut svarene på hvorfor vi er her, og hva som er meningen med alt sammen. Jeg er overbevist om at vi ikke finner svarene ved å søke bare i oss selv, vi må søke den som skapte oss. Egoisme og selvopptatthet fører ikke til sjelefred, selv om det er det “alle” snakker om når de viser sine “perfekte” liv til andre. Det fører i bunn og grunn til tomhet og ensomhet. Gud, alle tings skaper, venter og lengter på at folk skal søke ham. Så mitt råd til deg når du føler at alt er meningsløst og grått: søk Gud! Be til ham, så skal du finne ham. Les i Bibelen, den er full av løfter som Gud vil gi til de som følger ham. Jesus døde for at du skulle få liv, Han elsker deg og har åpne armer for deg, Sophie Elise. Han ønsker å gi deg mening og fred som varer. Gud velsigne deg!

    178. Du er sterk Sophie Elise !!
      Kjenner meg veldig igjen på det du skriver, og vet hvor vanskelig og vondt det er..!
      Men er godt å vite at andre også har det på den måten, at jeg ikke er alene o det i verden:)
      Di er helskjønn og ett fantastisk forbilde, digger deg ❤️

    179. Veldig flott innlegg, det forteller mye om deg som person – og en fase du er i akkurat nå… 😉
      Råd: Forsøk å se bort fra de tåpelige små innleggene som dukker opp fra meningsløse personer i kommentarfeltet ditt (poengløst). Se heller på alle de lange og reflekterte kommentarene fra de som faktisk bryr seg om deg (det er disse som betyr noe, og ikke glem at de er langt i overtall).
      Lytt til kroppen din, og ta det helt med ro.

    180. Mange av de som virker som å ha ett perfekt liv, har det enten ikke, eller så blogger de KUN om det overfladiske og det andre ønsker de selv hadde. Mange ønsker å bli sett opp til. De ønsker å høre hvor heldige de er. Det har blitt ett ”must” å få høre at man blir sett opp til.
      Blandt alle eksisterende blogger, er du min favoritt. Du blogger ikke bare om det overfladiske, ta dette innlegget som ett eksempel. Jeg leser sånne blogger selv. Jeg ønsker jeg hadde det samme dyre kameraet. Jeg ønsker jeg hadde så stort fint rom, og jeg ønsker jeg hadde råd til å kjøpe meg alt jeg ønsket. Men ett eller annet sted der ute, vil det alltid være noen som er misunnelig på hva JEG har. Det trenger ikke å være at de er misunnelige på det overfladiske i livet mitt. Det kan hende de skulle ønske de hadde venner? At de hadde mat hver dag på bordet? At de turte å være seg selv? Vi vil alltid være litt misunnelige på noe/noen.
      Jeg håper du finner ut av det!👍 Ut ifra det jeg vet om deg, så er du verdt å like. Det er verdt å lese bloggen din og det er verdt å være ditt forbilde. Fordi du er verdt det! 😘 Det er så mye jeg beundrer deg for. For eksempel at du tør å være deg selv, at du er så sterk, at du er vegetarianer og så dyrevennlig. Det er mest om hvordan du er, og ikke om hva du har. For når alt kommer til alt så er det det som virkelig teller. PERSONLIGHET. Noe du har masse av! Og ikke glem det, Sophie…

    181. Det som har skjedd er at du har gått en runde med den du egentlig er på en tenkende måte.
      I samfunnet vi er i idag er det helt normalt å være den du er idag.. Du har faktisk bare putta litt ekstra godhet 🙂

    182. Fy faen her kjente jeg meg iigjen . Sånn er tankene mine….noen ganger blir jeg redd av å seg meg selv i speilet. Jeg tenker hvem er du? Jeg er verre. Derfor jeg ikke har noen spesielt venner… Aldri kjent meg igjen så mye i en sånn ttekst. Det innlegget var faen ikke meningløst. Sophieelise det handler ikke om å finne seg selv, om hvem man er. Det handler om bygge seg opp .

    183. okej.dette.e.helt.sykt! du har klart å satt ord på, og skriv ned alt æ føla inni mæ. det e som om du har læst tankan mine. æ blej så lætta når æ leste dette, for da veit æ at æ ikkje e aleina, og det føles veldig godt.
      æ elska dæ sophie

    184. Fy faen, det beste innlegget jeg noen gang har lest. Det her var ærlig og helt fantastisk å lese. Om jeg ikke hadde stor respekt for deg fra før, så fikk jeg det i alle fall nå.

    185. Lucy Hale – Nervous Girls, hør den. Det er 4 minutter av livet ditt som du ikke kommer til å angre på:)

    186. Jeg har vell bare kommentert en gang her, men jeg har følgt med deg en stund. Dette er det beste innlegget du har skrivet noen sinne, synes jeg. Stort sett ser det ut som om du lever i en rosa glitter boble, men jeg har jo alltid visst i meg selv at det ikke er sånn. Vi alle har våres ting å stri med, og ting er ikke alltid slik det ser ut utenpå- dessverre er det ikke alle som forstår det. Stå på, jeg synest du er ei tøff jente. Vil gjerne lese mer av innlegg som dette videre. Klem fra meg! <3

    187. åharrejesus kristus du er så dramatisk av ingenting, hvem e du? du har blogga i flere år å ligger på topplista , å nåå vett du ikke hvem du er

    188. Trodde aldri jeg skulle finne noen som kunne sette ord på disse følsene. Har vel aldri oppsøkt det heller, men når jeg først leste dette; måtte jeg kommentere. Dette vekket min oppmerksomhet! Jeg kjenner meg så igjen, og det er deilig å lese at selv en toppblogger har det slik i ny og ne. Jeg er ganske sikker på at dette er en fase i livet; hvor livet og tiden drar deg i forskjellige rettninger du selv ikke visste eksisterte. Du blir forvirret og kjenner deg selv ikke igjen, hva gjorde jeg før? Dette er tydelig en periode som flere sliter med, kall det depresjon om du vil, men det vil bare dra meg lengre ned. La tiden ta din sorg, og se på de positive sidene ved hverdagen – og lev på dem. Husk at når du har truffet bunn, er det bare en vei, og det er oppover.

    189. Du er så sterk. Jeg misunner deg på det sterkeste at du tørr å skrive et så personlig innlegg, jeg må bare si at uansett hva du gjør så kommer jeg til å se opp til deg du er mitt idol. Selv om du har det utrolig vondt nå så er jeg hel sikker på at du kommer deg opp igjen, for jeg vet om absolutt ingen som er så sterk som du er, du står på helt til du har nådd målet ditt.

    190. Hei du.
      Jeg er voksen, tror jeg. Og jeg skummer masse blogger når jeg kjeder meg. Også din. Og jeg lar meg egentlig bare underholde av ting som ikke er så viktig. (blogger)
      Jeg ser på trash tv også. Jeg er fra nordnorge. Men jeg bor i Oslo. Når jeg bodde i nordnorge sov jeg ikke om natta. Enten fordi det var for lyst, eller fordi det var for mørkt. Og jeg tenkte på mange ting. Jeg drakk coca cola og spiste masse søppelmat. Jeg slutta forresten på skolen til slutt også. Tok meg en jobb. Tjente litt penger og daffa rundt og shoppa ting i byen. Unødvendige ting. Gikk også på en del smeller som gjorde at jeg ikke trodde jeg sku overleve dette livet. Skuffa folk rundt meg og meg selv.
      Når jeg leser bloggen din, og spesielt dette innlegget, ser jeg LITT av meg selv, det vil si: jeg var ikke så opptatt av utseendet som du er, men alle unge mennesker er alltid opptatt av utseendet til en viss grad.
      Men jeg kjenner igjen “hvem er jeg og hva faen sitter jeg oppe og tenker for, når det alle VANLIGE NORMALE DØDELIGE gjør er å SOVE på NATTA?”.
      Jeg skulle ønske jeg kunne snakke til den 19-24 år gamle Mari om det jeg vet i dag.
      Jeg vet at det der var en drittperiode. Prøving og feiling og masse meningsløs bruk av tid og penger. Mye soving. Lite energi. Men heldigvis masse venner, som jeg fremdeles har som venner i dag.
      Har bare lyst å si til deg, siden jeg ikke kan snakke til den unge meg:
      Legg bort kamera og mobilen oftere, øv deg på å finne et komfortabelt utseende (med tanke på sminke og stil) og fortsett å bruke tid med personene som skal være der for alltid: nemlig vennene dine og familien din. De elsker deg uten sminke også. Selv om de vet at sminke og klær og sånt er viktig for deg – men det kommer ikke til å være like viktig for alltid. Du kommer til å bruke den energien du bruker på disse tingene i dag, på en helt annen måte seinere i livet.
      Å pleie seg selv er ikke nødvendigvis å gjemme seg bak sminke og hårpleie og hudpleie. Det kan vel så mye være å bruke tiden på de som digger deg uansett hvor rævkjørt du føler deg. Og selvfølgelig å høre på musikk som du liker, spise mat du liker, lære deg noe nytt. For eksempel kjøpe deg en kokebok og bestemme at for uke skal du lage minst en ny rett fra kokeboka.
      Det vil du være kjempeglad for seinere i livet. TRUST ME.
      Sjekk hvordan kroppen fungerer hvis du bare gjør akkurat det du har lyst til – og litt til. Det vil si, gå en tur, øv deg på å være alene.
      Når du er alene blir du kjent med den du leter etter – den som er den ekte deg. I kombinasjon med de som kjenner deg best, og som alltid vil være glad i deg og gi deg bekreftelser for den du er. Ikke for den du prøver å være.
      Når du har bikka en viss alder, så begynner du å gi faen på en litt annen måte. Det blir behageligere. Du vil komme til å interessere deg for mer, og du kommer til å lære mange nye ting, og gjennom det får du også mer selvtillit og blir mer av den personen du leter etter.
      Men det er ingenting som haster, for det kommer.
      Vil bare oppfordre deg til å slappe av. Ingenting haster. Du finner ut av det. Og det blir bedre.
      Du kommer også til å treffe noen helt spesielle folk som blir nye venner og nære relasjoner. De kommer til å hjelpe deg til å få enda mer selvtillit. De kommer naturlig til deg i en studie – eller jobbsammenheng.
      Jeg vet ikke om dette gir mening jeg, ass. Jeg er 31 år. Og jeg har vært føkka.
      Men alt gikk bra til slutt.
      Det kommer det til å gjøre for deg også.
      Over og ut.

    191. Dette innlegget fikk meg til å få klump i halsen. Takk for at du viser oss denne siden av deg selv! Den viser at du er sterk nok til a vise andre mennesker når du er “svak”! Jeg måtte holde igjen tårene når jeg leste innlegget, og jeg holder dem fremdeles nå som jeg skriver dette! Du har overasket meg så mange ganger men flere av innleggene dine! Du er en veldig smart, bevist og sjarmerende jente som jeg er stolt av å kalle mitt forbilde!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg