Voksen. 

For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det loven sa. Jeg var myndig og kunne gå på polet, kjøpe nye pupper og kaste den falske legitimasjonen min i søpla. Jeg kunne kjøpe røyk uten å ha høy puls, og jeg kunne ta lappen. Jeg feiret med kostymebursdag og forelskelse, selvbruningskrem og gulløyenskygge.

Voksen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det jeg ble fortalt. I dag er jeg enda eldre, og jeg kan kjøpe sprit på polet, jeg har lov til å drikke i USA, jeg eier mitt eget AS som omsetter for noen millioner per år. Jeg har kjøpt leilighet, jeg har gitt ut bok og jeg har ansatte. Jeg leser morgenbladet, følger med på politikk og jeg får høre “tenk alt du vet”.

Voksen.

For snart fire år siden ble jeg voksen, det var i det minste det jeg trodde. Likevel sover jeg med kosebamse hver natt, jeg spiser nudler til middag og jeg bruker tre uker på å vaske klær. Likevel føler jeg det er stressende å betale regninger, jeg kommer ikke inn på alle utestedene jeg vil og jeg har fått høre “du er for ung til å forstå”.

Voksen.

For snart fire år siden ble jeg voksen, men det føles ikke slik. Når noe vanskelig skjer tenker jeg at jeg må finne en voksen, en voksnere voksen for å gjøre det jeg ikke klarer. Jeg spør enda “er vi framme snart” når vi kjører bil, og det er mange ord jeg ikke forstår. At noen på min alder har flere barn og har et stabilt liv er mer enn jeg kan skjønne, samtidig som jeg føler meg klar for akkurat det samme. Jeg er et sted midt i mellom, å være den unge og den gamle. 

Nå skal jeg spise nudler til middag for andre dag på rad. 

Her om dagen leste jeg en artikkel hvor forfatter Ottar Grepstad kommer med følgende utsagn: “Det er nesten ingen biografier av et ungt menneske som er viktig i seg selv. De er ikke viktig for samfunnet”.

Dette er som å si at unge mennesker sin stemme ikke er å viktig, det er å fraskrive viktigheten til en hel generasjon, og det gjør meg så frustrert. Hvorfor skal unge menneskers stemme, liv og følelser være mindre viktig enn noen som har erfart mer? Hvorfor må jeg vente til jeg blir 50 med å skrive en bok om tenårene mine, når det er nå jeg har dette ferskt i minnet? Betyr man ikke noe for samfunnet før man er “voksen”? Betyr ikke ordene mine noe? Skal man, som ungdom, være nødt å lese bøker skrevet av noen som skiller flere generasjoner fra en selv? 

Er det ikke helt fantastisk om jeg, og Marcus og Martinus, får unge mennesker som aldri har plukket opp en bok til å begynne å lese? Om unge mennesker som kjeder seg lett, kanskje leser en bok for første gang og at det bidrar til mer leselyst? Bøker er fantastiske, og det er viktig at unge mennesker får opp øynene for det. 

Boken min er ikke skrevet av en voksen som snakker til de unge – og nettopp derfor er den viktig. Den er ikke en moraliserende pekefinger som skal fortelle andre hva de skal mene, føle og tenke. Det er ikke en bok som skal forklare hvordan man bør leve et liv, og den skal ikke være en refleksjon over ting jeg burde gjort bedre eller annerledes. Den skal omtale meg, akkurat nå, følelser jeg har følt på, for en generasjon som vokser opp akkurat NÅ. Om jeg skulle skrevet en bok om 30 år, om hvordan min ungdomstid var, så ville den ikke vært like relevant. Jeg hadde ikke klart å skrive som et ungt menneske, og jeg hadde ikke klart å nå ut til unge mennesker. 

Jeg synes det er helt fantastisk at unge mennesker har en stemme. Men det betyr vel ikke noe at jeg mener det – nettopp fordi jeg er ung. 

“Jeg var på en fest her om dagen der så mange snakket stygt om deg, men jeg forsvarte deg, bare sånn at du vet det!”

Dessverre får jeg veldig ofte høre nettopp det. Jeg lurer på om de da prøver å såre meg, eller om de faktisk tror det er et slags kompliment. Eller så føler man bare for å heve seg selv som person, å påpeke at man gjorde noe rett..? Jeg vet ikke. Om man er et godt menneske som alltid forsvarer vennene sine, har man ikke behov for å påpeke det. Det skal være en selvfølge at jeg backer opp mine venner, også når de ikke er der, men jeg føler ikke behovet for å få skryt av den grunn. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Du har gått opp / ned i vekt”

Ja. Kanskje. Eller kanskje noe forferdelig har skjedd og jeg har mistet apetitten, eller så trøstespiser jeg,  eller så er ikke vekten noe man trenger å kommentere. Jeg er uansett klar over det selv.

“Åh, har du sett hva folk har skrevet og kommentert om deg her? Så sykt slemt! “

Jeg vet at folk snakker stygt om meg på internett, men jeg trenger ikke alltid å få det presset opp i ansiktet. Jeg har sperret mitt eget kommentarfelt av en grunn.. Jeg tror ingen har godt av å få høre så mye om seg selv hele tiden, og jeg forstår ikke hva folk tror jeg får ut av å lese det heller. Blogger eller ikke blogger, ingen burde få det presset opp i ansiktet. 

* Men hvorfor sparer du ikke bare håret ditt? Hvorfor har du extensions?”

HERREGUD, det hadde jeg ikke tenkt på at jeg kunne gjøre! … Jo. Jeg sparer håret mitt, men jeg bruker extensions samtidig. Det er faktisk helt mulig. 

“Om du elsker dyr så mye og er vegetarianer, hvorfor spiser du da opp maten deres, altså planter?”

Ja… Ja… Just dont. Du trenger ikke på bevise for meg at du er et mindre opplyst menneske, eller at du har så dårlig humor. Jeg synes ikke du er morsom, jeg synes ikke du er smart, og jeg synes ikke du er kul om du kommer med en slik kommentar. 

“Oj du er skikkelig lav!”

Det er en sykt irriterende ting å påpeke. Som å snakke om været, liksom. Jeg vurderer nesten å trykke opp små lapper som jeg bare kan ha i lomma og gi ut til folk når høyden min påpekes. Sånn “ja, jeg er 1.58 cm lav. Ja, jeg har alltid vært så liten. Nei, verden ser ikke annerledes ut her nede”. Så kan vi bare move on, og snakke om noe annet. 

Bilder: Nettavisen / HER 

Jeg har vært våken litt til og fra hele natten, jeg er syk og sliter med å sove. Da er det også ganske naturlig at jeg har fulgt med på presidentvalget i USA, og da jeg til slutt sovnet i morges var Trump i ledelsen, men Hilary kunne enda vinne. Jeg var helt overbevist om at sistenevnte kom til å gå av med seieren, men da jeg våknet så jeg det over alt.. Slik som alle andre. Trump er president.

En mann som ikke kan noe om politikk. Han har NULL erfaring med politikk, folkens! Ikke bare er han rasist, ikke bare mener han at løsningen på ISIS er å utslette hele landet med atomvåpen, ikke bare mener han mensen er morsomt og at kvinner skal “kjenne sin plass” men nesten verst av alt (synes jeg), han mener global oppvarming er en spøk som Kina har funnet på. Global oppvarming.. Som er den største krisen vi mennesker står ovenfor i dag, som rammer oss alle på verdensbasis. Her kommer det en mann til makten i et så stort og mektig land, og sier at det er en spøk.  Jeg er sjokk i over hele situasjonen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er sjokkert over at vi ikke har kommet lengre. Jeg sier VI, fordi Sylvi Listhaug og Sandberg får stemmer her i landet, og om man tenker på enkelte uttalelser der, så er det jammen ikke langt unna. Jeg kan også si vi, for går man over neste landegrense så svenskene stemmer på Åkesson. Vi skal ikke sitte på vår høye hest, i vårt lille land og late som om vi er så mye bedre. Jeg personlig vet at jeg er jævlig mye kulere enn som så, og at jeg hverken føler på hat, rasisme, kvinneundertrykkelse eller en naiv holdning til miljøkrisen i hverdagen. Jeg vet at mange av dere som leser dette føler det samme som meg, sikkert 98% av dere vil jeg tro. Jeg var aldri til stede under andre verdenskrig, jeg var ikke til stede ved regjeringskvartalet eller på utøya den 22 juli, men jeg har lest meg opp, jeg har tvunget meg selv til å høre om, se ting å føle på ting som har vært ubehagelige, jeg har forstått hvorfor ting har blitt som det har blitt og DERFOR er historie så forbanna viktig. For nå gjentar historien seg selv. Man skal ikke lukke øynene å si “kjærlighet, aldri igjen”, for ikke alle mennesker er i stand til å tenke sånn. Man er NØDT til å forstå, studere å snakke om hvordan slike holdninger skapes. Og det gjør vi alt for lite av. Det spørsmålet vi alle bør stille oss selv i dag er ikke bare hvorfor, men hvordan? 

Trump er ikke annet enn et symbol på det mange millioner av mennesker føler på. Det må vi akseptere, og forhåpentligvis lære av. Ikke tenk på USA som “dem”, men tenk på mennesker som “oss”. Tenk på hvilke holdninger som fra tid til annen dukker opp i media fra også nordmenn. Forstå hvorfor. Og ta det derfra, for det er ikke alltid man kan han en disney-holdning til alt i livet. Det har ikke funket så langt. 

“Jeg anser meg selv som en veldig sterk person.”

Jeg satt med hendene foldet i fanget, blikket flakket rundt i rommet og jeg klarte ikke møte blikket til politidamen som satt ovenfor meg.

“Jeg anser meg selv som en veldig sterk person. Jeg har blogget i 6 år, og daglig har jeg fått høre både det ene og det andre om meg selv..”

Jeg prøvde å holde meg fokusert. Distansere meg – fra meg selv, slik som jeg alltid gjør når ting er vanskelig.

“Jeg anser meg selv som en veldig sterk person. Jeg har blogget i 6 år, og daglig har jeg fått høre det ene og det andre om meg selv. Men nå..”

Stemmen min brast, og jeg knakk helt sammen.

“Om jeg ikke hadde vært vandt til det her, om jeg hadde fått alt dette slengt i ansiktet for første gang, så hadde jeg ikke klart å leve mer nå tror jeg. Folk tar livet av seg for sånne ting som dette. Man må jo gjøre noe!” 

Jeg kjente ikke meg selv igjen.

På fredag var jeg hos politiet for å anmelde. De verste, groveste og sykeste ting jeg noen gang har lest om meg selv. Jeg vil ikke gå inn på hva, faktisk klarer jeg ikke engang å gå inn på det.

Men de som mener at dette handler om å høyne sin egen moral, de som mener dette har handlet om “tull, tøys og vitser” har åpenbart ikke skjønt poenget. 

Jeg har blogget i seks år. Jeg har fått høre mye, og det er sjeldent jeg blir lei meg. Det er sjeldent jeg blir sliten. Nå var det så mye for meg at jeg knakk, men bare for en liten stund – for jeg innså at jeg måtte ha en pause i helgen, distansere meg, ikke engang sjekke mobil eller sosiale medier. I natt sov jeg i 15 timer, og nå tenker jeg ikke mer på det. Det fortjener det ikke. 

Nå har jeg anmeldt. I morgen skal jeg til Kripos. Det er godt å ha fine folk på min side, så stor takk til politiet, kripos, managementet mitt og alle vennene mine som virkelig har fått meg til å tenke på alt det fine jeg har. Det er gull verdt. <3

Jeg blir faktisk litt sterkere etter hver storm, og for det er jeg takknemlig. 

//jeg har et kommersielt samarbeid med coverbrands // reklame

I går hadde jeg et liveshow på facebooksiden min, og underveis i sendingen fikk jeg en rekke spørsmål om hvordan jeg sminker bryn og hvilke øyenskygger jeg brukte akkurat den dagen. På bildet under kan dere se hvilken look spørsmålene dreier seg om, som etter min smak er enkel og naturlig, på en fin måte. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er absolutt ikke vanskelig å gjenskape hverken brynene eller øyenskyggen, og jeg bruker veldig få produkter for å gjøre det. Du kan med andre ord få samme look for en billig penge, som jeg nå også har rabattkode på! Stikkord: rett farge på brynene, og øyenskygger som er pigmenterte og holder seg godt. Her er produktene jeg har brukt for bryn: 

Jeg viser brynene først, ettersom det alltid er dem jeg tar først på enhver makeuplook.  Jeg er heldig som har tykke og markerte bryn “naturlig” takket være jentene på Brow Rehab i Oslo, men de trenger enda å fylles i litt og da er det flott å ha gode produkter for hånden. Jeg har tidligere vært tilhenger av Anastacia Beverly Hills og Billion Dollar Brows, men har den siste tiden brukt wunderbrow i fargen black / brown. Denne gjør at brynene holder seg fine i flere dager! Husk å vær lett på hånden når du påfører, og la resultatet tørke. Jeg liker at fargen er kald, og black / brown passer fint for meg. Denne er forresten veldig bra å bruke for såkalte “instabrows”, altså øyenbryn man ser mye av på instagram ettersom fibrene i børsten skaper falske “hårstrå”, og det ser mye mer naturlig ut enn andre lignende produkter. Man slipper å fade ut brynene som man må med f.eks Anastacia sine produkter, her kommer den “duse” looken naturlig av seg selv uten at man må stå å børste farge til alle kanter. 

Neste steg på brynene er å påføre Duo Pencil fra billion dollar brows både over og under øynebryn. Denne har to farger, og den mørkeste går over brynet og den lysere går under. Slik ser det ut før man blender ut – som jeg forøvrig gjør med fingrene:

TIPS! Denne bruker jeg også som eyeliner for å få mer åpent blikk! 

Slik ser brynene ut etter påføring. Beklager litt merkelig bilde, jeg er uten sminke sånn ellers i ansiktet 🙂 

Og så til øyenskyggen.. Sjekk denne fantastiske paletten, dere! Jeg blir nesten forelsket, jeg er så opptatt av øyenskygger og så langt er dette den fineste jeg eier, i tillegg til at den holder så lenge! Dere finner den HER.

Morphe er et skikkelig bra merke med så mange fine paletter, og jeg gleder meg til å teste ut flere. Her er det bare å prøve seg frem i en jungel av fine farger! En vennine av meg så denne og ble helt satt ut, haha.. Så fine er de faktisk! 🙂 I LOVE IT! Her er swatches av noen av fargene, her har jeg kun latt et enkelt strøk gå over både børste og arm: 

Børsten dere ser på bildene er fra the balm, og finnes HER. Trikset for å legge fin øyenskygge starter i børsten, og denne hjelper deg virkelig godt på vei! 

Min look for kvelden, ferdig resultat!

Rabattkoden er “CBSOPHIE” og gir 20% rabatt på all sminke unntatt salgsvarer og NYX og er gydlig ut 7.oktober! HER finner dere hele utvalget av sminke. HAPPY SHOPPING!

Jeg skal (snart) legge denne ballen død, for det er ikke slik at Mannegruppa Ottar er min store lidenskap her i livet og heller ikke mitt største hatmoment (jeg hater for eksempel miljøsvin, dyreplageri og A4 ark hakket mer), men jeg har fått mange spørsmål i dag ang. hva jeg mener om at gruppa nå har startet en innsamlingsaksjon for å gi penger til barn som er syke, og jeg er 100% for at man skal donere penger – absolutt! Men hvorfor skal man måtte samle inn penger for å bevise noe? Da har ting gått ganske langt, eller for å si det sånn – er slutshaming, drapstrusler og hat OK så lenge man donerer penger til en organisasjon?

Fæle mennesker gjør fine ting, det betyr ikke at de er gode mennesker likevel.. Tenker jeg da. Og jeg håper at alle som ikke støtter kvinnehat og undertrykkelse melder seg ut av en gruppe som promoterer den type humor.  For å komme med et eksempel så ble dette bildet lagt ut av meg her om dagen i gruppa, her blir det brukt en motbydelig referanse og noe som er sårt for veldig, veldig mange..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

JAJA!!!! Herregud.. NÅ!!! Jeg håper gruppa generelt sett slutter å trykke ned kvinner, og ikke bare tar vare på sine “egne” som “våre koner, døtre og mødre”, men hva med alle andre? Jeg er medlem av flere kvinnegrupper på facebook uten at noen har sett seg nødt til å starte en innsamlingsaksjon for å bevise noe og hvorfor? Fordi man ikke har noe å bevise, man er snille nemlig. 

På Facebook finnes det en gruppe som heter Mannegruppa Ottar. Dette er en gruppe som er lukket for kun menn, og jeg vet ikke hva som stort sett er i den gruppa men det virker som kvinneundertrykkelse og nedverdigende seksualisering av kvinner på et høyt nivå. Da det private bildet av meg ble spredt ble det blant annet delt hyppig i den gruppa. 

Det virker som om noen i den gruppa får en slags “trigger” av å skade andre, så nå som saken nok en gang har blusset opp har de bestemt seg for å dele enda flere bilder av meg. Her kommer noen av kommentarene, med fullt navn. Om disse mennene ønsker å anmelde meg for å dele det her, så vær så god. Dere deler det på internett med fullt navn, og å spre bilder av noen er faktisk verre. Dette er bilder som har blitt postet nå nettopp. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Også når NRK P3 la ut intervjuet av meg diskuterte de på gruppa å legge ut bildet av meg – et intervju hvor jeg fortalte om hvor vondt alt var og er. Er ikke det sjukt? For eksempel:

Jenter, nå vet dere hvem dere ikke skal bli kjærester med / ligge med i alle fall. Man gjør INGENTING galt som offer i en slik sak – men disse mennene her? Det er overgripere. De kommer sikkert til å få enda en trigger av dette innlegget å spre enda mer, men vær så god. Dette her har skadet meg så mye det kan.

Bare sånn for sikkerhetsskyld, slik at navnene deres kommer opp på google når de søker jobb:

– Sigbjørn Alvseike
– Ivar Atlesson Selland
– Jørgen Nordgulen
– Marius Kjørlaug 
– Stein Bårdløkken
– Andreas Sørensen
– Mikael Monsen
– Christoffer Hastun
– Aleksander Jørgensen

fuck dere, a 🙂 

“Men dater du noen for tiden? Hva ser du etter hos en kjæreste? Har du noen i kikkerten?”. Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg kunne ha kommet på med en kur for kreft og slike spørsmål ville virkelig ha blitt stilt oftest i intervjuer. Som om det ikke betyr noe hva man oppnår eller hva man gjør, det viktigste er likevel om man har noen man er forelsket i og ligger med på en regelmessig basis. 

Hver gang svarer jeg det samme. “Jeg vil ikke ha noen”. Da får jeg spørsmål som “meeeen… jooo men…hva ser du etter, sånn OM du skulle hatt kjæreste?” Det er på en måte ikke akseptert å trives med å være alene, og jeg er 21 år! 

Jeg innser at det er NÅ jeg kan være litt hensynsløs. Det er nå jeg har min “yolo” som de andre vennene mine hadde på videregående. Da jeg var usikker, følte meg fæl og prioriterte alt annet enn å ha det gøy. Eller, jeg hadde det jo gøy – men ikke slik som det her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden jeg skrev et innlegg om en type av kjærlighetssorg så ville jeg virkelig skrive dette også. For det er ikke så sort/hvitt og det finnes flere nyanser av et liv. Har dette året vært helt forferdelig på mange måter? Ja. Har jeg grått mye? Ja. Har jeg følt meg som en idiot? Ja. Men har jeg følt at det er helt OK? Jepp. 

Jeg blir spurt “hvordan går det med datingen, er du singel, hvem har du i kikkerten” som om det skulle være den største selvfølge i verden at jeg går rundt å leter etter noen å ha i livet mitt. Jeg gjør ikke det. Jeg blir nesten litt stresset av å tenke på det, for jeg har det så utrolig hyggelig ved å ikke måtte ta hensyn til noen. Når noen spør “hva ser du etter hos en kjæreste?” så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke ser etter noen, det er OK å være bare meg, å ha det gøy, å gjøre akkurat hva jeg vil. Det er som om det å være singel skal representere å ha et tomrom i livet sitt, og akkurat når man har kjærlighetssorg kan det føles sånn. Men det er helt fantastisk å være alene også – det er et like fullverdig liv! Jeg hater at man alltid må jage etter noe, når ting kan være ganske bra som de er, så får alt bare komme som det kommer.  

Jeg var lenge hun som satt alene på natten og ventet på at kjæresten skulle komme hjem mens han var ute og knullet en annen, liksom. Og så var det trist en stund, og jeg følte at jeg måtte få noen for å kompensere eller gjøre opp for at det forrige forholdet hadde vært så vanskelig. MEN.. NÅ! Det er så latterlig deilig å være ferdig med det, å være ferdig med behovet for å ha noen. Det kan fort hende at jeg blir sammen med noen om en stund, men da vet jeg at det er fordi jeg virkelig vil ha det mennesket og ikke fordi jeg vil ha en kjæreste. Det er en så stor forskjell. 

Meg + meg = mer enn OK <3 

Foto: Klaudia Lech / Vg 

Nå har jeg begynt å få de forbanna søvnparalysene igjen.. Jeg har fortalt dere før at jeg har drevet med half astral projections (les mer om det her) etter å ha hatt en periode med masse søvnparalyser, og jeg tror det på en eller annen måte gjør at jeg er lettere utsatt for å få søvnparalyser den dag i dag. 

Søvnparalysene mine fungerer slik: jeg holder på å våkne / sovne, og så blir jeg lam i hele kroppen og klarer ikke å åpne øynene helt. Jeg kan likevel innbille meg og på ekte føle at jeg for eksempel ruller ut av senga for å våkne opp ordentlig, jeg kan også føle at jeg slår meg selv i ansiktet eller biter meg selv i leppa for å våkne, selv om ingen av disse tingene skjer på ekte. I går under søvnparalyse følte jeg at jeg rullet ut av senga og ned på gulvet, at det gjorde vondt, at det var kaldt på gulvet, og at det prikket i hele kroppen min. Jeg rullet videre ut på kjøkkenet hvor jeg oppdaget at vaskehjelpen hadde malt kjøkkenet, noe jeg tenkte var veldig snilt ettersom jeg trengte det, men kanskje litt unødvendig også. Rullet tilbake på soverommet, klatret opp i sengen (det var veldig krevende) og fortsette å ligge der uten evne til å klare å bevege meg helt eller åpne øynene, og tviler da også veldig på om jeg faktisk rullet ned på gulvet i sta eller ikke. Faller veldig inn og ut, og klarer heller ikke å forstå om jeg faktisk er på soverommet mitt eller hvor jeg er. Så kom jeg på at noen blogglesere hadde bedt meg om å bare fortsette å sove, så jeg tenkte for meg selv “det er jo bare 15 minutter til alarmen min ringer, det klarer jeg” og så var jeg i 15 minutter med helvete, haha.. DET ER SÅ SLITSOMT! Det skjer hver eneste natt! Og jeg VET at jeg ikke ruller rundt og ut av senga og i det hele tatt, men det føles virkelig sånn og det er så vondt. Jeg gruer meg til hver eneste gang jeg skal legge meg, og jeg vil ikke ha det sånn her, for jeg er konstant sliten.

Håper det går over snart:( 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilde: VG.