Nå har jeg begynt å få de forbanna søvnparalysene igjen.. Jeg har fortalt dere før at jeg har drevet med half astral projections (les mer om det her) etter å ha hatt en periode med masse søvnparalyser, og jeg tror det på en eller annen måte gjør at jeg er lettere utsatt for å få søvnparalyser den dag i dag. 

Søvnparalysene mine fungerer slik: jeg holder på å våkne / sovne, og så blir jeg lam i hele kroppen og klarer ikke å åpne øynene helt. Jeg kan likevel innbille meg og på ekte føle at jeg for eksempel ruller ut av senga for å våkne opp ordentlig, jeg kan også føle at jeg slår meg selv i ansiktet eller biter meg selv i leppa for å våkne, selv om ingen av disse tingene skjer på ekte. I går under søvnparalyse følte jeg at jeg rullet ut av senga og ned på gulvet, at det gjorde vondt, at det var kaldt på gulvet, og at det prikket i hele kroppen min. Jeg rullet videre ut på kjøkkenet hvor jeg oppdaget at vaskehjelpen hadde malt kjøkkenet, noe jeg tenkte var veldig snilt ettersom jeg trengte det, men kanskje litt unødvendig også. Rullet tilbake på soverommet, klatret opp i sengen (det var veldig krevende) og fortsette å ligge der uten evne til å klare å bevege meg helt eller åpne øynene, og tviler da også veldig på om jeg faktisk rullet ned på gulvet i sta eller ikke. Faller veldig inn og ut, og klarer heller ikke å forstå om jeg faktisk er på soverommet mitt eller hvor jeg er. Så kom jeg på at noen blogglesere hadde bedt meg om å bare fortsette å sove, så jeg tenkte for meg selv “det er jo bare 15 minutter til alarmen min ringer, det klarer jeg” og så var jeg i 15 minutter med helvete, haha.. DET ER SÅ SLITSOMT! Det skjer hver eneste natt! Og jeg VET at jeg ikke ruller rundt og ut av senga og i det hele tatt, men det føles virkelig sånn og det er så vondt. Jeg gruer meg til hver eneste gang jeg skal legge meg, og jeg vil ikke ha det sånn her, for jeg er konstant sliten.

Håper det går over snart:( 

Bilde: VG.