Jeg vil ikke klage, for jeg er på ingen måte utakknemlig. Men i dag har vært en veldig krevende dag på trening der jeg – nok en gang – har vært unødvendig streng og sint på meg selv.
Jeg hverken tror eller forventer at alt skal være perfekt, men når hodet ikke henger med og jeg ikke får til de enkleste trinnene, gang etter gang, er det lett å miste motet. Vi har slowfox denne uken som er det totalt motsatte fra forrige uke, og det er sikkert ikke noe spennende å høre om for dere som ikke er erfarne innen selskapsdans, så jeg skal prøve å forklare litt: selskapsdans har to “sjangre“, Latin og Standard. Jive tilhører Latin og Slowfox tilhører Standard, det vil si at de har helt ulike regler. For ja, det er jo det man blir dømt etter. Regler. Jeg står så fast! Etter seks timer i studio tok jeg til tårene og stakkars Benjamin, som er verdens flinkeste lærer måtte trøste meg. Jeg stoler virkelig på han og vet vi er på riktig spor, men det er fort gjort å bli motløs når man føler at “alle andre” får til, eller tar lett på det (selv om det så klart ikke spiller noen rolle hva andre gjør, det er den vanskeligste terskelen for meg å komme forbi). Jeg vil jo så gjerne dette, og det er viktig for meg.
Jeg prøver å tenke tilbake på sist lørdag, da koste jeg meg sånn. Øyeblikket på scenen var fantastisk og jeg hadde virkelig ikke trodd jeg kom til å kose meg, dog føles det som en fjern drøm nå. Jeg vil så gjerne tilbake dit, til akkurat den følelsen. Haha, konkurransen tar liksom over livet mitt.. 🖤 Det eneste jeg vil gjøre nå er å ta meg en dusj å sove, men jeg har en del jobb å få unnagjort som jeg ikke vil ha hengende over meg i morgen. Da skal jeg fokusere 100% på treningen slik at jeg forhåpentligvis har en god følelse på lørdag!
Takk for at dere henger med, selv om bloggen er litt forandret denne perioden. Håper noen synes det er gøy også!
For en stund siden skrev jeg på bloggen at jeg trengte en assistent. Mange søknader kom inn, og jeg hadde mailutvekslinger og intervjuer med mange dyktige jenter og gutter. Selv om ingen ble ansatt på det tidspunktet (på grunn av mangel på tid, ironisk nok) har jeg tatt vare på alle mailene og planen er å ansette en assistent etter Skal Vi Danse, altså i 2019. I prosessen lærte jeg mye, og jeg vil gjerne dele det aller viktigste – sånn at i tilfelle du vil søke jobb hos meg, eller eventuelt noen andre steder har et par pekepinner. Jeg er langt ifra en ekspert men litt erfaring har jeg, både for min egen del men også via andre selskaper hvor jeg har en rolle.
Aller viktigst for meg er at man er engasjert. Å starte samtalen med at man trenger ekstra penger er ikke noe man vil høre med en gang. Så klart vil man tjene penger, det forstår alle, men det gjør ikke at man får jobb hos meg. Jeg ønsker å jobbe med noen som er glad, har masse energi, er kreativ og vet hva de kunne gjort for å lette på min hverdag slik at jeg kan nå målene mine. En jente som imponerte stort i intervju hadde oversikt over hvem jeg ser opp til og hvem jeg har hatt lengst samarbeid med, det husker jeg fortsatt mens andre som bare tenkte at “de trengte miljøskifte” virkelig ikke har brent seg fast på minnet. En feil mange gjorde var å prate negativt om sin nåværende sjef (flere jobbet som assistenter fra før av), det ville jeg virkelig ikke høre noe om. Si istedenfor at du ønsker å utvikle deg, for eksempel.
Om engasjement spiller størst rolle kommer tillit rett bak. Jeg trenger noen jeg kan fortelle hemmeligheter til, i alle fall om jobb. At du er en balansert og trygg person jeg kan legge ansvar på. Jeg trenger noen som viser det fra første sekund – ikke noen som sender meg mail med masse spørsmål og lurer på “hva jeg egentlig trenger og om det er en krevende jobb”. Om mailen er rotete med masse skrivefeil kommer du heller ikke videre hos meg, dessverre. Du må ha orden på sakene.Vit hva dine beste sider er, og kjør på med dem fra start! Generelt sett er fint råd å ikke gi opp, det hjelper uansett hvilken jobb du ønsker å få. Ring en ekstra gang, send den ekstra mailen. Jeg kan ha hatt en dårlig dag, ikke hatt overskudd eller glemt å ringe opp igjen. Jeg liker når folk er litt masete jeg, hehe. Det er sånn jeg har fått til mye. Man må tørre å flaue seg litt ut for å komme dit man vil.
Jeg vet at den dagen jeg endelig får en assistent kommer vi til å ha det så morsomt sammen! Og det kommer ikke til å være en rotten jobb uten kreative utfordringer, du trenger ikke vaske klærne mine (ofc, haha). Vi skal skape sammen og hjelpe hverandre – jeg kan gi deg masse kontakter og muligheter, så klart vil ingen være min assistent for alltid men forhåpentligvis bruke det som et springbrett hvor du kan lære og møte folk som kan hjelpe deg videre. Om du i tillegg er god på foto er det bare et pluss for min del, men ikke et krav 🙂
Ha dette litt i bakhodet om du skal søke jobb i starten av 2019, da leter jeg kanskje etter nettopp deg.
Hei alle sammen! Tirsdag i dag, men alle dagene henger litt sammen og jeg har nesten ikke oversikt lengre, for alt ser likt ut. Dans, dans og dans. Jeg er på vei til trening og må bare slenge i meg dagens andre måltid først, jeg er så sulten hele tiden. Jeg spiser sikkert dobbelt så mye nå som jeg trener, og fokuserer på å få i meg proteinshakes litt her og der for å fylle på med kalorier, ekstra smør på brødskiven (vegansk), mye olivenolje i maten og alt sånt som hjelper for å holde vekten. Det var viktig for meg å ikke gå så mye ned i vekt selv om treningen så klart gjør at jeg blir mer definert, jeg vil aller helst være sunn og frisk. Men jeg er vandt til å trene to timer i uken og ikke 28 timer, haha. Men det er deilig å merke at jeg blir sterkere, før kunne jeg ikke ta noen armhevinger uten å stå på kne, nå klarer jeg det lett.
Bilde fra etterfesten sist uke Nydelige Thea! En fantastisk person som jeg alltid blir så glad av å møte på trening. Pluss det er inspirerende å se hvor flink hun er, som dere vet fikk hun høyeste poengscore hos dommerne! Om hun ikke hadde vært så snill ville jeg ikke ha likt henne, for hun er til å bli misunnelig av. Men det er enkelt å unne andre suksess om de er gode personer slik som hun, virkelig.
Jeg angrer forresten alt jeg har sagt om Jiven vår og hvor lei jeg var av dansen og låten. Nå vil jeg ikke annet enn å gå tilbake til den trygge dansen, haha.. Faen som jeg sliter med slowfoxen denne uken! Vi har gått igjennom hele koreografien og nå har vi fire dager (altså cirka 12 timer) på å få det til å se fint ut også. Det høres kanskje lenge ut, men det er det ikke. Ahh, jeg begynner faktisk å bli ordentlig nervøs, like ille som før premieren. Dansen er ekstremt rolig sammenlignet med Jive, mye færre steg men da gjelder det å være utrolig presis for alt synes jo. Bevegelsene må være perfekte. Og holdningen.. HOLDNINGEN. Herregud det gjør så vondt i armene / nakken / ryggen.. DØR! Åh, kryss fingrene for at vi blir ferdige til lørdag, jeg gir ALT jeg har! Skal dere fortsette å se på?
Dette innlegget skulle egentlig handle om nye annet, men jeg må bare åpne med en liten kjærlighetserklæring. Jeg maser muligens mye om dette, men herregud så heldig jeg er med den fantastiske samboeren min. Han er min klippe i livet og det merker jeg spesielt godt nå som jeg er med på Skal Vi Danse og trenger han mer enn noen sinne. Han passer på meg, henter meg etter trening, lager mat og ligger våken om natten sammen med meg når jeg spreller med beina av nervøsitet og ikke har sjans til å sovne. Han stryker i håret når jeg vil gi opp og han er streng når jeg trenger det. Han var så stolt under første sending og det var fantastisk godt å møte han rett etter. For en fin mann jeg har, jeg er så utrolig takknemlig. ♥ Og jeg skal så klart gjøre akkurat det samme, den dagen han trenger det.
Her kommer et lite snikbilde tatt fra min vinkel, akkurat nå. Han lager meg middag og passer på. Og han er skikkelig god på det! Elsker maten han lager. Vi har faktisk matkasse-uke, og tester ut masse nye oppskrifter. Gøy! Oj, jeg har forresten glemt å si at vi har flyttet inn til en ny Frogner House som er mye større, så livet (og forholdet) er mye bedre igjen, haha.
Så, til poenget! En ny videoblogg er ute, denne gangen har jeg filmet noe en følger ønsket seg skikkelig.. Nemlig reaction til gamle bilder! Jeg liker denne videoen, fordi jeg føler man skikkelig kan se humoren min og at jeg slapper så godt av sammen med Joakim. Om dere vil følge meg på youtube trykk HER!Da får du med deg videoer før alle andre.
En liten bunke med bilder fra i morges, da gjestet jeg “god morgen norge”. Det var hyggelig som vanlig! Jeg forsov meg riktignok litt og rakk så vidt tiden min i sminken, derfor fikk jeg ikke sagt ifra til dere som eventuelt ønsket å se.. Vi snakket mest om Skal Vi Danse så klart, men rakk også innom både oppussing og bok nummer to. Jeg er forresten enda helt i sjokk over alle fine tilbakemeldinger jeg får fra dere om lørdag! Tusen, tusen takk.
God formiddag forresten! Jeg sov lite i natt fordi jeg omsider har blitt avhengig av Handmaids Tale. Så mange av dere har tipset om den, så da jeg var på vei for å se “sharp objects” endte jeg heller opp med å se handmaids, som må være en av de beste seriene jeg har sett. Så brutal, så ekkel og faktisk ikke så virkelighetsfjern. I går kveld var jeg også på taco-middag med noen venner som er en fantastisk heiagjeng i denne hektiske perioden.
Nå kom jeg akkurat til dansesalen og skal trene i seks timer + filme. Det blir sykt intenst, nå danser vi Slow Fox!
Jeg kan enda ikke forstå hva jeg gjorde i går, så jeg begynner med å linke til dansen vår som du kan se HER. Vi er så fornøyde med den! Jeg var kjempenervøs men vi gjennomførte og ikke minst, jeg hadde det fantastisk gøy. Jeg må ha vært en av kveldens gladeste på dansegulvet, det var så SYKT gøy!!!! Det går ikke å beskrive følelsen etterpå da vi endelig var ferdig og jeg kunne gi Benjamin en klem. Jeg har vært så nervøs i flere uker og da vi var ferdige slapp det endelig taket. Jeg har gått inn på TV2SUMO og sett på tilbakemeldingene fra dommerne igjen, de husket jeg nemlig ikke sekundet etter vi gikk av i går (jeg var nok helt høy på adrenalin). Jeg er enig med dommerne og skal jobbe med tilbakemeldingene deres, noe jeg håper dere vil få se neste uke.
Nå skal jeg spise lunsj å føle enda mer på denne gleden. Og DERE ALTSÅ! Dere er for fantastiske! Jeg sitter med tårer i øynene og leser igjennom alle kommentarer om dansen vår. Er så glad for at jeg har dere! ♥
Takk for all støtten og alle stemmer, og takk til mine fantastiske venner og kjæreste som var der i går og heiet! Og Benjamin så klart, som er en fantastisk person og lærer. Nå starter vi på nytt og skal jobbe steinhardt til neste fredag. Vi kan bare bli bedre og bedre!
Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg unna dataskjermen frem til premieren. Roe nervene litt, ikke la meg bli påvirket av inntrykk utenfra. Men da jeg lå i sengen og stirret opp i taket i et desperat forsøk på å ikke tenke på dansen, skiftet heller tankene mine til noe jeg så gjerne vil fortelle til dere.
Nå som jeg tilsynelatende er lykkelig fordi jeg smiler mer leter omverdenen etter en grunn – og grunnen er alltid overfladisk og hva som møter øyet der og da. “Det er fordi du ikke lengre har restylane” eller “det er fordi du har en bra kjæreste” eller “det er fordi det er godt vær”. Om jeg virket sint eller irritert en periode, noe jeg gjorde på daglig basis over flere måneder, var det “fordi du ikke takler berømmelse”, “fordi du er utakknemlig” eller “fordi du er selvopptatt”. Folk er opptatt etter å gi en grunn for å kunne forklare verden slik de selv oppfatter den.
Jeg har lett en stund etter nettopp det – hvorfor. Og for det er jeg evig takknemlig. Ofte kan man gå seg vill i sine egne sorger og følelser, man tenker bare på følelsen istedenfor hvorfor den kommer. Jeg har brukt lang tid på å grave i hvorfor. Det er derfor jeg også har det bedre nå, og ikke fordi jeg har fjernet restylane eller fordi jeg har en bra kjæreste, eller hva faen nå folk skulle finne på å si. Jeg har det bedre fordi jeg har kjempet og fordi jeg har spurt meg selv “hvorfor”.
Samme som da jeg har virket sint eller irritert. Det er jo alltid en grunn, uansett hvor teit den må virke fra utsiden. Det er så viktig å huske på, for dette gleder ikke bare meg – men absolutt alle mennesker! For meg har det vært mange år med daglig sorg og en følelse av håpløshet som etterhvert kom til overflaten, og det er noe som tar tid å jobbe seg igjennom. Det kan sammenlignes med å ha vondt i ryggen. Om du hver dag har så vondt at du nesten ikke klarer å bære din egen kropp og legen gir deg beskjed om “det er fordi det er dårlig vær”, så gir du jo ikke opp. Det er jo en grunn – kanskje du sitter rart når du jobber, kanskje du ikke burde sitte foran pcen hele dagen og musklene dine lider på grunn av det, du må komme deg ut i naturen, du trenger ikke å ha det vondt, det er medisiner som kan hjelpe og trening som kan gjøre deg gradvis frisk. Det samme kan man si om hjernen din, følelsene dine og hva du tenker om deg selv.
Om du synes selv du er stygg hjelper det ikke å si “fordi jeg har dårlig selvtillit”. Det stemmer jo absolutt på et overfladisk plan, men det løser ingenting. Hvorfor har du lavt selvbilde? Hva har skjedd? Hva skjedde for mange år siden? Det trenger ikke å være noe stort, eller noe som gir mening for andre. For deg er det ekte – og det er du som skal leve med deg selv.
Da jeg tok meg en pause og reiste hjem til Harstad var det mange som sa “det var slutten på hennes karriere”. Mennesker jeg hadde stolt på vendte meg ryggen fordi jeg ikke lengre kunne tjene penger for dem og det tok jeg jævlig personlig for å være ærlig. Og vet dere hva.. Om det var slutten på min karriere så hadde det vært like greit, for JEG kommet så langt foran karrieren min. Jeg dro til Harstad for å komme tilbake som et bedre menneske, kjæreste, venn, datter og forbilde for dere. Jeg har brukt ett år på å konfrontere mine innerste redsler og jeg holder enda på. Og dansingen hjelper, selv om jeg nesten ikke tør å si det høyt – da blir det ekte hvor mye denne lille reisen allerede har betydd for meg. Jeg hadde aldr trodd det, men det har gjort en forskjell. Jeg hadde i alle fall ikke trodd det ville spille noen særlig rolle så tidlig.
Men hvorfor smiler jeg? Ikke fordi jeg har mindre restylane eller fordi det er fint vær. Men fordi jeg spurte meg selv om hvorfor. Det håper jeg du som leser dette og har det vont også gjør. For det går nemlig ant å gjøre noe med “hvorfor”. Det kan være både skummelt, slitsomt, ta lang tid og ikke friste noe særlig. Men jeg lover deg at du alltid har en grunn, og den trenger du ikke overse.
Det var godt å skrive fra hjertet igjen. Jeg har savnet det, og den dialogen med dere. Vi snakkes i morgen fra Nydalen studio, da skal jeg danse for dere på TV!
Herregud så fint å høre at dere er med meg!!!! 💓 Jeg har lest igjennom kommentarene deres og faen så glad jeg blir. Uten dere hadde jeg aldri turt å danse live på TV, men jeg har virkelig verdens beste support så nå skal jeg kjøre på å utfordre meg selv. Hva er det verste som kan skje? At jeg glemmer noen trinn! Det hadde vært flaut, men jeg overlever. Jeg skal kjempe på med alt jeg har, det lover jeg dere. 👊
Jeg sitter i sengen etter enda en lang dag, og nå skal jeg bare slappe av fremfor den siste episoden av Kardashian (de slipper ny episode hver mandag, men jeg har ikke rukket å se enda). Jeg spurte etter serietips på instagram og endte med “sharp objects”, det skal jeg også starte på etterhvert! Det er mye serie på meg om dagen, haha.. Så må jeg prøve å legge meg tidlig. Jeg har poser under øynene etter alle dise lange dagene, og jeg behøver søvn før den store dagen.
Om noen har tips i siste liten mot sceneskrekk, eller eventuelle teknikker dere bruker mot nervøsitet (f.eks eksamen), så kom med dem! Jeg skal i alle fall prøve å være i nuet, nyte å danse og ikke minst bare akseptere at hva enn som skjer, vil skje.
Hei på dere! 😘 Jeg har som vanlig trent hele dagen og akkurat nå sitter jeg hos frisøren for å få håret vasket og fønet. Jeg må bruke tiden min effektivt og her kan jeg jobbe samtidig, når jeg vasker håret selv bruker jeg nesten to timer inkludert føning og retting.. Tid man kunne brukt på annet!
I dag hadde vi enda en prøve i studio, vi kjørte igjennom nummeret vårt tre ganger og det gikk heldigvis bedre enn i går. Da var jeg helt knekt på slutten av dagen og måtte gråte litt da jeg ble hentet, styggen på ryggen banket meg opp og fortalte meg at jeg var verdens mest verdiløse menneske som ikke fikk til noen ting. Jeg følte meg også desidert verst av alle deltakerne, og jeg blir så irritert på meg selv fordi jeg sammenligner meg så mye..Men, nå føler jeg meg litt mer trygg på studioet og i koreografien, men jeg kommer fortsatt til å være nervøs på lørdag. Jeg har den raskeste dansen og nå skal jeg vise den for flere hundre tusen nordmenn. Hvor sykt er ikke det!? 😱
Nå må jeg bare spørre.. ER DERE SPENTE!? Skal dere se på? Skal dere heie? Jeg lover å gi ALT!
I hele dag har vi parkettprøver for Skal Vi Danse. Det vil si, alle parene får testet ut gulvet for første gang, vi lærer oss hvordan showet skal filmes og vi får se hverandres danser. Skummelt men gøy! Vi er sist ut, så jeg har hele tre timer på å gjøre absolutt ingenting. Det gjør at nervene bare vokser for hvert par jeg får se, alle er jo så flinke! Og det mener jeg faktisk, haha..
Uansett! Nå er endelig min aller første VLOG ute! Jeg har jo kun gjort det med Joakim tidligere, men fra nå av skal jeg gjøre egne på kanalen med jevne mellomrom. Om dere har tips til hva jeg kan gjøre bedre, så si ifra!
Nå skal jeg fortsette med treningen! Sitter ATM å snakker med verdens fineste Dorthe Skappel, I love her 😀
