Reklame | annonselenke: apprl
Du oppfordrer jo til plastisk kirurgi med innlegg som viser bilder av deg før, og bilder av deg nå?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si på det.. Jeg la ut et bilde av meg da jeg var 14 år, det er åpenbart at man har forandret seg på den tiden – det jeg personlig syntes var “morsomt” med det bildet er hvor mye jeg har forandret meg på stil, sminke osv, selv om jeg forstår at plastisk kirurgi blir et tema. Om folk velger å tolke det som “oppfordring” er jo som å si “du var stygg før, nå er du pen, se hva du oppfordrer til” – det er slik jeg tolker det. Jeg la ingen føringer på hva folk skulle mene om utseendet mitt tidligere, det er konklusjoner man drar selv (det gjør dessuten vondt å høre, men det var i følge mange av kommentarene vel fortjent.) Det eneste jeg påpekte var øyenbrynene, det hadde vært noe annet om jeg sa “se så stygg jeg var nå, takk Gud for alle operasjoner”. Jeg føler ikke det er så mye vits å bli så provosert for det (som mange ble), jeg føler ikke innlegget var så stor sak og heller ikke ment for å provosere. Da hadde det bare vært å provosere og det prøver jeg, tro det eller ei, veldig hardt å ikke gjøre.
Føler du selv at du drikker for mye, med tanke på at du noen ganger drikker i eget selskap, f.eks som du gjorde i Harstad da du så på serie?
Jeg drikker så og si aldri i eget selskap, men det skjedde en gang da jeg var hjemme ja. Det er rart at det blir ansett som “for mye” å ta to glass vin i eget selskap men det er derimot helt normalt å bli dritings så lenge man gjør det sammen med flere folk. Jeg føler det er bedre å drikke litt, om så alene, enn to flasker vin kun fordi det er lørdag. Det tenker i alle fall jeg..
Foto: Mariann Vik / 2minutter.
Kan ikke du begynne å videoblogge igjen?
Jeg vet ikke helt. En del av meg føler det hadde blitt “for mye” av meg, rett og slett. Man kan se meg på TV om man er interessert i å vite hvordan jeg er “live”, og det hadde kanskje ikke vært like interessant å se serien min om jeg i tillegg delte hverdagen min på youtube? Det er gøy å videoblogge med Joakim nå og da, det er mer en “kompisgreie” og trenger ikke å bli for privat. Men jeg hadde blitt helt ødelagt om jeg måtte levere både i tekt, på bilder, på youtube, i serie og alt som er, haha.. Da hadde jeg ikke vært noe interessant hverken for dere eller for meg selv.
Har du kjøpt noe sminke i det siste som ikke er sponset, som du kan anbefale?
Ja, det har jeg faktisk! I det siste har jeg fått sykt tør hud, både i ansikt men også på leppene. Dette er uvant for meg, og jeg er så redd for å bli avhengig av lipsyl for eksempel.. Men jeg fikk anbefalt denne av hudpleiere min som gjør leppene så myke igjen, i alle fall midlertidig. Kjøpt på Eger!
I tillegg har jeg kjøpt en ny concealer, den er fantastisk! Også for meg med tør hud + acne, som den dekker veldig godt. Hun på parfymeriet sa “den er ikke bra om du har tør hud” men jeg ga faen og kjøpte den likevel, og er dessuten totalt uenig med henne. Tommel opp for denne! Fra Lancome, og du finner den her.
Slik ser det ut når jeg påfører concealer. Akkurat det har ikke endret seg på sikkert fem år, haha..
Som sagt, link til concerteren finner du HER. Jeg har farge 02.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har så sykt kjærlighetssorg.. Kjæresten min har akkurat gjort det slutt etter flere år sammen og jeg er helt knust. Du har blogget mye om kjærlighetssorg så jeg vender meg til deg for hjelp! Vi har enda en god tone, men jeg klarer ikke være venn med han selv om jeg vil. Det føles både bra å vondt. Han har hatt et vanskelig liv å jeg føler for å støtte han, at det er min oppgave, men samtidig gjør det vondt å bare være venner. Men jeg klarer ikke gi slipp.. Hva skal jeg gjøre? Hva vil han, for han skyver meg jo ikke helt vekk?
Jeg skal gi deg det kjedelige svaret som du garantert har fått høre allerede.. Jeg tror ikke man kan være venn med noen man fortsatt er forelsket i, som jeg tror du er. Det kommer bare til å ødelegge deg. Den eneste måten å komme over han på er å bryte kontakt, du må huske på å være snill med deg selv først. Det er skikkelig vondt, men det er det beste. Om ikke må du regne med at det tar flere år, og jeg personlig synes det er bedre å ha det veldig vondt en lite periode enn å være litt lei seg over en lang periode.
Jeg vet hvordan det er å føle at man må “redde” noen, men du må som sagt først redde deg selv. Beklager om jeg virker streng, men jeg vil at du skal ha det bra. Prøv å sett deg nye mål som har med deg selv å gjøre, bruk tid på å finne ut hvem du er og hva du ønsker uten å håpe på at hans følelser skal forandre seg – gjør de det, er det fantastisk men det er ikke noe du har kontroll over. Du kommer over dette her, jeg lover! Og jeg heier på deg fra andre siden av skjermen 💋💋
Kom gjerne med spørsmål til neste uke om du har noe i tankene!