Reklame | annonselenke Nelly
I dag hadde de to mennene i mitt liv bursdag – pappa og Kasper! Vi feiret førstenevnte hjemme hos oss i dag med hele familien. Og jeg har tatt masse bilder hele kvelden.. Uten minnekort. Herregud, kan ikke kameraet si ifra om sånt? Men jeg har i det minste disse som ble knipset tidligere på dagen. Jeg har løpt rundt i kjole siden morgentimene, jeg følte for å pynte meg siden det tross alt er en veldig spesiell dag. Mamma mener jo at det må være skjebnen, at jeg har funnet meg en mann som har bursdag på akkurat denne dagen.
Kjolen min er utsolgt, men finnes samme i en annen farge HER / Skoene finner du HER.
Denne kjolen hadde jeg egentlig tenkt til å bruke på 17.mai, men som et mirakel fikk jeg leid en bunad i siste liten. Det var noen som spurte meg hvorfor jeg ikke eier en egen bunad, og her kommer det åpenbare svaret: jeg har ikke arvet en, og jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe egen. En bunad koster helt sinnsykt mye..Det virker som om folk tror jeg kaster rundt meg med penger, men det er ikke tilfellet overhodet. Jeg får lønn (fra mitt eget AS), den lønnen er på lik linje med alle som har “normal” jobb. Jeg er livredd for å kaste bort penger, jeg er vokst opp med lite og min største frykt i verden er at mine barn ikke skal føle på økonomisk trygghet. Da jeg skulle kjøpe ny bolig nå var jeg seriøst fysisk kvalm fordi jeg av en eller annen grunn tror livet mitt skal gå til helvete så snart jeg bruker mye penger – derfor har jeg heller ikke bil, derfor har jeg bodd samme sted i fire år.. Det har skjedd at jeg har kjøpt dyre vesker, men da har jeg spart av min egen lønn og lagt av penger hver måned. Samme gjelder reiser. Og akkurat nå har jeg kjøpt ny bolig, så da er det sikkert lenge til jeg får spart opp til bunad. Så da vet dere!
Jeg trodde jeg skulle gå til psykolog for å snakke om at jeg har det vanskelig, men noe av det vi har endt opp med å snakke mest om er at jeg er så redd. Redd for ting som andre kanskje tar lett på.. Som å bruke penger, så jeg sparer heller som en gal. Ikke for å gi trygghet til meg selv engang.. Jeg er i tillegg redd for familiemiddager hos andre familier, altså LIVREDD. Det er det skumleste jeg vet. Og jeg aner ikke hvorfor det er sånn? Men heldigvis er jeg klar over det, reflekterer rundt det og jobber med å bli bedre. Ikke at man skal kaste rundt seg med penger, men det hadde jo vært greit å leve litt.. Ja, jeg eier fine ting og jeg har opplevd masse kult, men det kommer alltid med en forferdelig bismak av dårlig samvittighet. Noe av det første jeg sa til psykologen min var at jeg har et mål om å tørre å kjøpe et nytt sted å bo, og en bil. Det at jeg faktisk har turt synes jeg er helt magisk!
Du har brukt ganske store summer på puppe-, nese- og rumpeoperasjoner da 🙂
Anonym: … Som jeg sparte til, virkelig ønsket å gjøre og hadde mega-angst etterpå for at jeg hadde brukt penger på. Er jo det som er problemet, at mitt forhold til penger er veldig anspent og at jeg ikke kan “unne meg noe” uten at det føles dritt. Men, takk for tidenes mest åpenbare kommentar, jeg forsto den ville komme 🙂
Jeg har aldri kommentert på en blogg før, men gjør ett unntak nå. Man skal ha bein i nesa for å være så offentlig og samtidig så ærlig. Du vet at det alltid sitter mange nisser å leter etter noe å ta deg på. Likevel tørr du å være helt åpen. Jeg synes det er rått. Stå på! Jeg krysser fingra for at du får det bra i det nye rekkehuset.
Du har jo en del dyre merkevesker som du skriver, og reiser på fine ferier osv. Føler du mer «glede» av slike ting enn å kunne eie din egen tradisjonelle bunad? I og med at du prioriter det.
Forresten har jeg ingen formeninger om hva du burde/ ikke burde bruke pengene dine på, vi liker forskjellige ting og hva vi velger å bruke penger på er vår egen sak. Jeg er bare nysgjerrig!
Ønsker deg alt godt 🙂
Har det på samme måte. Det er vel en av de negative sidene med å vokse opp med lite penger. Bare å spise ute med venninner gjør meg anspent.. Jeg er 21år og målet mitt er ikke å bli rik som mange andre på min alder ønsker. Jeg vil bare ha helt normalt med penger, så mine barn slipper å ha de tankene jeg hadde som liten. Samtidig som jeg vil at de skal forstå at penger ikke er en selvfølge. Aldri vært på ferie i et annet land med familien, og det er noe jeg håper kan skje før mamma og pappa blir for gamle. Vet at de har mye dårlig samvittighet for at jeg og søsknene mine har vokst opp som vi har gjort, men jeg føler egentlig ikke jeg ville bytta det bort. Jeg er økonomisk, vet hvordan man bruker penger smart, og har alltid noe på sparing. I steden for sydenferier hadde jeg hele sommeren med besteforeldrene mine, det er de fineste feriene jeg kan tenke meg. Takk for at du snakker så åpent om det. Følte meg alltid som den eneste som hadde det sånn da jeg var liten og gjorde alt for å skjule det. Stor klem❤️
Hei! Har det litt på samme måte. Har alltid vert flink med penger og siste årene har jeg hatt en godt betalt jobb. Grunnen til at den er godt betalt er fordi jeg er borte gjerne 7-8 mnd i året.. er flink å spare og har kjøpt både leilighet, bil, mc og reist det jeg vil. Problemet mitt er når det kommer til «dagligdagse» ting. Har omtrent alltid tomt kjøleskap, kjøper inn for kanskje 2 dager i gangen, i frykt for å kaste mat(og penger). sliter også med venner og familie som forventer at jeg skal spandere/at jeg alltid skal ha råd til den minste ting. Men de ser ikke at jeg ikke har lyst til å arbeide så hardt som jeg gjør å sløse bort pengene. Får også helt noia om jeg møter en kjekk fyr og så viser det seg at han har dårlig økonomi. Så det er vel som de sier, penger gjør deg ikke lykkelig.
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver men på at litt annet grunnlag. Selv har jeg vokst opp i en familie som har ganske god råd, ikke rike men har reist bort 2-3 uker hver sommer og generelt levd godt. Dette har gjort at jeg er vanvittig redd for å sløse med penger. Jeg virkelig hater å bruke penger på noe jeg ikke absolutt må ha. Jeg å samboeren min kjøpte leilighet i fjor sommer og det gjorde vondt langt inn i sjela. Hjelper jo ikke at jeg enda er student (4 av 5 år så snart ferdig) og dermed har mer begrenset inntekt selv om jeg jobber. I likhet med deg foretrekker jeg å spare i lang tid og bruke pengene på noe jeg ønsker. Som å reise. det gir jo så gode minner resten av livet !
Jeg hater også å spise middag hos andre familier! Hater å spørre om de kan sende noe, hater at de ser hvor “mye” jeg spiser, hater generelt når folk kommenterer hva eller hvor mye jeg spiser. Jeg spiser meg aldri mett hos andre. Men liker du ikke å spise hos familien til Kasper heller? Og du har skrevet at du har spist hos familien til Joakim, går ikke det bra heller?
Kathrine: Ja jeg skjønner hva du mener.. Men det er kanskje litt bra å ha et sånt forhold til penger, men alt med måte..
Sigrid Elise: Tusen takk <3
Thea: Hm, jeg har egentlig ikke reflektert over det sånn,men siden jeg har prioritert på den måten må det nesten være sånn? Jeg bruker jo veskene hver dag, og reisene får man jo masse minner av.. Men nå tenker jeg at bunad er noe jeg har lyst på! Sånn virkelig 🙂 Den kan jo barnet mitt arve en dag også når den tid kommer.
Anonym: Jeg har det HELT likt som deg! Og det viktigste man kan få fra familien sin er, i bunn og grunn ikke materialistiske ting, selv om det hadde vært et pluss. Om foreldrene dine gir deg trygghet i deg selv er det aller viktigst. Jeg gjorde også alt for å skjule det da jeg vokste opp, så vet godt hvordan du har det. Stor klem ??
I: Herregud jeg har det helt likt på det med kjøleskapet, er det mulig.. Og jeg tenker også likt, at jeg ikke vil jobbe hele tiden for å så bare “drite i det”.. Men nei, det gjør deg absolutt ikke lykkelig.
Rachel: Å spise hos familien til Joakim er på en måte litt som å spise hos min egen familie siden jeg har et veldig nært forhold til familien hans, men jeg syntes det var skummelt i starten. Kasper sin familie går fint, MEN jeg tenker en del over de samme tingene som du sier over. Og kan bli ganske nervøs før. De er verdens snilleste folk så forstår ikke hva problemet mitt er, er akkurat som om jeg får sosial angst av det..
Hei Sophie! Jeg er fast følger av bloggen din og vil bare si at jeg blir veldig, veldig glad av innleggene dine for tiden. Det virker som du har det mye bedre, og det er fantastisk å endelig se det vakre smilet ditt:-) Masse lykke til med innflyttingen, og ikke la stresset ta over hehe. Digger deg.
Jeg må faktisk si meg helt enig! Har vokst opp med lite, fikk jobb tidlig, men alltid hatt angst for å bruke penger. Jeg får også angst når folk rundt meg (spesielt kjæreste) bruker mye penger, fordi jeg ikke unner de å sitte igjen med den følelsen jeg hadde da jeg var mindre og det var lite penger igjen. Jeg sparer alltid masse penger slik at jeg har en sikkerhet dersom noe skulle skje. Kan forresten også si at jeg føler på det samme med familiemiddager (spesielt andre sine familier), noe som jeg tror kommer av min usikkerhet. Dette handler nok mye om at jeg er veldig usikker på hva andre tenker om meg, da jeg selv tenker veldig mye. På mange områder kjenner jeg meg mye igjen i det du skriver, spesielt om høysensitivitet. Det er alltid kleint å være den ene som alltid gråter, som ikke tåler å bli snakket til og som prøver å aldri begå feil i frykt av å være til bry.
Du er ikke alene, og takket være deg vet jeg at jeg heller ikke er det! Takk for at du er du, og at du deler det du gjør! (Selv om det til tider kan være ubehagelig, så merker jeg selv at det hjelper å si det ut høyt)
Jeg har det helt likt sånn som deg at jeg blir skikkelig dårlig og kvalm etter å ha brukt mye penger på ting, selv om det har vært nødvendig. Jeg kan gå med dårlig samvitighet i flere månder etter å ha kjøpt litt dyrere ting, men jeg har faktisk vokst opp med over gjennomsnitte med penger hos mine foreldre og aldri hatt økonomisk bekymringer sånn sett. Det har jeg fått i etter tid når jeg har blitt voksen, jeg har enda dårlig samvitighet at jeg kjøpte en ny litt dyr vinterjakke i høst som jeg faktisk trengte.. Jeg elsker å spare alle mine penger, at jeg nesten ikke klarer å bruke masse penger på mat. Jeg har lest bloggen din lenge, og kjenner meg mye igjen av det du skriver. Velger å være anonym da jeg har et litt uvanlig navn og lett å kjenne igjen i et kommentarfelt. Takk for at du deler det du gjør!
Dine annonse innlegg like æ! Du skriv godt og personlig samtidig. Ikke noe stress og lese. Du e en ener på det:)
Du har jo turt å bruke penger på falske rompe operasjon din , det er ikke akkurat smarteste du har gjort. Helt ærlig så er du en dårlig forbilde. At du i det hele tatt kan ha dårlig samvittighet over noe burde være at du sprer dine psykiske problemer over nett og normaliserer gjør dine operasjoner! I lik linje som Isabel raad. Det er jo helt crazy at vi lar hvem som helst bli bloggere og være dårlig influencere for unge barn. Du burde jekke deg også ti hakk ned på å være så overfladisk når du snakker i snap.
Jeg mener du har nevnt at Kasper leser mer psykologiske bøker, hvilke?
Du har jo skrevet mange ganger at du har kjøpt dyre vesker som du begrunner med at du håper dine fremtidige barn kan arve. Hva med en bunad? Er jo en fantastisk gave til barn eller barnebarn 😊 Har selv arvet bunaden etter min bestemor, og setter så pris på den. Syns det er fint å vite at hun har brukt den, så hun er med meg hver gang jeg bruker den ❤
Hvorfor er det blitt sånn at man nesten blir sett ned på hvis man IKKE går med bunad? Seriøst.. Er bunad blitt sånn status greie? For min del syntes jeg ikke en bunad ser veldig classy ut men nærmere harry. Min mening altså. Jeg kan selv syntes noen bunader ser fine og sjarmerende ut, men jeg kunne aldri kjøpt meg en bunad da jeg veit at jeg blir grusomt fort dritt lei av ting. Hadde jeg kjøpt en bunad som sikkert 100 andre folk også bruker hadde jeg gått så fort lei av å gå med den om og om igjen. Samme med tatovering. Noen tatoveringer er drit kule men jeg kunne aldri skaffet meg en selv nettopp fordi jeg går sååå fort lei av noe jeg ser om og om igjen. Mener ikke at sofie elise ser ned på folk som ikke har bunad, men jeg har lest veldig mye rundt i år og i kommentarfeltet her og isabell sin at det virker veldig som om du ikke er like pen som andre om du ikke bruker bunad på 17 mai. Virker også som om det handler MYE om status. Når jeg leser sånt så veit jeg ihvertfall at jeg aldri kommer til og skaffe meg en bunad. Mange i familien min har det men kjenner altså jeg blir så lei av å se dem i de samme bunadene om og om igjen. Det er liksom ikke noe nytt eller spenning i det.
Linn: Bunad har nok stor sentimental verdi for flere, på grunn av arv. Det er jo en litt annen sak enn det du nevner, som at det er “status”. For mange er det nok dessverre slik ja, at det er flaut å ikke ha bunad. Det finnes riktignok helt sykt mange fine kjoler man kan bruke om man ikke har bunad, som for eksempel den i innlegget her <3 Det er jo minst like fint synes jeg!
Johanna: Det er så mange, han leser hver dag. Vet ikke om du tenker på de han leser i sammenheng med studie eller utenom? Jeg kan be han komme med noen anbefalinger om du ønsker? 🙂
Kine: Tusen takk skal du ha! Det blir jeg glad for å høre 🙂
Ingebjørg: Det er jeg helt enig i, og det ønsker jeg absolutt. Jeg skulle ønske jeg hadde arvet en bunad, så jeg vil gjerne at mine barn skal få den muligheten 🙂
Hei! Først og fremst, så godt å se at du har et “sunt” forhold til penger, at det ikke går til hodet på deg! Men veldig synd å høre med angsten du sliter med ifht dette.
Mener å huske at du har brukt bunad tidligere 17.mai’er, er ikke denne din? Den er jo så nydelig den du har brukt!
Stor klem til deg
Tina: Tusen takk 😀 Jeg har brukt mormor sin et par ganger på 17. mai <3 Den arver ikke jeg, men kusinen min.
Du må jo ikke ha en bil til en million heller da, finnes mange brukte som er i bra stand til en ålreit pris 😊
Gjerne det!
Mener å ha sett deg i både Lofot- og Nordlandsbunad? I et blogginnlegg skrev du: «Woho, gleder meg også til å ha på bunad den 17, flere som skal ha det på seg, såfall hvilken bunar har dere? Jeg har både lofot og nordlandsbunad!». Stemte ikke det alikevel?
Du skrev jo tidligere at du har to forskjellige bunader? Stemmer ikke det allikevel?
Ser du skriver at du verken har arvet en bunad eller har hatt råd til en. Er veldig mange som verken arver en eller kjøper en selv, men som får det som en konfirmasjonsgave av foreldrene sine 🙂 Jeg vokste opp fattig, men mamma og pappa fikk til at jeg fikk en bunad til min konfirmasjon. Det er den fineste tingen jeg eier og jeg har hatt den i 10 år allerede. Den betyr så utrolig mye for meg, særlig nå som begge foreldrene mine er døde. Jeg er så takknemlig for at de klarte å ordne en sånn selvom vi hadde det dårlig med penger <3
Anonym: Nja, jeg og noen i familien deler bunader som vi veksler i mellom. Så det er ikke mine, men mine til å bruke annenhvert år med kusiner. Derfor har jeg “to ulike” som vi deler på. De kommer riktignok ikke til å arves til meg.
M: Jeg, og noen i familien har delt på to bunader som vi har vekslet mellom å bruke. De er “mine” akkurat nå, på deling med de andre kusinene, men de kommer ikke til å bli arvet til meg (og den ene har nå blitt sydd inn til å passe kusinen min).
Det er sant! Kjenner mange som fikk til konfirmasjon, men det fikk ikke jeg.. Jeg forstår godt at den betyr så mye for deg da.. <3 Så fint at du har det fra foreldrene dine. Stor klem til deg.
Hei. Litt random spørsmål, men sist du hadde fikset negler på både hender og føtter (mener det var en grønnfarge), hvor fikset du dem da? Synes det så så fint ut.
Akkurat dette med penger minner meg veldig om gamle folk som har spart hele livet og aldri unnet seg noe. Pengene har deretter blitt gitt i arv og brukt på dritt! Det er absolutt viktig å spare, men det er også viktig å leve litt tenker jeg. Håper du klarer å få et mer avslappet forhold til økonomi, slik at du kan unne deg noe uten at det skal gnage på samvittigheten ❤️ Når det gjelder bunad tenker jeg at du eventuelt kan kjøpe litt og litt med tiden, slik at du får en komplett bunad etterhvert? Tenkt så fantastisk å ha en bunad du kan gi videre til generasjoner etter deg! En ny bunad er fint det, men det er noe helt spesielt med bunader som er arvet😍
Forresten, hvilken bunad hadde du eventuelt valgt og hvorfor?
Jeg er skikkelig dårlig med penger, så det skal jeg ikke si så mye om.
Det jeg kan si litt om er den følelsen av å være så mye redd! Den kommer fra ett sted i hjernen (som jeg ikke husker hva heter) som produserer adrealin og kortisol. Dette er de tinga som styrer ?fight or flight? refleksene til kroppen. Tenk litt på det som en slags alarm, som går av når noe virker farlig. Som en brannalarm.
Når man har angst og er redd kronisk/jenvlig så er det fordi denne delen av hjernen slenger ut for mye kortisol, og når den gjør det over lengre tid, så blir alarmen alt for følsom. Som om en brannalarm som går av bare noen tenner en fyrstikk i andre enden av huset. Da sender den ut en mengde kortisol, og om man fortsetter å være redd, så fortsetter den å sende det ut. Drt tar ca 20 minutter for kroppen å jobbe seg gjennom dette, normalt sett (for i løpet av den tida har du enten slukka brannen eller løpt ut av huset) men når man er konstant redd, så skjønner inke kroppen at den må slutte å produsere kortisol. Så da blir man redd av alt hele tiden.
Grunnen til at jeg kan dette er fordi jeg blir behandla for angst selv om dagen. Jeg har akkurat begynt med hypoterapi (som ligner litt på mindfulness, og heller ikke har en pendel foran ansiktet) for å lære den alarmen i hodet at ikke alt er liv eller død, og lære den å bli mindre sensitiv.
Jeg veit ikke om du kan dette fra før eller om det er noen nytte overhodet, men kanskje hypnoterapi kan være noe for deg? Verdt ett forsøk? For jeg veit hvordan det er å være redd og ha angst, og det unner jeg ingen.
Å, så nydelig du er når du smiler! Du stråler om dagen, på alle plan <3
Maria: Tusne takk <3