Jeg har helt glemt å fortelle dere dette, men jeg har faktisk fått dato for kjeveoperasjonen min – 17 oktober skjer det, endelig. Jeg skal da være innlagt på sykehus i tre dager sammenlagt, inkludert innleggelsen dagen før. Jeg gruer meg faktisk ikke i det hele tatt, til tross for alle smertene som venter (jeg skal jo tross alt knekke opp og flytte på hele underkjeven), men jeg ser utelukkende frem til å være et steg nærmere å bli kvitt reguleringen.
Til de som ikke har fått det med seg, så er grunnen til alt dette styret at jeg har 1,5 cm overbitt kombinert og kryssbitt. Jeg ble tilbudt regulering da jeg var yngre, men mest i forbifarten av en tannlege som spurte meg “vil du ha regulering”, noe jeg så klart ikke ville ha fordi jeg var ung og dum. Jeg innbilte meg vel at problemet skulle gå over av seg selv.. Jeg fikk avstøpning av tennene og bittet mitt i dag som dere kan se under her, såpass ille er faktisk overbittet mitt, men jeg har klart å skjule det relativt godt for omverdenen ved å gjøre det til en vane å presse frem kjeven når jeg er ute blant folk.
Når jeg ser denne avstøpningen innser jeg plutselig hvor sykt dette faktisk er, haha. Sånn ser bittet mitt ut akkurat nå.
Folk spør meg om regulering i voksen alder er “verdt det”, og det er nesten umulig for meg å svare på ettersom jeg ikke vet hvordan resultatet kommer til å bli. Jeg har heldigvis fått det dekket av staten siden problemet mitt er så omfattende, det skal godt gjøres når man er voksen. Så, siden jeg ikke betaler annet enn egenandel på 6000 kr fordelt over ett år, så er det jo “verdt det”, jeg har jo tross alt hatt konstant vondt i munnen i nesten 10 år. Å skulle ha de smertene resten av livet ville vært helt jævlig, så ett år med regulering + operasjon klarer jeg.
Jeg gikk først til Dentalia tannlegesenter, og de henviste meg videre til Svein Høymyr hvor jeg har gått det siste halve året med reguleringen. Anbefales, de er skikkelig flinke der 🙂
Hallo venner! Jeg håper dere har en fin mandag. Jeg personlig har skrivekveld, altså at jeg “låser” meg inne med litt avslappende musikk, tenner lys og bare skriver med stoppeklokke på. Ja, jeg setter alltid på tre timer stoppeklokke for eksempel, så skriver jeg og tar en pause, så tre nye timer. Det er ikke den beste dagen for skriving ettersom jeg er så sykt trøtt, til tross for at jeg sov hele 10 timer i natt. Forstår ikke hvordan jeg kan være sliten da.. Men deilig å sove lenge. Uansett, bortsett fra skriving skal jeg på en yoga-time, og det gleder jeg meg til 😊
Tidligere i dag møtte jeg min fine venninne Charlotte for lunsj. Vi har vært gode venner siden vi var 12-13 år gamle, men nå er man jo voksne med hver sin jobb etc. Men jeg er veldig glad vi klarer å holde kontakten. Vi snakket litt gamle minner, eiendom (hun er eiendomsmegler) og så spiste vi på Escalon, som jeg forøvrig anbefaler. Skikkelig digg og prisvennlig tapas!
Har dere noen ganger tenkt over hvor heldige vi i Norge faktisk er som enda har rent vann i springen? Det er svært få land i denne verden som har en slik luksus. Jeg tenker ofte på det, og spesielt når jeg pusser tennene. Dessverre er dette en luksus vi kanskje unner oss litt for mye av, for tenk hvor mye vann vi bruker uten å skru av kranen imellom? For eksempel dusje, vaske hender, pusse tenner, vaske litt og litt klær istedenfor alt på en gang, osv – for det er så viktig å spare vann! Selv om vi har mye vann i Norge, er det fremdeles miljøbelastende og høyt vannforbruk betyr mer avløpsvann som må renses. Vi i Norge må også gjøre vår del.
Da jeg fikk høre om den nye kampanjen til Colgate og filmen de har laget for Save Water, sa jeg ja til å dele med en gang. Å skru av kranen er nemlig det enkleste grepet vi kan gjøre for å spare vann! 2 minutter vann i springen er cirka 15 liter (!!!!), og det er mer vann enn mange i verden har for en hel uke.
SE DEN KORTE FILMEN HER:
Colgate ønsker å gjøre en forskjell, noe jeg synes er helt fantastisk siden mange av deres produkter er knyttet så tett opp mot vann. De har valgt å starte med tannpussen, og jeg slenger meg på! Så, hva med å pusse – skylle – pusse – skylle – OG skru av kranen inni mellom? En enkel vanesak!
Håper dere er med meg, det er det minste vi kan gjøre.
Hey og hopp. Haha, for en teit måte å starte et innlegg på! Men det er alltid det verste, starten. Dere har spurt meg om jeg har funnet noen fine jakker til vinteren som er billige og uten pels, som faktisk varmer. Jakken jeg har på meg i dette innlegget var så varmt at den var ubehagelig å ha på seg i går, men mot vinteren blir den perfekt. Den er fra nelly men jeg fant den ikke på nettsiden, kanskje den er utsolgt, men jeg skal si ifra om jeg finner den etterhvert. Bildene er fra i går da jeg og Kasper gikk tur, endte opp på et bakeri, og så gikk oss vill på veien hjem. Eller, jeg gikk oss vill, han fulgte jo bare etter meg, hehe. Men koselig var det!
De siste dagene har jeg hatt besøk av kjæresten min åpenbart, noe som har vært veldig fint som vanlig. En liten fakta: vi har så langt i forholdet aldri sett film eller serie sammen. Det er faktisk et ganske fint kjærestetips, ikke se film på første date for da ser man gjerne film på date nummer to, og så har man låst seg inn i sofaen. Vi går tur, snakker veldig mye, leser bøker og snakker om det vi leser, møter venner, går ut og spiser, fester.. Det er skikkelig hyggelig og vi skaper masse minner sammen hele tiden. Nå sier jeg ikke at vi aldri kommer til å se på film sammen for det kommer jo til å skje, men det har bare ikke skjedd enda, og vi har vært sammen siden mai.
I kveld reiser han tilbake til Tromsø og det blir trist som vanlig, men jeg har vendt meg til at det bare er slik forholdet vårt er, og det går fint 🙂 Det er så verdt det.
Herregud så glad jeg blir av all støtten jeg har fått de siste dagene fra dere. Takk!!!! Jeg blir helt rørt, dere er så fine må dere vite ❤ Og til dere som er i samme vanskelige situasjon som meg, jeg har tro på dere. Klarer jeg å stå opp for meg selv, så klarer GARANTERT dere. Jeg vet at saken vi kjemper er viktig for fremtidige generasjoner. Om den ikke gjør noe nå, vil den gjøre det i fremtiden.
Dessverre går jeg i fella og leser kommentarfeltet på nettavisene igjen.. Der kan man se at veldig mange (spesielt eldre) velger å fokusere på utseendet mitt istedenfor saken jeg faktisk går igjennom og prøver å kjempe, ikke på vegne av kun meg, men også på vegne av deres døtre. Menn, som poserer med barna sine på bilder sitter og kommenterer at jeg bruker for mye sminke og at jeg derfor ikke kan bli tatt seriøst i denne saken. Hvor er verden på vei? Er ikke dette en kamp vi alle burde kjempe sammen, er utseendet mitt relevant?
Dette er dessverre noe jeg er veldig vandt med. Om man bruker mye sminke eller har fikset på utseendet tar folk seg gjerne frihet til å komme med negative tilbakemeldinger som går på UTSEENDE. Det er jo fint at det ikke finnes noe verre å klage på, utseendet mitt, ditt og alle andre sitt kommer til å falme og vi skal alle bli gamle, og hver kveld vasker jeg ansiktet mitt rent. 😊 Men de som er slemme må våkne opp hver dag å være nettopp det, slem.
Noen siste visdomsord på tampen: vi må bli flinkere til å akseptere hverandre, hver og en, og uansett hvordan man velger å se ut. Jeg ser ikke hvordan mengden sminke jeg bruker skader noen andre? La meg få se ut akkurat som jeg vil, jeg ville aldri ha endret meg for noen andre enn meg selv til tross for all dritt jeg har fått iløpet av årene. Og nei, det at jeg bruker sminke betyr ikke at jeg ønsker å bli hverken voldtatt eller drept.
Og til alle dere andre, takk nok en gang for all støtte og for at jeg ikke føler meg alene om å kjempe en sak som er veldig tung og vanskelig for meg. Jeg har følt meg liten, nesten usynlig mot et stort og tungt offentlig system som kun har kjempet meg imot. Men sammen klarer vi dette!! Nå venter jeg spent på klagen av henleggelsen, som jeg har levert inn sammen med advokat. Jeg krysser alt jeg har. ❤
Klær er så mye mer enn bare klær. Det er en måte for mange å uttrykke seg på, det kan være frihet, det kan vise styrke, men det kan også være en begrensing. Jeg er vokst opp i en liten by hvor det var vanskelig å finne noe som skilte seg ut, og uten all verdens budsjett var det heller ikke enkelt å shoppe på internett. Miinto har nå gått foran med en fantastisk kampanje jeg gjerne vil dele med dere. “Find youself” handler om at man, uansett hvordan man ser ut eller hvilken historie man har, skal finne noe man liker på Miinto. Det er ikke tilpasset en type menneske. Du må ikke være en “fashionista”, eller “hipster” eller “elite” for å finne noe du liker – men det beste er, de har så godt utvalg at du kan være nettopp det.
Jeg vet ikke hvem du er, du som leser disse ordene akkurat nå. Om du sitter alene, om du sitter med venner. Om du er 12 år eller 40 år. Jeg vet ikke om du er ensom, eller om du er lykkelig. Det eneste som er sikkert, er at du leser disse ordene akkurat nå. Og til deg har jeg noe jeg vil si.
Nå som livet mitt er tilsynelatende perfekt på det private, begynner klumpen i magen som jeg har undertrykt i mange år å komme frem. Nå er det plass til å føle på sorg. Jeg har styrke til det nå. Alt jeg har undertrykt, fordi jeg ikke klarte å takle det før. Jeg tenker på alle som var slemme mot meg da jeg vokste opp. Jeg kan føle på klumpen i magen, angsten for å gå på skolen, hvordan jeg desperat prøvde å skulke fordi nok en dag alene i skolegården virket for mye å takle. Jeg er lei meg fordi lærerne så det, men ikke gjorde noe, og jeg er lei meg for at jeg ikke turte å si ifra og måtte bruke flere år på å bygge opp angst, som enda sitter der. En angst som gjør at jeg synes det er vanskelig å komme inn i rom med mange mennesker. En angst som gjør at jeg er livredd for å bli forlatt. En angst som gjør at jeg er redd alle vennene mine egentlig ikke liker meg. Jeg er lei meg fordi da jeg endelig turte å si ifra, som var først 10 år senere, da trodde ikke lærerne på meg og la skylden over på meg. “Det er din feil at du ikke har venner”. Det har gjort at jeg de siste årene har funnet meg i alt for mye fra alt for mange. Fordi jeg er redd for å være alene.
Jeg er lei meg for at et helt land til tider har pekt en anklagende finger i min retning, og fortalt meg “dårlig forbilde, det er din feil at jenter sliter”. Jeg fraskriver meg ikke alt ansvar, men jeg har i mange år blitt utelatt, mobbet og plukket på, og det har gjort at jeg personlig følte meg stygg. Etter mange år med selvforakt og timer hos psykolog, ble jeg plutselig kjent og skulle bære ansvaret til mange andres psyke på mine skuldre – når jeg så vidt klarte å bære meg selv. Da bestemte jeg meg for å legge lokk på følelsene mine, for noe annet kunne jeg ikke gjøre. Og så føler jeg at jeg har tråkket feil, igjen og igjen. Når jeg får høre at jeg har gjort noe galt så er det ikke såpass at jeg bare tenker “åh, da gjorde jeg feil”, jeg tar det som et enormt personlig nederlag hver gang jeg får høre at jeg ikke gjør jobben min bra nok. Jobben som forbilde.
Noen dager går jeg tilbake dit. Jeg blir slengt rett tilbake til å være hun uten venner, hun som gruer seg til å gå på skolen. Og jeg vet at noen av dere som leser dette akkurat nå føler det sånn. Kanskje du har venner, men likevel ikke føler deg sett. Kanskje du har en kjæreste som sklir fra deg, og det føles vondt. Kanskje du har foreldre som ikke bryr seg, kanskje du ikke har foreldre, kanskje du sliter med sosial angst, kanskje du sliter med en spiseforstyrrelse.
Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn at jeg ikke kan love deg at jeg alltid vil ta rett valg. Men jeg gråter med deg. Jeg har ikke telling på hvor mange netter jeg kan ligge våken og bekymre meg for deg som leser. At du skal se mitt liv og tenke at det er perfekt, slik kommer du aldri til å få det. Livet mitt er veldig bra, men det har det ikke alltid vært – og selv om jeg har det bra, så er den ryggsekken med alle årene fylt av angst og ensomhet ganske full enda, den bærer jeg med meg.
Men, den har gjort meg sterk. Den gjør at jeg tør å kjempe, og den gjør at jeg likevel tenker at jo, jeg kan klare dette med å være forbilde. Nettopp fordi jeg vet hvordan det er å ligge våken om natten full av bekymring. Nå som saken min ble henlagt hos politiet og jeg tilsynelatende ikke får noe støtte fra det offentlige systemet, så tenker jeg at NÅ er tiden inne for å kjempe, for nettopp DEG som tror du ikke klarer selv. Du, uansett hvem du er, jeg skal kjempe for denne saken fordi den er jeg sterk nok for.
Jeg er kanskje ikke perfekt, men jeg er sterk, og jeg er takknemlig for alle de vanskelige årene som har gjort meg slik. Det håper jeg du som leser dette også vet. Du er heldig som opplever alt du opplever nå, og du skal få lov til å føle på smerte i dag, i morgen, og de neste årene om du vil. Men tro meg når jeg sier, den smerten gjør deg jævlig mye kulere etterhvert.
annonse / denne bloggposten inneholder annonselenke
Nå har makeupartisten min, Dajana skrevet en fagbok om sminke som kommer ut i midten av oktober! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker, for et par år siden møttes vi for aller første gang, og vi begge har vokst så mye på hver vår kant. Hun er inspirerende på så mange måter, men mest av alt fordi hun enda er den samme som hun var akkurat da, bare sterkere. Gratulerer, babe – det føles nesten uvirkelig å ha så kule folk i livet sitt, hver dag!
(annonselenke) Den nydelige kjolen min finner du HER.
Som dere kanskje skjønner startet jeg dagen med litt makeup, fordi jeg skulle ha en liten photoshoot for en avis. Det gikk veldig fint! Og så har kjæresten min kommet på besøk igjen. Han bor til vanlig i Tromsø for å studere, men vi får til å møtes ganske ofte likevel. Nå reiser vi straks til Sri Lanka! Det føles nesten ikke virkelig, å skulle få oppleve et så fjernt land med noen man er så glad i. Jeg gleder meg sånn.
Nå skal vi ut å spise fordi vaskedamen kommer, og da klarer jeg ikke å være hjemme, får så dårlig samvittighet. Vi snakkes senere!
Nå får jeg gjennomgå igjen fordi jeg skrev at kjøtt fra industri er kreftfremkallende på lik linje som røyk. Det er for meg uforståelig at debatten nå dreier seg om at jeg tok feil (noe jeg forresten ikke gjorde, jeg bare formulerte meg litt teit, se artikkel her), istedenfor det faktum at kjøtt som er masseprodusert faktisk ikke er bra for deg, og at det er anbefalt å spise kun 500 gram i uka – noe som er svært lite, jeg vil tippe de fleste spiser mye mer i løpet av kun to dager. Skjønner dere ikke hvor jævla feil fokus det er å vektlegge at jeg formulerte meg klønete istedenfor det som faktisk er problemet her?
Kjøtt fra industri er uansett hvordan du vrir og vender på det dårlig for både deg og miljøet. UANSETT! Og argumentet “men vi har alltid spist kjøtt” er det dummeste jeg hører. Mennesker har også alltid vært rasister og satt kvinner nederst, for å sette ting på spissen. Takk Gud for at ting endrer seg, hvorfor skal man holde fast ved noe som ikke er bra? Kjøtt i seg selv trenger ikke å være feil, og det er ikke noe galt i å spise kjøtt i seg selv, men kjøtt som er masseprodusert er helseskadelig og miljøskadelig. Det er ikke mer komplisert enn som så.
Og nei, jeg er ikke en fanatisk veganer som sitter naken i et tre (selv om det ikke egentlig hadde vært så ille, haha), og jeg tror heller ikke jeg er bedre enn noen. De fleste jeg elsker og er glad i, spiser jo kjøtt uten at jeg tenker mindre om dem eller deres livsvalg, så klart. Jeg sitter ikke å kommenterer hva andre spiser når de spiser, liksom. Men.. Det er så viktig å bli opplyst slik at man i det minste kutter litt ned, det er ikke verre enn som så, og det er alt jeg prøver å si. Av en eller annen grunn tar folk dette fryktelig personlig og går til umiddelbart motangrep. De som styrer faktisk.no, som driver med faktasjekk og alltid skal ta meg, kan faktisk skjerpe seg litt. Jeg har referert til noe jeg så i en dokumentar hos netflix, som jeg igjen fant i en artikkel på the guardian, to aktører som i det minste forsøker å være seriøse, det jeg sier er ikke noe jeg har tatt ut fra løse luften. Uansett håper jeg folk leser artikkelen for der kommer det frem at kjøtt uansett ikke er bra for deg. Kan vi legge fokuset der, please? Istedenfor å klappe i hendene for at Sophie Elise er en idiot, nok en gang? Hva får man ut av det, egentlig?
Jeg har ikke noe problem med å spise for eksempel elg som har blitt jaktet på, rype etc. Jeg er ikke “fanatisk”. Men industrien, slik den er nå, er ikke forsvarlig for hverken helse eller miljø. Ta vare på dere selv og ikke minst fremtidige generasjoner, det er det viktigste 🙂
Nå skal jeg bare skrive ned alt jeg har i hodet i dette øyeblikk, uten å redigere meg noe etterpå. Enjoy.
♥ Dagbladet har, som en av flere medier, valgt å skrive om anmeldelsen min som ble henlagt (les saken her). Jeg setter pris på at dagbladet setter lys på et viktig tema, men det irriterer meg noe jævlig at de gang på gang bruker det styggeste bildet av meg fra 2015 når de har så mange andre fine bilder å velge mellom. Noen ganger lurer jeg på om avisene bevisst bruker stygge bilder av meg for å være kjipe, haha. En dame kom bort til meg på byen for litt siden og sa “du er så pen i virkeligheten, alle avisene bruker bare stygge bilder”. Der er jeg litt uenig for ofte er jeg også penere på bilder enn i virkeligheten, også i avisen. Men enkelte ganger jævlig mye støggere også. Ikke ta et bilde hvor jeg ser død ut, liksom.
♥ Det er likevel fint at media tar tak i en så viktig og ikke minst alvorlig sak. Hadde ikke vært så “vandt” til å stå i stormen ville alt med bildespredningen og truslene tatt knekken på meg for lenge siden, det er jeg sikker på. Hva skjer da om en jente på 12 år, som allerede har dårlig selvtilitt går igjennom det samme men blir møtt med motgang av systemet? Det er ikke til å fatte at liv skal måtte gå tapt, om ikke i form av drap, men i form av selvmord. Det er så mange som tar livet sitt på grunn av lignende saker, og hvor mange ganger må det egentlig skje? Jeg skal seriøst kjempe igjennom denne saken, om så resten av mitt liv, om det er hva som må til.
♥ Dere burde se “it” på kino. Den var helt sjuk. Jeg måtte klamre meg fast til Anne-Sofie under de fleste av scenene. I morgen skal jeg, hun og Marte se “mother!” som virker minst like bra. Så mye bra skrekk for tiden!!
♥ I går ble jeg endelig ferdig med lydbok-innspillingen av “forbilde”, og det var første gang jeg leste hele boken igjennom siden jeg ble ferdig med den. Jeg må bare si: så jævlig stolt jeg er for å ha skrevet en hel bok selv uten noe som helst hjelp. Da jeg leste igjennom nå igjen ble jeg nesten rørt over egen innsats og tenkte tilbake på alle sene kvelder hvor jeg nærmest skrev meg til krampe i fingrene, men det var så verdt det. Jeg skrev en bok for å formidle en historie jeg mener er viktig, om ensomhet, mobbing, depresjon og selvskading, kombinert med drømmer, håp og tro på seg selv. Jeg VET den kan være viktig for så mange. Jeg er glad jeg valgte å skrive på den måten, og ikke bare lage en bok om “her er jeg og alle mine hemmeligheter, kjøp den så tjener jeg penger”. Det har jeg hele tiden i bakhodet når jeg skriver neste bok nå, “forelska”. Den skal kunne bety noe, og hjelpe noen som har det vanskelig. Det er derfor jeg har fått den stemmen jeg har, det er jeg overbevist om.
♥ På snakk om lydbok, da jeg skulle si hadet til mannen som jeg har jobbet med under innspilling sa han “vi snakkes!” hvor jeg presterte å svare “NOT, jeg skal aldri gjøre det her igjen” og så lo jeg og gikk. Han lo ikke. Jeg håper ikke han tok det personlig, jeg mente bare at jeg aldri skal spille inn lydbok igjen for shit pommes frites så lang tid det tok. Og i tillegg er jo stemmen min ganske irriterende å høre på (synes jeg, andre synes forhåpentligvis ikke det).
♥ Om tre uker flytter jeg inn med Joakim og Fetisha fordi jeg skal pusse opp noe greier i leiligheten – igjen. Det blir første gang jeg bor med to venner og jeg må på toppen av det hele dele rom med Joakim, mest sannsynlig. Det kommer til å være koselig i cirka ett kvarter, helt til han vil se på serier i senga og jeg vil ta powernap og så har vi det gående, haha. NEIDA det kommer til å bli koselig. Håper jeg. La oss be. Elsker deg, Joakim.
♥ Jeg har aldri før vært på et så stabilt og trygt sted som jeg er akkurat nå, på det personlige plan. Jeg har det trygt økonomisk, jeg er i et fint forhold, familien min har det bra, jeg har det bra med meg selv.. Og slikt blir man ikke kreativ av. Eller, jeg kan jo sitte her å skrive om hvor bra jeg har det, men det er kanskje ikke så spennende for andre å lese om. Man produserer best innhold når man er nede i mørket, av en eller annen grunn. Det som hjelper meg når jeg skriver bok nummer to nå, er alle notatene jeg har skrevet på mobilen i løpet av det siste året. Da kan jeg gå tilbake til følelsen av å ha det vanskelig. Jeg har også spilt inn masse lydklipp som jeg hører igjennom.
♥ Med det sagt: før helgen følte jeg meg veldig nede. Jeg lå i en uke og lurte på hvorfor jeg skulle orke å stå opp om morgenen, om det i det hele tatt var noen vits, jeg gråt konstant og hadde en stor sorg inni meg so jeg ikke ante hvor kom fra. Nå er den plutselig borte. Det var vel bare hormoner, men det er fort gjort å glemme når man står midt oppi det.
♥ Nå leste jeg nettopp en kritikk av meg selv og Sandra Lyng fordi vi “kliner til” for de homofiles sak på instagram med #jævlahomo. Nå skal det sies at Gisle, som er programleder for serien er en nær venn av meg, serien er fantastisk og jeg oppfordrer alle til å se (gjerne med besteforeldre og foreldre om mulig). Det hjelper kanskje ikke at mange heterofile kjendisjenter kliner til på instagram for å fremme et budskap men så var vel heller ikke det poenget, poenget var å dra oppmerksomhet mot serien, og DEN kan gjøre en forskjell. Mer komplisert enn som så er det ikke. Jeg tror jo ikke at jeg og Sandra Lyng kan dra noen ut av skapet ved å være sexy på instagram å få likes, så jævla dum er jeg jo ikke. MEN at #jævlahomo sprer seg og at flere ser på serien, DET vet jeg kan hjelpe. Tada. Ferdig snakka og ferdig bitcha. Jeg er lei av at folk skal bli så jævlig krenka av alt hele tiden, den trenden er jeg lei av.
