alle de ærlige tankene i hodet

Nå skal jeg bare skrive ned alt jeg har i hodet i dette øyeblikk, uten å redigere meg noe etterpå. Enjoy.

♥ Dagbladet har, som en av flere medier, valgt å skrive om anmeldelsen min som ble henlagt (les saken her). Jeg setter pris på at dagbladet setter lys på et viktig tema, men det irriterer meg noe jævlig at de gang på gang bruker det styggeste bildet av meg fra 2015 når de har så mange andre fine bilder å velge mellom. Noen ganger lurer jeg på om avisene bevisst bruker stygge bilder av meg for å være kjipe, haha. En dame kom bort til meg på byen for litt siden og sa “du er så pen i virkeligheten, alle avisene bruker bare stygge bilder”. Der er jeg litt uenig for ofte er jeg også penere på bilder enn i virkeligheten, også i avisen. Men enkelte ganger jævlig mye støggere også. Ikke ta et bilde hvor jeg ser død ut, liksom. 

♥ Det er likevel fint at media tar tak i en så viktig og ikke minst alvorlig sak. Hadde ikke vært så “vandt” til å stå i stormen ville alt med bildespredningen og truslene tatt knekken på meg for lenge siden, det er jeg sikker på. Hva skjer da om en jente på 12 år, som allerede har dårlig selvtilitt går igjennom det samme men blir møtt med motgang av systemet? Det er ikke til å fatte at liv skal måtte gå tapt, om ikke i form av drap, men i form av selvmord. Det er så mange som tar livet sitt på grunn av lignende saker, og hvor mange ganger må det egentlig skje? Jeg skal seriøst kjempe igjennom denne saken, om så resten av mitt liv, om det er hva som må til. 

♥ Dere burde se “it” på kino. Den var helt sjuk. Jeg måtte klamre meg fast til Anne-Sofie under de fleste av scenene. I morgen skal jeg, hun og Marte se “mother!” som virker minst like bra. Så mye bra skrekk for tiden!! 

♥ I går ble jeg endelig ferdig med lydbok-innspillingen av “forbilde”, og det var første gang jeg leste hele boken igjennom siden jeg ble ferdig med den. Jeg må bare si: så jævlig stolt jeg er for å ha skrevet en hel bok selv uten noe som helst hjelp. Da jeg leste igjennom nå igjen ble jeg nesten rørt over egen innsats og tenkte tilbake på alle sene kvelder hvor jeg nærmest skrev meg til krampe i fingrene, men det var så verdt det. Jeg skrev en bok for å formidle en historie jeg mener er viktig, om ensomhet, mobbing, depresjon og selvskading, kombinert med drømmer, håp og tro på seg selv. Jeg VET den kan være viktig for så mange. Jeg er glad jeg valgte å skrive på den måten, og ikke bare lage en bok om “her er jeg og alle mine hemmeligheter, kjøp den så tjener jeg penger”. Det har jeg hele tiden i bakhodet når jeg skriver neste bok nå, “forelska”. Den skal kunne bety noe, og hjelpe noen som har det vanskelig. Det er derfor jeg har fått den stemmen jeg har, det er jeg overbevist om.

♥ På snakk om lydbok, da jeg skulle si hadet til mannen som jeg har jobbet med under innspilling sa han “vi snakkes!” hvor jeg presterte å svare “NOT, jeg skal aldri gjøre det her igjen” og så lo jeg og gikk. Han lo ikke. Jeg håper ikke han tok det personlig, jeg mente bare at jeg aldri skal spille inn lydbok igjen for shit pommes frites så lang tid det tok. Og i tillegg er jo stemmen min ganske irriterende å høre på (synes jeg, andre synes forhåpentligvis ikke det). 

♥ Om tre uker flytter jeg inn med Joakim og Fetisha fordi jeg skal pusse opp noe greier i leiligheten – igjen. Det blir første gang jeg bor med to venner og jeg må på toppen av det hele dele rom med Joakim, mest sannsynlig. Det kommer til å være koselig i cirka ett kvarter, helt til han vil se på serier i senga og jeg vil ta powernap og så har vi det gående, haha. NEIDA det kommer til å bli koselig. Håper jeg. La oss be. Elsker deg, Joakim.

 ♥ Jeg har aldri før vært på et så stabilt og trygt sted som jeg er akkurat nå, på det personlige plan. Jeg har det trygt økonomisk, jeg er i et fint forhold, familien min har det bra, jeg har det bra med meg selv.. Og slikt blir man ikke kreativ av. Eller, jeg kan jo sitte her å skrive om hvor bra jeg har det, men det er kanskje ikke så spennende for andre å lese om. Man produserer best innhold når man er nede i mørket, av en eller annen grunn. Det som hjelper meg når jeg skriver bok nummer to nå, er alle notatene jeg har skrevet på mobilen i løpet av det siste året. Da kan jeg gå tilbake til følelsen av å ha det vanskelig. Jeg har også spilt inn masse lydklipp som jeg hører igjennom. 

 ♥ Med det sagt: før helgen følte jeg meg veldig nede. Jeg lå i en uke og lurte på hvorfor jeg skulle orke å stå opp om morgenen, om det i det hele tatt var noen vits, jeg gråt konstant og hadde en stor sorg inni meg so jeg ikke ante hvor kom fra. Nå er den plutselig borte. Det var vel bare hormoner, men det er fort gjort å glemme når man står midt oppi det.

♥  Nå leste jeg nettopp en kritikk av meg selv og Sandra Lyng fordi vi “kliner til” for de homofiles sak på instagram med #jævlahomo. Nå skal det sies at Gisle, som er programleder for serien er en nær venn av meg, serien er fantastisk og jeg oppfordrer alle til å se (gjerne med besteforeldre og foreldre om mulig). Det hjelper kanskje ikke at mange heterofile kjendisjenter kliner til på instagram for å fremme et budskap men så var vel heller ikke det poenget, poenget var å dra oppmerksomhet mot serien, og DEN kan gjøre en forskjell. Mer komplisert enn som så er det ikke. Jeg tror jo ikke at jeg og Sandra Lyng kan dra noen ut av skapet ved å være sexy på instagram å få likes, så jævla dum er jeg jo ikke. MEN at #jævlahomo sprer seg og at flere ser på serien, DET vet jeg kan hjelpe. Tada. Ferdig snakka og ferdig bitcha. Jeg er lei av at folk skal bli så jævlig krenka av alt hele tiden, den trenden er jeg lei av.

 ♥ Jeg er seriøst trøtt hele tiden. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg