SÅ NÅ ER JEG GOD NOK?

Som dere vet kommer jeg fra en relativt liten by med rundt 25 000 innbyggere. Det sier seg selv at man vet hvem de fleste på egen alder er, og har på et eller annet tidspunkt noe å gjøre med absolutt alle. Vel, jeg var ikke den aller mest sosiale i mine yngre dager og holdt meg mest til en liten knippe av venner, og tro meg – disse kan jeg gjøre alt for. De har stått med meg da jeg var både ukjent, kjent, gal, ikke gal, deprimert, ikke deprimert, kjærlighetssorg etter kjærlighetssorg, holdt håret mitt når jeg har kastet opp på fylla, og vært min aller største heiagjeng. Girls, jeg elsker dere! Men nå til poenget. Dere andre som aldri har brydd dere om å si et ord til meg, utenom nå, når dere trenger noe? Dere kan holde kjeft.

For ja, etter at jeg ble stor på sosiale medier tikker det OFTE, og da mener jeg hver eneste uke inn meldinger fra “venner” i min gamle hjemby som aldri har ofret meg så mye som et blikk, et smil eller et hei eller en “bra jobba”, som ber meg om å dele det ene eller det andre, skaffe billetter til noe, be folk om å stemme på dem.. Det er en lang liste. Altså hva tror dere om meg? Jeg forstår at dere ikke mener å være frekk, men come on. Det kunne aldri ha falt meg inn å be et menneske jeg har oversett i alle de år (eller vært frekk med!), om å gjøre meg en tjeneste, når vi alle vet at jeg ikke skylder dere noen ting. Jeg er ikke verdt noe for dere som menneske, og dere er helt ærlig heller ikke verdt noe for meg.

Husker dere at dere kalte blogg for teit, at det var flaut, og hvordan dere skrev stygge tweets om meg på skolen? Vel, dere skulle tenkt litt annerledes før så kanskje jeg hadde orket å hjelpe til. Kanskje dere en dag kunne få bruk for meg til noe, og den dagen er idag. Jeg unner alle som har hatt det på den måten som meg, å en gang føle at de som var dritt mot deg behøver deg til noe, og så kan du takke nei. Guess what, dere får ikke en dritt for jeg er så ferdig med falske mennesker. PEACE!

(photo – Rolf Ørjan Høgseth for Luxushair by Sophie Elise. lanseres 7.desember på luxushair.no) 

 

SER JEG MER ÅPEN UT?

annonselenke


Det er rart for mye som endrer seg i omgivelsene bare man endrer hårfarge til noe litt mer “crazy”. Ikke bare føler jeg meg veldig annerledes, men jeg måtte vise legitimasjon for første gang på over ett år på butikken OG jeg kommer i samtaler med alle mulige slags mennesker. Kanskje jeg ser mer åpen ut, ikke vet jeg. En gammel dame var uansett den beste, hun må ha vært over 70 år og fortalte meg at hun ville farge håret lysegrønt. Hun lovet meg å gjøre det, så utrolig kult! Sånn vil jeg også være når jeg er 70, jeg tror nok jeg blir sånn også. 

Veske Louis Vuitton / sko her. 

Ellers venter jeg på snø og ordentlig vinter nå, det mellomstadiet vi har for øyeblikket er skikkelig kjipt.. Jeg elsker årstider, utenom når høst og vinter blander seg, bare uten snø. Her i Oslo er det masse tåke og sykt kaldt.

Nå venter et par timer med jobb hjemme, før jeg skal delta i en debatt og ikveld skal jeg på Tusvik & Tønne sin premiere på latter! Det blir morsomt 🙂 

HJELP MEG Å VELGE HEADER

Nå har jeg eeeendelig byttet header! Den er laget av Stephen Grindhaug, som for øvrig hadde en veldig fin blogg selv. Uansett så liker jeg headeren fordi den ser veldig “ryddig” ut, men samtidig så er jeg litt usikker på om jeg skal ha den, eller den her:

Den har @moliidae på instagram. 

Dere kan kommentere på facebooksiden min, og fortelle meg hvilken jeg burde ha! Sort hvitt og “stort”, eller farger og litt mindre? Hehe. 

 

JEG GRÅT PÅ BUSSEN I DAG

inneholder annonselenke

Vil dere høre noe skikkelig teit? Idag sto jeg på bussen og hørte på black eyed peas – pump it (av alle mulige sanger). Vi hadde koreografi til den som dans nummer 2 i mitt dansecrew, og jeg går igjennom hver eneste bevegelse i hodet den dag idag, jeg kan det jo enda. Tenk, nå er det ett år siden jeg var på trening med unique for første gang, så denne årstiden minner meg litt om all spenningen jeg følte på da. Jeg tenkte igjennom hele reisen med det programmet, at dere stemte meg helt til tredjeplass, at jeg klarte meg igjennom battle etter battle fordi dere stemte, og at jeg faktisk har dere i ryggen uansett føles så forbanna bra. Og så begynte jeg å gråte fordi jeg ble så rørt. På bussen.. Med “pump it” som soundtrack.. Dere tror kanskje det er klin umulig å grine til en slik sang, men jeg klarte det uten problem. Vel, tusen takk for alt, jeg tror 2015 har vært vårt desidert beste år! 


Jakke fra junkyard / sko fra nelly her. 

Forresten, så hadde jeg blitt så glad om dere stemte på meg som årets blogger HER! Jeg gleder meg masse til kjendisgallaen enten jeg vinner eller ei, og jeg vet jo at en stemme ikke er det viktigste, selv om jeg så gjerne vil vinne.  Jeg har allerede booket både stylist, hår og makeup så jeg er klar for å se fin ut uansett om jeg vinner eller taper, hehe. Men jeg håper jeg har markert meg litt som blogger dette året, og at jeg kanskje er verdig nettopp din stemme. For meg er årets blogger en som har klart å gjøre noe “større” med bloggen sin, og som har inspirert andre. Om deter meg for deg aner jeg ikke, men jeg kan jo håpe! Jeg har jo aldri vunnet noe før, men har vært toppblogger i 4 år. Wow, sykt at det har gått så lang tid! 

Jeg håper dere har det fantastisk. Det fortjener dere! (hilsen rørt frøken som tenker over hva vi har sammen). 

HAVFRUE ENJØRNING PRINSESSE = MEG

Jeg våknet opp i morges overbevist om at denne dagen kom til å være kjip uten noen spesiell grunn – enkelte dager er jo bare sånn. Men overassket ble jeg, da taxiselskapet jeg brukte spanderte turen på meg (teit å si, men de har vel kanskje lest bloggen og hvor mye jeg hater taxier) og etter det gikk dagen bare oppover med den ene fine hendelsen etter den andre. Jeg er i dødsgodt humor!

Det er vel ikke akkurat noe verre at jeg elsker mitt nye hår. Altså, jeg ELSKER det. Jeg føler meg som en liten havfrue / enhjørning / prinsesse, haha. Selv om jeg bare skulle ha dette håret i et par måneder lurer jeg på om det ikke blir litt lengre. Kanskje resten av mitt liv. Jeg skal ut å ta outfitbilder snart og jeg gleder meg sånn til å se hvordan det blir på litt bedre bilder! Enn så lenge har jeg bare tatt en hel haug av selfies.. Har måttet holde kraftig tilbake for å ikke legge ut alt på instagram. 

Nå må jeg vaske klær.. Litt mindre gøy. Men jeg har i det minste mitt fantaastiske hår, høhø. 

OMG, SE PÅ HÅRET MITT!

Altså.. TENK at dette er mitt hår? Helt sykt at jeg turte, men jeg er så fornøyd!


Det er igjen Sara Willhelmsen på hendrix hair pilestedet som har laget denne fantastiske fargen. Hun utfører mirakler på håret mitt gang etter gang! Nummeret hennes er 91794426 om dere vil bestille time hos henne. Mer talentfull og herlig jente må man lete lenge etter! 

Dere får flere bilder i morgen! Jeg var utrolig trøtt her, så jeg vil gjerne vise dere når jeg er fresh. Men visst, det ser fint ut?

Sara eier også hendrix hair i stavanger hvor hun kommer nå og da for å ha kunder, lære bort til ansatte etc. Hendrix Hair stavanger trenger søker flere ansatte forresten, så om du er frisør eller kjenner noen som er det, som kan tenke seg å jobbe med noen av de beste er det kanskje greit å søke? Vet jo selv hvor bra Sara er! Her finner dere annonsen hvor de søker.  Jeg skal muligens dra til hendrix i stavanger litt nå og da, for at Sara skal være der nå og da.. Så desperat er altså jeg etter å ha henne som frisør, haha! Men slapp av dere som bor i Oslo, hun skal jobbe her også 🙂 

Nå skal jeg spise og sove + nyte mitt fantastiske hår, haha! 

ER SQUATS DET ENESTE SOM ER VERDT Å KLAPPE FOR?

… Nei, dette er ikke et innlegg som skal handle om hvor vanskelig det er å komme seg på trening eller legge om til en sunn livsstil. De fleste inspirerende tekster jeg leser på blogger handler jo om nettopp dette, dessverre. Ikke ta meg feil, for å trene er bra. Det er bra å ha en sunn livsstil. Men det virker som om jenter kun motiverer hverandre til nettopp dette. “Kom igjen, ta noen squats, du kan klare det!” eller “det er ikke så vanskelig, bare jogg den ekstra mila!”. Det er bra at vi jenter prøver å pushe hverandre mot noe, og at vi støtter hverandre, men det handler jo om bare.. kropp? 

Jeg vet at jeg har vært med på å skape et visst ideal, og jeg står enda for hva jeg mener er fint på meg. Jeg liker store pupper, stor rumpe og en slank figur på meg selv, og om jeg skulle ha gjort alle fornøyd ville jeg ikke ha eksistert. Når det kommer til deg selv og ditt eget utseende må du gjøre nettopp det som gjør deg glad. Men jeg handler om så mye mer, og det gjør du også. Ved å legge fokuset i dette innlegget på mitt utseende, begrenser du også deg selv. Du vil ikke høre på hva jeg sier. Du låser deg for nye innputt. 

Men, hva om vi hadde brukt halvparten av tiden på å motivere hverandre til å være litt tøffe? Gi litt faen? Heve stemmen litt? Heie hverandre fram på et litt dypere plan enn bare stor rumpe eller å løpe en mil raskere enn sist uke? Jeg vet ikke hvor jeg vil med det jeg skriver nå, for det vet jeg aldri. Men er ikke det litt av poenget? Man skal kunne snakke om det man tenker på, og man skal bli applaudert for at man tør, for det er det veldig få som gjør. 

Det finnes så utrolig mange tøffe jenter (og gutter!) der ute som ikke tør å si en dritt, fordi man er så vandt til å bli satt i bås. Og har dere merket at om en jente får et kompliment er ofte noen raske på å si noe negativt om henne, bare fordi man føler seg truet? Som om men gutt sier “åh, hun er så sykt deilig, og morsom i tillegg!” så sier kanskje du “men hun er veldig dum / jeg har hørt at hun er en hore / hun er alltid gal når hun drikker”. Føler du deg truffet? NEI, nei, nei! Det senker bare din egen verdi noe så grusomt, tro meg! Vil du at andre skal se på deg som bedre enn henne? Som om det er en konkurranse? Da er faktisk det beste du gjør er å si “ja, det er hun. Hun er helt fantastisk”.

Så vær så snill jenter. Vi er så flinke til å heie hverandre på trening og å heie hverandre opp til å miste 10 kg. Hei hverandre opp til å være et sterkt menneske også, så kommer vi nok jævlig mye lengre i denne likestillingskampen.

 

Ps: jeg kommer enda til å legge ut bilder av kroppen min etc, det ene utelukker ikke det andre siden alle skal begynne å rope dobbeltmoral så lenge man mener noe som har en viss dybde, for å så spille på sex. Det er jo akkurat det jeg mener, man skal gi hverandre litt creds nesten uansett hva man sier eller gjør, så lenge man tør. Ikke bare om man løfter 10 kg tyngre enn i går. 

FOR EN RAR TING DET ER Å LEVE

“For en rar ting det er å leve”.

Det var det siste jeg sa i går natt før jeg sovnet. Robin svarte med “kan du åpne vinduet?”. Jeg rakk ikke, jeg ble borte. Inn i drømmeland. 

For ja, for en rar ting det er. Det å ligge å føle enhver celle i kroppen, det å føle blodet strømme. Det å føle hjernen jobbe, og at hjertet banker. For en rar ting det er. Har dere meditert før? Dere bør det. Føle på kroppen, føle på livet. Det er alt vi kjenner til, men det er midlertidig. Kanskje døden føles større, kanskje den føles bedre, ikke vet jeg. Men for å kjenne at man lever trenger man ikke adrenalinkick eller dop. Du trenger bare deg selv.

I går da jeg var på butikken hørte jeg navnet mitt. “Sophie Elise”. En eldre dame kom nærmest løpende igjennom lille bunnpris for å gi meg en klem. “Du er så tøff, du”. Jeg plukket med meg fiskesuppe fra toro, snakket litt og gikk videre. Burde jeg sagt mer? Smilt litt bredere? Idag etter et møte på en kafe kom sjefen fra stedet vi var på løpende ned trappen. “Jeg må hilse på deg” sa han. Han var også eldre, eldre enn pappa. “Du gjør det veldig bra”, sa han. Jeg smilte, snakket litt. Sa jeg skulle komme tilbake. Nå gjør jeg jo sikkert det, også. 

For en rar ting det er å høre man aldri skulle bli noe, men så blir man det likevel. For en rar ting at jeg ikke vet hvor jeg skal. For en rar ting det er å leve.

Det var mine tanker på morningen før jeg shottet vitamin B for hest slik at håret mitt skal vokse. Smaker ekkelt. En sånn overfladisk greie. Et morgenritual.


.. Og så lekte jeg litt med hunden min. Han er så liten. Jeg lurer på hva han tenker. Jeg elsker deg, Charlie. Hver dag er jeg redd for å ikke passe godt nok på deg. Du er noe av det viktigste jeg har. 


Turen gikk videre til frisøren. Her sitter jeg nå, venter på å farge håret. For en rar ting det er å leve. Om jeg dør innen et par år, vil jeg ikke at det skal stå “evig elsket, dypt savnet” eller noe sånt på gravsteinen min. Jeg vil at det skal stå “for en rar ting det er å leve”. 

Og for en rar ting det er å ha klart det man ville klare. Hva nå?

 

VIDEOBLOGG – MINE HÅRFAVORITTER

i samarbeid med coverbrands

Og for ordens skyld til dere som ikke gidder å se videoen (men det burde dere for jeg er morsom).. Her er altså produktene! 

Bastiste volume – tørshampo er jeg helt avhengig av! Ikke bare ser håret mindre skittent ut, det ser også kaldere ut, og gir volum.

Alexander Sprekenhus hårkur – denne har jeg faktisk fått anbefalt av frisøren min, og den er så god! 

Tangleteezer – hårbørste som sliter minimalt på håret, fungerer perfekt på extensions! Finnes i mange farger.
GHD heat protecting spray – Denne er varmebeskyttende, hjelper også på hold og til å forme håret slik du vil.
Ghd final fix spray – denne er på 75 ml så den er perfekt å ha i vesken! Den gir et fast men mykt hold som hjelper til å motvirke statisk hår.

Rabattkoden SEHAAR gir 15 % rabatt på alle hårprodukter ut 05.11.2015  (gjelder ikke allerede nedsatte produkter). Alle hårprodukter finner dere her. 
Ellers kjører coverbrands som de fleste andre nettbutikker Black Friday den 27 november, meld dere på eventet deres på facebook her for å kunne følge med på tilbudene! 

 

VI TRODDE IKKE DET SKULLE GÅ




Min hverdagsuniform er som regel denne herlige jakken, en treningstights og joggesko, og slik så jeg også ut idag.  Disse bildene knipset jeg med Joakim for et par timer siden! Vi trodde helt ærlig ikke disse bildene skulle bli noe fine ettersom vi ikke begynte før det var mørkt ute, og at vi i tillegg ikke gadd å holde på i mer enn 20 minutter. Men de funket!  Ellers er det mandag, mye å gjøre, og vi hadde nettopp en stooor rengjøring her hjemme. Vi snakker å skrubbe hver en liten krik og krok av de 49 kvadratmeterne jeg bor på.. Det er deilig å sitte i en ren og pen leilighet nå i det minste. 

Ps: vinneren av Hunger Games konkurransen er trukket, og har blitt kontaktet på mail! Misunner de heldige vinnerne som får en så fantastisk tur til London, jeg!