FOR EN RAR TING DET ER Å LEVE

“For en rar ting det er å leve”.

Det var det siste jeg sa i går natt før jeg sovnet. Robin svarte med “kan du åpne vinduet?”. Jeg rakk ikke, jeg ble borte. Inn i drømmeland. 

For ja, for en rar ting det er. Det å ligge å føle enhver celle i kroppen, det å føle blodet strømme. Det å føle hjernen jobbe, og at hjertet banker. For en rar ting det er. Har dere meditert før? Dere bør det. Føle på kroppen, føle på livet. Det er alt vi kjenner til, men det er midlertidig. Kanskje døden føles større, kanskje den føles bedre, ikke vet jeg. Men for å kjenne at man lever trenger man ikke adrenalinkick eller dop. Du trenger bare deg selv.

I går da jeg var på butikken hørte jeg navnet mitt. “Sophie Elise”. En eldre dame kom nærmest løpende igjennom lille bunnpris for å gi meg en klem. “Du er så tøff, du”. Jeg plukket med meg fiskesuppe fra toro, snakket litt og gikk videre. Burde jeg sagt mer? Smilt litt bredere? Idag etter et møte på en kafe kom sjefen fra stedet vi var på løpende ned trappen. “Jeg må hilse på deg” sa han. Han var også eldre, eldre enn pappa. “Du gjør det veldig bra”, sa han. Jeg smilte, snakket litt. Sa jeg skulle komme tilbake. Nå gjør jeg jo sikkert det, også. 

For en rar ting det er å høre man aldri skulle bli noe, men så blir man det likevel. For en rar ting at jeg ikke vet hvor jeg skal. For en rar ting det er å leve.

Det var mine tanker på morningen før jeg shottet vitamin B for hest slik at håret mitt skal vokse. Smaker ekkelt. En sånn overfladisk greie. Et morgenritual.


.. Og så lekte jeg litt med hunden min. Han er så liten. Jeg lurer på hva han tenker. Jeg elsker deg, Charlie. Hver dag er jeg redd for å ikke passe godt nok på deg. Du er noe av det viktigste jeg har. 


Turen gikk videre til frisøren. Her sitter jeg nå, venter på å farge håret. For en rar ting det er å leve. Om jeg dør innen et par år, vil jeg ikke at det skal stå “evig elsket, dypt savnet” eller noe sånt på gravsteinen min. Jeg vil at det skal stå “for en rar ting det er å leve”. 

Og for en rar ting det er å ha klart det man ville klare. Hva nå?

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg