Lekte litt med min kjære Joakim idag. Vi har tenkt litt på å begynne med ukentlige videoblogger sammen, han er jo helt syk på å klippe og filme i tillegg til at vi har det veldig morsomt. Videoene må riktignok vente litt, for han skal snart reise i en måned, og så reiser jo jeg.. Men men, det er jo en luksus å ha en Gullruten-vinner til å ta bilder av seg, hæh? Haha jeg får ALLTID inn, i alle samtaler, at han har vunnet gullruten når jeg skal introdusere han for nye folk. Han bare “ja hey jeg heter Joakim, ja jeg jobber med regi og tar litt bilder” og jeg bare “JA OG HAN HAR VUNNET GULLRUTEN”. Viktig å skryte litt av de flinke, kreative menneske man er så heldig å få være rundt!
Først og fremst – jeg har såpass tiltro til dere lesere som mennesker at jeg regner med dere forstår at sist innlegg ikke var ment for å såre noen. Det var ikke ment for å henge ut, eller gå til personangrep. Det er jobben til noen jeg snakker om, selv om det er en personlig jobb. I dont want no drama! Og det tror jeg dere skjønner, men i tilfelle du skulle hoppe innom her som ny leser så ja velkommen og nei jeg er ikke slem.
Uansett da! Effektiv og fin dag. Startet med trening hos min PT på fitfactory, etterfulgt av besøk hos hudlegen (skal begynne på iso igjen.. pokker), og så filmet jeg siste del av reklamefilmen jeg har medvirket i. Den kommer på tv nærmere jul! Og så.. Så tok jeg bilder med Joakim. Og nå.. skal jeg jobbe på pcen. Forhåpentligvis rekker jeg å se shrek 4, jeg har sett alle de tre andre filmene på rekke og rad de siste dagene, haha. Litt av en maraton, de filmene er så bra da! Joakim bare “hvordan rekker du alt du gjør, OG ha shrek-maraton!?”. Prioriteringer, altså..
(annonselenker) Cardigan finner dere her / topp her
Vi blogges om litt, folkens! Og ja jeg fikk mobilen min tilbake, en mann hadde funnet den og lagt den på lading, woho!
Det er nå hele 7 år siden jeg begynte å lese blogg for aller første gang. Det er lang tid! Jeg vet ikke hvilke blogger dere leser, men jeg personlig leser kun et knippe norske bloggere hver eneste dag, og så er det flere jeg er innom et par ganger i uka. Jeg liker bloggere som er åpne på bloggen sin og tør å være litt på kanten. Og med “på kanten” så mener jeg ikke å gjøre hva som helst for å provosere eller å få klikk, jeg mener de som tør å si sin mening og viser mennesket i seg. Derfor er det vel kanskje ikke noen overasskelse at mine favoritter er Kristin, Marna og Ida Wulff. Jeg elsker bloggene deres på ulike måter, Kristin gir meg en haug av inspirasjon, masse latter og hun er kliss lik på bloggen som hun er i virkeligheten. Marna er en utrolig klok og varm dame som jeg har lært mye av, mens bloggen hennes skiller seg ut blandt alle andre i måten hun legger opp innlegg som om det var en slags.. tegneseriestripe? Haha. Ida har jeg lest i alle de år, hun var den som inspirerte meg til å starte. Hun har flere tekster jeg må tilbake for å lese gjentatte ganger, fordi tekstene hennes gir meg noe.
Tro meg når jeg sier det, 99% av bloggerne jeg har møtt er utrolig mye “bedre” mennesker i virkeligheten enn på bloggen, så ikke oppfatt meg feil! Ta for eksempel Andrea Badendyck, da. Hun kan – ærlig sagt – noen ganger virke litt “grunn” på bloggen eller eventuelt overfladisk (sorry Andrea, haha) men dette er nok fordi hun har fått så mange stygge kommentarer opp igjennom og ikke tør å skrive helt hva hun mener – for hun mener mye. Hun og jeg har det så morsomt sammen, hun er en sterk person som absolutt ikke er en idiot og heller ikke er hun overfladisk. Hun har vært igjennom mye og jeg kan relatere meg til henne på et personlig plan. Og ja, Annais er også jævlig kul. Hadde vel egentlig ikke noe spesielt inntrykk av henne før vi møttes, men hun er en av de morsomste jeg ever har møtt med en skikkelig herlig humor! Caroline (fotballfrue) er varm, ydmyk og en god person som ikke fortjener en dritt av hva hun har måtte gjennomgå. Jeg kan gjerne skryte i en eeevighet jeg, for det finnes mange dyktige i min bransje.. Jeg kunne fortsatt i hundre år med skryt av ulike mennesker her.
Men.. Så har vi jo disse som det har blitt litt skriverier om i det siste som gjør alt for klikk. Og ja, det er et enkelt triks i boka som man gjerne kan kjøre på med – folk biter jo på. Tips til ting å ha i bloggen: 1. En traumatisk hendelse i ditt liv som kanskje ikke var så ille likevel. 2. Sex. 3. Lik dette innlegget om du vil ha / se / høre / vite hvordan jeg er i senga / se sexfilmen til meg og Robin 4. reklamere for shai barberhøvler mens Robin nærmest tar meg i doggy på bildet (altså nå setter jeg den på spissen men noen er jo nesten der). Eller så kan man jo skrive sånt “TREKANT MED MIN BESTE VENN OG KJÆRESTE” og så handler det egentlig ikke om meg, men generelt. Forstår dere..? Overskriften tilsier så mye, men innlegget er veldig på overflaten.
Føler ikke du deg som leser lurt? Føler ikke du at man som blogger og bloggleser skal ha et forhold som er bygget på respekt? For all del gjør som man vil gjøre, men gjennomskuer dere ikke når noe kun er gjort for PR? Og for meg sitter det veeeeldig langt inne å skulle skrive noe for å lure leserne mine inn på bloggen. Jeg kan gjerne “provosere” for å få fram et poeng om noe jeg mener er viktig (palmoljegreia, flyktninggreia), men da driter jeg i om det blir lest via min blogg eller om f.eks dagbladet kopierer hele innlegget og jeg ikke får noe trafikk, det viktigste er at folk ser det. Det sitter også veldig langt inne i meg å skulle stille meg opp i lite klær med selvutløser, bare “fordi”. Kropp er fint, det er fantastisk! Men ja, jeg føler jeg har skrevet et dårlig innlegg om behovet for å flashe tits er der for å dra oppmerksomhet. Det skjer, men da føler jeg meg ikke så veldig flink, as.
Jeg personlig kunne aldri i hele mitt liv ha spillt rundt på mitt forhold med Robin, til min familie, grusomme ting jeg har opplevd med syke overskrifter for å få noen treff på bloggen. Det er privat! Personlig er helt ok, men privat..? Skal jeg skrive “åh nå er ting vanskelig med kjæresten, jeg vet ikke om jeg vil ha han eller ei, lik innlegget om du vil vi skal være kjærester” forstår dere hva jeg mener? Å selge følelsene til seg selv, til de rundt deg, for hva da..? Det er også flere bloggere som skaper hendelser i livet sitt, for å ha noe å blogge om. Later som om man har hatt en slåsskamp, kjæreste, det ene og det andre – for klikk. Say wut?
Jeg vil gjerne kunne skrive litt av meg på bloggen her også, om det er OK for dere. Selv om dere kanskje mener jeg er en bitch nå. Jeg har et godt forhold til alle de bloggerne jeg snakker med og er i dialog med ofte, så dere vet jo hvem dere er, og håper ingen føler seg unødvendig truffet av dette. Det er mer til dere lesere da, blogg er en jobb men det er uansett personlig. Dere åpner dere for meg. Dere skal ha tillit til meg, og jeg til dere. Slik føler jeg det, da.
I dag har vært en ordentlig kjip dag for meg om jeg skal være helt ærlig. Det har vært mange ting som har skjedd på privaten og på toppen av det hele ble mobilen min stjelt igår. Jeg trodde først jeg hadde mistet den, men ettersom jeg hadde 8% batteri da den forsvant for 20 timer siden, og når jeg nå ringer den er den enda på, så tror jeg den har blitt stjelt. Jeg la ut en video på instagram igår og etter noen minutter var telefonen borte, og jeg har lett som en gal. Jeg tror faktisk jeg har ringt min egen telefon 90 ganger, men den er jo enda på.. Så det ser ut som om noen har stjelt den, og satt den i en lader? Slik at de kan se på telefonen min..? For jeg kjenner telefonen min (haha), den ville ikke holdt ut i så mange timer med så lite batteri, når det alltid er aktivitet på den. Dessverre har jeg en kode som ikke akkurat er vanskelig å gjette, så jeg er veldig trist nå.. Det er ikke noe problem å komme inn på min telefon og jeg som de fleste andre har masse privat der. Så om noen vil krenke meg, ydmyke meg, så får de nok til det.
Telefonen min er også eneste måte jeg kommer meg på facebook via pc eller noe annet sted, fordi hver gang jeg logger inn får jeg en kode på telefonen. Så altså, null facebook, null telefon, null instagram og ingen kontakt med omverden generelt. Så all jobb jeg skal gjøre de neste dagene, alt føles som et forbanna stress og jeg får jo ikke sagt ifra til noen. Instagrammen min er kun også mulig å logge inn på via den telefonen. Farvel, 239 000 følgere..?
Det føles så rart at folk kan gjøre noe sånt. Jeg får ikke snakket med mine egne foreldre engang og sitter totalt isolert. Veldig, veldig jævlig føles det.. Og fordi bankkortet mitt nå er sperret pga at noen hadde tatt DET også, så får jeg ikke kjøpt ny telefon. Forøvrig får jeg ikke kjøpt noen ting.
Fin søndag, får man si. Jeg skal sove nå, for om ikke må jeg jo døgne for å komme meg opp i morgen. Alarm har jeg jo ikke, haha.. FAEN DA!
I dag er det farsdag, så jeg håper dere sier gratulerer til pappaene deres! Dessverre kan jeg ikke møte min pappa ettersom familien min bor i Harstad, og jeg har på toppen av det hele mistet telefonen min inatt haha.. Så ikke får jeg ringt heller. Men han får se det her, håper jeg! Og så satser jeg på at telefonen min kommer til rette, så får jeg ringt han også.
Her kommer et bilde av meg når jeg er nesten nyfødt i år 1995. Haha jeg ser ut som en kjøttbolle synes jeg! Og pappa ser så ung ut, ikke så veeeldig mye eldre enn hva jeg er nå. Jeg føler meg enda som et barn og langt ifra klar for å bli forelder selv, så creds til alle som klarer det.
I kveld var jeg så heldig at makeupartist Dajana Tomanovic kom hjem til meg for å legge sminken min! For en luksus på en lørdag da, dere 🙂 Så det har jeg gjort de siste timene, blitt sminket og snakket om sminke, haha..
Jeg viste henne bilder av hva jeg ville ha, så snakket vi litt sammen om hvordan vi kunne gjøre det om til noe eget. Fint med lilla i sminken når jeg har blått hår!
Jeg fant Dajana i en facebookgruppe, og hun har jobbet med sminke i tre år, i tillegg til å ha tatt kurs over hele verden av blant annet Kim Kardashian! Det er ganske kult, og har også gjort at hun er veldig oppdatert på det siste innen teknikker. Vi har allerede satt opp to nye sessions hvor hun skal sminke meg, jeg gleder meg masse til det! Dere burde sjekke ut siden hennes på facebook her, der legger hun også ut videoer osv. Sant jeg ble fin!?
Skjørtet og toppen jeg har på meg finner dere her.
Nå skal jeg i bursdag til en veldig god venninne, Marte! Vi snakkes i morgen <3
Da jeg fikk meg hund var det mange som sa til meg at det ikke kom til å gå. At jeg kom til å sende lille Charlie på første fly til Harstad fordi jeg ikke orker eller ikke har tid – det ble faktisk opprettet forum om dette, og folk veddet penger på hvor lang tid det kom til å ta.
Vel, han er her enda! Og vi har det veldig bra. Charlie er min store kjærlighet og jeg tenker på han hele tiden. Det høres kanskje rart ut, men etter at jeg fikk Charlie så er jeg sikker på at jeg kan klare mer enn jeg tenkte før, for nå har jeg noen som er avhengig av meg. Når kjipe ting skjer i hverdagen er han mitt “holdepunkt”, han er noe stabilt. Uansett om jeg er trist og lei må vi uansett ut å gå på tur, han må få mat, vi må leke. Det er fint! Samtidig er jeg veldig redd for å ikke gjøre alt rett, litt som en nervøs mor.
Han har masse leker, han får all maten han trenger og han får mye småsnacks som han koser seg med. Vi leker ute hver dag, han leker med andre hunder nesten daglig, i skrivende stund ligger han ved siden av meg i sofaen.. Og likevel sier jeg nesten hver dag “charlie er deprimert” selv om han sikkert egentlig ikke er det. Jeg sikter da til en spesifik hendelse hvor jeg sto på badet og sminket meg, og han ble lei seg for at jeg ikke kunne leke. Han kom inn med leke etter leke, og bare ventet på at vi skulle starte. Jeg hadde ikke tid, så da satt han seg med hodet bøyd ned. Og så gråt han. Herregud tenker kanskje du, det er jo en hund. Men han har en personlighet og veeeeeldig tydelige behov for lek, haha.
Jeg er redd for at han kjeder seg om natten når jeg ikke er der, jeg er redd han er trist om jeg er ute i noen timer (selv om han alltid ser ut til å ha det fint i følge baby-kameraet), og jeg er redd han ikke liker meg så godt, selv om han blir så glad at han tisser litt på seg når jeg kommer hjem.
Nå er Charlie snart fem måneder gammel, og i tidlig Desember drar han på sin første tur til Harstad – med en returbillett tilbake til Oslo, så klart. Jeg ser fram til at han skal få oppleve snø for første gang og ikke minst leke med de andre hundene, han elsker andre mennesker og dyr.
Disse videoene har jo blitt delt over alle hauger de siste dagene, men jeg klarer ikke å holde meg likevel. Det er så fantastisk bra! Rørende, morsomt, fint, vakkert.. Alt. Jeg tror halve Norge hadde Karpe Diem på hjernen i går!
Denne sangen her er jo litt av det samme jeg skrev om i flyktningsinnlegget mitt, altså om de som sitter i – gjerne kjellerleiligheter – og utrykker seg på nettet om ting de ikke burde si så mye om. Denne låten og ikke minst videoen er kunst, og jeg håper den får enkelte til å tenke seg om to eller tusen ganger. Når musikk får deg til å føle noe, da er det rett. Og dette er veldig, veldig rett.
Og denne, som er den kuleste videoen jeg har sett på kanskje flere år! Laget her i lille norge liksom. Det svir litt (veldig) i hjertet at jeg ble spurt om å være med i denne videoen som kona til Magdi, og at jeg måtte takke nei fordi jeg var på en annen jobb. Jeg skulle så ønske jeg fikk oppleve dette utrolige settet! Men herregud, det er jo en fantastisk video og jeg nyter den veeeeeeldig. Og Chirag med grått hår? HALLO??? SER SÅ BRA UT! Jeg er tidenes stalker på disse to gutta, har møtt en av dem en gang i en middag og da var jeg helt “hallo jeg har boka deres, genseren, jeg kan alle sangene, var i spektrum”.. Ja, dere forstår greia, hehe.. Heldigvis er de fine folk som tar sånt veldig bra, og snakker om alt annet enn seg selv faktisk.
Nå.. Nå har jeg så vondt i magen på grunn av gluten at jeg holder på å DØ, haha. Enhver setning jeg skriver her et krampetak, men jeg kjemper på, haha!
Dette har vært en ganske vanlig torsdag, egentlig. Jeg har jobbet, jobbet, jobbet.. Og så tok jeg spraytan på spraytanhuset! Trodde kanskje jeg var finest med blek hud nå med det nye håret, men det er jeg ikke, hehe.. Jeg elsker å være brun, cant help it! Og glad jeg har klart å legge solarium på hylla. Jeg er usikker på hvordan fargekombinasjoner jeg bruker på spraytanhuset, men de som jobber der vet det.
Etter å ha blitt brun og fin jobbet jeg litt mer, før jeg tok turen til Lashes by Kasja. Jeg er så fornøyd med å gå der! Dette er andre gangen jeg er der på behandling, og jeg skal fortsette der så lenge det stedet eksisterer, haha. Jeg har ofte følt når jeg tar vippeextensions at jeg må ha vipper på toppen av det igjen, altså falske vipper. Men nå trenger jeg ikke det 🙂 De vet også hvilke lengder jeg bruker.
.. Etter alt dette så ble det noen drinker med venner, men jeg måtte holde disiplin å sitte hjemme og jobbe. Faktisk i skrivende stund fester folk rundt meg, og jeg sitter på mailen og prøver å få avtalene til å gå opp. Å være selvstendig er krevende med tanke på at man må være så disiplinert, det er vel det som skiller de som lykkes fra de som ikke gjør det. Et lite tips!
Altså dere.. Hvor fantastiske er ikke dere! Jeg deltok på en debatt på Lamberseter i dag om ungdom og press, og både før og etter debatten ble jeg overøst av snille ord og masse gode klemmer. Spessielt må jeg takke jentene Adele og Isabelle som satt fint plantet på første rad, de to søtnosene hadde printet ut bilder av meg som jeg fikk signere.. Hjertet mitt smelter! Jeg vet ikke helt hva det er som holder meg jordnær med tanke på hvordan jeg blir møtt av dere, jeg burde jo vært oppe blandt skyene haha. Men nei seriøst nå, tusen takk for at dere er så utrolig fine. Om dere bare visste hvor glad dere gjør meg! ♥
Vel ferdig på debatt dro jeg og min venninne Marte på premieren av Tusvik & Tønne sitt show på latter. Masse champagne, gode småretter og et fantastisk show! Og så etterfulgt av premierefest hvor jeg møtte mange kjentfolk. Nå kom akkurat kjæresten min hjem så vi skal rekke å kose litt før vi sovner! En sånn der fin dag, var dette.
