MIN MENING OM ANDRE BLOGGERE I NORGE

Det er nå hele 7 år siden jeg begynte å lese blogg for aller første gang. Det er lang tid! Jeg vet ikke hvilke blogger dere leser, men jeg personlig leser kun et knippe norske bloggere hver eneste dag, og så er det flere jeg er innom et par ganger i uka. Jeg liker bloggere som er åpne på bloggen sin og tør å være litt på kanten. Og med “på kanten” så mener jeg ikke å gjøre hva som helst for å provosere eller å få klikk, jeg mener de som tør å si sin mening og viser mennesket i seg. Derfor er det vel kanskje ikke noen overasskelse at mine favoritter er Kristin, Marna og Ida Wulff. Jeg elsker bloggene deres på ulike måter, Kristin gir meg en haug av inspirasjon, masse latter og hun er kliss lik på bloggen som hun er i virkeligheten. Marna er en utrolig klok og varm dame som jeg har lært mye av, mens bloggen hennes skiller seg ut blandt alle andre i måten hun legger opp innlegg som om det var en slags.. tegneseriestripe? Haha. Ida har jeg lest i alle de år, hun var den som inspirerte meg til å starte. Hun har flere tekster jeg må tilbake for å lese gjentatte ganger, fordi tekstene hennes gir meg noe. 

Tro meg når jeg sier det, 99% av bloggerne jeg har møtt er utrolig mye “bedre” mennesker i virkeligheten enn på bloggen, så ikke oppfatt meg feil! Ta for eksempel Andrea Badendyck, da. Hun kan – ærlig sagt – noen ganger virke litt “grunn” på bloggen eller eventuelt overfladisk (sorry Andrea, haha) men dette er nok fordi hun har fått så mange stygge kommentarer opp igjennom og ikke tør å skrive helt hva hun mener – for hun mener mye. Hun og jeg har det så morsomt sammen, hun er en sterk person som absolutt ikke er en idiot og heller ikke er hun overfladisk. Hun har vært igjennom mye og jeg kan relatere meg til henne på et personlig plan. Og ja, Annais er også jævlig kul. Hadde vel egentlig ikke noe spesielt inntrykk av henne før vi møttes, men hun er en av de morsomste jeg ever har møtt med en skikkelig herlig humor! Caroline (fotballfrue) er varm, ydmyk og en god person som ikke fortjener en dritt av hva hun har måtte gjennomgå. Jeg kan gjerne skryte i en eeevighet jeg, for det finnes mange dyktige i min bransje.. Jeg kunne fortsatt i hundre år med skryt av ulike mennesker her. 

Men.. Så har vi jo disse som det har blitt litt skriverier om i det siste som gjør alt for klikk. Og ja, det er et enkelt triks i boka som man gjerne kan kjøre på med – folk biter jo på. Tips til ting å ha i bloggen: 1. En traumatisk hendelse i ditt liv som kanskje ikke var så ille likevel. 2. Sex. 3. Lik dette innlegget om du vil ha / se / høre / vite hvordan jeg er i senga / se sexfilmen til meg og Robin 4. reklamere for shai barberhøvler mens Robin nærmest tar meg i doggy på bildet (altså nå setter jeg den på spissen men noen er jo nesten der). Eller så kan man jo skrive sånt “TREKANT MED MIN BESTE VENN OG KJÆRESTE” og så handler det egentlig ikke om meg, men generelt. Forstår dere..? Overskriften tilsier så mye, men innlegget er veldig på overflaten. 

Føler ikke du deg som leser lurt? Føler ikke du at man som blogger og bloggleser skal ha et forhold som er bygget på respekt? For all del gjør som man vil gjøre, men gjennomskuer dere ikke når noe kun er gjort for PR? Og for meg sitter det veeeeldig langt inne å skulle skrive noe for å lure leserne mine inn på bloggen. Jeg kan gjerne “provosere” for å få fram et poeng om noe jeg mener er viktig (palmoljegreia, flyktninggreia), men da driter jeg i om det blir lest via min blogg eller om f.eks dagbladet kopierer hele innlegget og jeg ikke får noe trafikk, det viktigste er at folk ser det. Det sitter også veldig langt inne i meg å skulle stille meg opp i lite klær med selvutløser, bare “fordi”. Kropp er fint, det er fantastisk! Men ja, jeg føler jeg har skrevet et dårlig innlegg om behovet for å flashe tits er der for å dra oppmerksomhet. Det skjer, men da føler jeg meg ikke så veldig flink, as. 

Jeg personlig kunne aldri i hele mitt liv ha spillt rundt på mitt forhold med Robin, til min familie, grusomme ting jeg har opplevd med syke overskrifter for å få noen treff på bloggen. Det er privat! Personlig er helt ok, men privat..? Skal jeg skrive “åh nå er ting vanskelig med kjæresten, jeg vet ikke om jeg vil ha han eller ei, lik innlegget om du vil vi skal være kjærester” forstår dere hva jeg mener? Å selge følelsene til seg selv, til de rundt deg, for hva da..? Det er også flere bloggere som skaper hendelser i livet sitt, for å ha noe å blogge om. Later som om man har hatt en slåsskamp, kjæreste, det ene og det andre – for klikk. Say wut? 

Jeg vil gjerne kunne skrive litt av meg på bloggen her også, om det er OK for dere. Selv om dere kanskje mener jeg er en bitch nå. Jeg har et godt forhold til alle de bloggerne jeg snakker med og er i dialog med ofte, så dere vet jo hvem dere er, og håper ingen føler seg unødvendig truffet av dette. Det er mer til dere lesere da, blogg er en jobb men det er uansett personlig. Dere åpner dere for meg. Dere skal ha tillit til meg, og jeg til dere. Slik føler jeg det, da. 

Hehe, søkte bloggere på google jeg.. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg