tanker om i går og min søndag

Reklame | annonselenker cubus + Nelly

Først, takk for i går og takk for at jeg får være med enda en uke på Skal Vi Danse. Gårdagens opptreden er noe av det tyngste jeg har gjort – for det stikker så mye dypere enn showbusiness og et tv-program. Det er snakk om et menneske, et liv, en familie.. Ja. Jeg er fornøyd med at jeg klarte å gjennomføre, og at jeg kom videre. Kvelden ble fin, tross at jeg holdte på å bryte sammen hele dagen, men takket være betryggende peptalks fra Morten hele dagen (så lei meg for at han er ute!), enorm støtte fra dansepartner Benjamin og fin familie i salen klarte jeg å komme meg igjennom. Du kan se dansen min HER. Vi hadde også gruppedans, der klarte jeg å slappe av og nyte hvert sekund. 

Jeg elsker dette bildet, det sier så mye. Her sto vi å ventet på at dansen skulle starte, men jeg knakk sammen og Benjamin sto der og passet på. Man kan liksom se det på hele han, tryggheten. Fantastisk. Jeg er så glad i Benjamin. 

Her gråter jeg og danser samtidig, helt utrolig hva kroppen får til. At man kan være så ute av seg selv, men likevel vet musklene hva du skal gjøre. Jeg har fått en helt ny respekt for meg selv og kroppen min etter denne opplevelsen. Foto: Cato Ingebrigsten. 

Responsen har vært fin, sett bort fra noen anonyme tullinger i kommentarfeltet her på bloggen. Jeg skal ikke lyve, denne gangen gjorde det vondt. Veldig vondt. Jeg vet hvor hjertet mitt er, og hva jeg står for, men det er rett og slett forjævlig at mennesker tenker som de gjør. Fy skam på dere, jeg blir oppriktig sjokkert. Det sier mer om dem, enn om meg, men likevel er dette sårt. Jeg har mye dårlig samvittighet. Det er mye jeg må bære med meg for alltid, og det føler nok alle på som har vært i samme situasjon som meg. Men å bli tråkket på når man våger å blottlegge de følelsene er IKKE greit. Det føltes som å bli tråkket på av en elefant, i mangel på bedre metafor. Men slik føltes det. 

Me today! Jakke fra Cubus. Synes den ser litt rar ut på nettsiden, men sykt chill i virkeligheten. Og normal i størrelsen. Og varm. 
Sko: HER

Jeg har hatt en bra dag ellers. Mye energi og motivasjon, men søndagstreningen ble ikke helt som forventet da stakkars Benjamin har blitt syk. Omgangssyken sirkulerer, og det er nesten verre at han skulle bli syk enn meg. De første dagene av uken står og faller det meste på han, siden han legger koreografi og skal lære den videre til meg. Men det kommer til å gå bra, heldigvis er det bare starten på uken og jeg er fortsatt veldig positiv!  Da fikk jeg plutselig kvelden “fri”, men en dag mindre trening. Jeg skal kle på meg koseklærne, bestille hjem mat fra Foodora å legge meg i sofaen for å vente på Kasper som kommer hjem i kveld. Det blir fantastisk. 

Igjen, takk for all støtten dere gir meg hver eneste dag. Jeg får fine meldinger, brev, folk som kommer bort på gaten og ja.. Hva mer kan man ønske seg. Nå skal jeg lese litt i boken jeg holder på med for tiden, Stephen King – on writing. En bok som lærer deg hvordan du skriver bedre, og jeg nyter hvert sekund av den. Et godt tips til gaver: gi en bok til en venn og marker partier i boken som vennen din hadde likt. Slik som her, denne boken er arvet ned til meg. Så utrolig fint. 

I morgen er det forhåpentligvis trening igjen, kombinert med en del filming og så skal jeg fikse vippene for første gang på lenge. Jeg har holdt meg til mine naturlige + serum i det siste (bortsett fra på sending), men siden vi filmer så mye er det greit å få noen satt på. Og så håper jeg at jeg og Kasper rekker å dra på spa en liten tur, som vi har snakket om. Ha en fin kveld! 

Kjære Henrik.

Da vi fikk spørsmål om hvem vi ville hylle i Skal Vi Danse var jeg ikke i tvil på hvem. Hjertet mitt visste, med en gang jeg fikk spørsmålet. Men hjernen min kjempet i mot. Det føltes så uendelig vanskelig å skulle ta tak i noe jeg aldri helt har klart å møte, ikke fullt ut. Jeg har ikke forstått enda at vennen min, som var vennen min igjennom 20 år er borte. At han hadde det vanskelig. Og at han sendte meg melding en måned tidligere og spurte om jeg kunne komme på besøk – jeg sa jeg skulle, men jeg gjorde det ikke. Akkurat det kommer jeg til å ha dårlig samvittighet for resten av livet. Akkurat det har jeg forsøkt å glemme, men det har vært umulig. Jeg føler meg som et forferdelig menneske som sier dette høyt også, at jeg i det hele tatt skriver disse ordene. Og det handler jo ikke om meg nå, heller.. Tårene strømmer på når jeg skriver dette og jeg klarer nesten ikke å se dataskjermen, og snart skal jeg på sending. Det har ikke vært en enkel uke på trening, for å si det mildt. Hver dag når jeg har kommet hjem har jeg knekt sammen, og de to siste dagene på trening gråt jeg fra start til slutt. Og snart skal jeg på sending – danse en dans for han, gråte meg igjennom hele sendingen om jeg må.

Jeg holdt tale i begravelsen hans, det var et fint (og så klart forferdelig trist) men det er mye man ikke kan si med ord. Kan man danse det? Jeg vet ikke. Men det er noe som bare kan føles, ikke sies. Noe som må oppleves. Et menneske, som gikk på denne jorden, sammen med meg. Han er ikke her nå, og hvordan det føles.. det finnes det ikke ord for. 

Kjære Henrik. Jeg savner deg. Da du døde ble alle minnene med deg krystallklare, og jeg kunne ramset opp i timesvis. 20 år med vennskap gir en hel del i minnebanken, og for det er jeg evig takknemlig. Jeg skal hylle det fantastiske mennesket, og den gode vennen du var. Du var så smart, så frempå, to steg foran, noe annet. Døren din var alltid åpen, ikke bare for meg, men for alle. Om så jeg gikk til deg midt på natten, om så jeg ikke ga beskjed først, jeg bare åpnet døren, satt meg i sofaen, var stille om jeg trengte det, snakket om jeg ville. Jeg fikk være meg, og jeg ble aldri dømt for det. Jeg kommer alltid til å angre på at min ikke var det, når du kunne trengt det mest. Jeg er så takknemlig for at vi, i vår siste samtale, sa vi alltid kommer til å være glade i hverandre. Jeg er veldig glad i deg, og jeg kommer alltid, alltid til å huske deg. Krystallklart. Når jeg blir voksen og får egne barn, skal vi gå på bergene der vi lekte og jeg skal fortelle dem om deg, og alt vi gjorde. Jeg skal peke på huset du bodde i, og fortelle hva du lærte meg. Jeg er så takknemlig for at vår siste samtale handlet om livet. Om vennskap. Jeg er så utrolig glad for at det ikke var en tilfeldig samtale om ingenting. Men jeg angrer så mye på at jeg ikke dro på besøk..

Ønsk meg lykke til i kveld. Dette kommer til å bli noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, men også det fineste. Håper jeg. Jeg gråt meg igjennom hele generalprøven så jeg håper jeg ikke får blackout. 

very emotional girl

Hei alle sammen. Jeg er helt overveldet av all kjærligheten og støtten jeg har fått fra dere. Ikke bare nå, men opp igjennom. Jeg satt meg ned for å tenke på det i sta, og jeg er så takknemlig.. Vit det. 💛 

Jeg vet ikke hva som feiler meg om dagen, men å si at jeg har følelsene på utsiden av kroppen ville vært den største underdrivelsen noen sinne. Jeg måtte akkurat sende melding til både mamma og Joakim, fordi jeg så sterkt håper jeg ikke ryker på lørdag og fordi tårene ikke stopper. Det er nesten komisk.. At det kan bety så mye. Denne uken danser jeg i tillegg for vennen min, Henrik, som gikk bort i fjor. Hver eneste dag på trening må jeg rive opp i følelser som jeg på mange måter har fortrengt, fordi jeg er full av dårlig samvittighet, men jeg trenger å komme igjennom dette. Både for min egen del slik at jeg kan bearbeide følelsene, men familien hans kommer å ser på sendingen live og jeg kjenner en del på akkurat det. Om så jeg må gråte meg igjennom dansen.. Ja, så får jeg vel bare gjøre det. Men det er enormt skummelt å blottlegge seg slik for folk.

Emosjonelle dager er jeg ikke alene om, uansett hvilken situasjon man er i. Jeg er også veldig klar på hva som er en dårlig dag, en emosjonell dag, og hva som er mer alvorlig. Det er helt normalt å føle seg litt nede, det er jo selve livet. Man skal ikke sykeliggjøre akkurat det – noe jeg er redd mange gjør. Om det nå har seg slik at det “bare” er en dårlig dag, eller en dårlig periode, eller en emosjonell dag, eller hva enn.. Så har jeg samlet på meg en del tips og triks opp igjennom årene. Dette pleier jeg å tenke på om jeg er stressa, spent, litt utenfor eller kunne trengt en oppmuntring:

– Alle situasjoner er midlertidige. Å tenke på det gjør meg håpefull, men også takknemlig. Enten takknemlig for det jeg har, eller takknemlig for at ting går over. Du vet jo dette, men prøv å føl det. Du vet det jo. Alt er i konstant endring, hele tiden.

– Dette kommer kanskje til å høres rart ut, men jeg stoler på universet og prøver å tenke at ting ikke skjer mot meg, men for meg. Det finnes en måte å jobbe rundt problemer, selv om det virker uendelig og fjernt. Jeg prøver å stole på at der jeg befinner meg i livet, akkurat nå, er riktig. Om ikke hadde det ikke vært sånn.

– Du vet alltid hva som er bra for deg. Magefølelsen vet. Om du tenker deg om, så er det en liten stemme inni deg som forteller deg hva du skal gjøre. Man velger bare ofte å overse den. Det er helt sprøtt når man tenker på det.

– Jeg har klart meg igjennom mye vanskelig, og jeg har fått lærdom av alt. Jeg reflekterer ofte tilbake, og noen ganger kan det være tungt, men alltid sitter jeg igjennom med mer visdom. Det kan jeg hente utifra hvilken som helst situasjon.

– Det hjelper meg ikke å være bekymret. Jeg har hatt så utrolig mange irrasjonelle bekymringer i løpet av livet, herregud så bortkastet tid. Jeg lever i nesten konstant bekymring, jeg gjør det akkurat nå, men det hjelper meg jo ikke. Jeg blir bare sliten av det. Jeg prøver å legge merke til når jeg bekymrer meg, og gir jeg meg selv tillatelse til å gi slipp. 

– Se forskjellen mellom et faktisk problem og et innbilt scenario som enda ikke har skjedd. Her må jeg virkelig bli bedre. Altså, nå lever jeg i et innbilt scenario – hvor frykten for å ryke på lørdag er stor, og det er den hver lørdag. Eller at jeg skal gjøre noe feil. Så bortkastet… 

– Vær tålmodig med deg selv. 

Håper alle har det fint! Jeg har det egentlig dritbra, jeg er bare så sjukt følsom. 

ting gikk ikke som de skulle

Reklame | annonselenker plt & Nelly

Dagens..
Humør: litt stress i kroppen, men kan være fordi jeg lå for lenge i sengen og måtte starte dagen med å stress-betale regninger jeg har utsatt for lenge.
Plan: trening og fest med Skal Vi Danse-gjengen på kvelden! Vi er halvveis i sesongen og produksjonen har en fest for å markere det hvert år 🍊
Låt: Dreamer – Sako Isoyan 😻
Mål: ha en god følelse når jeg går fra trening senere, vite ved meg selv at jeg gjorde en bra innsats. Låten over inspirerer meg til nettopp det!

Jakke: HER og den er på 50% rabatt. 
Topp: gammel fra Bik Bok
Bukse: HER. De første buksene som seriøst passer meg perfekt i livet. Syntes det var litt vanskelig med størrelser siden jeg er så kort i beina, men valgte det jeg alltid bruker og det passet perfekt. De har SYKT god kvalitet, akkurat samme som buksene mine fra Levis. 
Sko: HER.
 

💛

I går kveld ble jeg sittende å bla igjennom arkivet mitt på snapchat, og kom over bilder fra da jeg og Kasper var nyforelsket. Rart at jeg ikke ante hva som ventet meg rett før, og hvordan alle følelsene traff meg sakte, og så alt på en gang.  Det er ikke til å stikke under en stol at forholdet ikke akkurat er på sitt mest romantiske nå som jeg danser – misforstå meg rett, for vi har det veldig fint, men jeg går ikke den ekstra mila for å hverken pynte meg eller gjøre noe fint for han, og det synes jeg er viktig sånn ellers. Det mest romantiske jeg får gjort hele denne perioden er å sette inn i oppvaskmaskinen, haha. Så i går bestemte jeg meg for å gjøre noe med saken: jeg bleket tennene som dere vet, kledde på meg fint undertøy, ryddet, og satt meg for å vente da han skulle komme hjem fra jobb. Han jobber på et eldrehjem og hadde sen vakt, så jeg ventet. Og ventet. Og sovnet…  Våknet av at han tok i dørhåndtaket og da begynte jeg å gråte fordi jeg kommer til å savne Skal Vi Danse så mye når det er over. Jeg var med andre ord på et HELT annet stadium mentalt enn da jeg var våken tidligere på kvelden. Er det mulig, haha. Det var den kvelden! Vi fikk i det minste sett Haunting of Hill House på netflix, som var fantastisk bra. Se den serien! Gleder meg allerede til å se mer. 

In that spirit.. På mandag har jeg bestemt at vi endelig skal dra på The Well. Det blir skikkelig fint! Så, etter morgentrening på mandag (om jeg ikke ryker ut, jeg håper VIRKELIG ikke det og jeg skal gi alt!!!) drar vi og koser oss, så trener jeg igjen på tirsdag. Da får jeg noen timer pause fra verden med min mann, og det gleder jeg meg veldig til!♥ Jeg spurte dere jo om ferietips for litt siden, og vi skal dra til Manshausen Island (norgesferie) før jul. Gledes! 

hjemmebruk: en tannbleking som funker + før & etter!

Reklame | premium white

Jeg må bare dele noe med dere som jeg seriøst har snakket med alle jeg kjenner om. Og spesielt Kasper som må holde ut med meg. Det har seg sånn at jeg har blitt så redd for å ikke få sove om natten, at jeg har fått visse “mønster” jeg ikke kan bryte for da innbiller jeg meg at søvnen er ødelagt. Alt må være perfekt om jeg skal kunne sove – perfekt temperatur, mørkt på rommet, jeg må ligge på rett side av sengen, Kasper må ligge på en måte jeg synes er grei å forholde meg til, OG jeg må ikke være tissetrengt. Dette gjør at kroppen min er “på” hele natten, og om så jeg bare må tisse liiiiiitt våkner jeg, spretter opp fra sengen og løper på do. Hvor mange ganger skjedde dette i natt? Elleve!!!!!! Jeg blir sprø av meg selv. Ingen mennesker på denne planeten må tisse så ofte, spesielt ikke siden jeg kun sov i seks timer, og jeg begynner å lure på om jeg er dødssyk for det tenker jeg jo alltid når noe er utenom det vanlige 😂 Men helt ærlig tror jeg bare hjernen min leter etter grunner for å holde meg våken.. I dag har jeg derfor vært helt zombie og trengte litt me-time på kvelden. Som dere vet innebærer det følgende for meg: lese en bok, være stille, og gjøre ett eller annet for å pleie utseendet. Om så det er hårkur, ansiktsmaske eller tannbleking, det spiller ingen rolle.

Nå som vi er inne i den mest intense treningsperioden har spesielt tennene mine blitt påvirket.. Huden har klart seg sjokkerende bra (bank i bordet!) men jeg drikker tre kopper kaffe de fleste dager, og om jeg ikke hadde brukt bleking nå hadde de ikke vært særlig freshe. Hvordan vet jeg dette? Fordi jeg har mistet skinnen som skal være på nedre tannrad, og derfor kun har fått bleket tennene oppe. Her kan dere se forskjell:

Et uredigert bilde, jeg har ikke engang skrudd på kontraster slik at jeg skal kunne vise dere hvordan det ser ut IRL. Jeg har gjort tre runder med Premium White på raden oppe 💕 Det krever jo noen runder for at man skal se det skikkelig, og jeg vet ikke om jeg er blind på det selv, men jeg ser god forskjell! Nede er mer misfarget. Må påpeke at tennene mine absolutt var hvite fra før av, jeg har brukt ulike blekinger over flere år. Dette gjelder også tennene nede. 

Well.. Hva skal man si. Bra Premium White faktisk har effekt! Og så er det jo grenser på hvor mange kopper sort kaffe man burde drikke i uken, hehe. Herregud så glad jeg er for dette produktet spesielt nå som jeg danser på tv hver uke! Så om noen skulle tenke at jeg photoshopper tennene mine, så kan de jo bare se meg på TV. Jeg synes smilet mitt er veldig fint og hvitt. 

Jeg har skrevet tidligere om hvordan du bruker Premium White, og det innlegget finner du HER. 🍋​​ Der har jeg gått litt mer frem steg for steg, og jeg trenger ikke gjenta det i dag, men det ser i alle fall slik ut:

Denne pakken har jeg hatt siden august, og jeg har enda litt mer tannbleking igjen (og jeg har kjørt flere runder). Jeg har akkurat brukt opp sprayen som følger med også. Og så har jeg mistet den som hører til tennene nede, haha. Godt brukt, med andre ord! 

Første gang jeg skulle teste tenkte jeg bare “dette er jeg alt for dum til å forstå”, det ser jo litt komplisert ut, men ved hjelp av step by step bruksanvisning som følger med i pakken gikk det lett som bare det. Skinnene bruker du igjen og igjen, og de er formet etter akkurat dine tenner (du former dem selv ved førstegangs bruk). Blekingen smaker også greit, typisk tannkrem. Jeg hater smaken av tannbleking egentlig!

Det tar 25-30 minutter med hele prosessen, og du kan gjenta et par ganger i uken frem til tennene er hvite nok. Jeg vedlikeholder om jeg føler for det, eller kjører på litt ekstra om jeg vil ha et sterkere resultat. Jeg vil gjerne nevne at jeg blant annet har en knekt tann etter å ha mistet fylling, og ikke får ising i tennene av å bruke Premium White. ❣️

Sånn ser jeg ut underveis i blekeprosessen. Koser meg med en bok og selvutløser, lol. Det jeg elsker med behandlinger som denne er at man kan gjøre noe annet samtidig! Se på serier, lese en bok.. Akkurat nå er jeg i en Stephen King-periode, og boken jeg leser er av ham. 

PS! Du får 60% rabatt på Premium White, eksklusivt igjennom min blogg ved å bestille HER

Nå får vi krysse fingrene for at jeg sover godt i natt. Det var sykt godt å slappe av litt i kveld, og i tillegg få hakket hvitere tenner i samme slengen 😀

mine beste filmtips for deg som er kresen

Reklame | annonselenke plt

Jeg trodde ikke jeg hadde sett noe særlig på film eller serier den siste tiden, men det har faktisk blitt litt! Man får aldri nok av gode filmtips, og ettersom jeg er vanskelig å begeistre på underholdningsfronten kan dere stole på tips fra meg. Dette har jeg sett på i det siste: 

– 22 July på Netflix. Jeg hadde så lyst til at denne skulle være bra, men den var dessverre ikke det.. Jeg hatet at de norske skuespillerne snakket engelsk, dialogen dem imellom ble derfor veldig amputert, følelsene virket ikke ekte (ikke en eneste gang i løpet av filmen ble jeg imponert av akkurat det), og alt var veldig amerikansiert. Jeg har lest, og elsket boken filmen er basert på, så skuffelsen ble derfor enorm. Om du skal se en film om da terroren traff Norge, se heller Utøya som kan leies på Netflix. Den er utrolig god. 

– Hereditary. Denne tipset jeg om da den var på kino, men nå har den kommet på iTunes også. En av de bedre skrekkfilmene jeg har sett! Men pass på, den er litt sær og passer best for deg som liker god film, og ikke bare vil bli skremt med lett underholdning. Denne filmen satt meg ut, på en god måte.

– Room. Denne har jeg også tipset om før, den er gammel og jeg har sett den seks ganger, haha. FINESTE filmen som finnes! Og tristeste, jeg gråter meg ihjel.. Leies på iTunes. Og det bør du faktisk gjøre, dette ble årets film for meg i fjor. 

– Sharp Objects, serie på HBO. Veldig rar i starten, men den blir helt fantastisk. Den er creepy, ekkel, rar, spennende og midt i blinken for meg. Stort pluss for sykt godt skuespill og en uforutsigbar historie. 

– Maniac. Det finnes to serier med dette navnet på Netflix, hvor den ene er norsk og den andre amerikansk. Se den norske, den liker jeg best i alle fall. De har forøvrig ikke lignende handling, men den amerikanske ble litt forvirrende for meg. 

– The Haunting of Hill House på Netflix skal jeg begynne på i dag. Anne-Sofie tipset meg om denne, og hun har GOD smak. I tillegg har serien over 9 i score på IMDB, og da VET man at kvaliteten er høy! Herregud, jeg gleder meg til å komme i gang. Det ser dritbra ut.

Kom gjerne med flere tips! Jeg har alle streamingtjenester og er derfor åpen for det meste. Har noen av dere sett “a star is born” på kino nå? Jeg har skikkelig lyst til å se den også. 



Genser: HER. Den hadde jeg også på meg hos God Morgen Norge i dag, det var mange som spurte.
Skoene er gamle. 

💚


Jeg startet dagen min med intervju hos God Morgen Norge, vi snakket om dansingen, bloggreisen min og livet generelt. Det var en så fin start på dagen og jeg har vært i ekstra godt humør i dag! Jeg dro rett videre på trening fra 09-15 hvor vi øvde på både gruppedans og vår egen, nå begynner nervene å komme (nok en gang) og så dro jeg for å spise på Laundromat med min venninne Charlotte. Hun hjalp meg å knipse bildene over 🙂 Kasper er ikke hjemme i dag så jeg har leiligheten for meg selv, det føles.. uvant. Han reiser til Tromsø i morgen og jeg gruer meg skikkelig, vanligvis er det null stress men nå har jeg blitt så vandt til å ha han her, og at han roer meg ned om jeg trenger det. Hvordan skal jeg klare å roe meg ned natt til lørdag alene? 😰 Gruer meg allerede til den søvnløse natten full av krisetanker. 

Noen av dere har spurt hvem jeg skal hylle på lørdag, og jeg har valgt vennen min Henrik som gikk bort i fjor. Vi var venner i over 20 år.. Det er en sterk historie, og han var en fantastisk person, så jeg håper jeg kommer meg igjennom dansen uten å bryte sammen. Jeg kan fortelle dere mer om tanken bak senere, først vil jeg bare fokusere på koreografien. Om jeg tenker for mye på hvorfor jeg gjør det, så kommer jeg meg ikke igjennom treningene. Hele familien hans kommer å ser på sendingen også.. ❤️ 

MANDAG

Reklame | annonselenker plt & Nelly

Cardigan: HER. Jeg bruker den som jakke fordi den er så varm, men jeg ELSKER den. Så utrolig behagelig, og den føles  dyr selv om den ikke er det.
Tights: HER.
Sko: HER.

💛

God kveld alle sammen! Jeg er fortsatt på trening, og på langt nær ferdig.. Men jeg ville stikke innom å si hei. Sånn her så jeg i alle fall ut i går kveld da jeg og kjæresten min gikk ut på date, bare oss to, for første gang på lenge. Vi dro på Dinner, delte på tre retter og jeg drakk et glass vin. Han drikker jo ikke alkohol lengre, og i starten ble jeg ukomfortabel om jeg ønsket å ta meg et glass og han var edru. Nå er det ingen problem i det hele tatt, først trodde jeg det skulle bli slutten på forholdet (seriøst, for å feste var liksom en så stor del av oss). Well, no problem there.  Og så går jo ett glass vin fint, nå og da. Det var så godt å nyte kvelden med min kjære, jeg var så glad! Nå er snart mandagen over, vi har filmet, danset og hatt kostymeprøver hele dagen. Vi filmer mest på søndag og mandag, og bra er det for man klarer ikke å trene ordentlig når man blir filmet. Så, med andre ord har vi IKKE en uke på oss for å lære koreografi som alle sier, man har typ fire dager. 😋 Jeg håper dere har det fint! Nå er jeg inne i uke 8 av 12 på Skal Vi Danse, hvor sykt er ikke det! 

strekkmerker og arr – min historie

Reklame | Bio-Oil / vita

Jeg husker første gang jeg oppdaget strekkmerkene på låret. Jeg var 15 år gammel, og tror jeg aldri engang hadde hørt om strekkmerker da jeg oppdaget noen hvite linjer som strakk seg fra rett over kneet, til bak på rumpa. Først ble jeg liggende å kjenne, plukke litt, studere. Se om det var noe som gikk bort av seg selv. Så kom klumpen i magen. Jeg var jo bare 15 år gammel, allerede ekstremt usikker, og ante ikke hvordan det kom til å bli etterhvert. Fra før av turte jeg ikke å vise kroppen min til noen, ikke engang kjærester, og dette virket som enda et hinder (som alt gjør, når man er veldig usikker). Etter å ha googlet fant jeg ut at strekkmerker som regel kommer under graviditet, om man vokser, eller går opp / ned i vekt. Jeg hadde ikke gjort noen av delene, så jeg er bare en av dem som har skjør hud og er ekstra utsatt for å få arr, linjer og strekkmerker. 

Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg ikke lengre en “panisk” følelse ovenfor strekkmerkene mine. Så klart ikke, for hvorfor skulle jeg. På mange måter er de fine, og forteller meg historien om.. Vel, meg. Nå synes jeg faktisk det er ganske fint og veldig kvinnelig, som jeg liker. 

Så kom arrene i ansiktet. Flere år med acne frem og tilbake har satt sine spor.. Disse plager meg hakket mer enn strekkmerkene gjør. Jeg føler ikke det er lov å si lengre, at man er “plaget” av noe, men arrene er liksom ikke meg men et resultat av en lang periode hvor huden ikke oppførte seg. Men huden min er så fin nå at jeg gjerne skulle vært uten arr. Jeg har sluppet unna det verste og har ingen “groper”, men jeg har arr som gjør at huden alltid ser litt uren ut, selv om den er ren og kvisefri. Det er plagsomt. Jeg har vurdert laser, men det er dyrt (og vondt?) så planen er lagt på hylla. Jeg har tatt laser på en finger før, og det er det vondeste jeg har opplevd. Ikke for å skremme noen som skal ta laser, men fy…

For rundt ett år siden blogget jeg sist gang om Bio-Oil. Jeg har blogget om produktet flere ganger før (HER / HER og HER). Produktet er kjent verden over for å blekne både arr og strekkmerker, og jeg fikk gode resultater på strekkmerkene mine. Virkelig, jeg har lagt før og etter-bilder i noen av innleggene om du ønsker å se. Det er også en kjent sak at dette produktet faktisk funker, bare google så finner du. Faktisk er det verdens ledende arr og strekkmerke-produkt. Men jeg sluttet å bruke Bio-Oil da jeg sluttet å bry meg om strekkmerkene mine, og da har de sakte men sikkert kommet tilbake. Det er med andre ord et produkt som ikke gir en permanent løsning, men den funker så lenge du bruker det. Gi det noen måneder bare, så lover jeg at strekkmerkene vil blekne (mine var nesten ikke synlig til slutt).

Det samme skal visstnok gjelde arr, så jeg tok noen bilder for dere i dag slik at dere kan se hvordan jeg ser ut , så kommer jeg tilbake med resultater. Enn så lenge har jeg kun brukt Bio-Oil på kvelden og massert inn i huden, i cirka en uke. Av erfaring vil jeg si at det tar 1-2 måneder før resultatet kommer. Til gjengjeld koster Bio-Oil lite, og er drøy i bruk. 

Tips: du kan også bruke Bio-Oil som massasjeolje. Da blir det litt gøyere å smøre seg inn, og enklere å huske på. Det er også perfekt egnet for gravide som ønsker å holde strekkmerkene borte under graviditet. 

PS! Bio-Oil er nå på kampanje hos Vita. Sjekk ut mer HER. Faktisk 40% rabatt! Den største flasken holder i 3-4 måneder, av egen erfaring. Kanskje mer 🙂 

Har noen av dere erfaring med Bio-Oil? Og er vi flere her som digger strekkmerker? Og eventuelt hater arr? Jeg vil gjerne ta del av deres historier og erfaringer. 

det alle har lurt på

Vi er tilbake på trening, og her har jeg allerede vært i fire timer! Denne uken har vi to danser. Hyllest, og en gruppedans. Det er så gøy å få trene med Thea og Martine, som jeg danser i gruppe med. Det kommer til å bli såååå kult!

Haha, alle dansepartnerne grubler..

Altså, tusen millioner takk for i går! Nok en gang aner jeg ikke hvor jeg skal starte, men jeg håper virkelig på en forståelse for at jeg er litt “fraværende” på bloggen om dagen. All energi går til trening, og det må den nesten gjøre om jeg skal fortsette å prestere. Uken som var, har vært den tøffeste så langt. Jeg trodde oppriktig jeg kom til å ryke i går, og at jeg var den dårligste av alle. Før vi gikk på scenen var jeg fysisk kvalm og ante ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom, men HERREGUD så gøy det var når vi først kom i gang! Jeg elsket dansen, låten, og jeg er så glad for å få dele denne opplevelsen med Benjamin. Vi fikk høyest poengscore for kvelden, noe jeg aldri hadde trodd da jeg våknet på lørdag. TAKK TAKK TAKK! Om du vil se dansen vår, finner du den HER.

Jeg dør av vennene mine som var så fulle og høylytte i publikum, man kunne seriøst høre dem heie og skrike igjennom hele dansen. Det ga meg ekstra styrke i går, verdens beste venner!

Så svar på spørsmålet “alle” har lurt på – jeg har seriøst fått 200 meldinger om hvilken låt vi danset til, så jeg legger den ved under. Jeg må bare gi skryt til produsentene i TV2 som uke etter uke må lage egne versjoner av disse låtene, haha. Jeg ser for meg produsenten tenke “faen faen faen” når han fikk tilsendt denne, haha. Det er absolutt ikke den enkleste coveren å lage. Men shit, for en rå låt! Den gir virkelig feststemning, og er glad jeg kan ta Bollywood-partytriks for resten av mitt liv, haha.

Nå skal jeg fortsette å trene, men på min egen dans. Wienervals venter!

I kveld skjer det!

Reklame | annonselenker Nelly

Jakke: HER. Den er på 50% rabatt. Varm er den også! 
Sko: HER

Hver lørdag de siste syv ukene har bloggen stått uberørt slik at jeg får forberedt meg til sending i fred og ro. Andre “ritualer” jeg har på lørdager er: null koffein hele dagen, null sukker, ikke se på film / serier / tv, ikke høre på musikk (annet enn meditasjonsmusikk) og sette av en halvtime hvor jeg visualiserer dansen vår uavbrutt på morgenen. Det høres kanskje strengt ut, men det er slik jeg klarer å holde fokus midt i alle nervene. Og så spiser jeg en stor frokost før jeg drar til Dajana og blir sminket. I dag skal hun bruke to timer på meg, temaet er jo Bollywood og dra trenger man litt ekstra glam.

Jeg er som vanlig veldig nervøs for i kveld. Vi er kun 7 par igjen så hvem som helst kan ryke.. Håper virkelig ikke det blir oss. Vi er nummer to ut på dansegulvet i kveld, så ikke glem å heie på oss! Som vanlig sender du SMS med tallet 12 til 26400, eller gratis på tv2.no. Linjene åpner ikke før 20:00 ♥ I neste program skal vi hylle noen, og det er programmet jeg har gledet meg mest til. Håper virkelig jeg enda er med, krysser ALT jeg har! 

Kroppen min er forresten så vond og støl at jeg knapt klarer å gå, jeg må holde meg fast om jeg skal opp av sofaen og må balansere meg sidelengs ned trappen. Det føles stabilt, haha.. Men dansen er jo bare 1.40 min lang så jeg skal gi alt den lille tiden, uansett hvor vondt det gjør!! Jeg må bare si nok en gang, jeg håper håper håper håper dere vil heie oss videre om dere synes vi fortjener det. Jeg har så uendelig mye mer å gi i denne konkurransen!