Jeg vil ikke klage, for jeg er på ingen måte utakknemlig. Men i dag har vært en veldig krevende dag på trening der jeg – nok en gang – har vært unødvendig streng og sint på meg selv.
Jeg hverken tror eller forventer at alt skal være perfekt, men når hodet ikke henger med og jeg ikke får til de enkleste trinnene, gang etter gang, er det lett å miste motet. Vi har slowfox denne uken som er det totalt motsatte fra forrige uke, og det er sikkert ikke noe spennende å høre om for dere som ikke er erfarne innen selskapsdans, så jeg skal prøve å forklare litt: selskapsdans har to “sjangre“, Latin og Standard. Jive tilhører Latin og Slowfox tilhører Standard, det vil si at de har helt ulike regler. For ja, det er jo det man blir dømt etter. Regler. Jeg står så fast! Etter seks timer i studio tok jeg til tårene og stakkars Benjamin, som er verdens flinkeste lærer måtte trøste meg. Jeg stoler virkelig på han og vet vi er på riktig spor, men det er fort gjort å bli motløs når man føler at “alle andre” får til, eller tar lett på det (selv om det så klart ikke spiller noen rolle hva andre gjør, det er den vanskeligste terskelen for meg å komme forbi). Jeg vil jo så gjerne dette, og det er viktig for meg.
Jeg prøver å tenke tilbake på sist lørdag, da koste jeg meg sånn. Øyeblikket på scenen var fantastisk og jeg hadde virkelig ikke trodd jeg kom til å kose meg, dog føles det som en fjern drøm nå. Jeg vil så gjerne tilbake dit, til akkurat den følelsen. Haha, konkurransen tar liksom over livet mitt.. 🖤 Det eneste jeg vil gjøre nå er å ta meg en dusj å sove, men jeg har en del jobb å få unnagjort som jeg ikke vil ha hengende over meg i morgen. Da skal jeg fokusere 100% på treningen slik at jeg forhåpentligvis har en god følelse på lørdag!
Takk for at dere henger med, selv om bloggen er litt forandret denne perioden. Håper noen synes det er gøy også!