Nå er vi på vei fra havnen i Malaga, og setter kursen videre mot Barcelona! Royal Caribbean har fått et nytt skip som nok en gang er verdens største – kalt symphony of the seas. Vi får være med på jomfruturen sammen med litt diverse journalister, influencere og samarbeidspartnere verden over for å feire åpningen! Vi var på cruise i Januar og likte det såpass godt at jeg faktisk mest sannsynlig skal en tur senere i år også, da med familien i anledning pappa sin 50-årsdag. Men mer om det når den tid kommer, det er tross alt en stund til ❤️
Skjørtet er fra Missguided, topp fra Ralph Lauren, tilbehør fra Glitter.
Det jeg likte best med å være på cruise sist gang, var dagene hvor vi bare satt på verandaen, så havet passere, leste i en god bok og snakket litt med hverandre når vi leste noe interessant. Når kvelden kom forflyttet vi oss til sengen, bestilte room-service (som er inkludert i prisen) og leide en film. Første filmen vi så sammen var faktisk på cruise tror jeg, og vi gjør ikke sånt hjemme så da benytter vi sjansen på ferie, haha. Det er det jeg liker med cruise, man kan gjøre masse om man ønsker det, eller absolutt ingenting slik som vi liker. Og vips, så er man på et nytt sted! Eller i vårt tilfelle, i Barcelona om to dager.
Fin fyr som faktisk ikke poserer, men bare ser så hot ut når han går rundt omkring.
Skipet tok av fra havnen såpass sent at vi dessverre ikke fikk med oss solnedgangen annet enn fra havnen, det var litt trist.. Så, jeg gleder meg til å se den i morgen. Ellers er planene få de to dagene vi har ombord. Jeg skal til frisøren i morgen for å få vasket og stylet håret siden det koster så lite, og så skal vi sikkert ta en tur til bassenget. Vi får se!
Jeg elsker å kjøre bil. På en eller annen måte er det som om tankene aldri får ordentlig feste, de bare forsvinner bak deg på veien. Du ser på et tre som forsvinner bak deg, tankene dine gjør det samme. De forfølger deg ikke like mye som til vanlig. I bevegelse er jeg fri. Slik pleier det å være, i alle fall.
Som noen av dere vet var jeg i en bilulykke i Tyrkia for noen år siden. Vi kjørte på en motorvei, og ble kræsjet inn i av en bil som kom raskt bak oss da vi skulle bytte kjørefil. Hverken jeg eller venninnen min ble alvorlig skadet fysisk, men mannen i motsatt bil gikk det verre med.. Jeg kommer aldri til å glemme synet av den vraka bilen hans, og ambulansefolkene som dro han ut. Denne hendelsen gjorde meg redd for å kjøre på motorvei i flere år, spesielt om man skal bytte fil. Naturlig nok, for hvem ville ikke ha vært.
Et par år senere var jeg og eksen min på ferie i USA. Siden han ikke jobbet, og heller ikke hadde planer om det, var det jeg som betalte turen for oss. Jeg hadde leid en fin bil som han insisterte på å kjøre, noe han fikk lovt til siden jeg uansett var redd for motorvei. Dette var han klar over, og likevel dro han frem en øl og drakk alkohol samtidig som han kjørte som et svin, kjeftet på meg som gråt fordi jeg var redd, og kalte meg både hore, utakknemlig, psykopat, psykisk syk, og hva enn. Hele ferien gruet jeg meg til hver gang vi skulle inn i den bilen og jeg kom til å bli kjeftet på, redd for at han skulle bli stoppet av politiet fordi han drakk. Da vi skulle til flyplassen forsvant han med bilen, uten meg. Det endte med at bilen ble tauet bort, han kom tilbake og var høy som et hus, og jeg måtte stå ansvarlig for alt samtidig som jeg ble kjeftet på av han. Kjeftet på for å eksistere, kjeftet på for at jeg gråt.
Jeg hater å skrive om ham. Eksen. Redd for at det skal virke som om jeg har noen tanker om han, eller et ønske om å gi han mer oppmerksomhet som han ikke fortjener. Jeg var over han allerede før jeg gikk ut av forholdet, kanskje var jeg over han allerede der i bilen. Men han hadde en egen evne til å bryte meg ned, til slutt fantes jeg ikke lengre. Da er det ikke så lett å gå, for du har ingenting å kjempe for. Jeg kan enda huske øyeblikket hvor jeg følte et snev av meg selv, den jeg pleide å være. Det lille glimtet var nok til at jeg dro, jeg trengte ikke mer.
I dag, da jeg kjørte på motorvei og ikke var redd for hverken bilene som kom bak oss, fremtiden eller fortiden, tenkte jeg på hvor utrolig langt jeg har kommet. Jeg har enda mine vonde dager, men jeg har i det minste noe å kjempe for. Jeg kunne aldri ha vært i et slikt forhold som jeg var i nå, som er så bra og hvor jeg faktisk tillater meg selv å bli elsket, om jeg ikke hadde hatt så vonde erfaringer tidligere. Jeg har vært nødt til å ha dem for å kunne åpne hjertet mitt. Jeg har vært nødt til å ha dem for å kunne gå inn i det her uten å tenke “hva annet finnes der ute?”. Jeg har opplevd både vondt, fint, dårlig, godt, fantastisk og jævlig. Det har vært nødvendig og for det er jeg glad.
Uansett skulle jeg ønske jeg kunne gå tilbake å gi meg selv en klem, men jeg er glad den muligheten ikke finnes. Jeg er glad jeg sto i det alene, og at jeg i dag ikke har noe å være redd for. For jeg har kjempet for hardt til å gi opp nå.
Jeg har vært litt frem å tilbake på om jeg skal dele dette, mest fordi jeg er så utrolig flau.. Men faen heller, jeg kan ikke være den eneste! Håper jeg?
I går skulle jeg som sagt på Sephora for å kjøpe vippelim. Jeg hadde også tenkt til å kjøpe bind eller tamponger, mensen var på vei men den skulle ikke komme i går. Tenkte jeg. Uansett, så der sto jeg, fremst i køen på Sephora. Lettere oppgitt fordi kassedamen hadde brukt et kvarter på småprat med en venninne istedenfor å hjelpe meg, og vi var mange i køen. Jeg hadde på meg en kort kjole som knapt nådde meg over rumpa, og under hadde jeg kun en liten truse. Endelig ble det min tur, jeg begynte å lete etter bankkortet i veska og skulle bare hoste litt forsiktig, men det resulterte i at jeg kick-startet mensen der og da. Fremst i køen. Jeg fikk sjokk og så med panikk på damen bak kassen som ikke kunne engelsk, jeg krysset beina og rygget baklengs inn mot veggen. Det var ikke lite heller akkurat, det kom skytende ut som en kanon. Begynte å se rundt i butikken etter Kasper som naturlig nok hadde vandret avsted fordi Sephora er helt jævlig om du ikke er interessert i sminke, og jeg kunne ikke gå noen sted – måtte stå med beina stramt i kryss for å ikke dryppe over hele gulvet. Jeg fikk uansett hjelp da, og alt ordnet seg men FY FAEN det var flaut.
Jeg hadde tenkt å holde dette mellom meg, alle på Sephora og uheldigvis kjæresten min (dreeeeeep meg for at han var tilstede), men nå deler jeg det med hele verden slik at jeg kanskje kommer over det, haha. Her kommer noen bilder fra da jeg fikk byttet kjole, puttet på et fake bitch face og kjøpte godteri for å drukne sorgen.
Ettersom produktene i dette innlegget var sponset for lenge siden må jeg merke innlegget som reklame. Likevel er dette en svært personlig reise for meg, som jeg håper dere vil lese nøye igjennom.
Siden huden min ser ut til å være et populært diskusjonsemne blant følgerne mine, velger jeg nå å fortelle hele historien. Jeg kan bli veldig trist og sint for at jeg er så plaget når “alle andre” ser ut til å ha perfekt hud, og jeg blir irritert når jeg skriver dette innlegget, haha. Men sånn er det..
Huden min var helt perfekt frem til jeg ble 18 år gammel. Jeg hadde knapt hatt en kvise i hele mitt liv, og jeg var hverken tør, rød eller oljete. Men så kom dagen da jeg bestemte meg for å slutte på p-piller som jeg hadde brukt fast i 5 år, og da begynte også helvetet med huden min. Jeg fikk kvise nummer en, to, og etter hvert nummer tyve på veldig kort tid. Jeg fikk også rød hud og arr. I “panikk” begynte jeg på p-piller igjen for å bremse alle forandringene som skjedde med huden, men det gjorde vondt verre. I flere år prøvde jeg alt: dyre kremer, billige kremer, hudleger, hudpleiere, før jeg til slutt begynte på legemiddelet Isotretinion. Dette er et sterkt legemiddel som hadde noen herlige bivirkninger: ekstremt tør hud, lepper og øyne. Mareritt hver natt. Selvmordstanker. Depresjon. Angst. For en som allerede er psykisk ustabil var dette ekstremt hardt.. Men – huden min ble bra! I et par måneder.. Så var det tilbake på kjøret igjen, og jeg orket ikke tanken på å gå igjennom det på nytt. Helt til jeg plutselig gjorde det – gikk på Iso enda en gang, med samme helvetet, og kvisene kom nok en gang tilbake.
Jeg har de siste årene gått på Skin Repair. Jeg vet mange sier de ikke har fått noe hjelp av det produktet, mange sier det motsatte. Jeg er en av de som har hatt god effekt – både jeg og søsteren min har det. Men vi har dessverre samme fallgruve også, med en gang vi stopper på prodeuktet kommer kvisene tilbake og det samme med arrene. Mens jeg går på Skin Repair får jeg ingen nye kviser og arrene blekner, så da ender jeg til slutt opp med fin hud (etter et par måneder). Men om jeg går på medisiner f.eks kan jeg ikke ta Skin Repair (siden mange av medisinene jeg har gått på er hormonelle), og jeg har også glemt å ta med meg Skin Repair på reiser og har da fått svære krater i ansiktet. Jeg orker ikke å være så avhengig av et produkt, og har derfor sluttet på SR i håp om å finne noe som kan kurere huden min, på ekte. Uten at jeg tukler med kroppen min fra innsiden.. Lillesøsteren min er akkurat like avhengig men hun ønsker å stå i det, så jeg skal gi de pillene jeg har igjen til henne.
Jeg har googlet så jævlig mye og jeg har ligget våken flere netter og kjent pulsen min stige i taket fordi jeg er så stressa og lei av å ha vondt i ansiktet, få nye kviser hver dag, og med en gang jeg tror ting skal bli bedre går jeg 10 steg tilbake. Det kan gi selvtilitten en ordentlig knekk. Ikke bare føler jeg meg alene i bransjen om å ha så uren hud, jeg føler meg alene blant alle jeg kjenner også. Nå er jeg jo for faen voksen!? Kan det ikke bli bra snart.. Etter å ha lett internett rundt kom jeg over en gruppe på facebook som heter “koreansk kosmetikk”, jeg var flue på veggen der ett par måneder før jeg bestemte meg for å teste ut et par produkter. Det har hjulpet på følgende: ikke lengre tørr hud, ikke oljete (lucky me kan ha begge deler), rødheten har dempet seg, arrene blir saaaaaakte men sikkert svakere og jeg har klart å holde kvisene unna panne, kinn og kropp. Jeg er enda plaget rundt haken.
Et av merkene jeg har testet er Klairs, og det er kun dette merket jeg har holdt fast ved de siste månedene. Jeg har blogget om det før, og aldri tror jeg et merke har skapt så sterke reaksjoner hos følgerne mine. Det er tydelig at mange er ekstremt fornøyde mens andre er mer skeptisk etter merker som er litt “sterkere” og kommer fra et annet marked. Dette er et veldig “trendy” merke nå, men jeg har brukt det i et par måneder og driter i hvor hot eller not det er. Som sagt – alle små forbedringer jeg har fått på huden i det siste, som for en gangs skyld føles variere, er takket være dette merket.
Om du sliter med rødhet og pigmentflekker i ansiktet vil jeg anbefale vitamine drops. Jeg har kombinert hud, og jeg er så takknemlig for dette lille produktet. Takk til hun jenta i Koreansk Kosmetikk som skrev om denne, for det har gjort meg så godt. Dette er kanskje litt nei-nei, men jeg har sluttet med fuktighetskrem til fordel for denne her.
Jeg har også begynt med en kroppssåpe fra samme merke, som hjelper på uren hud – på kroppen. Jeg har fått en del kviser på hals og bryst, så når jeg er i dusjen tar jeg en runde med body soap. Jeg har i tillegg ganske “grov” hud på halsen, skuldrene og brystet men denne har hjulpet på det også. Det går sakte fremover men jeg ser endringer og det er jeg faen meg glad for.
Så til sist må jeg nevne rensekremen jeg bruker, som også er fra Klairs. Denne har jeg blogget om før, men jeg bruker den så klart enda og vil gi den litt ekstra skryt. Den har en beroligende effekt på huden som har vært helt herlig for meg.. Jeg ser nemlig ut som en tomat etter å ha fjernet sminken, eller.. Ja, en slags sjenert tomat som kun blir rød enkelte steder. Jeg har samboer og kjæreste, og ønsker så godt det lar seg gjøre å se nogenlunde normal ut etter å ha fjernet sminken. Denne fjerner godt, roer ned huden min og gir meg en fresh start. Finnes her.
Dette er da altså vitamin droppene som jeg er så fan av. Man trenger svært små mengder hver gang, så en flaske holder en stund. Min ser enda full ut og jeg har brukt den i to måneder hver dag (bortsett fra ferien til Roma, da glemte jeg den hjemme).
Klairs er et fint merke jeg kommer til å teste mer ut av fremover. Så takk til Koreansk Kosmetikk som er en interessant facebookgruppe og Coverbrands som ville sponse meg med produktene. De har forresten masse tilbud på Klairs akkurat nå, så dere kan gjerne sjekke det ut her.
Dette har jeg gleeeeedet meg til å skrive: hei fra Spania! Påskeferien kunne ikke ha startet bedre, og jeg føler jeg svever på en liten sky av takknemlighet for å få være her. Vi kom frem til hotellet rundt 02 i natt, og sloket med en gang hodet traff puta. Det er det lenge siden jeg har gjort, vanligvis blir jeg liggende å se i taket, gruble, bekymre meg, planlegge og filosofere. Nå var jeg for utslitt til å gjøre noen av delene, og våknet opp langt utpå formiddagen uten et snev av dårlig samvittighet. Når jeg er på ferie vil jeg sove så lenge jeg kan – heldigvis aksepterer kjæresten min det, og lar meg sove videre haha.
FAEN JEG FÅR SOMMERFULGER I MAGEN AV DISSE BILDENE!!!!!!!!! Herregud at jeg kjøpte et nytt redigeringsprogram er det beste som har skjedd meg. Lightroom i mitt hjerte for alltid. <3
Vi har spist lunsj på terassen, som vi har helt for oss selv! Jeg skjønte ingenting da vi fikk rommet, som er sånn helt OK i standard, men vi har en hel takterasse alene? Med boblebad, haha! Jeg sitter enda her ute å blogger, prøver å få så mye sol som jeg kan, til tross for faktor 50. Det er rundt 20 grader her, som føles helt perfekt, jeg hater når det blir for varmt nemlig.
Vi har ingen planer i dag, jeg skal en tur på Sephora for å kjøpe litt greier (haha – linseveske, vippelim og bind, noen henger knapt sammen) og så skal vi spise i Puerto Banus i kveld.
I sta gikk jeg bort til taxfree for å kjøpe vippelim. Ja, jeg vet at mine egne naturlige vipper er lange og fine, men “mye vil ha mer”. Jeg bruker likevel løsvipper på spesielle anledninger, og når jeg skal på date underveis i ferien synes jeg det er spesielt nok. Uansett, jeg gikk bort til taxfree, forventet at de hadde lim, noe de ikke hadde og jeg nektet å innse nederlag. Hun som jobbet der hadde løsvipper så da spurte jeg “kan jeg få kjøpe vippelimet ditt, om du har med deg på jobb?” SÅ KLART på spøk, noe hun ikke forsto. Kanskje ikke rart ettersom jeg har null mimikk i ansiktet pga all botoxen og virker like seriøs, eller useriøs, uansett hva jeg sier. Hun. bare “eh, ja.. Det kan du vel kanskje få.. Det er litt gammelt da..” Minn meg på at jeg aldri skal tulle med folk jeg ikke kjenner, jeg må ha virket som tidenes dramaqueen. Jeg kjøpte så klart ikke limet hennes.
Genser fra Polo Ralph Lauren – Hårbånd gammelt fra Nelly.
Endelig har jeg fått kjøpt meg overknee boots igjen! Mine forrige ble ødelagt i Januar. Jeg kjøper alltid de samme, og du finner dem her. Normale i størrelsen, ganske behagelige og sitter som et skudd. De er på 30% rabatt!
Nok om det, jeg får klare meg uten vipper (eller stikke på Sephora når vi er fremme i Spania). Vi har skapt en tradisjon sammen som jeg synes er veldig fin. På hver reise vi tar sammen kjøper jeg en ny parfyme (som vi velger ut sammen) og så bruker jeg den hver dag, hele ferien. Når vi kommer hjem tar jeg en pause fra parfymen for å så kun bruke den på spesielle anledninger. Jeg lover, når jeg da bruker den igjen er det som å sette seg i en tidsmaskin og gjennoppleve alle følelsene man hadde. Denne gangen ble Poison Girl – Dior. Jeg liker parfymer som er litt “mystiske”, og det var absolutt denne.
Hei alle sammen! Akkurat nå sitter jeg på Gardemoen, har akkurat kjøpt meg en varm kakao på Starbucks, og snart setter jeg og Kasper turen mot ferie. Denne reisen hadde jeg egentlig ikke trodd kom til å bli noe av.. Først og fremst på grunn av lekkasjene i leiligheten, som på mirakuløst vis har blitt fikset opp i. Kanskje uflaksen har snudd? For det andre: om jeg har det vanskelig hjelper det aldri å reise noe sted, da rømmer man fra problemene og lurer seg selv – jeg har gått i den fellen selv, og ville ikke utsette meg for det igjen. Men nå sitter vi altså her, jeg føler meg glad, rolig og ser frem til ferie med min kjære.
Først skal vi bo tre dager på magiske Occidental Estapona, som ligger cirka en time fra Malaga..
.. Deretter tar vi cruise i to dager, før vi ender opp i Barcelona! Her har vi også booket et fint hotell som jeg gleder meg til å sjekke ut, hotel-lover som jeg er. Barcelona er en fantastisk by som har mye å by på, aller mest gleder jeg meg til livet i parken.
Så har vi en dag hjemme i Oslo, før vi stikker til BALI!!!! Vi flyr first class med Qatar, som forøvrig er en opplevelse for seg selv.. Vi gjorde det på vei til Sri Lanka også, da jeg hadde omgangssyke haha..
Etter 18 timers reise er vi altså fremme på Bali den 2 april. Jeg har aldri vært i Indonesia og gleder meg til å se hva landet har å tilbhy. Håper bare ikke det har blitt så turistifisert som alle sier? Jeg likte for eksempel ikke Thailand, nettopp på grunn av alle turistene.. Krysser fingrene for en annerledes opplevelse her.
Det blir så fint å oppleve alt dette med kjæresten min!
Her kommer – som hver lørdag – diverse ting jeg liker!
Det er lenge siden jeg har funnet en sang jeg virkelig digger, og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å høre denne ihjel å så være lei om en ukes tid.. Jeg blir i så godt humør av denne låta, og teksten er så fin. Originalen er også bra, men det er altså denne remixen jeg hører mest på. Om du liker “den type musikk” vil jeg anbefale spillelisten Hotel Costes på spotify! Det var der jeg oppdaget denne låten.
Jeg tar det for gitt at alle har sett denne fantastiske serien, men dere som er litt yngre har kanskje gått glipp av den siden siste episode gikk på lufta for flere år siden. Nå som jeg har vært i Harstad har jeg sett de fem første sesongene i strekk, som vi har på DVD. Dere må sjekke ut desperate housewives! Man kan kjøpe det via amerikanske iTunes, se det gratis (og ulovlig, haha) her – eller bestille DVDene her. Jeg kunne anbefalt den serien til både ung, gammel, mann, kvinne.. Spiller ingen rolle! Jeg har aldri sett en serie som har gitt meg mer. Om du liker serien kan du også sjekke ut Devious Maids som er laget av de samme folkene. Finnes på viaplay!
Om du tar solarium på brun og blid har du sikkert lagt merke til at man kan kjøpe “solariumskremer” i automatene der. Det gjør jeg ALLTID, og det funker så bra! Man får virkelig raskere farge, som sitter lengre. Hvor bra det er for huden vet jeg ikke, men jeg gjør det likevel. Min favoritt er de fra Playboy, og spesielt “VIP”. En tube koster rundt 20 kr og holder til flere runder i solariumet om du bare tar vare på den! Man kan også kjøpe større flasker.
Sånn! Neste uke kommer det tre nye, små tips. Så gøy å høre at flere av dere kjøpte hestevitaminer etter sist innlegg, gleder meg til å høre om resultatene.
Hei alle, jeg håper dere har en fin dag. Min har vært interessant.. Jeg har blitt invitert på et lakseoppdrett etter å ha skrevet mine tanker om det på bloggen. Jeg er ikke i tvil om at jeg ønsker å dra, men jeg har vært på lignende opplegg før (kyllingfarm i regi av Nortura) og jeg vet jeg ble vist det beste av det beste, og likevel hadde en kjip opplevelse som har gjort meg mer vondt enn godt.. Jeg får seriøst flashback i hodet mitt der jeg ser for meg de små kyllingene som lå på gulvet med kramper. Men jeg kommer til å ta meg en tur på lakseoppdrett før sommeren, og skal dokumentere det for dere. Jeg har også sendt mail til Norsk Kylling for å høre om jeg kan komme på en av Solvinge-gårdene deres, hvor visstnok dyrevelferd skal være i fokus. Hvordan dyrevelferd = slakte dyr vet jeg ikke, men jeg skal ta turen dit også – siden de, sjokkerende nok, ønsket å få meg på besøk. Noen ganger må man prøve å møtes på halvveien, og et lite steg i riktig retning er bedre enn mange steg tilbake. Jeg er glad for at jeg får komme på besøk!
Å være i nord gjør at jeg blir mer i kontakt med naturen, og det gjør meg.. trist. På en måte vil jeg lukke øynene og dukke inn i en overfladisk boble, late som om problemene ikke finnes – for de er større enn meg. Jeg har alltid vært et “naturbarn” og det er rart å føle hvordan man blir dratt mellom så mange dilemmaer nå. Vi som er unge i dag må tenke tanker som “vil vi virkelig bringe et barn inn i verden”, fordi man ser jo hvilken retning vi er på vei å ta. Da tenker jeg ikke på Donald Trump, for verden er sånn sett mer fredelig nå enn den har vært på veldig lenge. Forskjellen nå er at vi har internett, og får med oss alt. Jeg tenker mer på naturen og hvordan vi bruker flere ressurser enn vi har råd til.. Slike tanker kan holde meg våken. Men hva gjør jeg? Ikke så mye. Gråter litt, deler en post på facebook, reiser, shopper, deler en post på facebook, donerer penger, lukker øynene, gråter litt.
Bare se det nydelige nordlyset jeg fikk knipset bilder av i går kveld. Det er ingenting som slår dette. Når jeg blir gammel kommer jeg ikke til å ligge våken å tenke “faen at jeg tok plastisk kirurgi”. Jeg kommer til å tenke “faen at vi brukte tid på å diskutere uviktig tull, og nå har vi ødelagt alt”.
Okei dette var sikkert en sinnsykt negativ måte å starte helgen på, haha. Det var bare det som surret og gikk i hodet mitt nå. Jeg skal lese litt, spise veggie-burger med familien og så kommer et innlegg om produkter jeg anbefaler som ikke er sponset. Min nye faste spalte hver lørdag!
God kveld til dere! Jeg har fått et par tilbakemeldinger om at dere ønsker flere oppdateringer, så jeg skal gjøre mitt beste. Når det gjelder bloggen er jeg nok litt perfeksjonist, og spesielt med bildene. Jeg vil være helt fornøyd før jeg publiserer, om ikke kan jeg gå rundt å irritere meg hele dagen, haha.. Men det resulterer jo i færre innlegg. Kanskje jeg ikke burde bry meg så mye om kvaliteten? Jeg blir glad for at noen ønsker mer, og det kan jeg virkelig få til uansett. Bare å ta opp macbooken på kvelden istedenfor å gjøre andre ting, og det gjør jeg med glede ❤️
Jeg er nok en gang på hytta, vi storkoser oss med mat, bøker foran peisen og gode samtaler. Nå nettop var samtaleemnet “føler du deg bedre enn andre fordi du ikke spiser kjøtt”, som var rettet mot meg. Svaret ble – etter litt betenkning – nei. Det gjør jeg ikke. Før kunne jeg tenke det, men har innsett nå at da skulle jeg vært veganer.. For nå gjør jeg ikke “nok” og det vet jeg selv. Anyway! Det er en hel diskusjon jeg ikke trenger å gå inn på. Vi konkluderte i alle fall med at om du gjør handlinger av godhet for å i bunn og grunn styrke ditt eget selvbilde eller være “bedre enn andre” kommer du aldri til å nå igjennom med det du brenner for uansett – for det du brenner for da sånn egentlig, er å være bedre enn andre. Haha, om det gir mening..
Boken jeg har lest på de siste dagene er “Jeg skulle ha sagt at jeg elsker deg” av Audun Myskja. En vakker bok, som jeg blir både rørt, trist og håpefull av å lese. Boken er 12 ulike historier, fortalt av mennesker på dødsleiet. De reflekterer over livet, hva som har vært bra, hva de angrer på, hva de skulle ha gjort om igjen.. Og enhver historie er sterk, enten preget av vold, dopmisbruk, tap – flettet inn med det normale som ekteskap, barnebarn, drømmer og håp. Anbefales for deg som liker å reflektere og ha en litt “myk” vri på det, med et enkelt og engasjerende språk!
