Heldigvis er formen litt bedre, og jeg sitter nå på Gardemoen for å dra på jentetur til Roma! Jeg har fått en hel haug av tips fra lesere som vi kommer til å sjekke ut, og Anne-Sofie er litt av en reiseguide på denne turen. Hun har vært i byen to ganger tidligere og til vanlig studerer hun historie, vi slipper å betale noen for å vise oss rundt på museumet i alle fall 🤗
Enn så lenge vil jeg minne dere på å se Sophie Elises Verden i kveld, klokken 22:00 på livsstil! Om du har sumo kan du se episoden allerede nå. Jeg liker den så godt, og blir rørt til tårer av både meg selv og vennene mine i akkurat dette klippet.. Og på slutten kommer det en aldri så liten avsløring jeg aldri har vist på sosiale medier.
Det er mange som har etterspurt et innlegg om “mitt møte med en synsk person” som jeg har delt litt av på bloggen tidligere. Faktisk har jeg hatt flere møter med synske personer, jeg synes sånt er utrolig spennende og interessant. Ja, noen har bommet totalt og enkelte faktorer kan være relativt enkle å gjette seg frem til. Jeg vil derfor fortelle om den aller sykeste opplevelsen jeg har hatt, som skjedde hos healeren for et halvt år siden.
Først litt fakta: En healer er en person som har en naturlig evne til å overføre energier til andre individer, og på den måten sette i gang eller fremme en helbredelsesprosess. Jeg har gått til samme healer i en lengre periode.
Healeren min har aldri hevdet å være synsk ovenfor meg – faktisk snakker han svært lite om seg selv og alt han kan, effekten av arbeidet hans taler høyt nok for seg selv (hver gang jeg drar derfra kiler det i hele kroppen, jeg svever nesten på vei hjem og blir helt emosjonell og rar). Det eneste vi har gjort i timene våre er å snakke, jeg har fått et utløp for følelsene mine og så har vi avsluttet med enten healing, øyemeditasjon eller pendel.
En gang for et halvt år siden var jeg veldig lei meg, og brukte halvparten av tiden vår sammen på å gråte. Jeg visste ikke hvorfor jeg var lei meg, og jeg ante ikke hva som feilet meg, hvorfor jeg ikke bare var rolig og trygg i omgivelsene mine, eller hvorfor alt føltes så vanskelig. Healeren min lyttet, lot meg tømme meg for følelser, og før jeg skulle dra sa han følgende:
“På vei hjem kommer du til å finne en liten kvist. Den tar du med deg inn, så fyller du et glass med vann, og legger kvisten over glasset. Det skal symbolisere en elv med en bru over. Når du kommer hjem, skriv ned to ting på en lapp som du lurer på. Hva som helst, men det beste er jo om det er noe som er viktig for deg å vite. Legg lappen under puta, så skal jeg komme til deg i drømmen din, over en bru og gi deg svar på hva du lurer på”.
Man kan trygt si at jeg aldri har følt meg som en større idiot enn da jeg gikk og lette etter en kvist som jeg senere la over et glass med vann ved siden av senga. På lappen skrev jeg “hva er meningen med mitt liv” og “hva skal jeg gjøre i morgen” (fordi jeg ikke kom på to ting å spørre om), og så sovnet jeg.
Jeg hadde aldri følt meg som en større idiot, FØR jeg våknet dagen etter uten å ha drømt noen ting. Healeren min hadde bare snakket tull, og jeg hadde ikke fått svar på noe som helst. Jeg helte glasset ut i vasken, skuffet over meg selv som hadde vært så naiv.
Jeg fortsatte likevel å gå til healeren, tross alt – jeg følte meg jo bra etter hver time. Men jeg var livredd han skulle spørre om drømmen, for det hadde blitt så kleint å si til han “nei du, det funka ikke” så i vår neste time unngikk jeg å snakke om det. Han nevnte ingenting, før han etterhvert sa “og angående det du lurte på..” og jeg bare “hva da lurte på?”. Det ble stille en stund før han sa “meningen med ditt liv er kompleks og det finnes ingen konkrete svar jeg kan gi deg, du må finne ut av det selv – gir jeg deg et svar mister du litt mening, men vi kan jobbe fremover med å gi deg verktøyene slik at du kommer deg raskere dit på egenhånd. Og hva du skulle gjøre dagen etter.. Vel, det vet du jo selv”.
Jeg ble helt i sjokk.
Hodet mitt gikk i hundre og jeg prøvde å finne en logisk måte, men lappen hadde jeg skrevet hjemme og jeg hadde ikke nevnt noe som helst for han.
“.. Hvordan visste du hva jeg lurte på? Jeg drømte jo ingenting” klarte jeg å få frem.
“Jeg kom å møtte deg i min drøm, så det spiller ingen rolle” sa han.
Da jeg kom hjem var jeg i sjokk og det er jeg egentlig enda, dette er lenge siden men jeg klarer knapt å tro på det selv! Jeg har aldri hatt en sykere opplevelse i hele mitt liv og er helt blown away. Hvordan skal man forklare noe sånt? Folk kan bare prøve å komme med logiske forklaringer men det er helt umulig, faktisk! Jeg tror på noe større og jeg er så heldig som har fått et lite “bevis” på det i hverdagen.
Om dere har tips til innlegg, skriv gjerne til meg i innboks på instagram eller facebook! Stort og smått, spiller ingen rolle.
Når man skal pusse opp gjelder visstnok følgende regel: doble tiden og doble pengene, så er du cirka i mål. Vel – det har tatt nå snart dobbelt så lang tid, og det kommer til å koste en del mer enn jeg hadde antatt, men shit så fint det blir. Jeg får sommerfugler i magen når jeg titter inn på kjøkkenet og gleder meg sånn til å vise dere hele! Jeg skal så klart legge inn før / etter, samt detaljer om hva som har blitt gjort. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med den lille leiligheten her, jeg har virkelig utnyttet alt potensiale til det fulle.
Langt fra ferdig, men ser dere hvor bra det kommer til å bli? Woho! Hele kjøkkenet skriker mitt navn altså.. 💋
Denne ovnen! For en drøm.. Merket er Smeg! Den minner meg litt om skjønnheten og udyret, av en eller annen grunn?
Det skulle egentlig blitt ferdig i dag, men kommer ikke til å bli ferdig før i morgen ettermiddag.. Mest sannsynlig, men jeg skjønner jo at det ikke kommer til å bli i kveld. Jeg reiser bort i morgen, så jeg får ikke vist dere ferdig resultat før søndag. Ah, det kommer til å bli så deilig å stige inn her hjemme og bli møtt av et helt nytt kjøkken etter en ferie i Roma! og på snakk om den ferien, den har virkelig hengt i en tynn tråd de siste nettene, men jeg SKAL komme meg på det flyet og reise. Det skjer ikke at jeg avbooker enda en ferie på grunn av sykdom.
Nei, jeg gikk ikke i sjokk etter knivstikkingen på bussen selv om det kan virke sånn, bloggen har jo stått tom. Kort forklart, akkurat nå føler jeg meg: kvisete, oppblåst og ekkel. Kort fortalt. Jeg kunne ha ramset opp flere sider med negative følelser, jeg har fått alle sykdommer man kan få om hverandre og på toppen av det hele har vi to menn som jobber på kjøkkenet vårt så jeg er isolert på soverommet, må løpe forbi de to fremmede hver gang jeg skal kaste opp og våkner om morgenen av en drill i veggen. Om dere tror jeg har vært en solstråle å omgås med de siste dagene så tror dere feil. Men la oss være ærlig, ingen trodde vel det.
Noen bilder fra en dag som var litt bedre. Mye bedre.
Genser fra Samsøe Samsøe / jakke HER – den er på 30%!
Jeg har ikke et voldsomt sosialt liv å skryte av om dagen, kjæresten er liksom min bestevenn, samboer, kjæreste, uvenn, fiende, kompis, bror – alt ettersom, han får bare fylle alle rollene om dagen. Så til dere som klager over at jeg snakker mye om kjæresten min kan ta rennafart å løpe inn i helvete, jeg er for ekkel til å møte noen andre akkurat nå og jeg synes til og med synd på han som må stå ut med meg alene. For, vi er ikke bare meg som ligger isolert på soverommet. Det er han også. Når han ikke er på skolen passer han på meg, selv om jeg presiserer “nei, det er bare å dra ut” men han er en såkalt fin fyr som passer på når jeg er syk – med alt det innebærer. Altså å sitte innestengt på et soverom som lukter maling å vente på at jeg skal ta meg sammen. Romantikk? Hm.
Herregud, i dag opplevde jeg noe sånt man aldri tror man skal få se i virkeligheten.. En mann ble knivstukket på bussen jeg og Kasper satt på hjem.. Alt skjedde liksom på busstoppet rett nedenfor huset vårt, og stoppet vi går av på hver dag. Det var åpenbart en skummel opplevelse og spesielt ekkelt var det da hele bussen ble mørklagt og man ikke fikk opp dørene, sikkert fordi gjerningsmannen ikke skulle få kommet seg ut – hele bussen ble stille og rar, og jeg var så stressa. Men så snart dørene gikk opp kom han seg unna, til tross for at politiet kom på stedet med en gang. Håper virkelig han blir fanget og at han som ble skadet klarer seg 🙁
Faksimile: VG.
Nå er vi hjemme i alle fall, men siden gjerningsmannen enda løper rundt i det fri får ikke Kasper lov å gå ut av meg, så her blir vi resten av kvelden.
I det siste har jeg vært både trist, sint og frustrert over en del rykter som har florert om meg. Jeg er ikke en person som blir “krenket” og jeg mener man skal kunne spøke og spekulere i det aller meste, men når det blir snakk om et tema som er veldig sårt for meg.. Ikke så morsomt. Jeg har ikke “hintet” til noe, det er konklusjoner folk har dratt selv.
Jeg er virkelig ikke “svak” og er flink til å dra meg selv opp fra slike daler av negativitet, jeg har ikke luksusen til å velte meg i tull som ikke betyr noe. Livet har for høyt tempo, og jeg har ekte problemer. Men akkurat dette er et ekte problem for meg. Da gjør jeg heller dette: aksepterer at situasjonen suger og at livet som offentlig personlig er en dans på nevroser, så jeg har mest ligget inne og spist godteri og gjort det 1000 ganger verre for meg selv, haha. Jeg drar til Italia på torsdag så fint å bruke litt tid sammen også. Har begynt å se Solsidan fra star igjen, det ligger på TV2 sumo og er en helt fantastisk serie! 😊
Hvor mange sosiale medier har du på telefonen din? Jeg har facebook, instagram, snapchat og whatsapp. Jeg bruker alle hver dag. Når sjekket du en av dem sist? Var det samtidig som du leser dette, for fem minutter eller en dag siden?
Da jeg scroller igjennom appene mine pleier jeg å tenke “nå skal jeg snart logge av. Jeg skal bare..” Hva er det jeg venter på? Hvorfor gjør jeg det ikke med én gang? Forskning viser at vi blir irriterte, deprimerte, avhengige og mindre tilgjengelige av å være så mye online. Ja, du kan svare på den siste meldingen i innboks, men får mennesket du er fysisk sammen med fortjent oppmerksomhet? Det verste jeg vet er å snakke til noen som åpenbart ikke følger med på hva jeg sier. Visste du at mennesker har dårlige konsentrasjonsevne enn en gullfisk, i følge forskning? Gullfisk kan holde konsentrasjonen i 9 sekunder, mennesker i gjennomsnittlig åtte. Nå er ikke forskning på gullfisk så veldig utbredt, så ikke ta dette 100% seriøst, men åtte sekunder på mennesker stemmer likevel. Hvor sjukt er ikke det? Prøv selv.
Jeg har ofte hatt mobilfrie vennekvelder og fester. Jeg opplever at samtalene flyter bedre, vi går dypere og vi er nødt til å forklare hva vi mener istedenfor å vise det frem på mobilen. Jeg elsker de kveldene, de har gitt meg så sinnsykt mye. Noen blir sure av det, nekter å gi fra seg mobilen – da kan de dra hjem om de ønsker. Slike mennesker er ikke verdt å samle på uansett. Det verste jeg vet er å snakke med noen som ikke får med seg ordene jeg sier, de “skal bare” sjekke noe på mobilen og faller bort fra samtalen. Ja vel, du får ikke en sjanse nummer to av meg, jeg gjentar ikke det jeg har sagt. Det er ingenting som skjer på skjermen som er viktigere enn det som skjer her og nå.
Jeg har et par regler å følge, for å få en litt mer frakoblet og dermed mer tilstede hverdag.
❤️ Tenk over hvorfor du plukker opp telefonen. Har du noe du virkelig må sjekke, eller prøver du å få tiden til å gå?
❤️ Etter et visst tidspunkt på kvelden har jeg alltid mobilen i flymodus.
❤️ Vi har “scrolleforbud” i senga. Jeg og kjæresten ligger ALDRI ved siden av hverandre og scroller før vi sovner, eller når vi slapper av. Snakk om bortkastet tid og å drepe alt romantisk!
❤️ Slå av varslinger på enkelte apper. Jeg har ikke på varsel på snapchat, facebook eller instagram. Jeg oppsøker heller appen et par ganger om dagen for å få med seg om noen skriver til meg. Om det er noe viktig regner jeg med folk ringer.
Jeg var i møte med agenten min hos United Influencers forrige uke, og ble spurt om hva som interesserer meg om dagen. “Interiør” svarte jeg. Han sa “etter å ha hatt en evaluering av dine sosiale medier er det litt mye kropp til å være interessert i interiør..” Han tenkte mest på hva som kan selges inn til annonsører og der er virkelig interiør noe jeg vil fokusere på, så han har rett i det han sier hehe. Mer interiør til folket! Og mer av generelle tips på ting og tang som jeg har, det er jo en del av dem.
Med det i tankene, i morgen begynner oppussingen av kjøkkenet! Det har jo bare tatt… cirka hundre år siden jeg først nevnte det på bloggen, og det har klødd i kroppen fordi jeg har vært så utålmodig. Men når man skal ha det helt skreddersydd tar det tid, deler har måtte bestilles fra alle verdens hjørner og NÅ er alt på plass i Oslo. IKEA-kjøkkenet som er på plass nå blir revet i løpet av morgendagen, så kommer det nye på tirsdag og onsdag. Vi har derfor ryddet ut alt av skap i kveld, kjøleskap tar vi i morgen tidlig.
Dette er tegningen av hvordan kjøkkenet kommer til å bli. Det er ikke grått, men sort i virkeligheten slik jeg har forstått det. Ellers er detaljene gull. Veldig hånd i hånd med resten av leiligheten, spesiallaget for meg og “glam”. Jeg har valgt ut verdens fineste ovn fra SMEG, og et dødskult kjøleskap!
Jeg gleder meg masse til å endelig ha det gjort! Kanskje jeg til og med begynner å lage mat?
Jeg har to gode nyheter! I dag ramlet det inn en mail som jeg aldri hadde sett for meg ville komme.. Da jeg anmeldte bildespredningen av meg, søkte jeg også om at de jeg anmeldte skulle betale tilbake det jeg hadde brukt på advokat. Saksomkostninger, altså. Jeg fikk beskjed på forhånd om at det neppe kom til å gå igjennom, men det gjorde det – og på første forsøk! Da ble jeg plutselig 35 000 kr rikere helt ut av det blå, og nå føles det plutselig som “gratis” penger selv om jeg går i null, haha. Nå føler jeg endelig at saken er ute av verden, på ekte.
Den andre gode nyheten er at Sophie Elises Verden har utrolig gode tall, i går var jeg på middag med TV2 for å feire. De er happy, jeg er happy, og selv om vi alle hadde håpet i forkant så kan man aldri vite. Både jeg og de som jobber med serien er enige om at den blir bedre og bedre for hver episode, og jeg er så nervøs og spent til dere får se resten. Ting blir virkelig ikke som man tror… 😉
I går, etter middagen med TV2, dro jeg i et møte med TVNORGE for å snakke om 71 grader nord. Jeg har ikke mulighet til å bli med denne sesongen (har veldig lyst riktignok), men nå prøver jeg å få pappa med istedenfor. Den tanken bare datt inn i hodet mitt da vi satt på møtet og så ga jeg dem nummeret hans. Hadde ikke DET vært gøy, tror dere? Etter møtet med TV-NORGE dro jeg for å gjøre voice-over på en serie jeg spilte inn med nrk i fjor. Så, det er mye tv om dagen.
Nå blir det middag her hjemme. Jeg er veldig trøtt om dagen og sover 12 timer om natten, et par timer på dagen og så er jeg småkvalm konstant. Ikke noe alvorlig, men litt uggen i formen bare.
Vet dere hva jeg pleide å hate? Når folk sa “jeg gleder meg sånn til å dra på trening” eller “bare vent litt, så kommer du inn i det”. Bare tull, tenkte jeg. Trening hadde jeg drevet med til og fra, men aldri funnet noe glede i. Mest fordi jeg prøvde meg på masse rart som jeg ikke likte – jeg hater å løpe på mølla, og uansett om jeg forbedret tiden min eller distansen fant jeg ikke noe glede i det. Så jeg sluttet. Til slutt fant jeg min glede i styrkerommet, og nå har jeg blitt et av de irriterende menneskene som gleder seg til å dra på trening. Hjemme eller på studio, det spiller ikke så stor rolle. Men jeg har virkelig fått se viktigheten av å ha gode klær og utstyr! Når man er hjemme i egen stue er det fort gjort å tenke “pytt pytt, jeg tar på meg sove t-skjorta”, men du er ikke like motivert da som ellers. Og hvorfor ikke gi alt?
Enten du trener hjemme, på studio eller ute i naturen er det viktig å ha godt utstyr. Hva betyr det for meg?
❤️ En tights skal holde på plass og være komfortabel.
❤️ Ha høyt liv, slik at sømmene ikke gnager mot magen.
❤️ Ha god stretch, slik at du nesten ikke kan bomme på størrelsen.
❤️ En god tights skal puste, slik at du ikke svetter ihjel etter en økt – da holder også kvaliteten i flere år.
❤️ At rumpa ser fin ut. Kall meg overfladisk og vi har alle ulike behov, men om sømmene på baksiden “rammer inn” rumpa ser den automatisk større ut og blir litt løftet.
We are fit har kommet med to nye modeller i blå og svart, som nå er på 43% rabatt hos x-life. Disse har alt dette, og jeg er så fornøyd! Min favoritt er den sorte.
Du finner den i blå her. På bildet over kan du også se hva jeg mener med å “ramme inn” rumpa.
Når det kommer til sports BH er dette viktig for meg:
❤️ At den støtter godt men samtidig ser fin ut.
❤️ Jeg liker gjerne at den har litt innlegg i seg, men ikke mye.
❤️ Ikke går for høyt opp under armene, jeg hater når det gnager..
❤️ Materialet skal tørke fort – igjen, ingen liker vel å svette mer enn “nødvendig”..
Om du har litt større bryst vil jeg anbefale den jeg bruker på bildene over, Black Squad Top..
Om du liker litt mer push up vil jeg anbefale Lotus Sports Bra – her får du skikkelig former! Kan tenke meg denne ser helt magisk ut på sommeren når du trener i varmere strøk, og personlig elsker jeg å bruke denne hjemme. Blir glad av fargene! Litt strammere, men likevel behagelig og du får DEN kløfta.
Skoene finner du her. Litt store i størrelsen, så vær obs på det. Føles lette på foten og gnager ikke.
Om du ønsker å trene hjemme vil jeg anbefale deg å kjøpe mini-bands. Jeg kan vise noen øvelser senere på insta-story om dere vil? Om ikke finnes det en haug av videoer på youtube. Mini bands gjør at du kan trene rumpe, armer, rygg, mage, virkelig ALT, fra din egen stue og uten å bruke masse penger. Pluss de varer i flere år gjerne. Det er seriøst det beste kjøpet jeg har gjort for å komme raskt inn i treningen.
X-life har 1-4 dagers levering, fri frakt på kjøp over 800 kr og åpent kjøp i 30 dager. Det er med andre ord heeeeelt trygt, og kjøper du noe som ikke passer er det bare å sende tilbake for å få det byttet. Bedre blir det ikke! For øvrig elsker jeg alt treningstøyet fra We Are Fit, så om dere først skal handle treningstøy, velg det merket! Der får du topp kvalitet for pengene.
