Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på hvordan livet uten alkohol er så langt! Jeg har nå vært uten et par uker hvor jeg ikke har tatt en eneste drink, ikke øl, ikke vin.. Ingenting. Jeg kan gjerne oppdatere dere underveis også i prosessen, om dere vil? Forhåpentligvis motiverer jeg andre i samme slengen!
💃🏽 Det mest krevende er uten tvil hvordan andre rundt meg takler det. Jeg merker at venner og bekjente holder mer tilbake rundt meg, og ikke inviterer meg til ting på samme måte som før. Dette er jo ikke for å være kjip fra deres side, jeg forstår det skikkelig godt, man blir automatisk en “festbrems” i andres øyne når man ikke drikker. Men det går helt fint, det kommer nok en balanse på det etterhvert.
💃🏽 Jeg har fått mye mer tid til ting jeg liker å gjøre, som for eksempel trene, lese, være i mitt eget selskap, sove godt.. Det er så fint! Om man fester et par ganger i uken går det ekstremt mye tid til forberedelser, selve festingen, å føle seg dritt dagen etter etc. Timer man kan bruke på så mye annet – så jeg prøver heller å tenke på alt jeg får, istedenfor alt jeg “mister”.
💃🏽 Så langt har jeg vært både DJ, vært på festival, på konsert og på fest uten å drikke, og jeg har det akkurat like gøy som før. Pluss jeg våkner opp dagen etter og føler meg helt tipp topp. Jeg har allerede mistet veldig mye vann i kroppen og ser derfor slankere ut, selv om jeg ikke tror jeg har gått ned i vekt siden jeg sluttet, det var heller ikke poenget med å slutte. Men man blir litt “blubbete” i kroppen av å drikke alkohol, og spesielt rundt magen for min del (oppblåst). Jeg spiser også sunnere, fordi dagen derpå eller som nattmat er det fort gjort å spise pommes frites, burger (vegetar for min del, relax) eller godteri. For ikke å snakke om det økonomiske! Nå tar jeg beina fatt og går, eller hopper på bussen. Da jeg festet ble det alltid taxi eller uber. Kanskje jeg skal regne over hvor mye penger jeg har spart når året er over? Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye jeg har brukt.
💃🏽 Jeg savner ikke alkohol i det hele tatt, og har ingen tanker som “nå gleder jeg meg til å begynne igjen”. Jo lengre jeg går uten, jo fjernere blir det å skulle starte. Enn så lenge er det jo bare en “midlertidig” greie, men man skal ikke se bort ifra at den kommer til å vare en stund. De unntakene jeg kan se for meg å gjøre i fremtiden er på ferie, men å drikke her hjemme har jeg hverken lyst eller behov for. Jeg forstår likevel at andre gjør det, og synes bare det er hyggelig om folk koser seg.
💃🏽 Det er helt fantastisk å ikke ha så mye angst over alt mulig. Det er jo vitenskapelig bevist, alkohol bygger opp under angst og spesielt dagene etter. Om man generelt sliter med angst er det ikke bra å drikke, og det gjør jo jeg. Eller, jeg er i alle fall veldig i faresonen for å slite mye med det, med mindre jeg tar steg for å passe på meg selv. Og det gjør jeg nå!
Takk for at dere er så snille om denne avgjørelsen, det setter jeg skikkelig stor pris på 🙂
